Gravid igjen etter MA ❤️

8+2: hyggelig dag med familien
I går snakket jeg med samboer om at vi må prøve å ta ned fokuset på mitt underliv, for å si det litt vulgært. Og her snakker jeg ikke om sengekos, hehe! Det har omtrent vært det eneste vi har prata om, og vi var på tur til å bestille enda en ultralyd. Jeg tror det fokuset er usunt for oss, og jeg tror ikke nødvendigvis en masse dyre ultralyder virker bare beroligende. Så i dag dro vi på familiemiddag. Sønnen vår koste seg, og det gjorde vi også. I tillegg ga magesmertene seg noe. Mamma rådet meg til å drikke mer vann, siden det er grunn til å tro at jeg har irritabel tarm.

Jeg sliter også med at jeg ikke trener nå, for jeg er redd for blod. Jeg bil helst være i god form når og om jeg skal føde. Jeg spiser også for mye, og har gått opp 1,7 kg på litt over en uke! Jeg er overvektig fra før, og ønsker ikke å bli for tung av hensyn til meg og barnet. Tips til å unngå impulsspising og i overdrevent inntak mottas med takk. ❤️ mine store svakhet er godis...

Men alt i alt har det vært en god dag . Lite blod på papiret også. Og jeg har gått minst 10 000 skritt! Jeg tror jeg må være forberedt på at det blir et tungt svangerskap. Samtidig må jeg kunne prøve å prate om og fokusere på livet utenfor også! Jeg har en sønn som fortjener ei tilstedeværende mor som ikke er opptatt med å google skumle symptomer dagen lang.

Mål for neste uke:
-Drikke. Nok. Vann.
-Min. 10.000 skritt hver dag
-Gjøre noe hyggelig som ikke handler om graviditet hver dag.
Spise 5 om dagen
Være kjæreste med samboer, ikke bare gravid og mamma.
 
8+6
Jeg kjenner på at det er vanskelig å motivere meg for dette svangerskapet. Jeg klarer ikke å glede meg. Jeg tenker besten bare på negative ting. Mulig jeg har depresjon. Hadde nok det i første trimester i første graviditet også, men det gikk seg til i andre trimester.

Er konstant sulten, men kan faktisk ikke spise hele tida. Er ikke akkurat mager.

Har vært flink til å gå mye (minst 10 000 skritt hver dag) og faktisk drikke mer vann. Har også husket å.spise mer frukt og grønt, så noe gjør jeg da rett.
 
9+0: Glemte å drikke nok vann
Ja, da er jeg kommet til 9+0 (hvis det er liv der inne, klarer ikke helt å tro på det). I dag hadde vi gjester hele dagen og jeg glemte alt om å drikke nok vann, så nå har jeg nageknip. Det går heldigvis over!

Det er nå min kvalmeperiode starter, men heldigvis er det svært lite intenst. Kjenner det litt innimellom.
 
9+1: truffet av en sorgbølge
Nå i dag ble jeg truffet av en sorgbølge. Den har liksom ligget i bakgrunnen ei stund, men nå nærmer august seg med stormskritt, og jeg skulle hatt en rund mage, kortpust og mange forventninger. I stedet har jeg begynt å grue meg til å få barn i februar, samtidig som jeg ikke har tro på at det blir barn i februar. Det hjelper vel ikke at dagene blir elstremt ensformige. Jeg venter bare på at det skal bli kveld, sånn at dagen blir ferdig.

Men nå skal jeg i alle fall slippe sorgen til. Så jeg gråter og hører på sorglista mi på Spotify.
 
Uke 10+4: enda mer ultralyd
Jeg nærmer meg 12 uker med stormskritt. Ikke at det betyr like mye for meg mer, føler meg nok ikke særlig trygg før jeg er ferdig med OUL og enda mer ved uke 28. Blir barnet født da, er sjansene for levedyktighet gode.

Jeg er litt bekymret for jeg har verken særlig ømme bryster eller kvalme denne gangen. Jeg har derimot trøtthet på plutselige tidspunkt, følsomhet for varme og kulde, tissetengthet og hormonelt humør fra helvete. Vet ikke hvor mange ganger jeg bevisst ikke har kjeftet på mannen for småting, selv om jeg har hatt lyst!

På grunn av at jeg ikke klarer å tro helt på at det er liv inni der, blir det enda en privat ultralyd i morgen. Det blir på House og femme. Jeg har vært fornøyd med dem før. Jeg vil heller oppdage at hjertet ikke slår nå, enn 19.august, på TUL. Men jeg håper selvfølgelig at alt er ok.

Tipper jeg bestiller en privat når jeg er mellom 15 og 17 uker også. Dette blir et dyrt svangerskap!
 
