Det er mye terapi i å skrive dagbok, derfor utfordrer jeg meg selv
Jeg har aldri hatt noen blogg eller lignende, så det er litt skummelt for meg å starte dagbok på internett. Men det å ha blitt kjent med forumet har gitt meg så mye glede, trøst og støtte at jeg vil omfavne alle delene av det, inkludert å gi det å skrive dagbok en sjanse. Håper det kan hjelpe meg til å bearbeide tanker og følelser, og holde oversikt over forløpet på veien mot barn. Kanskje kan det være til nytte for noen andre i lignende situasjon også.
Det blir mye tekst i starten for å «catche opp», så jeg deler det opp og poster det som avsnitt.
Jeg har aldri hatt noen blogg eller lignende, så det er litt skummelt for meg å starte dagbok på internett. Men det å ha blitt kjent med forumet har gitt meg så mye glede, trøst og støtte at jeg vil omfavne alle delene av det, inkludert å gi det å skrive dagbok en sjanse. Håper det kan hjelpe meg til å bearbeide tanker og følelser, og holde oversikt over forløpet på veien mot barn. Kanskje kan det være til nytte for noen andre i lignende situasjon også.
Det blir mye tekst i starten for å «catche opp», så jeg deler det opp og poster det som avsnitt.
Last edited: