Gamlemor ønsker et siste barn

[Mindel]

PP 9: CD 16 Ventetid

Ja, Advent og venting, i sin rette forstand Men jeg tar det med fatning, det er sikkert bedre, som jeg sa i går, at eggløsningen kommer til helga. Gubben har mye på sin kant på jobb, og "mooden" er ikke helt der. Jeg hadde jo håpet på annenhver dag med kos nå før eggløsning, så vi holdt svømmerene sunn og god he-he. Menmen, vanskelig dag for han i går, så da prioriterte vi ikke helt det. Får se i dag da.

Litt rart er det at vi vil ha julebesøk når jeg skal starte testing for graviditet. Jeg synes det er litt vanskelig med folk i hus (akkurat disse gjestene er også barn, så de bryr seg ikke om å banke på eller sånt ), så blir nok ikke ro over testingen tipper jeg hehe! Men, får være glad for at eggløsningstestingen er over til de kommer, for den er mer sånn "må gjøre", og helst 2-3 ganger om dagen. Og så skal testene ligge litt (jeg venter alltid en time, så uansett om de ikke skal ligge så lenge, så blir sammenligningen lik da alle har ligget lenge). Graviditetstestingen er jo ingenting jeg MÅ gjøre, bare noe jeg synes er koselig og spennende

Har ingen tegn på eggløsning forresten, bruker å ha litt tegn i slim og sånt en stund før, så håper ikke det er negativt at det ikke er kommet enda? Premom er jo helt ute å kjøre, den mener eggløsning er i morgen Hadde det bare vært så vel. Men mitt mønster er "nesten positive" noen dager, så positive 2-3 dager, så eggløsning 1-2 dager etter der. Så en omstendelig prosess, og med mine enda svake tester er det maaange dager igjen. Håper på Søndag, men vi er litt sent ute for det og. Hadde ikke lyst på Mandag egentlig, da skal jeg jo å ta blodprøver. Gjør kanskje ikke noe der, men vil ha minst mulig stress over det.

Har slike teite tanker for tiden føles som det er så mye som går litt i mot. Så begynner kverna, om det er kanskje ikke er meningen, eller at det kanskje er et tegn på at vi ikke skal gjøre dette. Regner på det i stad i bilen, og om det klaffer nå så blir det 3 år og 3 måneder mellom de to minste, som er ett helt år senere enn jeg ønsket Og i mens så popper det opp den ene og den andre som ikke en gang har prøvd å bli gravid, som bare "ups". Og influecere.. Og flere som får alt "så perfekt", de fikk kjønnet de håpet på osv. Jeg haaater at jeg er der, at jeg er så smålig, men orker ikke lengre se på snapchat på kontoene fordi jeg blir konstant påminnet over hvor heldig de er at alt bare går så bra. Sånn bra på alle fronter, de er gravide, de har gode jobber, god inntekt, mange fine ting i horisonten. Det går jo fint her og på noen fronter, som kjærlighet, samhold og forhold er helt perfekt. Vi er veldig sammensveiser og glad i hverandre. Men så er jobbsituasjonen min uavklart, økonomien deretter fordi jeg er på AAP, og helsa på sin side, men den har jeg hatt med meg i veldig mange år. Helsa sier vi sikter mot ufør etter så mange år syk, Legen min har ogver natta sagt opp, og mister muligheten å jobbe som fastlege om en uke, NAV har vi ingen kontakt med, så det vil bli en kamp over mange år. Det vil bli mange år med uavklarthet. Så er det eksterne faktorer, med sykdom og uavklarte ting i nær familie som påvirker vårt daglige liv, og har gjort det en stund, og vil gjøre det en stund. Jeg er rett og slett veldig redd for å få negative tilbakemeldinger fra nær familie om vi blir gravide nå, fordi det vil "passe dårlig" for dem med det de står i. Og så blir jeg fortvilet, og lei meg, over at jeg ikke kan få lov å gjøre det JEG har "behov for" (misforså meg rett, å få et barn er ikke et behov, men et ønske). Bare å få lov å gjøre dette uten å måtte være redd for hva andre mener og tenker, og føler meg sett ned på, dum osv.. Og jeg (vi) kan virkelig ikke utsette det, nå har det tatt lang tid, først å bli enige, så å prøve, og jeg er blitt 40 år. Selvsagt skulle vi utsatt om vi kunne, men vi kan ikke det.. Så det er nå eller aldri..

