FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2?

Kitty skrev:
Ja. Heldigvis, men i Norge finnes ikke utrogestan i piller, bare vaginaltablett
Klikk for å utvide …
Sjekka nå, og mine skal svelges med vann står det. Så fint å slippe det sølet …
 
FruHåpefull82 skrev:
Hm, jeg fikk utskrevet nå der det står oral tabletter. Så jeg blir jo litt usikker, men har ikke åpnet pakken for å lese vedlegget ennå. Det står sikkert godt forklart der, for sånne som meg som må ja det inn med teskje :hilarious:
Klikk for å utvide …
Bedre enn meg, gynekologen sa 4 ganger at jeg skulle stikke en opp nedentil hver kveld :laughing025så jeg finleste det pakningsvedlegget (som selvsagt var på tysk) før jeg spurte mannen min om jeg virkelig var blind som var sikker på at dette var tabletter til å svelges
 
Da er jeg i gang med å tempe ... Datter synes jeg så rar ut med termometer i munnen. Glemte å tempe før hun våkna. Dvs det vil ikke skje, for hun våkner mellom 5 og 6 på morgenen ... haha

Blir en spennende høst kjenner jeg. Tenk om det blir en spire på oss? Og tenk om det kan gå bra da? Må ha troa.
 
Får ikke tempet til helt samme tid, og tempen svinger som en jojo, det har vel egentlig skjedd en del ganger før før eggløsning. Jeg er bare litt ute av "trening", men husker jo de gamle kartene. Ingen tegn på el i emning ennå, heller, men det er fortsatt tidlig. Har hatt sein eggløsning siden mens kom tilbake etter fødsel. Har ikke hatt den så mange ganger heller siden vi ble gravide så raskt og så hadde MA. Men er så spent på å komme i gang og se hva høsten har å by på.
 
Hvor lenge skal man prøve?

Dette spørsmålet stilte gynekologen meg i august, og jeg har tenkt en del på det. Både før og etter den samtalen. Jeg er snart 41 år. Vi fikk endelig et barn i fjor, og har en datter nå på 14 måneder. Gynekologen har sagt at vi har begrenset med tid, at det kan være lurt å sette en dato. Dette har vi jo tenkt på selv også. Han trodde også det var lurt ifht å føle seg ferdig med noe for å ha full fokus på det barnet vi faktisk har. Men datter kommer foran alt, og prøvebobla er ikke like intens som da vi prøvde på første barn. Nå har vi jo fått det til, så jeg er litt mer avslappet. Ønsket om et søsken til datter er sterkt, men jeg er klar over at hun kan bli alenebarn. Og det er greit. Det må være greit også å gi seg på et tidspunkt. Jeg vet hvor intenst det KAN bli, for det ble veldig altoppslukende inntil vi lyktes med datter. Jeg har ikke lyst til å bli så inne i en sånn boble at det tar fra meg fokus på alt det fine vi har. Så jeg tror vi skal gi prøvingen et år. Det forutsetter at vi får prøvet alle mnd, da, synes jeg. I første prøvetid før datter hadde jeg et opphold på 9 mnd uten en eneste positiv test. Da tempet jeg også, så vet at jeg hadde el. Jeg er litt redd for å havne i en sånn "stim". Foruten den bolken der, har jeg jo blitt lett gravid. Det er tross alt snakk om 7 graviditeter på 4 år, inkludert svangerskapenes lengde, fødsel og barseltid uten mens. Det tok 6 mnd før jeg fikk mensen tilbake.

Noen som synes det høres fornuftig ut? Hadde det vært første barnet fortsatt hadde jeg nok villet prøve til det ikke var mer håp ... Men vi har tross alt datter, som sagt, og jeg vet jo allerede hvor tøft det kan bli psykisk og fysisk.

I prøvingen på første fikk vi jo time til IVF, det rakk vi å få dekket av det offentlige da, men nå er jeg så gammel at vi må gå privat og betale av egen lomme om vi ønsker IVF. Vi er enige om at det skal vi ikke. Hvis det ikke går med de støttemedisinene vi har fått, får det heller være.

Bare noen onsdagstanker fra meg ...
 
FruHåpefull82 skrev:
Hvor lenge skal man prøve?

Dette spørsmålet stilte gynekologen meg i august, og jeg har tenkt en del på det. Både før og etter den samtalen. Jeg er snart 41 år. Vi fikk endelig et barn i fjor, og har en datter nå på 14 måneder. Gynekologen har sagt at vi har begrenset med tid, at det kan være lurt å sette en dato. Dette har vi jo tenkt på selv også. Han trodde også det var lurt ifht å føle seg ferdig med noe for å ha full fokus på det barnet vi faktisk har. Men datter kommer foran alt, og prøvebobla er ikke like intens som da vi prøvde på første barn. Nå har vi jo fått det til, så jeg er litt mer avslappet. Ønsket om et søsken til datter er sterkt, men jeg er klar over at hun kan bli alenebarn. Og det er greit. Det må være greit også å gi seg på et tidspunkt. Jeg vet hvor intenst det KAN bli, for det ble veldig altoppslukende inntil vi lyktes med datter. Jeg har ikke lyst til å bli så inne i en sånn boble at det tar fra meg fokus på alt det fine vi har. Så jeg tror vi skal gi prøvingen et år. Det forutsetter at vi får prøvet alle mnd, da, synes jeg. I første prøvetid før datter hadde jeg et opphold på 9 mnd uten en eneste positiv test. Da tempet jeg også, så vet at jeg hadde el. Jeg er litt redd for å havne i en sånn "stim". Foruten den bolken der, har jeg jo blitt lett gravid. Det er tross alt snakk om 7 graviditeter på 4 år, inkludert svangerskapenes lengde, fødsel og barseltid uten mens. Det tok 6 mnd før jeg fikk mensen tilbake.

Noen som synes det høres fornuftig ut? Hadde det vært første barnet fortsatt hadde jeg nok villet prøve til det ikke var mer håp ... Men vi har tross alt datter, som sagt, og jeg vet jo allerede hvor tøft det kan bli psykisk og fysisk.

I prøvingen på første fikk vi jo time til IVF, det rakk vi å få dekket av det offentlige da, men nå er jeg så gammel at vi må gå privat og betale av egen lomme om vi ønsker IVF. Vi er enige om at det skal vi ikke. Hvis det ikke går med de støttemedisinene vi har fått, får det heller være.

Bare noen onsdagstanker fra meg ...
Klikk for å utvide …
Jeg tenker at man må gjøre det som er best for seg selv og sin familie:Heartred det er helt lov å sette en stopp dato. Problemet blir jo dersom den datoen stresser dere istedenfor å gi ro. jeg tror også at det er veldig forskjell på folk. Noen trenger en stop dato, mens andre føler det veldig sterkt inni seg når det er på tide å sette strek. Håper du sitter med positiv test veldig snart :Heartred
 
Koalabjørn skrev:
Jeg tenker at man må gjøre det som er best for seg selv og sin familie:Heartred det er helt lov å sette en stopp dato. Problemet blir jo dersom den datoen stresser dere istedenfor å gi ro. jeg tror også at det er veldig forskjell på folk. Noen trenger en stop dato, mens andre føler det veldig sterkt inni seg når det er på tide å sette strek. Håper du sitter med positiv test veldig snart :Heartred
Klikk for å utvide …
Ja, det er sant det du sier, og jeg har egentlig ikke rukket å føle så veldig på det. Merker jeg at det stresser meg, er det bedre bare å ta ting som de kommer og ikke henge seg opp i en dato. Håper jeg slipper å stresse og heller bli gravid igjen ;)
 
CD15 i dag og tempen kryper sakte oppover i stedet for å oppføre seg som en jo-jo. Forhåpentligvis har jeg eggløsning ila. noen få dager. Og huske på å begynne med lutinus når jeg får kryss i FF. Spennende tider ...
 
Tempen litt ned i morges, men måtte tempe litt tidligere og ca 1-2 timer med søvn i natt :dead: Datter var lys våken mellom 2 og 4 … MEN nå kjenner jeg på kroppen at eggløsning er i emning:angelic:
 
Er SÅ spent på når det kommer kryss. Enten eggløsning i dag eller i går. Vet at FF-appen markerer ca 3 dpo, og da begynner jeg på lutinus, for tør ikke begynne før jeg er sikker på at el har vært. Men da er man jo plutselig i dpo-land og aksjer er lagt. Så da er det egentlig "bare" å vente. Forhåpentligvis vil jeg ha så mye å gjøre at jeg ikke rekker å sitte og vente på testdag, har kun strimmeltester fra rfsu, og vet jo at de er dårlige, så må ikke teste for tidlig med dem, men det er i alle fall en begynnelse nå! Veldig rart å være i gang med en PP nok en gang!
 
Ganske sikker på at jeg er 1 dpo i dag! Nå venter jeg i spenning på kryss i FF som bekrefter det. Da er det bare å sette i gang med lutinus.
 
Håper på kryss i morgen, hvis det stemmer at jeg er 3 dpo da! Tempen stiger fortsatt og null el-symptomer :)
 
3 dpo i dag! Fikk kryss nå! Hehe kjenner kroppen godt :angelic:
 
4 dpo
Dagene snegler seg av gårde nå. Jeg tenker mye. Datter er 14 måneder. Ideelt sett hadde det passet med ny baby i januar 2025. Men sånt er ikke bare å bestille ... Vi må uansett prøve det vi kan fremover, og tilpasse liv og arbeid deretter.
 
5 dpo
I går hadde jeg litt mensmurringer. Kjenner det litt nå også. Det er liksom som at livmoren jobber ... Tempen er fortsatt stigende. Blir spennende dette her kjenner jeg.
 
Første PP etter MA og første temping siden jeg ble gravid med datter i 2021!
 

Vedlegg

  • IMG_8117.jpeg
    IMG_8117.jpeg
    221,9 KB · Visninger: 35
Har så mye murringer, og det er jo tidlig når man bare er 5 dpo. Ved graviditet har dette skjedd rundt 8 dpo. Men nå går jeg på lutinus, så tenker at det kanskje har noe med saken å gjøre ...
 
Back
Topp