PP 10 - CD 7 - Katta ut av sekken
Jeg har noen personer jeg på et vis gruer meg til å si det til, at vi prøver. Eller, om vi skulle bli gravide. Av ulike årsaker, noen fordi de de er nære venner som kan bli skuffet over at vi "ødelegger" denne tiden med å få ENDA et barn, og "tiden uten barn" ikke kommer til oss på enda lenge. Og at det da er lettere å foretrekke andre, da livssituasjonen blir så ulik. Noen fordi jeg er redd for hva de mener, rett og slett. Redd for å få en sånn "men herregud da". Og fordi det faktisk er litt sårende å høre det fra men som er nær (og du egentlig ønsker skal bli glad på dine vegne). Noen fordi jeg er redd de lurer på om vi er uansvarlige, som går hen å blir gravide når min arbeidssituasjon ikke er avklart. Og noen fordi vi har alvorlig sykdom i nær familie, som krever mye av meg og oss (mest praktisk). Og at de da føler det er unødvendig komplisert å dra en graviditet og baby oppi dette.
Men ja, jeg har igjennom disse ti månedene sagt det til en del, noen behandlere, noen venner.. Og nå i dag nær familie med sykdom. Fordi jeg er så redd for å skuffe, og fordi jeg trenger at de er glad på våre vegne om det blir. Dette er veldig ønsket for oss, selv om det kanskje et vanskelig å forstå når det er nummer sju.. Det gikk bra, jeg fikk tips om å få hamster om det ikke gikk
Men jeg sa også at jeg var redd for at de skulle føle seg dårlig fordi de selv ikke får stilt opp for oss som de ønsker pga sin situasjon. Så greit å få det sagt, så de kan kjenne litt på det og akseptere det.. så får vi se om det kommer flere spørsmål og tanker etterhvert
Da er egentlig neste jeg gruer meg til å ta det opp med, NAV. Men på et vis ønsker jeg ikke gjøre det heller fordi jeg føler det er min sak, og ikke noe de trenger vite annet enn at det blir nevnt etterhvert. Det skal jo ikke ha noe å si for noe, menn kan jo ikke bli gravide, så jeg anser det som rett og rimelig at jeg som kvinne blir behandlet akkurat likt i samme situasjon. Skal selvsagt ikke si vi prøver, men tenkte på når det evt skjer.
Men det er godt katta et ute sekken for noen av våre nærmeste, så får det gjenstå og se om vi faktisk blir gravide
Eldste i huset vet også hva vi gjorde i Oslo i går.. Og alle barna utenom han på 15 år vil nok hoppe i taket når vi blir gravide. Han er skikkelig i puberteten, og elsker sin lillebror på 2 år, han er favoritten hans
Men tror nok han vil sukke og stønne litt, som han gjør med alt for tiden
Jeg tok de siste pillene med Letrozol i dag, i følge Mr.ChatGTP skal det da ta 5-10 dager før jeg får eggløsning. Det vil si fra onsdagen og utover. Jeg tenkte begynne testingen for eggløsning til uka, kanskje CD 12? Ser an om det skulle komme eggløsningsslim før den tid. Men jeg har liksom ingen tro på tidlig eggløsning, har ikke kjent noe, og har spottet så lenge (noe jeg aldri gjør). Jeg antar det har med lite østrogen å gjøre, og jeg tror kroppen min er litt treg, så ser for meg den trenger 14 dager på å komme i gjenge igjen nå er Letrozol
