A - 7 uker
Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til
Vi sliter enda med ammingen
Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.
Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).
Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.
Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt
Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelser
Og jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid
1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.
Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!
Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.
Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint
Men liten oppdatering fra her
Har forsøkt å skrive her så mange ganger, men ikke klart å fullføre. Litt lei meg for det, for det hadde vært koselig å lese tilbake på hvordan én og én uke har vært også etter at hun kom til
Vi sliter enda med ammingen
Vi kjørte hele veien til Gøteborg når hun var tre uker for vurdering av tungebåndet. Det ble klippet, men ikke hatt noen revolusjon etter det. Men jeg vil ikke gi opp, hun er enda ikke stor, bikker vel kanskje fire kilo denne uka som kommer nå? Men er ca pluss ett kilo siden vi fant ut hun gikk ned i vekt og alle baller måtte kastes opp i lufta. Og det kom inn flaske, mme osv.. Ett kilo, og seks uker siden. Det går sakte opp, ikke vært bra nok veiinger noen gang egentlig, har hatt vekt hjemme fra helsestasjonen, og hatt hyppig kontakt med helsesøster.Ammehjelpen sier det kan være hun blir mer sugesterk når hun blir litt større (tyngre), men det tar sååå tid. I mens pumper jeg.. Vi ammer 30-60 minutter først, så pumper begge bryst tom etterpå, og hun får flaske (sper på med mme om det ikke er nok).
Forsøket med hjelpebryst ble fort komplisert, hun var for sugesvak til å få noe ut av det, hun er for svak til å få ut av alle andre flasker enn den ene vi har og. Så hun trenger å bli sterkere, og ha rett teknikk. Det er fort det taket bare blir på brystvorta når hun er vant med flasken, som du ikke en gang trenger å suge av, bare renner inn.
Og jeg har hatt så dårlig samvittighet denne tiden, synes det er fælt å gi flaske, blir lei meg av det, lei meg av å kjenne lukten av mme i rapen, dårlig samvittighet for å ikke takle det, for å ikke få det til. Dårlig samvittighet når hun sover på natta, liksom. Dårlig samvittighet for at ammingen ikke fungerer.. Ikke ønsket å dra ut blant folk, for de spør, og jeg vil ikke prate om det. Mye slikt..men har de siste tja, ei ukene ikke grått hver dag. Så det er jo positivt
Og blir lei meg når andre jubler over at ungen legger på seg masse på en uke, eller at de har for nye melk, et barn som henger i puppen. Jeg vil og det Så må skjerme meg litt, jeg er glad på andres vegne og, men har ikke helt kontroll på egne urimelige følelserOg jeg er ikke deprimert, det er bare situasjonsbetinget. Hadde vi løst dette, så hadde det vært helt greit. Men jeg jobber med å akseptere, finne rutine i dette nye (mme, flaske, pumping osv er nytt for meg). Akkurat nå har ikke døgnet nok timer, så har du jul, pynting, gaver, kalendergaver, hva ikke. Det ble ikke adventslys til 1. Desember, ei heller kalender. Men nå er det på plass, ting tar bare veldig mye lengre tid
1. Desember fikk vi også svar på søknaden til gubben om overtakelse av permisjon til han pga min sykdom! Alt innvilget, så da skal han ikke på jobb før i september igjen. Min AAP og aktivitetskrav begynte sånn i teorien å rulle igjen denne uken, men tror ikke veilederen min vet når ungen er født en gang. Så jeg sitter stille i båten. Jeg og legen ble uansett enige om at vi plukket opp tråden med å søke tilbake på dps skulle skje minst tre måneder etter fødsel. Ikke seks uker, som nav har. Takk og lov for det, for jeg er ikke klar til noe som helst annet enn å takle min hverdag nå. Fikk aldri noe svar fra veileder etter legen informerte om avslutning hos dps osv. Så jeg føler ballen ligger der hos dem. Men, orker ikke tenke på dem nå.
Ellers har det gått veldig bra sånn med resten av dynamikken i familien etter at like prinsesse kom. Ingen sjalusi.. Alle synes hun er kjempe søt og koser seg. Nå har hun så vidt begynt å gi litt respons i form av svake smil, vi koser oss med hver lille ting i utviklingen!
Litt annerledes er det jo, gubben leverer hver morgen i bhg, jeg og lille prinsesse holder senga til kl 12. En fordel med flaske er jo at jeg er litt friere til å dra plasser, men det føles helt feil, så blir ofte gråtlabil og utenfor om jeg drar plasser uten henne. Det føles ikke rett noen plass. Jeg har brukt å kjørt mye, men får ikke det nå. Så litt mer på mannen.
Og så er hun så tålmodig, imponert. Skotsk fortelle mer om de senere hehe. Hun er lik meg der, forrige var lik mannen og mer eksplosiv og sint
Men liten oppdatering fra her
Last edited:
