Spent på reaksjonene!
Ari ♡
09.2018 ☆ 10.2020 ☆ 09.2025 ♡
Tilgangsansvarlig
Oktoberlykke2020❤
Novemberlykke 2020
Augustmagi 2025
Søvnløs i september 2025
Har ikke fått varslinger fra forumet angående dagbøker på lenge, veldig fint å lese at alt er bra og at det enda er liv i lille 
skjønner at det må være rart å ikke ha noen symptomer når du ellers er vant til å ha litt plager, men kan det være litt deilig å slippe? Eller hadde det føltes mentalt bedre om du merket symptomer, til tross for ubehaget symptomer kan medføre?
Spent på hvordan resten av barna tar nyheten om nytt søsken, det var veldig rørende å dele med mine barn
skjønner at det må være rart å ikke ha noen symptomer når du ellers er vant til å ha litt plager, men kan det være litt deilig å slippe? Eller hadde det føltes mentalt bedre om du merket symptomer, til tross for ubehaget symptomer kan medføre?Spent på hvordan resten av barna tar nyheten om nytt søsken, det var veldig rørende å dele med mine barn
Gravid 9+5
Her rusler og går det, er jo helt sykt egentlig at jeg ikke har et eneste symptom. Skummelt om man ikke hadde prøvd, plutselig bare kjenne liv eller noe i uke 20
Har vært noen tøffe dager, så godt at gubben fant hjertelyden i går - da har den overlevd stresset
Fikk det faktisk på film nå, herlig. Men får ikke til å laste det opp her..
Oppi styret som har vært har jeg GLEMT progesteronstøtten, men det går fint uten, og morkaken skal jo ha tatt over nå. Så jeg lar det bare være.. De som har tatt IVF har jo en helt styrt syklus, og er avhengig av progesteronstøtten da ingenting går i gang naturlig der. Så om de kan stoppe i uke 7, så må det gå greit her og i uke 9.
Har ikke sagt noe videre til ungene enda, jeg har ei av jentene mine jeg vil si det til først. Hun ble veldig lei seg forrige gang fordi jeg ikke hadde sagt det til henne, bare henne liksom! Men hun er så travel, henger med venner og er ute hele tiden, så det er begrenset når vi er alene Så har jeg en 9.klassing som er skikkelig tenåring for tiden, han vipper meg fort av pinnen med å være grinete og lite takknemlig. Så jeg er litt redd for reaksjonen hans, han legger ikke skjul på noen følelser og har lite forståelse for at andre kan bli lei seg av hans spontane negativitet. Han mener han har rett helt i alt, om jeg blir lei meg av hva han sier så er det jeg som det er noe feil med (eksempel kjeftet han i går for konfirmasjonenslokalet, det var SÅ kjedelig og dårlig, han kunne jo ikke invitere vennene dit!). Åh, tenåringsgutter. Han må jo bare lære på den harde måten om takknemlighet, respekt og hvilken respons hans måte å være på kan få for han..
Men han og lillebroren har et helt unikt forhold, lillebroren elsker og forguder han. Ingen andre som er som han hehe. Så håper jo han kan se litt glede i det og.. (men tviler
). I tillegg er faren lærer på ungdomsskolen han går på, de synes allerede det er morsomt å "erte" for at faren ikke klarer å holde trusene på Det synes han naturligvis er litt flaut..
Så, ja, vi har noen igjen å fortelle det til, hehe. Jeg sa det forresten til behandleren min på tirsdag, og det var bare greit. Hun lurte på om jeg var glad. Nesten en gratulerer Så da har jeg fått sagt det til to denne uka. Og en forrige uke (søster, eneste som har blitt glad 
). Har min pappa igjen, jeg tror nok Ikke de blir blir overrasket, men tipper de blir det uansett. De har pratet seg i mellom om at jeg ikke kom til å la minste være "liten alene", men nå har det gått så lang tid at de nok ikke tenker på det mer.
Merkelig nok er det ofte at folk tenker mest på seg selv når man begynner å få 4-5-6-7 barn, da er det tanken på at det er mange å besøke, gi oppmerksomhet til, gi gaver til, følge opp fra sidelinjen. Så disse negative reaksjonene er egentlig mest for deres egen skyld.. Og jeg ser jo den, det er lettere å følge opp én eller to, enn seks. Du får jo aldri gitt seks barn alenetid regelmessig. Men vi har aldri hatt folk rundt oss som følger opp ungene uansett når vi hadde en og to, så jeg er glad vi er gode på det selv, og det at de er mange gjør jo at det er en liten flokk som er interessert og er med hverandre bestandig. Om det er overnatting hos hverandre, eller å se på fotballkamp. Vi har jo besteforeldre nært i avstand, men det er kun det to første barna som har overnattet der (type når det kom en ny baby), de siste fire har aldri overnattet. Og de finner aldri på noe med noen. Jeg skulle ønske, for barnas del, at de tok initiativet til å f.eks kjøre til trening fast, eller gjøre noe, så de fikk en rolle hos dem. Men det var nok ikke meningen, og barna er ikke vant med det, så det er nok bare min sorg, prøver ikke overføre den til ungene. Ene jenta mi syntes det var urettferdig at ene i klassen var hver torsdag med bestemoren sin i bassenget, men hun ville at JEG skulle gjøre det da For de er ikke vant med at noen andre gjør ting med dem. Så det ligger ikke i tankene deres at noen andre enn oss foreldre kan hente, kjøre, være med på ting osv.
Jaja. Dagens tanker
Her rusler og går det, er jo helt sykt egentlig at jeg ikke har et eneste symptom. Skummelt om man ikke hadde prøvd, plutselig bare kjenne liv eller noe i uke 20
Har vært noen tøffe dager, så godt at gubben fant hjertelyden i går - da har den overlevd stresset
Fikk det faktisk på film nå, herlig. Men får ikke til å laste det opp her..Oppi styret som har vært har jeg GLEMT progesteronstøtten, men det går fint uten, og morkaken skal jo ha tatt over nå. Så jeg lar det bare være.. De som har tatt IVF har jo en helt styrt syklus, og er avhengig av progesteronstøtten da ingenting går i gang naturlig der. Så om de kan stoppe i uke 7, så må det gå greit her og i uke 9.
Har ikke sagt noe videre til ungene enda, jeg har ei av jentene mine jeg vil si det til først. Hun ble veldig lei seg forrige gang fordi jeg ikke hadde sagt det til henne, bare henne liksom! Men hun er så travel, henger med venner og er ute hele tiden, så det er begrenset når vi er alene
Så har jeg en 9.klassing som er skikkelig tenåring for tiden, han vipper meg fort av pinnen med å være grinete og lite takknemlig. Så jeg er litt redd for reaksjonen hans, han legger ikke skjul på noen følelser og har lite forståelse for at andre kan bli lei seg av hans spontane negativitet. Han mener han har rett helt i alt, om jeg blir lei meg av hva han sier så er det jeg som det er noe feil med (eksempel kjeftet han i går for konfirmasjonenslokalet, det var SÅ kjedelig og dårlig, han kunne jo ikke invitere vennene dit!). Åh, tenåringsgutter. Han må jo bare lære på den harde måten om takknemlighet, respekt og hvilken respons hans måte å være på kan få for han..Men han og lillebroren har et helt unikt forhold, lillebroren elsker og forguder han. Ingen andre som er som han hehe. Så håper jo han kan se litt glede i det og.. (men tviler
). I tillegg er faren lærer på ungdomsskolen han går på, de synes allerede det er morsomt å "erte" for at faren ikke klarer å holde trusene på Det synes han naturligvis er litt flaut..Så, ja, vi har noen igjen å fortelle det til, hehe. Jeg sa det forresten til behandleren min på tirsdag, og det var bare greit. Hun lurte på om jeg var glad. Nesten en gratulerer
Så da har jeg fått sagt det til to denne uka. Og en forrige uke (søster, eneste som har blitt glad ). Har min pappa igjen, jeg tror nok Ikke de blir blir overrasket, men tipper de blir det uansett. De har pratet seg i mellom om at jeg ikke kom til å la minste være "liten alene", men nå har det gått så lang tid at de nok ikke tenker på det mer.Merkelig nok er det ofte at folk tenker mest på seg selv når man begynner å få 4-5-6-7 barn, da er det tanken på at det er mange å besøke, gi oppmerksomhet til, gi gaver til, følge opp fra sidelinjen. Så disse negative reaksjonene er egentlig mest for deres egen skyld.. Og jeg ser jo den, det er lettere å følge opp én eller to, enn seks. Du får jo aldri gitt seks barn alenetid regelmessig. Men vi har aldri hatt folk rundt oss som følger opp ungene uansett når vi hadde en og to, så jeg er glad vi er gode på det selv, og det at de er mange gjør jo at det er en liten flokk som er interessert og er med hverandre bestandig. Om det er overnatting hos hverandre, eller å se på fotballkamp. Vi har jo besteforeldre nært i avstand, men det er kun det to første barna som har overnattet der (type når det kom en ny baby), de siste fire har aldri overnattet. Og de finner aldri på noe med noen. Jeg skulle ønske, for barnas del, at de tok initiativet til å f.eks kjøre til trening fast, eller gjøre noe, så de fikk en rolle hos dem. Men det var nok ikke meningen, og barna er ikke vant med det, så det er nok bare min sorg, prøver ikke overføre den til ungene. Ene jenta mi syntes det var urettferdig at ene i klassen var hver torsdag med bestemoren sin i bassenget, men hun ville at JEG skulle gjøre det da
For de er ikke vant med at noen andre gjør ting med dem. Så det ligger ikke i tankene deres at noen andre enn oss foreldre kan hente, kjøre, være med på ting osv.Jaja. Dagens tanker
Forresten, jeg tok jo masse vitaminer før vi ble gravide, og når jeg ble gravid spurte jeg ChatGTP om jeg kunne ta det som gravid. Og da ble det sagt at b-vitaminer (husker ikke om det car en spesiell av dem, men det ble i alle fall dekket av det jeg tok) kunne hjelpe mot kvalme! Så jeg gir rett og slett tipset videre, jeg har ikke har noe kvalme eller uggenhet dette svangerskapet (hadde to dager jeg ble litt uggen etter middag). Nå var det en fra termingruppen som fikk beskjed om å prøve b-vitamin før han skrev ut kvalmestillende. Men det et nok sikkert lurt å gjøre det FØR man blir gravid. Men ja, tips til dere som blir veldig kvalme - om å sjekke ut store mengder b-vitamin før dere blir gravide.