 

[Mindel]

Men forstå meg rett da, det er kun at ting er uavklart og vanskelig å få kontroll over som gjør det vanskelig. Ikke har vi for lite penger, og ikke har vi ikke muligheter, og ikke klarer vi ikke finne ut og løse ting. Det er bare litt mer tungvindt. Og mange ting som ikke kan avklares og finnes ut av raskt, på en gang. Men, sånn er jo livet! Og en annen gang er det hos oss alt går på skinner, alle er friske, og alt er i orden. Håper jeg

 

[Ametyst83]

PP 9: CD 16 Ventetid

Ja, Advent og venting, i sin rette forstand Men jeg tar det med fatning, det er sikkert bedre, som jeg sa i går, at eggløsningen kommer til helga. Gubben har mye på sin kant på jobb, og "mooden" er ikke helt der. Jeg hadde jo håpet på annenhver dag med kos nå før eggløsning, så vi holdt svømmerene sunn og god he-he. Menmen, vanskelig dag for han i går, så da prioriterte vi ikke helt det. Får se i dag da.

Litt rart er det at vi vil ha julebesøk når jeg skal starte testing for graviditet. Jeg synes det er litt vanskelig med folk i hus (akkurat disse gjestene er også barn, så de bryr seg ikke om å banke på eller sånt ), så blir nok ikke ro over testingen tipper jeg hehe! Men, får være glad for at eggløsningstestingen er over til de kommer, for den er mer sånn "må gjøre", og helst 2-3 ganger om dagen. Og så skal testene ligge litt (jeg venter alltid en time, så uansett om de ikke skal ligge så lenge, så blir sammenligningen lik da alle har ligget lenge). Graviditetstestingen er jo ingenting jeg MÅ gjøre, bare noe jeg synes er koselig og spennende

Har ingen tegn på eggløsning forresten, bruker å ha litt tegn i slim og sånt en stund før, så håper ikke det er negativt at det ikke er kommet enda? Premom er jo helt ute å kjøre, den mener eggløsning er i morgen Hadde det bare vært så vel. Men mitt mønster er "nesten positive" noen dager, så positive 2-3 dager, så eggløsning 1-2 dager etter der. Så en omstendelig prosess, og med mine enda svake tester er det maaange dager igjen. Håper på Søndag, men vi er litt sent ute for det og. Hadde ikke lyst på Mandag egentlig, da skal jeg jo å ta blodprøver. Gjør kanskje ikke noe der, men vil ha minst mulig stress over det.

Har slike teite tanker for tiden føles som det er så mye som går litt i mot. Så begynner kverna, om det er kanskje ikke er meningen, eller at det kanskje er et tegn på at vi ikke skal gjøre dette. Regner på det i stad i bilen, og om det klaffer nå så blir det 3 år og 3 måneder mellom de to minste, som er ett helt år senere enn jeg ønsket Og i mens så popper det opp den ene og den andre som ikke en gang har prøvd å bli gravid, som bare "ups". Og influecere.. Og flere som får alt "så perfekt", de fikk kjønnet de håpet på osv. Jeg haaater at jeg er der, at jeg er så smålig, men orker ikke lengre se på snapchat på kontoene fordi jeg blir konstant påminnet over hvor heldig de er at alt bare går så bra. Sånn bra på alle fronter, de er gravide, de har gode jobber, god inntekt, mange fine ting i horisonten. Det går jo fint her og på noen fronter, som kjærlighet, samhold og forhold er helt perfekt. Vi er veldig sammensveiser og glad i hverandre. Men så er jobbsituasjonen min uavklart, økonomien deretter fordi jeg er på AAP, og helsa på sin side, men den har jeg hatt med meg i veldig mange år. Helsa sier vi sikter mot ufør etter så mange år syk, Legen min har ogver natta sagt opp, og mister muligheten å jobbe som fastlege om en uke, NAV har vi ingen kontakt med, så det vil bli en kamp over mange år. Det vil bli mange år med uavklarthet. Så er det eksterne faktorer, med sykdom og uavklarte ting i nær familie som påvirker vårt daglige liv, og har gjort det en stund, og vil gjøre det en stund. Jeg er rett og slett veldig redd for å få negative tilbakemeldinger fra nær familie om vi blir gravide nå, fordi det vil "passe dårlig" for dem med det de står i. Og så blir jeg fortvilet, og lei meg, over at jeg ikke kan få lov å gjøre det JEG har "behov for" (misforså meg rett, å få et barn er ikke et behov, men et ønske). Bare å få lov å gjøre dette uten å måtte være redd for hva andre mener og tenker, og føler meg sett ned på, dum osv.. Og jeg (vi) kan virkelig ikke utsette det, nå har det tatt lang tid, først å bli enige, så å prøve, og jeg er blitt 40 år. Selvsagt skulle vi utsatt om vi kunne, men vi kan ikke det.. Så det er nå eller aldri..

