Gravid og muligens alene.

Jeg forstår veldig godt at det er en vanskelig situasjon! Min mann og jeg har vært igjennom noe lignende, med vårt første barn. Han sa aldri at jeg skulle ta abort, men fikk totalt panikk, og ble helt innestengt. Vi hadde det fryktelig en lang periode, hvor alt bare haltet, og jeg gjorde alt for at han skulle gi meg noen form for respons. Til sist orket ikke jeg mer, og krevde at vi snakket med en parterapeut. Utrolig nok gikk han med på det, og det er det beste vi har gjort! Vi lærte oss selv og hverandre bedre å kjenne, på hvorfor og hvordan vi reagerer på ting. Min mann lærte å snakke med meg isteden for å stenge meg ute. Det tok lang tid, og var en tøff prosess, men det var verdt det! Nå har vi det bedre enn noensinne! Hva med å prøve en parterapeut? Jeg vet det er en vanskelig terskel å krysse for mange menn, men man sitter igjen med så mye!
 
Snuppemor skrev:
Jeg forstår veldig godt at det er en vanskelig situasjon! Min mann og jeg har vært igjennom noe lignende, med vårt første barn. Han sa aldri at jeg skulle ta abort, men fikk totalt panikk, og ble helt innestengt. Vi hadde det fryktelig en lang periode, hvor alt bare haltet, og jeg gjorde alt for at han skulle gi meg noen form for respons. Til sist orket ikke jeg mer, og krevde at vi snakket med en parterapeut. Utrolig nok gikk han med på det, og det er det beste vi har gjort! Vi lærte oss selv og hverandre bedre å kjenne, på hvorfor og hvordan vi reagerer på ting. Min mann lærte å snakke med meg isteden for å stenge meg ute. Det tok lang tid, og var en tøff prosess, men det var verdt det! Nå har vi det bedre enn noensinne! Hva med å prøve en parterapeut? Jeg vet det er en vanskelig terskel å krysse for mange menn, men man sitter igjen med så mye!
Klikk for å utvide …
Ja, flere som har sagt det. amathea nevnte det også, men han er ikke villig til å snakke med noen. Hans holdning er vel og at slikt er tull.. Så får han nok ikke med på noe sånn.
 
Veldig vanskelig situasjon.. for han sier han skal stille opp for barnet, men om det blir sammen med deg eller ikke som er det han ikke klarer å bestemme seg for? Håper at alt snur etter ultralyden, men at han ikke kan få mer tid. Du må tross alt tenke på deg selv opp i alt også :) stor klem
 
Åssen går det med deg/dere? :)
 
Hallo.
Hmm, hva skal man svare? Lån er jo innvilget, men han har ikke nevnt noe, så da nevner ikke jeg det.
Han kan være litt rar, noe tilbakeholden innimellom, men samtidig så kan han plutselig kysse meg og holde meg i hånda mens vi ser på noe på tv. Han er mer søt mot meg, enn det motsatte om dagen hvis jeg kan si det sånn?
Jeg tror han tenker fælt, og det lar jeg han gjøre bare tror jeg.
Han har nevnt til kompis og foreldre at han skal på ultralyd snart, og jeg tenker at det kanskje er noe positivt i det. Så nå teller jeg ned for harde livet, og håper det blir ett slags vendepunkt.
Han hadde nevnt til moren at jeg har begynt å få litt mage, så han ser jo på meg, og begynner kanskje å tenke over ting. Jeg vet ikke. Jeg gir det tid.
Hadde det ikke vært for lånet hadde jeg nok holdt meg roligere, men han er ikke ute enda og har ikke sagt noe, så vi får se.
Litt lettere idag, men er jo bare siden lørdag det var litt tøft sist, men det er lengre mellom de "ille" dagene.
 
lalita skrev:
Hallo.
Hmm, hva skal man svare? Lån er jo innvilget, men han har ikke nevnt noe, så da nevner ikke jeg det.
Han kan være litt rar, noe tilbakeholden innimellom, men samtidig så kan han plutselig kysse meg og holde meg i hånda mens vi ser på noe på tv. Han er mer søt mot meg, enn det motsatte om dagen hvis jeg kan si det sånn?
Jeg tror han tenker fælt, og det lar jeg han gjøre bare tror jeg.
Han har nevnt til kompis og foreldre at han skal på ultralyd snart, og jeg tenker at det kanskje er noe positivt i det. Så nå teller jeg ned for harde livet, og håper det blir ett slags vendepunkt.
Han hadde nevnt til moren at jeg har begynt å få litt mage, så han ser jo på meg, og begynner kanskje å tenke over ting. Jeg vet ikke. Jeg gir det tid.
Hadde det ikke vært for lånet hadde jeg nok holdt meg roligere, men han er ikke ute enda og har ikke sagt noe, så vi får se.
Litt lettere idag, men er jo bare siden lørdag det var litt tøft sist, men det er lengre mellom de "ille" dagene.
Klikk for å utvide …
så godt å høre :)
 
