Ja, det er sant! Det er bedre å bli positivt overrasket enn skuffet! Takk, stressuka er i gang, så satser på at tiden flyr, ja
Neste syklus sitter den
får du noe type assistert hjelp til befruktning? 
Takk for detHeier masse på deg!
Vi er nesten kommet dit etter lang prøveperiode inkl en SA. Så vet hvordan det kjennes å gå måned etter måned med negativ test
. Får letrozol, duphaston og albyl-E. Har fått tilbud om henvisning til IVF, men det vil ikke mannen (foreløpig). To ganger har et egg klart å bli befruktet og feste seg, men blitt «skylt ut» etter kort tid. Begge de gangene var uten progesteronstøtte og albyl-E, så jeg håper at det er det som skal til for å få spira til å sitte hele veien neste gang det skjer en befruktning. Hvis det i det hele tatt blir en neste gang 
Takk for det
Vi er like gamle.
Heisan Irrgrønn, følgjer med deg frå sidelinja og heiar masse!!! Berre lurte på kva som er grunnen til at mannen er skeptisk til IVF? Mannen har jo ein veldig enkel jobb oppi det heile ifht kvinna, for å sei det sånn…Takk for det
Veit alt om kor tøft det er å vera langtidsprøvar. Eg og mannen var veldig heldige og fekk ei herleg dotter på vanleg måte etter 8PP då eg var 34, var 35 då ho blei fødd. Men så fekk me ein utruleg lang og tøff prosess for å få nummer to, som begynte då eg var 37. Først prøving på eiga hand, så inseminasjon med letrozol-stimulering og så tre IVF-forsøk privat i Norge som endte i MA på det siste forsøket, før me til slutt valgte å dra til den internasjonalt anerkjente klinikken OLGA Fertility Clinic i St. Petersburg (Russland er ikkje like enkelt i desse dagar då dessverre 
). Og no er eg endeleg gravid i veke 26 med vårt einaste lille embryo… Aldeles fantastisk!! Låg AMH er mitt hovedproblem. Veit du kva din AMH er? Ville uansett berre få fram at eg håpar at de oppsøker hjelp utover letrozol om det ikkje blir klaff snart, fordi det er så mykje god hjelp å få. I vårt tilfelle var det iallfall det som måtte til for å bli gravid med nr. 2! 
Spør gjerne om du lurer på noko. Men aller mest håpar eg sjølvsagt at de klarer det på eiga hand no rett rundt hjørnet…!! Masse, masse lykke til!
Takk for at du deler din erfaringHeisan Irrgrønn, følgjer med deg frå sidelinja og heiar masse!!! Berre lurte på kva som er grunnen til at mannen er skeptisk til IVF? Mannen har jo ein veldig enkel jobb oppi det heile ifht kvinna, for å sei det sånn…
Husker ikke eksakt hva min AMH lå på, men det var i hvert fall godt innenfor normalen.
Det var en oppløftende måte å se det på
Skal prøve å tenke litt sånn!
) resten av helga.
Skulle gjerne gitt deg en stor klem!! Også håper jeg at du koser deg masse i helgen, med vin, gode venner og skitur! Tenker på deg!
Å kjære Irrgrønn, jeg får vondt av deg
Det er litt vanskelig å vite hva man skal si... Jeg har vært gjennom de tankene jeg også. Flere ganger. Vet hvor utrolig tøft det er. Skjønner at det kan være vanskelig å tro på meg, siden jeg nå er så heldig å faktisk være gravid. Men tro meg, jeg har vært helt på bunn. Og hadde også tanker om jeg bare skulle innfinne meg i at jeg mest sannsynlig ikke kom til å bli mor, og hvordan et liv ville bli uten barn. Det er skikkelig tøft å ha sånne tanker... Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg håper at lykken snur på en eller annen måte. At dere finner ut av det sammen, hva som blir neste steg
Tusen takk for omtanken, gode dereSom med alt som virker usikkert her i livet, så opplever man dager der man både er optimist og pesimist, det er helt naturlig
Sender gode tanker din vei, Irrgrønn! Nyt helgen med både vin, venner og skitur
I dag er en sånn dag
I dag er en sånn dag. En sånn dag hvor jeg bare har lyst til å gi opp hele baby-styret, og forsone meg med at jeg ikke kommer til å få barn. Vet ikke hvorfor noen dager er sånn, det har ikke skjedd noe annerledes i dag enn andre dager hvor jeg er mer optimistisk, det bare kom over meg igjen i dag. Er egentlig i godt humør og gleder meg til en hyggelig helg med vin og gode venner. Men så kom denne underliggende følelsen av håpløshet snikende, likevel.
Det er ikke lenge til jeg blir 38. Sjansene blir raskt dårligere og dårligere. Hvis det ikke skjedde da jeg var 36, hvorfor skal det skje når jeg er 38? Eller 39? Snart gifter lillesøsteren til mannen min seg, og jeg vet at de kommer til å begynne å prøve å få barn veldig snart etter bryllupet. Hun kommer sikkert til å bli gravid på første forsøk, eller ikke langt unna, og jeg kjenner at det kommer til å bli veldig vanskelig. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde blitt gravid først.
Jeg har tatt vare på en del ting fra min barndom, som jeg alltid har tenkt at mine fremtidige barn ville ha glede av. Nå vurderer jeg å kaste alt sammen for å frigjøre plass. Jeg kommer jo aldri til å få bruk for det uansett. Jeg trenger det jo ikke selv, det var jo for barna mine sin skyld at jeg tok vare på det. Kanskje jeg bare skal kvitte meg med alt og planlegge hvordan jeg kan ha et stilig hus, kun betegnet på voksenliv uten barn, og droppe alt av videre testing for eggløsning og graviditet? Det gir jo ingen resultater uansett…
I dag er en sånn dag. Jeg vet at jeg sikkert kommer til å bli optimistisk igjen lenger ut i syklusen eller neste, og at jeg sikkert vil teste og tolke like mye som tidligere, men akkurat nå virker hele baby-prosjektet litt håpløst.
Det er mulig eggløsningen denne syklusen kommer midt i påsken, og at det blir vanskelig med prøving akkurat da. Jeg gidder derfor ikke å kaste bort en runde med letrozol på denne prøveperioden, hvis det i det hele tatt kan kalles en prøveperiode. Regner med neste mulighet blir i mai. Kanskje derfor jeg er litt ekstra deppa…?
Det var nok syting fra meg for denne gang, nå skal jeg fokusere på vin, gode venner og skitur (i den rekkefølgen
Kjenner meg så godt igjen med å ha sånne dager.. Håper du får en fin påske på alle måter, og at det kanskje klaffer med litt aksjelegging likevel, om dere ønsker det? God påske kjære Irrgrønn! 
Dubloen min og legoen har dog fått brukt seg litt, og det blir det nok mer av. Men ellers må jeg jo si at jeg tok nok vare på mye merkelige ting som neppe kommer til å bli brukt selv om jeg nå har fått barn. Tror forresten ikke jenter leker med gammeldagse barbier uansett mer. 
