Godt voksne prøvere (35+)

[Peony]

Jeg gikk til privat gynekolog, prøvde Letrozol og Ovitrelle 2-3 runder, før vi søkte om IVF. I vente av IVF-køen ble jeg naturlig gravid.

 

[Mammali]

Ikke så bra...
Nå har det gått et år, og fortsatt ikke sett snurten til noen positiv test.
Venter på å få hjelp, men det tar år og dag.

Vet ikke om det kan være til noen slags trøst, men vi prøvde over et år uten noen positive tester før vi begynte med IVF, gjorde tre forsøk (innsett) uten positivt resultat, og plutselig klarte vi det på egen hånd, helt ut av det blå. Mens jeg lå sjukemeldt og knaska røde trekanter etter en halsoperasjon - det var IKKE det jeg hadde forestilt meg at var mulig....! Jeg er 39 nå, og hadde begynt å gi opp egne egg, til tross for fin AMH, og det kjennes jo utrolig at det skulle gå to år og tre IVF før det gylne egget var der.

Men med Peonys erfaring i bakhodet tør jeg ikke heller kjenne meg for glad eller sikker før et stykke etter uke 12.

 

[TilPanama]

Hei, eg er 44 år, og vi byrja aktivt å prøve rett før eg fylte 42. Både eg og han har born frå før, men ingen felles. Etter nokre månaders prøving vart eg gravid, men mista like etter at eg fekk positiv test. Dette er to år sidan. Så fekk vi litt oppfølging på privat klinikk med letrozol, men utan noko som helst effekt. Tok ein siste kur tidleg i vår berre som ein siste krampetrekning, sjølv om eg eigentleg gav opp å håpe i fjor haust/vinter.
Var igrunn begynt å slå meg til ro med at vi ikkje ville få det til, og har klart å skifte fokus siste tida. Vi har hatt uvanleg lite sex etter dette, trur heile meg trengte litt pause frå hang-up'en. For eit par veker sidan fekk eg ein rar menstruasjon, blødde berre litt ein kveld og neste formiddag. Tok ein test for sikkerheits skuld. Blendakvit.
Nesten samtidig byrja å eg få litt ømme puppar, men har jo lest at det er vanleg i overgangsalderen. Men noko fekk meg likevel til å ta ein test i dag tidleg, og BÆNG: der kom det opp to strekar! Gravidstreken kom opp med ein gong. Tok ein test til i ettermiddag, bæng, to strekar der også!
Eg er heilt skaka! Kva no? Eg klarer liksom ikkje ta dette på alvor, for vi prøvde så lenge og sist gjekk det gale. Bør eg berre sjå det an? Bør eg komme meg til legen snart? Og er det lett å få tidleg UL i ein slik situasjon? Uæææææ! Det er så utgjort. Her har baby vore det STORE prosjektet i årevis, og når eg endeleg tenkjer at det går fint utan, så slår kroppen til. Og sjansen er jo stor for at dette går gale ila dei neste vekene....

 

[Hepe]

Er 35. Vi har alltid sagt vi vil ha 5, så nå er nr. 4 blitt 3 mnd Og så tenkte vi det kunne være greit å bare prøve på nr. 5 med en gang

 

[Kissa1981]

Ikke så bra...
Nå har det gått et år, og fortsatt ikke sett snurten til noen positiv test.
Venter på å få hjelp, men det tar år og dag.

Fra vi var hos fastlegen og ba om henvisning for ivf tok det litt over 1 år før noe begynte å skje. Da var jeg 31. Første mann kom etter 2 fersk forsøk, dette inkl 3 insem, 5 fryseforsøk. Ble gravid pånytt etter 7 mnd selv med lillesøster. Har ikke brukt prevensjon etter det, prøvd aktivt i 1,5 år og ikke fullt så aktivt året før det.
Det tar lang tid.. Skikkelig også... Håper dere kommer inn snart

 

[Lysistrata]

Den satt på PP11, er 11+5 på vei nå

 

[Peony]

Men med Peonys erfaring i bakhodet tør jeg ikke heller kjenne meg for glad eller sikker før et stykke etter uke 12.

Så hjertelyd mandag, mistet natt til lørdag. På ul sa legen at det var 95% sjanse for at det skulle gå bra. Så oddsene er jo egentlig små for at det skal gå galt i uke 9 når de ser alt er fint.
Gynekologen som så meg etter SAen sa at hun ikke kunne si noe om hvorfor det gikk galt, men alderen min kunne være årsaken.

 

[Mammali]

Så hjertelyd mandag, mistet natt til lørdag. På ul sa legen at det var 95% sjanse for at det skulle gå bra. Så oddsene er jo egentlig små for at det skal gå galt i uke 9 når de ser alt er fint.
Gynekologen som så meg etter SAen sa at hun ikke kunne si noe om hvorfor det gikk galt, men alderen min kunne være årsaken.

Nei, ikke sant, det er jo umulig å vite hva som er årsaken, annet enn at noe i den lille kroppen innebar at det ikke var liv laga. Det er skikkelig trist, men på en måte godt å vite at det er ikke noe man kan gjøre sjøl for å unngå en spontanabort, du har bare vært skikkelig uheldig.

Vi som er oppe i denne alderen vet jo at oddsene er dårligere for å lykkes, men likevel er det jo herlig å høre om 95% etter uke 9.

 

[AnLinnea]

Jeg prøvde noen runder med klomifen for å bedre eggløsning, mange runder med ovitrelle for å "garantere" eggløsningen og progreston tilskudd etter el.
Brukte ingen ting av dette da jeg ble gravid nå, selv om det ser ut til å gå galt igjen tror jeg ikke det har med at jeg ikke har tatt dette.
Jeg har derimot tatt Albyl-e etter positiv test og har kommet til uke 9+1.
Edit: mistet i uke 9+4

Nei.. så leit. Føler med deg. Håper dere ikke gir opp, og st dere lykkes neste gang.

 

[lusemus 71]

Hei, eg er 44 år, og vi byrja aktivt å prøve rett før eg fylte 42. Både eg og han har born frå før, men ingen felles. Etter nokre månaders prøving vart eg gravid, men mista like etter at eg fekk positiv test. Dette er to år sidan. Så fekk vi litt oppfølging på privat klinikk med letrozol, men utan noko som helst effekt. Tok ein siste kur tidleg i vår berre som ein siste krampetrekning, sjølv om eg eigentleg gav opp å håpe i fjor haust/vinter.
Var igrunn begynt å slå meg til ro med at vi ikkje ville få det til, og har klart å skifte fokus siste tida. Vi har hatt uvanleg lite sex etter dette, trur heile meg trengte litt pause frå hang-up'en. For eit par veker sidan fekk eg ein rar menstruasjon, blødde berre litt ein kveld og neste formiddag. Tok ein test for sikkerheits skuld. Blendakvit.
Nesten samtidig byrja å eg få litt ømme puppar, men har jo lest at det er vanleg i overgangsalderen. Men noko fekk meg likevel til å ta ein test i dag tidleg, og BÆNG: der kom det opp to strekar! Gravidstreken kom opp med ein gong. Tok ein test til i ettermiddag, bæng, to strekar der også!
Eg er heilt skaka! Kva no? Eg klarer liksom ikkje ta dette på alvor, for vi prøvde så lenge og sist gjekk det gale. Bør eg berre sjå det an? Bør eg komme meg til legen snart? Og er det lett å få tidleg UL i ein slik situasjon? Uæææææ! Det er så utgjort. Her har baby vore det STORE prosjektet i årevis, og når eg endeleg tenkjer at det går fint utan, så slår kroppen til. Og sjansen er jo stor for at dette går gale ila dei neste vekene....

Krysser og håper det går bra. Ville ha ordna med privat ul til uke 7. Da ser ein om det er liv og få ofte oppfølging med ul.

 

[Ch82]

Jeg blir 37 i oktober, mannen blir 30 i september. Vi prøver på vårt første. Ingen av oss har fra før.

Vi har prøvd godt over 1 år. Og har nå nettopp mistet for 5 dager siden. Så må bare prøve videre når kroppen er klar. Har også en del jeg skal prøve å gå ned i vekt. Og holdt egentlig på med det når jeg nå ble gravid i juni. For trodde jeg måtte ha hormoner. Og det ville ikke gynekologen gi meg før jeg har gått ned i vekt. Så blir spennende å se om jeg klarer å gå ned i vekt og får hormoner eller om vi er så heldig at jeg blir gravid før jeg trenger hormoner.
Skal hvertfall spise sunt og trene fremover

 

[Mammali]

Vår spire sitter fint, uke 13 nå! Har hatt to fine ultralyder inkludert KUB-test, med alt bra og masse liv. Nå kjenner jeg meg så heldig, og regner med at dette blir vårt andre og siste barn. Prøver derfor å nyte graviditeten alt jeg kan mellom hodepine og oppblåsthet . Fortsatt tenker jeg daglig på hvor heldige vi har vært, og at jeg fikk det til som 39-åring. Mannen har også hatt hjerneslag i løpet av de to åra vi har prøvd. Så det har vært mange skjær i sjøen, mye sjukehus og annet rart. Livet byr på mye rart.

 

[OmpaLompa123]

Er 42,5 år nå og ble mamma for 3 gang for 8 mnd siden.
Dette er barn nr 1 med ny samboer, og vi begynt å tenke på om vi skal prøve på en til.
Vi var veldig heldige når siste mann satt på 1 pp Men det vil ikke bety at det kan gå like lett hvis vi skal ha en til.

 

[Bkno8270892]

Jeg er 42 år og har prøvd en stund, men har og fått påvist jeg har kommet i overgangsalderen, så er vel bare å kaste inn håndkle snart.

 

[Peony]

Fått mensen igjen nå etter SA, har vært noen lange uker (selv om jeg har vært heldig i motsetning til mange andre og bare ventet 4 uker).
Så nå er ny syklus satt opp på fertilitetsmonitoren, og både jeg og mannen er klar for ny økt.
Sist ble jeg gravid på andre pp med fertilitetsmonitor, etter å ha prøvd i 3 år, så jeg har troa.

 

[Kissa1981]

Noen oppdateringer rundt om med andre her eller?
Jeg bestilte time til gyn, har tatt blodprøver, mann avlevert prøve for svømmedyktighet, så neste sted blir litt stimulering dersom det er noe poeng..

 

[Herewegoagain]

Er nå i DPO land i pp7 håper det klaffet denne gangen

 

[Smuta]

Her testar me ut letrozol og inseminasjon på privat klinikk for første gong denne runden, er i PP18 på barn nr.2. Veldig tøft og slitsomt å vera langtidsprøvar! Håpar verkeleg det klaffar med litt hjelp! Kryssar fingrar for alle her!

 

[*håperpåklaff*]

Hører vel til her jeg også, snart 36 og prøver på nr 5 men er enda bare i pp1

 

[RainbowDash]

Noen oppdateringer rundt om med andre her eller?
Jeg bestilte time til gyn, har tatt blodprøver, mann avlevert prøve for svømmedyktighet, så neste sted blir litt stimulering dersom det er noe poeng..

Ikke så mye oppdatering herfra, hadde en kjemisk graviditet forrige pp. Er dpo 11 i dag og bare svak svak strek, lover dårlig tenker jeg.