Føler så med deg, er litt lei av å se alle dissa «kjendisene» som blir gravide en etter en.. AAP er kjedelige greier. Jeg gikk på 14 år på AAP før jeg fikk ufør! Hadde faktisk aldri trodd at den dagen skulle komme, men legen og psykologen fikk nok av nav fikk også en ny veileder som faktisk tok meg/oss seriøst og ordnet opp. Viktig og ikke miste håpet på ufør eller graviditet for en dag så går det som vei Også får alle holde sine negative holdninger for seg selv og heller bli glade med deg/dere

 

[Mindel]

Føler så med deg, er litt lei av å se alle dissa «kjendisene» som blir gravide en etter en.. AAP er kjedelige greier. Jeg gikk på 14 år på AAP før jeg fikk ufør! Hadde faktisk aldri trodd at den dagen skulle komme, men legen og psykologen fikk nok av nav fikk også en ny veileder som faktisk tok meg/oss seriøst og ordnet opp. Viktig og ikke miste håpet på ufør eller graviditet for en dag så går det som vei Også får alle holde sine negative holdninger for seg selv og heller bli glade med deg/dere

Vet du, det gjorde fantastisk godt å få kommentaren fra deg! Nå ble ting litt bedre Det er liksom litt nederlag med helse, og det å ikke klare leve opp til forventningene til samfunnet. Jeg føler veldig på det. Jeg jobber også i helse i utgangspunktet, så alle spør meg jo om jeg skal jobbe i jula (for det gjør vi jo stort sett i noen grad alltid). Fikk senest spørsmål i går, og det er jo ikke deres feil, men jeg føler det som et slag i magen hver gang jeg må fortelle at jeg ikke lever opp til samfunnets forvetninger. Og så er det jo noe med å planlegge barn da, når man ikke kan jobbe? Det er jo og en fordom folk har. Jeg har heldigvis blitt så trygg i meg selv, at akkurat der skvetter vannet litt av. For jeg vet hvor viktig å få barn har vært for meg, helt fra jeg var liten, og hvor godt og rett det har føltes med alle våre fine barn! Og hvorfor skulle jeg sittet å vært ulykkelig for at jeg ikke kunne jobbe OG at jeg ikke fikk barn? Det er jo helt totalt unødvendig. Så når livet har blitt som det har blitt, så er jeg uendelig glad for at jeg får muligheten til å gjøre den delen som KAN være bra, bra - jeg er er så takknemlig, og så glad for det jeg har!

Ja, jeg fikk ny veileder for et halvt år siden, og det har gjort kommunikasjon til enveis, jeg prøver å holde kontakt, men møter litt veggen. Så har lagt det litt bort nå, og plukker opp igjen over nyttår. Vurderer egentlig å spørre om muligheten for en ny veileder.. Og nå henger jo fastlege litt i lufta og, så må nesten bare se hva som skjer etter jul på den fronten. Jeg har dog fortalt de to behandlerene jeg går til, at vi prøver på et nytt barn. Så godt at de vet, i det minste. Og et par nære venner, mest fordi jeg ville gruet meg til å si det om jeg ble gravid. Så da var det bedre å si det før, så jeg slapp være engstelig for negative tilbakemeldinger. Egentlig synes jeg er det veldig trist at man skal trenge tenke på det, men for vår del er det jo litt med at vi begynner å komme opp i åra, at jeg bli gravid (igjen) betyr andre typer møter med venner, enn om vi hadde stoppet nå. Det er jo mest en frykt jeg har tror jeg, at de skal avvise meg/oss for at vi ikke er på samme plan. Men den frykten er så stor at jeg heller ville si det på forhånd. Og jeg nevnte jo her ene venninnen min, hvordan hun "sier pent" hva hun egentlig tenker om dette (at vi kanskje ikke trenger gjøre det), så den frykten er reell, ikke bare i hodet mitt. Og derfor jeg sa det til behandlerene og, for å få unna evt. negative tilbakemeldinger eller at de ikke anbefalte det. Har opplevd tidligere å få negativt tilbakemelding fra ei da jeg sa jeg var gravid, og det satt litt skrekken i meg (veldig uprofesjonelt og av vedkommende, som vet jeg er sårbar for avvisning). Og av samme grunn burde jeg få fortalt det til nærmeste familie og, fordi jeg er redd for at de i affekt vil være negative, eller si at "det passet jo jævlig bra". Akkurat som om vi hadde gått rundt og vært uforsiktig og ikke visste hva vi drev med. Jeg takler egentlig slike "men herregud, la nå andre få befolke verden også" bedre enn "det var nå og noe å gjøre nå i din situasjon". Den siste stikker litt mer.

 

[Ametyst83]

Vet du, det gjorde fantastisk godt å få kommentaren fra deg! Nå ble ting litt bedre Det er liksom litt nederlag med helse, og det å ikke klare leve opp til forventningene til samfunnet. Jeg føler veldig på det. Jeg jobber også i helse i utgangspunktet, så alle spør meg jo om jeg skal jobbe i jula (for det gjør vi jo stort sett i noen grad alltid). Fikk senest spørsmål i går, og det er jo ikke deres feil, men jeg føler det som et slag i magen hver gang jeg må fortelle at jeg ikke lever opp til samfunnets forvetninger. Og så er det jo noe med å planlegge barn da, når man ikke kan jobbe? Det er jo og en fordom folk har. Jeg har heldigvis blitt så trygg i meg selv, at akkurat der skvetter vannet litt av. For jeg vet hvor viktig å få barn har vært for meg, helt fra jeg var liten, og hvor godt og rett det har føltes med alle våre fine barn! Og hvorfor skulle jeg sittet å vært ulykkelig for at jeg ikke kunne jobbe OG at jeg ikke fikk barn? Det er jo helt totalt unødvendig. Så når livet har blitt som det har blitt, så er jeg uendelig glad for at jeg får muligheten til å gjøre den delen som KAN være bra, bra - jeg er er så takknemlig, og så glad for det jeg har!

Ja, jeg fikk ny veileder for et halvt år siden, og det har gjort kommunikasjon til enveis, jeg prøver å holde kontakt, men møter litt veggen. Så har lagt det litt bort nå, og plukker opp igjen over nyttår. Vurderer egentlig å spørre om muligheten for en ny veileder.. Og nå henger jo fastlege litt i lufta og, så må nesten bare se hva som skjer etter jul på den fronten. Jeg har dog fortalt de to behandlerene jeg går til, at vi prøver på et nytt barn. Så godt at de vet, i det minste. Og et par nære venner, mest fordi jeg ville gruet meg til å si det om jeg ble gravid. Så da var det bedre å si det før, så jeg slapp være engstelig for negative tilbakemeldinger. Egentlig synes jeg er det veldig trist at man skal trenge tenke på det, men for vår del er det jo litt med at vi begynner å komme opp i åra, at jeg bli gravid (igjen) betyr andre typer møter med venner, enn om vi hadde stoppet nå. Det er jo mest en frykt jeg har tror jeg, at de skal avvise meg/oss for at vi ikke er på samme plan. Men den frykten er så stor at jeg heller ville si det på forhånd. Og jeg nevnte jo her ene venninnen min, hvordan hun "sier pent" hva hun egentlig tenker om dette (at vi kanskje ikke trenger gjøre det), så den frykten er reell, ikke bare i hodet mitt. Og derfor jeg sa det til behandlerene og, for å få unna evt. negative tilbakemeldinger eller at de ikke anbefalte det. Har opplevd tidligere å få negativt tilbakemelding fra ei da jeg sa jeg var gravid, og det satt litt skrekken i meg (veldig uprofesjonelt og av vedkommende, som vet jeg er sårbar for avvisning). Og av samme grunn burde jeg få fortalt det til nærmeste familie og, fordi jeg er redd for at de i affekt vil være negative, eller si at "det passet jo jævlig bra". Akkurat som om vi hadde gått rundt og vært uforsiktig og ikke visste hva vi drev med. Jeg takler egentlig slike "men herregud, la nå andre få befolke verden også" bedre enn "det var nå og noe å gjøre nå i din situasjon". Den siste stikker litt mer.

Er jo helt utrolig hva folk klarer i spy ut egentlig! Jeg fikk høre masse negativt av en barndomsvenn når jeg var gravid med han minste, men han kutta jeg ut på dagen. Har ikke snakket med han på snart 2 år. Har faktisk ikke bruk for sånne mennesker i mitt liv. Vi lever bare en gang, da skal man gjøre det man ønsker når man kan med livet. Man kan ikke stoppe sine egne drømmer pga andre menneskers negativitet. Noen elsker livet med barn og familie, noen trives ikke med det. Vi er alle så forskjellige og det må man respektere

 

[Ametyst83]

Også må jeg svare på den andre biten.. Har gått i et i helle dag. Denne jula er til å bli svett av Syntes ikke det med helsen skal føles som et nederlag. Vi har alle våre utfordringer, noen litt mer en andre. Og selv om man ikke kan jobbe så skal jo ikke det være et hinder for at man skal kunne få barn. Og om folk skal dømme en fordi de får barn når de ikke kan jobbe så sier jo det veldig mye om den personen. Folk kan være så utrolig kjipe og dømmende, men er veldig glad jeg ikke bryr meg noe om det.

 

[Mindel]

CD 20 - Eggløsning på gang snart?

Tatt masse eggløsningstester i det siste, faktisk brukt opp en hel 20 pakning Var egentlig greit det ikke kom noen eggløsning i helga, for gubben våknet med kvalme og magevondt på natt til Lørdag/lørdag morgen. Så masse sex utgikk liksom. Var nok i form Søndag morgen da, så fikk inn en dose da Så prøver vi jo å "holde litt igjen" så det blir mer kvalitet over det. Så håper på i kveld igjen. Jeg er bittelitt redd for kvaliteten over sæden, da han fikk forbigående feber pga. magevondten, mye mulig noe han reagerte på. Men han tok en paracet, og da kom den aldri tilbake. Så håååper det ikke betyr 3 måneder nedsatt sperm av de timene med feber.. ChatGPT sier det ikke trenger påvirke om det ikke er veldig høy over lang tid. Så håper!

Testene har vært "litt sterke", men negative i mange dager. Og i morges var den litt sterkere, men det er enda slik at det tar for lang tid. Dvs. at den blir sterk etter en time liksom, men den er ganske negativ i løpet av de første fem minuttene. Så tok jeg ny nå klokken 12 ca, og da ble den sterk ganske raskt etter urindypping - så NÅÅÅ skjer det endelig Men det bruker å være positiv i to dager, så vi får se hvor lenge det blir når det kommer "så tidlig" i dag. Håper på peak i løpet av dagen, evt i morgen. Og eggløsning enten sent i morgen, eller Onsdag. Den som venter på noe godt osv!

Så har jeg kjørt den lange turen til og fra gynekologen for 30 sekunder med blodprøve Og når jeg forstod hva jeg skulle ta, så er det jo egentlig unyttig. Det var progesteron, og det er jo heller unyttig når jeg ikke har hatt eggløsning enda. Men jeg skjønner jo hva greia er, for de bryr seg ikke om eggløsningstester, og ikke om temperaturmålinger, og du må for Guds skyld ikke nevne app Men ja, de forholder seg bare til blodprøver, altså medisinske tester. Og selv om jeg ikke har hatt eggløsning, så vil jo det vises på prøven, og det er jo et svar det og. At jeg på "forventet 7 dager etter eggløsning" ikke har høyt nok progesteron = ser ikke ut som eggløsning har vært. Så får gynekologen mene noe om det.

Jeg fikk også spurt om Leterzol, for hun damen jeg har pratet med på telefon og mail, hun er jo som sagt heelt fantastisk Så hun lurte på om jeg ikke hadde fått resept på det? Men det skulle de ordne nå før jul (slik jeg forstod henne), skulle bare følge med på Helsenorge under reseptformidleren. Så ville gynekologen bestemme om jeg skulle ta en eller to tabletter om dagen alt etter verdien på prøven i dag. Så måtte jeg tilbake på dag 20 (?) når jeg tar Leterozol for blodprøve - er det også for progesteron, tro? Vet dere?

Så etterspurte hun sædanalysen til mannen da Orket ikke forklare at jeg ikke ville ødelegge prøvingen denne måneden, så sa bare den var bestilt til 2. Januar hehe. Så får vi bare smøre oss med tålmodighet. Det ER jo egentlig ingenting annet enn å teste hans sæd (bare så vi vet om den er i orden eller ikke, får jo ikke gjort noe med det), og gi meg leterozol de får gjort. Så jeg får jo egentlig gjort alt vi kan før den oppsatte timen i Mai. Hun pratet dog om at vi gjorde jo unna det vi kunne, og at vi da hadde "prøve det vi kunne offentlig", og at vi kunne velge å ta det videre privat? Altså mtp IVF? Er det sånn? Trodde man var for gammel for alt? Jeg er uansett alt for tung, så dobbelt opp med feil

Dagens tester!



Dagens chart!

 

[Mindel]

Svar på blodprøven i dag, ikke noe jeg ikke visste fra før (progesteronet er lavere enn 3, det skulle være "godt over tjue" sa hun, om vi var en uke etter eggløsning). Men hadde jo vært veldig interessant å vite hva progesteronet er på den ordentlige 7.dagen etter eggløsning hos meg. Vil en gynekolog være interessert i å finne ut det når det ikke er på dag 21?

 

[Ametyst83]

Svar på blodprøven i dag, ikke noe jeg ikke visste fra før (progesteronet er lavere enn 3, det skulle være "godt over tjue" sa hun, om vi var en uke etter eggløsning). Men hadde jo vært veldig interessant å vite hva progesteronet er på den ordentlige 7.dagen etter eggløsning hos meg. Vil en gynekolog være interessert i å finne ut det når det ikke er på dag 21?

Vis vedlegget 450834

Du kan jo ringe i morgen og spørre om du skal ta en ny da? Er det normalt at den er så lav før el? Jeg skal ta blodprøve etter EL på dag 21-23 mener jeg det var

 

[Ametyst83]

Sikkert dumt spørsmål, men var ikke noe om sånne verdier

 

[Mindel]

Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg vet jo litt om selve prosessen i dette - når egget slippes ut av folikkelen (eggløsning), så begynner denne "sekken" (gule legemet) å produsere progesteron (da øker også temperaturen i kroppen). Så jeg tror kanskje ikke det er noe progesteron før da? Eller evt veldig lite naturlig utenom denne eggløsning-sirkelen? Når det ikke befruktede/festes et egg går corpus luteum til grunne, progesteronnivået synker og når det er lavt nok så kommer blødningen som skyller ut egg og slimhinner.

Så ja, jeg aner ikke, men det hadde jo vært veldig interessant å se at verdien er høy nok etter min faktiske eggløsning.

Har sendt Gina en mail, så får vi se om hun syntes jeg maser veldig

 

[Ametyst83]

Jeg vet ikke helt sikkert, men jeg vet jo litt om selve prosessen i dette - når egget slippes ut av folikkelen (eggløsning), så begynner denne "sekken" (gule legemet) å produsere progesteron (da øker også temperaturen i kroppen). Så jeg tror kanskje ikke det er noe progesteron før da? Eller evt veldig lite naturlig utenom denne eggløsning-sirkelen? Når det ikke befruktede/festes et egg går corpus luteum til grunne, progesteronnivået synker og når det er lavt nok så kommer blødningen som skyller ut egg og slimhinner.

Så ja, jeg aner ikke, men det hadde jo vært veldig interessant å se at verdien er høy nok etter min faktiske eggløsning.

Har sendt Gina en mail, så får vi se om hun syntes jeg maser veldig

Ja, måtte google det Er nok helt normalt nå, så veldig spent på hva verdiene vil være etter EL. Gleder meg til min egen Blodprøve og hva den vil si. Ang EL og tenker de vil sjekke progrestron også.

 

[Mindel]

Måtte spørre Mr. ChatGTP

Ja, dette er en riktig og god tolkning av syklusen! Her er en mer detaljert oppsummering basert på det du skrev:

1. Follikkelfasen (før eggløsning): I denne fasen vokser follikkelen (som inneholder egget), drevet av østrogen. Progesteronnivået er naturlig lavt (under 3 nmol/L), siden corpus luteum (det gule legemet) ennå ikke er dannet.

2. Eggløsning: Når egget slippes fra follikkelen, omdannes restene av follikkelen til corpus luteum (det gule legemet). Corpus luteum begynner å produsere progesteron. Progesteron er viktig for å forberede livmorslimhinnen til et eventuelt befruktet egg, og det bidrar også til en liten økning i kroppstemperaturen.

3. Lutealfasen (etter eggløsning): Progesteronnivået er høyt i denne fasen, typisk mellom 10–80 nmol/L, for å opprettholde livmorslimhinnen. Hvis det ikke skjer en befruktning, går corpus luteum gradvis til grunne etter ca. 10–14 dager, og progesteronnivået synker igjen.

4. Menstruasjon: Når progesteron og østrogen er lave nok, avstøtes livmorslimhinnen, og menstruasjonen starter.

Så ja, utenom denne syklusen er progesteron naturlig svært lavt, spesielt i follikkelfasen før eggløsning. Progesteron har altså en viktig rolle først etter eggløsning og faller igjen hvis det ikke skjer en graviditet.

 

[Mindel]

Ja, måtte google det Er nok helt normalt nå, så veldig spent på hva verdiene vil være etter EL. Gleder meg til min egen Blodprøve og hva den vil si. Ang EL og tenker de vil sjekke progrestron også.

Ja, de vil jo sikkert sjekke om du gar hatt eggløsning, de vil kun bruke kjemi - så de bryr seg ikke om temperatur og tester Men du vet vel sikkert selv til dag 21 om du har hatt eggløsning eller ikke. Spennende å høre hva de vil gjøre med svarene hos deg

 

[Ametyst83]

Ja, de vil jo sikkert sjekke om du gar hatt eggløsning, de vil kun bruke kjemi - så de bryr seg ikke om temperatur og tester Men du vet vel sikkert selv til dag 21 om du har hatt eggløsning eller ikke. Spennende å høre hva de vil gjøre med svarene hos deg

Ja, det de skal. For å se om hun måtte øke Lotrezol eller ikke så hun. Håper jeg blir gravid nå, blir syk av de PP periodene her ass Er så lei nå

 

[Mindel]

Ja, det de skal. For å se om hun måtte øke Lotrezol eller ikke så hun. Håper jeg blir gravid nå, blir syk av de PP periodene her ass Er så lei nå

Ja, fikk du enkel eller dobbel dose nå? Kanskje dumt du ikke tok blodprøve først, ja. Kom på nå at hun sa det, at gynekologen skulle se på verdien og bestemmr en eller to..

 

[Ametyst83]

Ja, fikk du enkel eller dobbel dose nå? Kanskje dumt du ikke tok blodprøve først, ja. Kom på nå at hun sa det, at gynekologen skulle se på verdien og bestemmr en eller to..

Jeg fikk Dobbel med en gang Hvorfor vet jeg ikke. Men, hadde undersøkelse først og snakket en del.

 

[Mindel]

PP 9 - CD 21: Eggløsning snart?

Her drar det ut, jeg er ikke overrasket, for alt har dratt ut denne syklusen føles det ut som. Jeg har tenkt, om det ikke klaffer, er det lurt å stoppe litt på vitaminer til f.eks CD 7, så kroppen liksom..tar det til seg ordentlig? Noen som har hørt om en slik effekt? Det hadde jo ingenting med eggløsning osv å gjøre, men jeg ble bare så skuffa over at det tok sånn tid denne gangen. Med alt.

Men om jeg tenker hva som er ulikt, så har det vært mer stress denne syklusen. Og formen har vært dårligere ( = stress på kroppen). Det har sikkert en sammenheng. Og det blir jo ikke mindre med jul fremover nå.

Jeg sendte mail til fine Gina hos gynekologen i går etter å ha sett resultatet av blodprøven. I mailen luftet jeg tankene mine om å sjekke progesteronnivået på "min dag sju etter eggløsning". For jeg kunne jo sagt med en gang at progesteron ville bli lav i går, men de trengte vel å se det selv. De liker ikke tester og temperaturmålinger, så Men da har vi fått det sort på hvitt da, så kan vi nå sjekke om progesteronproduksjonen min fungerer når jeg faktisk har eggløsning? Nå vil jo én uke etter eggløsning bli onsdag 1. Juledag for min del, men om jeg kunne sjekket f.eks fredag 27. Desember? Det er vel en virkedag den uka (og dagen før mensen). Gynekologen har sikkert ikke oppe, men kunne jeg drar til furst? Om jeg kjører langt til Jessheim eller til Lillestrøm har jo ingenting å si, er langt uansett har ikke luftet akkurat den ideen, får være glad om de går med på å sjekke 7 dager etter min eggløsning, en eller annen gang. Gina skulle i alle fall sende mailen til gynekologen, og kommer tilbake til meg. Hørte ikke noe i dag, så får se i morgen. Ikke kommet noen resept på leterozol enda heller.



Ellers trikset jeg litt med tallene hos premom i dag, for jeg synes testen så sterkest ut i dag. Den var 0.98, og premom sa 1 sent i går kveld. Jeg føler det er mer rett at peak settes i dag, da testen så mest positiv ut i dag. Endret den fra 0.98 til 1.03 så jeg fikk peak i dag. Det vil nok bli mest rett mtp temperaturen og, da er eggløsning i morgen onsdag, og 1 DPO på torsdag. Også veldig fint at det nå har dratt sånn ut at jeg ikke trenger teste før julegjestene drar neste torsdag igjen (og jeg slipper dilemmaet om alkohol eller ikke mens gjestene er her).

Når det er sagt, så har jeg faktisk lyst å lufte for gjestene (som er nær familie) om at vi prøver. Ikke for å unngå mas om når vi får barn, som kanskje andre opplever, men for å unngå sjokk og vantro. Eller i verste fall at de tror vi har hatt et hendig i uhell og sier noe negativt. Jeg vet jo jeg ikke kan kontrollere hva andre tenker og sier, men om vi sier vi har prøvd lenge og skal i gang med både X og Y, så kanskje de unngår å være negativ (mot oss) da de forstår hvor stort ønske er hos oss. Lov å håpe..men dette er familien til mannen, så føler det er han som nå ta det opp evt.

 

[Mindel]

PP 9 - CD 22 - eggløsning?

Jeg tror ikke kroppen min følger vanlige dager, så den har sitt eget liv Den forholder seg ikke til når den ny dag begynner. Jeg tror eggløsningen var i går ettermiddag/kveld. For var litt øm og styrete på ettermiddagen, ekstra kosete på gubben (som ble drit lei, for han kunne ikke infri da ). Det ga seg utover kvelden, men gubben ordnet sine greier uansett da når ungene og vi var i seng, og han kunne innfri hehe. Så da er det liksom feil både å si at eggløsning er i dag, og feil å si den var i går en plass midt i mellom hehe. Testen var heller ikke positiv i går kveld, så det stemmer nok bra.

Så ca eggløsning vil jeg tippe rundt kl. 18 på CD 21. Hadde sex kl. 11 CD 19, kl. 23:30 på CD 20 og kl. 23:30 CD 21. Fornøyd med timingen i alle fall! Og vært flink regelmessig før det, for å holde svømmerne sunne og regelmessig "tømt". Hver andre dag etter mensen var ferdig. Gjort det vi kan i alle fall!

Fikk tilbakemelding fra gynekologen at de ikke forholdt seg til eggløsningstester, men at jeg mine kartlegge syklusen i tre måneder og sende dem info. Sendte dem info fra det siste halve året Fikk også denne!



Så om det ikke går inn det i det nye året med en liten hemmelighet, så går vi inn i det nye året med et lite håp i det minste!

 

[Mindel]

PP 9 - CD 23 - 1 DPO?

Umulig å vite om jeg er 1 DPO, som sagt tror jeg jeg bytter dag på helt andre tidspunkter enn vi forholder oss til klokka Men tempen holder seg veldig fint denne gang! Har jo slitt hele høsten egentlig med at den ikke vil opp etter eggløsning.

Om temperaturen fortsetter å øke i morgen, så vil jeg få en stiplet linje hos fertilitfriend. Så vi får se i morgen! Men da mener den faktisk jeg er 2 DPO i dag. Alt er jo uansett ca. Og jeg følte vel selv at eggløsning nå ha vært tirsdag kveld, altså på CD 21 - men såpass sent at det egentlig er CD 22 Så jeg vet ikke.. Jeg er uansett bare glad for at kroppen øker tempen, så er det ikke helt nøye akkurat hvor langt uti jeg er.

Men jeg skal starte med denne Woman's care i DPO land! Når begynner jeg?