Her er innholdet på det jeg tok:
Og link https://no.iherb.com/pr/life-extens...Zd2HuAu3fRB87d4goIBoC0EkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds
Fant det på en norsk side når vi kjøpte sist:
biohack.no
Her er innholdet på det jeg tok:
Og link https://no.iherb.com/pr/life-extens...Zd2HuAu3fRB87d4goIBoC0EkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds
Fant det på en norsk side når vi kjøpte sist:
BioActive Complex B-vitamin
Fullspekter B-Vitamin BioActive Complete-B gir en kraftfull blanding av alle åtte essensielle B-vitaminer i biologisk aktive former for optimal helse og energi
biohack.no
Oppdaterer selv - det var vitamin B6, info fra ChatGTP (så må tas med klype salt):
"Vitamin B6 (pyridoksin) er et av de mest studerte og anbefalte næringsstoffene for å lindre svangerskapskvalme.
Ja, å fylle opp B6-lagrene før graviditet kan være en fordel, spesielt hvis du tidligere har hatt mye kvalme i svangerskap. Noen opplever at de tåler B6 bedre hvis de starter før de blir gravide, fremfor å begynne når kvalmen allerede har slått til."
"Vitamin B6 (pyridoksin) er et av de mest studerte og anbefalte næringsstoffene for å lindre svangerskapskvalme.
Hvordan hjelper B6 mot kvalme?
- Nevrotransmitterbalanse: B6 er viktig for produksjonen av nevrotransmittere som serotonin, dopamin og GABA, som påvirker kvalmerefleksen og kan bidra til å redusere symptomer.
- Effekt på magen: Det ser ut til å påvirke fordøyelsen og nervesignalene som styrer kvalme- og oppkastresponsen.
- Studier og anbefalinger: Flere studier viser at daglige doser på 10–50 mg B6 kan redusere svangerskapskvalme betydelig. Dette er grunnen til at det ofte brukes i kvalmemedisiner som Postafen og Diklegis (en kombinasjon av B6 og antihistamin).
Dosering og sikkerhet
- Anbefalt dose for svangerskapskvalme: 10–50 mg per dag.
- Trygg øvre grense i svangerskapet: Rundt 100 mg per dag, men langvarig bruk av svært høye doser (over 200 mg/dag) kan gi nevrologiske bivirkninger som nummenhet og prikking i hender/føtter.
Kan det hjelpe å ta det før graviditet?
Ja, å fylle opp B6-lagrene før graviditet kan være en fordel, spesielt hvis du tidligere har hatt mye kvalme i svangerskap. Noen opplever at de tåler B6 bedre hvis de starter før de blir gravide, fremfor å begynne når kvalmen allerede har slått til."
Kanskje tips til deg, @mamat2prinsesser&4prinser 
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Kanskje tips til deg, @mamat2prinsesser&4prinser
Så søt du er
Skal jaggu meg begynne med det
Hatt hyperemesis fra uke 5/6 til uke 13-27 med alle sammen. Sengeliggende og bare kaster opp. Prøvd alt fra Zofran, phenergan, afipran, xonvea. Afipran og xonvea funker biiittelitt sammen, men ellers ikke. Har fått tips om stemetil av ei anna ei her inne. Det skal jeg også prøve ut. Tusen takk for tipset