Han er nok livredd for om han klarer det syns jeg det virker som da, og trur humøret hans kommer til å være berg og dalbane en god stund til.. Men syns det hørs positivt ut jeg da:) At han prøver når han føler at han kan klare det.. trur han gjerne vil prøve hele tiden, men kanskje ikke så lett for han hele tiden.. Men jeg trur alt ordner seg jeg:) Han føler kanskje bare at han ikke ble tatt med i avgjørelsen for at det ikke gikk hans vei, men det er glemt når baby kommer:D
 
Men det lånet, skal ikke det nedbetales? Hva skal han med det om han blir? Forvirret! Uff kan ikke tenke meg hvordan DU føler det.. :(
 
Mammai08 skrev:
Men det lånet, skal ikke det nedbetales? Hva skal han med det om han blir? Forvirret! Uff kan ikke tenke meg hvordan DU føler det.. :(
Klikk for å utvide …
Jo hvis han kjøper seg noe,. så må jo det nedbetales. Foreløpig er det jo bare ett lånebevis. Men ender han opp med å kjøpe noe, så er vel vi ferdig. Med mindre han leier ut, men det er jo en dum setting, når man evt kunne kjøpt noe større sammen etterhvert.. nedtelling til ultralyd, 2,5 uke, han kjøper jo ikke noe innen den tid, så da får vi se da...
 
Nettopp lest hele tråden din, og syns skikkelig synd i deg. Du skal jo ikke måtte ha det sånn nå!
Håper virkelig at dere klarer å kommunisere sammen snart!
 
Hei=) Er inne hver eneste dag og ser om det er noe nytt, hvordan går det med deg?
 
Hei hei.
Joda, det går vel sånn passe greit med meg. Hatt en fin helg sammen, med kino, middager, masse tid sammen. Så prøver å se det positive i det, men så river jeg meg selv veldig ned psykisk kjenner jeg. Jeg så på finn.no på fredag at det har kommet ut to leiligheter i hans prisklasse, i gata der han ønsker å bo, med visning imorgen begge to. Så dette surner jo konstant i hodet mitt. Tenk om han flytter, tenk om han går. Er all snillheten ett spill for å ha ett sted å være? Det er vanskelig med disse hormonene, jeg pleier faktisk ikke å være så gal som det jeg føler meg nå.

Jeg sliter fortsatt med å nevne graviditeten, småting rundt det. Men han er blitt litt mer at "husk å steke biffen din helt gjennom", og "ikke stå i røykskyen og bli passiv røyker". Ute på tur så fant vi en sitteplass når vi stoppa opp og tok en pause, og han sa jeg kunne sitte, for så å si at snart klarte jeg ikke å stå mer, med store pupper og stor mage, så lo han litt.-. Så han begynner nok å kjenne litt på det selv, ihvertfall tenke over situasjonen.
Kjenner jeg vil at morgendagen skal være over, og håpe på at han ikke går på visning, men venter til ultralyden om to uker idag... Tiden går ekstremt sakte om dagen. Er sykemeldt på toppen av det hele, så kjeder meg litt med egne tanker kan man si...
 
Høres jo ut som om han har begynt å få hodet litt på plass igjen :-)
Håper han ikke drar på visning i morgen. Men hvis han gjør det, og all denne snillheten har vært for å ha et sted å bo, så syns jeg du uansett er for god for han. Håper han viser seg å være den gode mannen du kjenner ;-)
 
griseknoen skrev:
Høres jo ut som om han har begynt å få hodet litt på plass igjen :)
Håper han ikke drar på visning i morgen. Men hvis han gjør det, og all denne snillheten har vært for å ha et sted å bo, så syns jeg du uansett er for god for han. Håper han viser seg å være den gode mannen du kjenner ;-)
Klikk for å utvide …

Veldig enig her! Men godt å høre at det går litt bedre for deg:)
Nå går jeg bare å venter på du skal på Ul :) Håper virklig ting ordner seg for dere da, det håper jeg å tror! :)
 
Synes det høres ut som det går fremover i hvertfall :-) Vi jenter kan jo være fæle til å analysere alt, spesielt med masse hormoner i kroppen og god tid til å tenke på ting. Jeg mener overhode ikke at oppførselen hans har vært rett, men kanskje ting føles enda verre fordi du tenker så mye på det?

Men håper virkelig ikke han er dum nok til å gå på de visningene.
 
Nei han dro ikke på visning.. Men han har sett på boliger i området hver eneste dag.. Så lurer på om jeg skal spørre igjen hva han tenker om oss, og å bo her, eller om jeg bare skal fortsette å prøve å holde ut til ultralyd om 2 uker.
 
Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Personlig så ville jeg nok spurt han igjen hva han tenker. Men da uten å fortelle at du har sjekket pc'en. Er en fare for at han vil føle seg overvåket da.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp