Håperpånr3 lufter litt tanker

CD5

En liten oppdatering fra meg.

Det spør som det blir noe særlig prøving i tiden fremover.. :( Mannen har hatt mye vondter nedentil de siste ukene og månedene, og vi har foreløpig ikke funnet ut hva det er. Det er trolig et virus eller infeksjon av noe slag. Legene har foreløpig ikke funnet ut hva det er, så han må trolig henvises videre. Hvis han må på antibiotika er det vel sånn at den påvirker sædcellene negativt? Jeg tenker nå at det at han ikke er i form og har mye vondter der nede påvirker sædcellene og kvaliteten på en negativ måte, så jeg er redd for at det stopper prøvingen vår. Det føles litt nytteløst at jeg legger ned så mye innsats på alt jeg skal gjøre (som forrige PP), og så går det ikke allikevel fordi svømmerne ikke er i vater..

Det går jo an å avlegge en sædtest mens man venter på svar på hva det er for noe? :happy:
 
Tror det ble gradvis verre. Så når vi var på ferie var det så vondt at han ville sjekke det. Så da kom vi inn og han fortalte om symptomene. Deretter ble vi henvist til ultralyd av testikkelen og da fant de vel ut at han hadde bitestikkelbetennelse. Hmmm... merkelig at de ikke finner ut av det :depressed:

Takk for svar :) Vi får se hva de sier på mandag, da skal han få svar på noen tester han tok i dag. De har ikke henvist videre enda, men byrde jo ta ultralyd i såfall, dersom det ikke går over.
 
Så synd å høre at mannen har fått plager :( Få han til å be legen om å få en type som ikke påvirker sæden (om mulig)
Noen typer antibiotika kan midlertidig påvirke sædkvaliteten, men trenger ikke være merkbart mye engang :)
Får håpe dette ordner seg på en eller annen måte i tide til El :) :) sender mange klemmer



Tusen takk :) Ja, får håpe det.. Tror EL skal være rundt 26./27.mai, så har jo fortsatt litt tid.. Men det kan jo påvirke i lang tid tror jeg..
 
Han har ikke tilfeldigvis vondt i korsryggen/hoftene også?
Min mann har det pga jobben sin og den smerten stråler faktisk til ballene uten at det er no galt med de. Han har hatt noe problemer med å fullføre pga det, men jeg ble gravid alikevell.

Han har hatt bitestikkelbetennelse en gang også, han var så redd for at han var steril etterpå. Det var før vi fikk barn. :)
 
Han har ikke tilfeldigvis vondt i korsryggen/hoftene også?
Min mann har det pga jobben sin og den smerten stråler faktisk til ballene uten at det er no galt med de. Han har hatt noe problemer med å fullføre pga det, men jeg ble gravid alikevell.

Han har hatt bitestikkelbetennelse en gang også, han var så redd for at han var steril etterpå. Det var før vi fikk barn. :)

Han har hatt endel vondt i ryggen ja. Men det er en stund siden nå. Vi håper jo ikke at det er noe alvorlig, men jeg merker på han at han er bekymret. Svigerinnen vår har nettopp fått vite at hun har kreft, så det er veldig nærliggende å tenke i de baner. Det er jo ofte det verste man kan få. Men vi håper at det er noe som er mindre farlig selvfølgelig. Vi håper at vi får svar på mandag. Vi hadde oss i dag og han klarer det helt fint, men jeg er jo redd for at det påvirker sæden. Jeg er ikke så bekymret for at det skal være noe alvorlig, jeg klarer liksom ikke å tenke at noe så fælt skal ramme oss. Samtidig klarer jeg virkelig ikke å se for meg at jeg skal bli gravid igjen og gå på trilleturer, amme og bli mamma for tre barn. Jeg bare klarer ikke å se det for meg.
 
CD 6 - PP3

Jeg tror hvertfall jeg er på CD6 i dag. Jeg har faktisk tenkt veldig lite på det med prøvingen frem til nå. Ble jo litt amputert nå som jeg tør å si høyt at mannen ikke er i form og jeg faktisk tenker at det kan påvirke sæden. Frem til nå har jeg ikke koblet at vondtene hans kan påvirke sæden, men det er det jeg er redd for om dagen ettersom legen ikke virker noe redd for at det er alvorlig. Men mannen bryr seg ikke mye om prøving for tiden, han er forståelig nok mest opptatt av at det gjør vondt og han vil bare ha smertene bort. Så da har jeg lagt det bort litt jeg også, men det kommer jo opp av og til i hodet selvfølgelig.

Også vet jeg at jo nærmere EL jeg kommer, jo mer spent blir jeg. Og DPO kommer til å være like altoppslukende tror jeg. Har lånt mange bøker på biblioteket, så jeg skal forhåpentligvis bruke mye tid til lesing fremover, såsant jeg ikke jobber eller gjør ting med barna. Har truffet en venninne èn gang siden starten av mars, så kjenner at sosialiseringen har uteblitt fullstendig også. Jeg liker å være mye alene og trives i mitt eget selskap, men kjenner at det av og til er godt å kunne skravle litt og koble helt av.

I dag var jeg på trilletur med et familiemedlem og hennes nyfødte. Det virker så uendelig fjernt for meg at det skal være meg om et år feks. At jeg skal trille, amme, skifte bleie og være småbarnsmor igjen når yngste er 7. Ikke tør jeg å dele at vi prøver heller, for på henne virker det som at hun synes at vi har nok med det vi har. Har nevnt det tidligere også, men regner med det er mange rundt oss som tenker at det holder med to hver, men jeg tror også at de ser hvor flinke (beklager selvskrytet) vi er med alle og hvor mye kjærlighet vi gir.

Har forresten hatt min første morgen med vaginal temptaking :rolleyes: Funker greit det, så spent på forskjellen fra i dag til i morgen. Frem til nå har jeg tatt i munnen pga TR, men nå som jeg først har begynt å bruke den et annet sted fortsetter jeg med det og dropper under TR neste PP. Er litt nysgjerrig på når jeg får EL denne PP'en. Jeg synes CD16 er litt vel sent og lenge å vente, så jeg håper den kommer om en ukes tid. Måtte forresten be Ebay om hjelp til å få pengene tilbake for de testene jeg hadde bestilt som aldri kom, så det har jeg heldigvis fått. Har bestilt endel tester fra Babyplan - 15 tidlig-tester og 20 vanlig-tester.

Må se tilbake når jeg skal begynne med testing etter EL og alt det andre styret. Jeg vil jo liksom ikke gi opp prøvingen helt, selv om det føles litt nytteløst pga. vondtene til mannen. Jeg vet at jeg kommer til å tenke at jeg ikke har gjort det jeg kan for å få det til hvis jeg dropper det jeg har kjøpt inn, men jeg må ha en litt annen holdning til det og tenke at det kan ta tid, ikke la det bli altoppslukende så jeg ikke klarer å tenke på noe annet sånn som tidligere. Det er så deilig når jeg klarer å konsentrere meg om det jeg leser i boken, ser på TV eller være i nuet uten å kjenne etter så mye. I dag har vi spist ost og kjeks, og i morgen blir det litt spekemat og kos. Alkohol frister veldig lite for tiden, så selv om jeg vanligvis er veldig glad i både øl og vin, så har jeg ikke drukket det på to-tre måneder ca. Blir nok hyggelig i morgen på tross av en mye mindre og roligere feiring :)

Ønsker dere alle en riktig god 17. mai i morgen :Heartred
 
CD 6 - PP3

Jeg tror hvertfall jeg er på CD6 i dag. Jeg har faktisk tenkt veldig lite på det med prøvingen frem til nå. Ble jo litt amputert nå som jeg tør å si høyt at mannen ikke er i form og jeg faktisk tenker at det kan påvirke sæden. Frem til nå har jeg ikke koblet at vondtene hans kan påvirke sæden, men det er det jeg er redd for om dagen ettersom legen ikke virker noe redd for at det er alvorlig. Men mannen bryr seg ikke mye om prøving for tiden, han er forståelig nok mest opptatt av at det gjør vondt og han vil bare ha smertene bort. Så da har jeg lagt det bort litt jeg også, men det kommer jo opp av og til i hodet selvfølgelig.