Uke 10+4: enda mer ultralyd
Jeg nærmer meg 12 uker med stormskritt. Ikke at det betyr like mye for meg mer, føler meg nok ikke særlig trygg før jeg er ferdig med OUL og enda mer ved uke 28. Blir barnet født da, er sjansene for levedyktighet gode.

Jeg er litt bekymret for jeg har verken særlig ømme bryster eller kvalme denne gangen. Jeg har derimot trøtthet på plutselige tidspunkt, følsomhet for varme og kulde, tissetengthet og hormonelt humør fra helvete. Vet ikke hvor mange ganger jeg bevisst ikke har kjeftet på mannen for småting, selv om jeg har hatt lyst!

På grunn av at jeg ikke klarer å tro helt på at det er liv inni der, blir det enda en privat ultralyd i morgen. Det blir på House og femme. Jeg har vært fornøyd med dem før. Jeg vil heller oppdage at hjertet ikke slår nå, enn 19.august, på TUL. Men jeg håper selvfølgelig at alt er ok.

Tipper jeg bestiller en privat når jeg er mellom 15 og 17 uker også. Dette blir et dyrt svangerskap!
Sender mange varme klemmer! Det å gå gravid etter å ha mistet, er tøft ❤️
Vil anbefale deg å spørre om ekstra ultralyd når du er på TUL. Jeg gjorde det, og der var godt med den ekstra ultralyden når jeg var i den uka jeg mista.

Masse lykke til på ultralyd i morgen! ❤️
 
Uke 10+4: enda mer ultralyd
Jeg nærmer meg 12 uker med stormskritt. Ikke at det betyr like mye for meg mer, føler meg nok ikke særlig trygg før jeg er ferdig med OUL og enda mer ved uke 28. Blir barnet født da, er sjansene for levedyktighet gode.

Jeg er litt bekymret for jeg har verken særlig ømme bryster eller kvalme denne gangen. Jeg har derimot trøtthet på plutselige tidspunkt, følsomhet for varme og kulde, tissetengthet og hormonelt humør fra helvete. Vet ikke hvor mange ganger jeg bevisst ikke har kjeftet på mannen for småting, selv om jeg har hatt lyst!

På grunn av at jeg ikke klarer å tro helt på at det er liv inni der, blir det enda en privat ultralyd i morgen. Det blir på House og femme. Jeg har vært fornøyd med dem før. Jeg vil heller oppdage at hjertet ikke slår nå, enn 19.august, på TUL. Men jeg håper selvfølgelig at alt er ok.

Tipper jeg bestiller en privat når jeg er mellom 15 og 17 uker også. Dette blir et dyrt svangerskap!
Mange klemmer til deg ❤️ Jeg har betalt ultralyd uke 7, 10, 16 og 21 - så har jeg fått på sykehuset uke 13, 18 og skal igjen i 24. Tviler på at jeg er ferdig med ultralydene enda. Men tenker som så at det er bedre å få en skikkelig sjekk og roe tankekjøret og bekymringene, enn å gå med det for lenge ❤️
 
Uke 10+4: enda mer ultralyd
Jeg nærmer meg 12 uker med stormskritt. Ikke at det betyr like mye for meg mer, føler meg nok ikke særlig trygg før jeg er ferdig med OUL og enda mer ved uke 28. Blir barnet født da, er sjansene for levedyktighet gode.

Jeg er litt bekymret for jeg har verken særlig ømme bryster eller kvalme denne gangen. Jeg har derimot trøtthet på plutselige tidspunkt, følsomhet for varme og kulde, tissetengthet og hormonelt humør fra helvete. Vet ikke hvor mange ganger jeg bevisst ikke har kjeftet på mannen for småting, selv om jeg har hatt lyst!

På grunn av at jeg ikke klarer å tro helt på at det er liv inni der, blir det enda en privat ultralyd i morgen. Det blir på House og femme. Jeg har vært fornøyd med dem før. Jeg vil heller oppdage at hjertet ikke slår nå, enn 19.august, på TUL. Men jeg håper selvfølgelig at alt er ok.

Tipper jeg bestiller en privat når jeg er mellom 15 og 17 uker også. Dette blir et dyrt svangerskap!
Lykke til i dag ❤️ Forstår deg så godt. Jeg hadde maaange ultralyd med datter, men det var nødvendig for min egen psykiske helses skyld.
 
10+5: ultralyd på House of femme
Har vært hos verdens fineste ultralydjordmor i dag. Hun var supergrundig og reagerte påat min egen jordmor hadde sagt "Det tror jeg bare du må stå i" da jeg åpnet meg om engstelse og bekymring i dette svangerskapet. Hun lurte også på om jeg ikke skulle be lege om albyl-e, for sikkerhets skyld. Om det er nødvendig/lurt, så reagerer jeg litt på at verken fastlege, jordmor eller gynpol på sykehuset har tenkt på dette.
 

Vedlegg

  • 20240730_090631.jpg
    20240730_090631.jpg
    1 MB · Visninger: 37
11+1: barnehagegreier og sorg
Jeg ser de nye navnene som skal begynne nå i august på min sønns avdeling. Det stikker litt, for det kunne vært min sønn eller datter som begynte der, neste år riktignok... Så fikk jeg et sånn kartongark formet som et hus i dag. Vi skal lime på bilder av familiemedlemmene til sønnen min. Jeg tenkte ikke så mye over det før barnehagelærer ble litt rar og sa at "ja noen har mange søsken og noen har ikke det, og det er heeeeeelt greit ja. Noen har med katten også.". Hun mente det godt, men jeg ble så lei meg. Vi kunne jo kanskje hatt et bilde av lillebror eller lillesøster nå. Håper husene ikke skal henge synlig. Det orker jeg ikke.
 
Last edited:
11+3: snart 30% ferdig
Hver gang jeg kjenner på litt glede oer graviditeten, blir jeg redd. Jeg prøver å skyve det unna. Jeg hadde ikke særlig følelser for førstefødte før han ble født. Denne gangen kjente jeg det sterkt da jeg så fektende armer og bein på ul 10+5. Allerede er det et bittelite menneske inni magen min.

Lærerferien har vært litt for lang i år. Nå ser jeg fram til å jobbe og fokusere på andre ting. Ser sånn fram til å komme meg forbi uke 14 og 17. Kanskje jeg kan slappe litt mer av da.
 
11+6: Snart 12 uker, vektproblemer, sorg
Jeg har faktisk mange gode dager, bare så det er sagt. Men hver dag kommer en en dag nærmere termindatoen som var 28.august. Det gjør så vondt når jeg trnker på det. Kanskje man ikke burde leve i en sånn virkelighet der man stadig tenker på at man "egentlig" skulle vært høygravid nå, kanskje ha født, til og med. Men det er så vanskelig å la være.

Jeg er snart 12 uker nå. Det er en bitteliyen trøst i det, samtidig som jeg er livredd for at det skal skje igjen. Jeg vet jo ikke hva som foregår inni magen.

Har også lagt på meg mer enn 4 kg, og det er litt for mye, for jeg er overvektig fra før. Så må prøve å skjerpe meg med maten. Trening og aktivitet er ikke et problem, det er matinntaket det står på. Det er mye man skal passe på!
 
12 uker: velger å glede meg
I dag er jeg 12+0 uker gravid. Jeg har bestemt meg for å glede meg over det. Jeg hørte på en podcast om graviditet etter tap, og har adoptert mantraet: I dag er jeg gravid. Jeg er gravid til det motsatte er bevist. Barnet mitt lever til det motsatte er bevist.
Snart begynner jeg på jobb igjen. Det tror jeg blir bra.
 
12+1: Ser fram til jobb på mandag
Sikkert irriterende for mange å lese, men begynner å bli så rastløs at jeg ser frem til jobb på mandag. I går vasket jeg bad+ gang mellom soverom+ to soverom, støvsugde gangen nede, og tok unna en del klesvask. I dag har jeg skrubbet ned kjøkkenet og ryddet unna noe rot som har stått i evigheter på badet.

Akkurat nå spiser jeg kvelds mens samboer legger en overtrøtt toåring. Vi skal begynne på sesong 4 av pørni i dag. Gleder meg til det.
 
12 uker: velger å glede meg
I dag er jeg 12+0 uker gravid. Jeg har bestemt meg for å glede meg over det. Jeg hørte på en podcast om graviditet etter tap, og har adoptert mantraet: I dag er jeg gravid. Jeg er gravid til det motsatte er bevist. Barnet mitt lever til det motsatte er bevist.
Snart begynner jeg på jobb igjen. Det tror jeg blir bra.
Det var ikke et dumt mantra!
 
13+2 gruer meg til TUL
Da har jeg kommet meg gjennom uke 12. Det var deilig å begynne på jobb igjen og få tenkt på andre ting. Ferie har jeg ikke så godt av. På mandag skal vi på TUL. Jeg gruer meg. Vet ikke hvorfor, men har fått det slik etter MA-en at det plager meg at folk må så nært innpå meg, og alle de for meg unyttige skjemaene jeg må fylle inn, pluss denne sterke opptattheten av hva jeg veier til enhver tid. Vet det er barnslig, men diden jeg ikke klarer å tro helt på at det går bra, føles det nesten som bortkastet tid på meg. Og dom vanlig er jeg redd for at det ikke skal være liv. Det skal sies at jeg har en dårlig dag i dag og det påvirker nok humøret. Er i dårlig form. Føler meg sliten og tung i kroppen. Det skal også nevnes at alle de foregående dagene har vært gode. Så alt er ikke tungt og mørkt.
 
Back
Topp