Også vet jeg at jo nærmere EL jeg kommer, jo mer spent blir jeg. Og DPO kommer til å være like altoppslukende tror jeg. Har lånt mange bøker på biblioteket, så jeg skal forhåpentligvis bruke mye tid til lesing fremover, såsant jeg ikke jobber eller gjør ting med barna. Har truffet en venninne èn gang siden starten av mars, så kjenner at sosialiseringen har uteblitt fullstendig også. Jeg liker å være mye alene og trives i mitt eget selskap, men kjenner at det av og til er godt å kunne skravle litt og koble helt av.

I dag var jeg på trilletur med et familiemedlem og hennes nyfødte. Det virker så uendelig fjernt for meg at det skal være meg om et år feks. At jeg skal trille, amme, skifte bleie og være småbarnsmor igjen når yngste er 7. Ikke tør jeg å dele at vi prøver heller, for på henne virker det som at hun synes at vi har nok med det vi har. Har nevnt det tidligere også, men regner med det er mange rundt oss som tenker at det holder med to hver, men jeg tror også at de ser hvor flinke (beklager selvskrytet) vi er med alle og hvor mye kjærlighet vi gir.

Har forresten hatt min første morgen med vaginal temptaking :rolleyes: Funker greit det, så spent på forskjellen fra i dag til i morgen. Frem til nå har jeg tatt i munnen pga TR, men nå som jeg først har begynt å bruke den et annet sted fortsetter jeg med det og dropper under TR neste PP. Er litt nysgjerrig på når jeg får EL denne PP'en. Jeg synes CD16 er litt vel sent og lenge å vente, så jeg håper den kommer om en ukes tid. Måtte forresten be Ebay om hjelp til å få pengene tilbake for de testene jeg hadde bestilt som aldri kom, så det har jeg heldigvis fått. Har bestilt endel tester fra Babyplan - 15 tidlig-tester og 20 vanlig-tester.

Må se tilbake når jeg skal begynne med testing etter EL og alt det andre styret. Jeg vil jo liksom ikke gi opp prøvingen helt, selv om det føles litt nytteløst pga. vondtene til mannen. Jeg vet at jeg kommer til å tenke at jeg ikke har gjort det jeg kan for å få det til hvis jeg dropper det jeg har kjøpt inn, men jeg må ha en litt annen holdning til det og tenke at det kan ta tid, ikke la det bli altoppslukende så jeg ikke klarer å tenke på noe annet sånn som tidligere. Det er så deilig når jeg klarer å konsentrere meg om det jeg leser i boken, ser på TV eller være i nuet uten å kjenne etter så mye. I dag har vi spist ost og kjeks, og i morgen blir det litt spekemat og kos. Alkohol frister veldig lite for tiden, så selv om jeg vanligvis er veldig glad i både øl og vin, så har jeg ikke drukket det på to-tre måneder ca. Blir nok hyggelig i morgen på tross av en mye mindre og roligere feiring :)

Ønsker dere alle en riktig god 17. mai i morgen :Heartred
Fortsatt synd med mannen din, Har han noe oppfølging til uken for vondtene? :)
Høres ut som du koser deg og har en fin tid hjemme tiltross for det med prøvingen og mannen :)
Krysser fingrene for at El kommer nå snart da :) Også får dere kose dere masse i morgen da :) klemmer
 
CD 6 - PP3

Jeg tror hvertfall jeg er på CD6 i dag. Jeg har faktisk tenkt veldig lite på det med prøvingen frem til nå. Ble jo litt amputert nå som jeg tør å si høyt at mannen ikke er i form og jeg faktisk tenker at det kan påvirke sæden. Frem til nå har jeg ikke koblet at vondtene hans kan påvirke sæden, men det er det jeg er redd for om dagen ettersom legen ikke virker noe redd for at det er alvorlig. Men mannen bryr seg ikke mye om prøving for tiden, han er forståelig nok mest opptatt av at det gjør vondt og han vil bare ha smertene bort. Så da har jeg lagt det bort litt jeg også, men det kommer jo opp av og til i hodet selvfølgelig.

Også vet jeg at jo nærmere EL jeg kommer, jo mer spent blir jeg. Og DPO kommer til å være like altoppslukende tror jeg. Har lånt mange bøker på biblioteket, så jeg skal forhåpentligvis bruke mye tid til lesing fremover, såsant jeg ikke jobber eller gjør ting med barna. Har truffet en venninne èn gang siden starten av mars, så kjenner at sosialiseringen har uteblitt fullstendig også. Jeg liker å være mye alene og trives i mitt eget selskap, men kjenner at det av og til er godt å kunne skravle litt og koble helt av.

I dag var jeg på trilletur med et familiemedlem og hennes nyfødte. Det virker så uendelig fjernt for meg at det skal være meg om et år feks. At jeg skal trille, amme, skifte bleie og være småbarnsmor igjen når yngste er 7. Ikke tør jeg å dele at vi prøver heller, for på henne virker det som at hun synes at vi har nok med det vi har. Har nevnt det tidligere også, men regner med det er mange rundt oss som tenker at det holder med to hver, men jeg tror også at de ser hvor flinke (beklager selvskrytet) vi er med alle og hvor mye kjærlighet vi gir.

Har forresten hatt min første morgen med vaginal temptaking :rolleyes: Funker greit det, så spent på forskjellen fra i dag til i morgen. Frem til nå har jeg tatt i munnen pga TR, men nå som jeg først har begynt å bruke den et annet sted fortsetter jeg med det og dropper under TR neste PP. Er litt nysgjerrig på når jeg får EL denne PP'en. Jeg synes CD16 er litt vel sent og lenge å vente, så jeg håper den kommer om en ukes tid. Måtte forresten be Ebay om hjelp til å få pengene tilbake for de testene jeg hadde bestilt som aldri kom, så det har jeg heldigvis fått. Har bestilt endel tester fra Babyplan - 15 tidlig-tester og 20 vanlig-tester.

Må se tilbake når jeg skal begynne med testing etter EL og alt det andre styret. Jeg vil jo liksom ikke gi opp prøvingen helt, selv om det føles litt nytteløst pga. vondtene til mannen. Jeg vet at jeg kommer til å tenke at jeg ikke har gjort det jeg kan for å få det til hvis jeg dropper det jeg har kjøpt inn, men jeg må ha en litt annen holdning til det og tenke at det kan ta tid, ikke la det bli altoppslukende så jeg ikke klarer å tenke på noe annet sånn som tidligere. Det er så deilig når jeg klarer å konsentrere meg om det jeg leser i boken, ser på TV eller være i nuet uten å kjenne etter så mye. I dag har vi spist ost og kjeks, og i morgen blir det litt spekemat og kos. Alkohol frister veldig lite for tiden, så selv om jeg vanligvis er veldig glad i både øl og vin, så har jeg ikke drukket det på to-tre måneder ca. Blir nok hyggelig i morgen på tross av en mye mindre og roligere feiring :)

Ønsker dere alle en riktig god 17. mai i morgen :Heartred
Skjønner godt at du vil prøve å ikke gjøre denne pp aå altoppslukende. Jeg håper at det kommer til å hjelpe for deg og dere, og så klart at dere finner ut av hvorfor mannen din har vondt. Kan ikke være lett.

Håper at om dere iallefall prøver litt denne pp, at det gjør at det klaffer denne gangen.
Alle gode ting er 3 sant? :)

Og bøker kommer til å være min distrahering denne gangen også! Kommer en bok ut om 3 dager som jeg har planer om å lese for å få tida i dpo land til å gå lettere :)
 
Det gleder meg å lese at du virker litt mer avslappet til det hele nå. Det tror jeg er veldig bra for deg ❤️

Håper du får en riktig god 17. Mai-feiring i morgen. :)

Sender deg en klem :happy:
 
Så leit å høre om mannen din. Håper virkelig det ikke er noe alvorlig. Krysser likevel fingrene for at det skal klaffe denne mnd. Det er jo bare den ene gangen med lykketreff som skal til :)
 
CD8

Håper alle hadde en fin 17. mai i går :)

Ingenting spennende som skjer her. Mannen er hos legen nå og blir sendt videre til røntgen. Legen mener det ikke er bitestikkelbetennelse, men da lurer jeg fælt på hva det kan være.. I natt har han nesten ikke sovet stakkar, det er så vondt. De fortsetter bare å ta prøver og vil ikke gi han noe. Jeg har bedt han om å ikke gi seg i dag før han får noe. Enten medisiner for å se om det hjelper eller henvisning videre e.l. Han kan jo ikke ha det sånn her!

-----------------------

Jeg har begynt med grapefruktdråpene i dag. Lurer på om jeg skal ta solvipect også. Jeg aner jo egentlig ikke når jeg kan forvente EL ettersom det var nesten 1 uke mellom første og andre gang jeg fikk det. Jeg tror faktisk jeg dropper å teste med EL-tester i PP3. Jeg temper hver morgen, men den testingen tror jeg at jeg dropper denne måneden. Mulig at jeg endrer tankesett om noen dager, men slik at det er nå ønsker jeg ikke å gjøre det. Kanskje det kan roe ned forhåpningene litt og gjøre at jeg slapper av og ikke føler at jeg "ofrer" noe unødvendig. Altså, jeg hadde med glede testet etter EL hadde jeg trodd det var et håp om å bli gravid (som i PP1 og PP2), men sånn som ting er nå med mannen, så har jeg store tvil. Men det påvirker meg ikke like mye å dryppe noen dråper i vannet som jeg allikevel drikker, er mer det at jeg må holde meg og avstå fra å drikke i fire timer midt på dagen som gjør at jeg kjenner at jeg stresser. Det andre "glemmer" jeg så fort det er gjort. Jeg har så lyst å ha en avslappet holdning til prøvingen og akkurat nå føler jeg at jeg har det for denne PP'en. Det er kun på grunn av mannen og hans situasjon, for jeg føler at jeg gjorde alt riktig forrige PP og kroppen min viste at den funker som den skal. Det trenger jo ikke å bety at jeg blir gravid så fort mannen er frisk igjen. Og jeg vet at når ting er på plass hos oss begge, da kommer jeg til å få forhåpninger igjen.

Det er så vanskelig å snakke med mannen om prøvingen nå. Forståelig nok er han kun opptatt av smertene og vil ha det overstått før han klarer å være engasjert i prøvingen igjen. Han har pleid å være så interessert i tempingen min og har spurt hver morgen hva tempen har vært på. Det har han ikke gjort på mange dager nå. Jeg forstår han, men samtidig er det litt trist at prøving er et ikke-tema for tiden. Ettersom legen ikke tror det er noe alvorlig med mannen, så bekymrer jeg meg ikke veldig mye for det, men jeg tenker mye på når han skal bli frisk så sæden skal være i orden til prøvingen. Føler jeg så slem som tenker på det og ikke så mye på at han ikke skal ha det vondt..! Jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha det bra og ikke ha det vondt, ikke misforstå, men jeg var så inn i prøvingen og føler at vi har blitt satt tilbake mange måneder fordi sæden mest sannsynlig ikke har vært særlig bra den tiden vi har prøvd. Samtidig kan jo det være bra at vi nå forhåpentligvis får løst "problemet" og at vi begge er klare neste PP. Da blir det termin i mars 2021 og det er jo en fin måned å få barn i. Det bare veldig kjipt at jeg kun er på CD8 og at denne PP'en mest sannsynlig allerede er ødelagt pga. dette.

Jeg vet jeg er veldig negativ for tiden, men jeg vet jo at det blir bedre :) Dette er nok ikke den mest oppløftende dagboken å lese i om dagen, men jeg håper at jeg kan skrive om litt mer oppløftende ting fremover :)
 
CD8
Håper alle hadde en fin 17. mai i går :)

Ingenting spennende som skjer her. Mannen er hos legen nå og blir sendt videre til røntgen. Legen mener det ikke er bitestikkelbetennelse, men da lurer jeg fælt på hva det kan være.. I natt har han nesten ikke sovet stakkar, det er så vondt. De fortsetter bare å ta prøver og vil ikke gi han noe. Jeg har bedt han om å ikke gi seg i dag før han får noe. Enten medisiner for å se om det hjelper eller henvisning videre e.l. Han kan jo ikke ha det sånn her!

-----------------------

Jeg har begynt med grapefruktdråpene i dag. Lurer på om jeg skal ta solvipect også. Jeg aner jo egentlig ikke når jeg kan forvente EL ettersom det var nesten 1 uke mellom første og andre gang jeg fikk det. Jeg tror faktisk jeg dropper å teste med EL-tester i PP3. Jeg temper hver morgen, men den testingen tror jeg at jeg dropper denne måneden. Mulig at jeg endrer tankesett om noen dager, men slik at det er nå ønsker jeg ikke å gjøre det. Kanskje det kan roe ned forhåpningene litt og gjøre at jeg slapper av og ikke føler at jeg "ofrer" noe unødvendig. Altså, jeg hadde med glede testet etter EL hadde jeg trodd det var et håp om å bli gravid (som i PP1 og PP2), men sånn som ting er nå med mannen, så har jeg store tvil. Men det påvirker meg ikke like mye å dryppe noen dråper i vannet som jeg allikevel drikker, er mer det at jeg må holde meg og avstå fra å drikke i fire timer midt på dagen som gjør at jeg kjenner at jeg stresser. Det andre "glemmer" jeg så fort det er gjort. Jeg har så lyst å ha en avslappet holdning til prøvingen og akkurat nå føler jeg at jeg har det for denne PP'en. Det er kun på grunn av mannen og hans situasjon, for jeg føler at jeg gjorde alt riktig forrige PP og kroppen min viste at den funker som den skal. Det trenger jo ikke å bety at jeg blir gravid så fort mannen er frisk igjen. Og jeg vet at når ting er på plass hos oss begge, da kommer jeg til å få forhåpninger igjen.

Det er så vanskelig å snakke med mannen om prøvingen nå. Forståelig nok er han kun opptatt av smertene og vil ha det overstått før han klarer å være engasjert i prøvingen igjen. Han har pleid å være så interessert i tempingen min og har spurt hver morgen hva tempen har vært på. Det har han ikke gjort på mange dager nå. Jeg forstår han, men samtidig er det litt trist at prøving er et ikke-tema for tiden. Ettersom legen ikke tror det er noe alvorlig med mannen, så bekymrer jeg meg ikke veldig mye for det, men jeg tenker mye på når han skal bli frisk så sæden skal være i orden til prøvingen. Føler jeg så slem som tenker på det og ikke så mye på at han ikke skal ha det vondt..! Jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha det bra og ikke ha det vondt, ikke misforstå, men jeg var så inn i prøvingen og føler at vi har blitt satt tilbake mange måneder fordi sæden mest sannsynlig ikke har vært særlig bra den tiden vi har prøvd. Samtidig kan jo det være bra at vi nå forhåpentligvis får løst "problemet" og at vi begge er klare neste PP. Da blir det termin i mars 2021 og det er jo en fin måned å få barn i. Det bare veldig kjipt at jeg kun er på CD8 og at denne PP'en mest sannsynlig allerede er ødelagt pga. dette.

Jeg vet jeg er veldig negativ for tiden, men jeg vet jo at det blir bedre :) Dette er nok ikke den mest oppløftende dagboken å lese i om dagen, men jeg håper at jeg kan skrive om litt mer oppløftende ting fremover :)
Hei :) Så bra at mannen din får røntgen og sånn i dag, det kan jo være et steg nærmere løsningen :)
Og som du sier, når dette med vondtene er lagt bak dere går det sikkert raskt og bli gravid :)

Skjønner det er kjipt likevel, hadde nok tenkt akkurat det samme selv :) Har selv fått mannen til å prestere for meg en gnag han hadde kraftig influensa.
Mannen din har sikkert også dårlig samvittighet, han vil nok gjerne prøve men føler ikke han strekker til, for mange menn kan det å få problemer med mannedelene gi dem en psykisk knekk. (Er på en måte de som gjør dem til menn)
Treffer innimellom noen menn i jobben min med problemer/smerter/utfordringer der nede. Jeg tar jo endel prøver på laboratoriet, så de kan ofte si om dem åpner seg, at manndommen føles ødelagt og dem har sviktet som menn. Mange menn reagerer hjemme med å ikke ville snakke om det, vi kvinner vil gjerne det, men dem vil ikke være til bry om hvordan dem egentlig føler seg inni seg :) (Dette stemmer så klart ikke for alle menn, men mange)

Kan jo enda være håp om at aksjer blir lagt inn rundt EL :) Alt man trenger er 1 gang med sex :)
Sender mange klemmer i alle fall :)
 

Takk for oppmuntring og gode ord :) Han har fått røntgentime i morgen tidlig, så jeg håper at det vil gi en forklaring. Han fikk smertestillende i dag uten at de hjelper. Merker han er veldig fraværende i hodet og har veldig kort lunte. Er jo ikke så rart når han er veldig redd og har vondt. Skjønner det jo godt. Jeg tror jeg bare må la være å nevne prøving og baby, så går det sikkert over når han får en oppklaring i hva dette er for noe. Tror det er mest redselen for at det er kreft som preger han nå.. Og det er sikkert ikke stas at "manndommen blir satt på prøve", det er nok kjipt i seg selv, men jeg tror som sagt det verste nå er at han er redd for hva det kan være. Svigerinnen vår på vår alder ble nettopp operert for brystkreft, så han er nok litt ekstra redd pga det.

Ja, kan jo være. Mener ikke å fremstille det som at når han blir frisk igjen så sitter spiren som et skudd, for det kan være at det tar oss lang tid, men dette hjelper hvertfall ikke på prøvingen.
 
Takk for oppmuntring og gode ord :) Han har fått røntgentime i morgen tidlig, så jeg håper at det vil gi en forklaring. Han fikk smertestillende i dag uten at de hjelper. Merker han er veldig fraværende i hodet og har veldig kort lunte. Er jo ikke så rart når han er veldig redd og har vondt. Skjønner det jo godt. Jeg tror jeg bare må la være å nevne prøving og baby, så går det sikkert over når han får en oppklaring i hva dette er for noe. Tror det er mest redselen for at det er kreft som preger han nå.. Og det er sikkert ikke stas at "manndommen blir satt på prøve", det er nok kjipt i seg selv, men jeg tror som sagt det verste nå er at han er redd for hva det kan være. Svigerinnen vår på vår alder ble nettopp operert for brystkreft, så han er nok litt ekstra redd pga det.

Ja, kan jo være. Mener ikke å fremstille det som at når han blir frisk igjen så sitter spiren som et skudd, for det kan være at det tar oss lang tid, men dette hjelper hvertfall ikke på prøvingen.
Huff ja den frykten for kreft er ikke noe særlig :(
Som oftest er det ikke kreft da, men med noen i nær familie rammet seg jeg godt at frykten er større og føles nærmere.
Kan nok sikkert være lurt å ikke snakke så mye om prøvingen med mindre han selv tar det opp en stund :)
Men jeg skal likevel krysse fingrene for at babydrømmen ikke er så langt unna :) ja og nok en gang god bedring til mannen.
Og til deg også, ikke så gøy å heller få planene sine snudd på hodet :(
 
CD 9 - PP3

Rart å kalle det PP3 når vi ikke aktivt går inn for prøving denne måneden. Mannen var til røntgen i dag og fant ingenting heldigvis. Han ble så lettet og nærmest følte han fikk livet i gave, så rett etter timen begynte han å si at det var på tide at jeg tester etter EL, spurte når EL var og gledet seg til å komme inn i prøving igjen sa han :Heartred Det gjorde meg veldig glad, men jeg kjenner at jeg ikke orker det maset forrige PP ga meg, så jeg vil gjerne ta det roligere. Det har vært veldig deilig å ikke stresse med testing, tenke på væskeinntak og ta dråper og hostesaft her og der. Selv om det ikke er kreft, så har mannen fortsatt veldig vondt og noe påvirker åpenbart understellet. Derfor tenker jeg at vi kan teste etter EL fra og med i morgen sånn som mannen vil, men jeg kjenner meg litt ambivalent til det hele denne PP'en. Kanskje det kan være like greit? Vi skal feire "livet" i kveld med sushi, så det skal bli koselig :HeartredHan har ny legetime i morgen, så får vi håpe at han får antibiotika eller noe, for smerten er jo som sagt der.

Jeg har vært på kontoret i dag og det har faktisk vært veldig godt med et annet fokus. Ble litt trist da jeg snakket mye om svangerskap med en nygravid kollega, for jeg ønsker jo så gjerne å være der selv. Uten at jeg spurte, så fikk jeg inntrykk av at de har prøvd et års tid, så jeg unner henne det selvfølgelig. Er jo alltid hyggelig at folk venter barn, men når man er prøver selv ønsker man selvfølgelig det samme for seg selv.

Konklusjonen er vel at ja, vi prøver, men går det fem dager mellom babydansen så gjør det det. Jeg orker ikke det jaget av å måtte ha sex annenhver eller hver dag og livmortappen har jeg ikke kjent på en eneste gang. Den er jeg ferdig med. Jeg kjenner meg faktisk litt lettere (mye fordi røntgentimen gikk fint selvfølgelig) og ikke like stresset denne PP'en. Jeg vet det kan komme, så jeg får nyte disse dagene med ro inni meg og bare glede meg over at det høyst sannsynlig ikke er noe alvorlig med mannen min :Heartred
 
Så godt å høre at mannen er optimistisk og spør om prøvingen :) Ja og at prøvene var fine såklart :) :)
Hvem vet, kanskje dette blir din måned likevel :) :)

Slapp av og nyt dagene ja :)
 
Så godt å høre at mannen er optimistisk og spør om prøvingen :) Ja og at prøvene var fine såklart :) :)
Hvem vet, kanskje dette blir din måned likevel :) :)

Slapp av og nyt dagene ja :)

Ja, nå som han ikke er så redd var han plutselig mer gira enn meg på prøvingen. Jeg kjente at jeg ikke orket tanken på å bli gravid akkurat da, det er så mentalt utmattende å være bekymret. Men det er veldig godt faktisk :) Har ingen tro på at dette er min måned, jeg har på følelsen at det blir termin tidligst i april neste år, så det vil si at jeg blir gravid tidligst om to måneder. Noen hadde skrevet et sted at flest barn blir unnfanget i juli, så det kan jo være en mulighet i sommer kanskje :dummy1: :dummy:
 
Ja, nå som han ikke er så redd var han plutselig mer gira enn meg på prøvingen. Jeg kjente at jeg ikke orket tanken på å bli gravid akkurat da, det er så mentalt utmattende å være bekymret. Men det er veldig godt faktisk :) Har ingen tro på at dette er min måned, jeg har på følelsen at det blir termin tidligst i april neste år, så det vil si at jeg blir gravid tidligst om to måneder. Noen hadde skrevet et sted at flest barn blir unnfanget i juli, så det kan jo være en mulighet i sommer kanskje :dummy1: :dummy:
Blir spennende å følge med :) Der skjer når det skjer ja, det er en fin innstilling synes jeg :)
 
Back
Topp