FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2?

[AnneS]

 

[Bid-jojo007]

MIN ANDRE MA OG FORLØPET. OBS OBS TMI - SCROLL VIDERE OM DU IKKE VIL HA DETALJER!

Jeg begynte jo å småblø på fredag, så skjønte jo hvilken vei det bar, og det har jeg jo skjønt siden 14. juni. Det er bare ikke mulig å bli satt så mye tilbake uten en sjanse for senere befruktning. SÅ jeg har gått og ventet, som flere av dere jo allerede vet.

I morges før 7 tiltok smertene (de var økende i går kveld), og jeg ynket meg og klarte ikke å sitte oppe. Så kom første styrt med koagler og styrblødning. Så roet det seg litt, men smertene kom igjen og ble skikkelig ille. Og så var kroppen i gang. Endte meg å ta 1 gram paracet og sitte på do hele formiddagen. Det kom MYE.

Opplevde også noe rart den ene gangen. Det var så vondt at jeg satt krøket over doen, og da jeg rettet ryggen kjente jeg noe varmt og vått oppå låret. Jeg skjønte ikke hva det var, var så omtåket av smerte og jeg gråt heller ikke. Da så jeg at det piplet melk fra puppen! Det piplet og dryppet ned gjennom singleten jeg hadde på meg! Lurer på om morkaken gikk da ... Det blir kanskje som en slags fødsel? Det skjedde ikke før dette, og ikke etterpå heller, men akkurat da var puppen sprenghard og full av melk og det rant over – og det er en god stund siden jeg lekket melk sist for å si det sånn.

Det ga seg litt utover dagen, og jeg gjorde meg klar til ultralyd kl 14.40. Det er over 20 min å gå dit, og turen måtte ha satt i gang mer, for da jeg kom frem måtte jeg på do, og da kom det enda mer koagler. En heftigere runde enn noen av de andre.

Så var det endelig inn til ultralydjordmoren. Jeg kjenner henne siden hun var der da jeg mistet i første MA. Hun er dyktig og anerkjent og et omsorgsfullt menneske. Jeg sa at jeg visste at det ville bære galt av sted. Hun sa: Å, fordi datoene ikke kunne stemme? Ja, svarte jeg. Siden aborten startet i dag mente hun det var for tidlig å se på livmoren, men jeg sa at jeg skulle ut og reise og gjerne ville vite stoda. Så det var ikke noe problem, selvfølgelig skulle vi ta en titt. Jeg fikk se det som gjensto i livmoren, men alt var nærme cervix, så hun sa at det var på vei ut og ville komme ila dagen i dag, morgendagen, og kanskje litt på onsdag, men at det ikke så ut til å være noen komplikasjoner knyttet til dette denne gangen. Dvs at jeg sannsynligvis vil blø ut alt denne gangen, og det er godt å vite! Det var ikke rester igjen der jeg hadde blødd ferdig, og i motsetning til første MA var det ingen fostersekk der eller noe. Det var bare blod igjen. Problemet sist var at det ble igjen morkakerester og fostersekken (som hadde blitt forsteinet med blod) lå igjen etter at blødningen var over. Ultralydjordmor vil følge meg opp, så jeg skal tilbake senere på høsten, og det er fint. Og jeg følte meg veldig godt ivaretatt i dag (også).

Men jeg blødde ut benken hennes, og det syntes jeg var veldig flaut. Jeg visste jo at jeg blødde, men undersøkelsen fikk blodet til å flyte der ... Hun sa at jeg ikke måtte tenke på det og ikke bry meg om det, men det syntes jeg var skikkelig ekkelt. Så etterpå måtte jeg på toalettet igjen og bytte bind.

Da jeg kom hjem blødde jeg nesten mer enn det jeg gjorde ila. formiddagen. Det kom hyppigere og mer. Så jeg tror det er nokså tomt der inne nå faktisk.

SÅ hva føler jeg? Det har vært en laaang prosess, så jeg har på en måte prosessert det meste. Men jeg føler på bitterhet, er lei meg, og kanskje fremfor alt sliten. Det er godt å være ferdig. Det er vondt å se på alle de vellykkede, det må jeg innrømme, men jeg unner alle det så veldig Og jeg håper at vi får vår siste regnbuebaby en dag snart

Så tøft av deg å dele historien

Sender over masse styrkeklemmer!

 

[Majaflyfly]

Lei meg på dine (deres) vegner

Mange varme klemmer sendes i vei.

 

[GardsHulder]

MIN ANDRE MA OG FORLØPET. OBS OBS TMI - SCROLL VIDERE OM DU IKKE VIL HA DETALJER!

Jeg begynte jo å småblø på fredag, så skjønte jo hvilken vei det bar, og det har jeg jo skjønt siden 14. juni. Det er bare ikke mulig å bli satt så mye tilbake uten en sjanse for senere befruktning. SÅ jeg har gått og ventet, som flere av dere jo allerede vet.

I morges før 7 tiltok smertene (de var økende i går kveld), og jeg ynket meg og klarte ikke å sitte oppe. Så kom første styrt med koagler og styrblødning. Så roet det seg litt, men smertene kom igjen og ble skikkelig ille. Og så var kroppen i gang. Endte meg å ta 1 gram paracet og sitte på do hele formiddagen. Det kom MYE.

Opplevde også noe rart den ene gangen. Det var så vondt at jeg satt krøket over doen, og da jeg rettet ryggen kjente jeg noe varmt og vått oppå låret. Jeg skjønte ikke hva det var, var så omtåket av smerte og jeg gråt heller ikke. Da så jeg at det piplet melk fra puppen! Det piplet og dryppet ned gjennom singleten jeg hadde på meg! Lurer på om morkaken gikk da ... Det blir kanskje som en slags fødsel? Det skjedde ikke før dette, og ikke etterpå heller, men akkurat da var puppen sprenghard og full av melk og det rant over – og det er en god stund siden jeg lekket melk sist for å si det sånn.

Det ga seg litt utover dagen, og jeg gjorde meg klar til ultralyd kl 14.40. Det er over 20 min å gå dit, og turen måtte ha satt i gang mer, for da jeg kom frem måtte jeg på do, og da kom det enda mer koagler. En heftigere runde enn noen av de andre.

Så var det endelig inn til ultralydjordmoren. Jeg kjenner henne siden hun var der da jeg mistet i første MA. Hun er dyktig og anerkjent og et omsorgsfullt menneske. Jeg sa at jeg visste at det ville bære galt av sted. Hun sa: Å, fordi datoene ikke kunne stemme? Ja, svarte jeg. Siden aborten startet i dag mente hun det var for tidlig å se på livmoren, men jeg sa at jeg skulle ut og reise og gjerne ville vite stoda. Så det var ikke noe problem, selvfølgelig skulle vi ta en titt. Jeg fikk se det som gjensto i livmoren, men alt var nærme cervix, så hun sa at det var på vei ut og ville komme ila dagen i dag, morgendagen, og kanskje litt på onsdag, men at det ikke så ut til å være noen komplikasjoner knyttet til dette denne gangen. Dvs at jeg sannsynligvis vil blø ut alt denne gangen, og det er godt å vite! Det var ikke rester igjen der jeg hadde blødd ferdig, og i motsetning til første MA var det ingen fostersekk der eller noe. Det var bare blod igjen. Problemet sist var at det ble igjen morkakerester og fostersekken (som hadde blitt forsteinet med blod) lå igjen etter at blødningen var over. Ultralydjordmor vil følge meg opp, så jeg skal tilbake senere på høsten, og det er fint. Og jeg følte meg veldig godt ivaretatt i dag (også).

Men jeg blødde ut benken hennes, og det syntes jeg var veldig flaut. Jeg visste jo at jeg blødde, men undersøkelsen fikk blodet til å flyte der ... Hun sa at jeg ikke måtte tenke på det og ikke bry meg om det, men det syntes jeg var skikkelig ekkelt. Så etterpå måtte jeg på toalettet igjen og bytte bind.

Da jeg kom hjem blødde jeg nesten mer enn det jeg gjorde ila. formiddagen. Det kom hyppigere og mer. Så jeg tror det er nokså tomt der inne nå faktisk.

SÅ hva føler jeg? Det har vært en laaang prosess, så jeg har på en måte prosessert det meste. Men jeg føler på bitterhet, er lei meg, og kanskje fremfor alt sliten. Det er godt å være ferdig. Det er vondt å se på alle de vellykkede, det må jeg innrømme, men jeg unner alle det så veldig Og jeg håper at vi får vår siste regnbuebaby en dag snart

Åh, dette var vondt å lese Ord blir fattige og du har virkelig vært igjennom det hele og litt til.
Man skulle ikke tro det var plass til så mye der inne livmora Godt det forhåpentligvis er tomt hos deg nå. Hvor bittersøt det nå er...
Regnbuene våre er bak stormen et sted
Vi kommer til å få møte dem en dag snart.

 

[Solsikkefruen]

MIN ANDRE MA OG FORLØPET. OBS OBS TMI - SCROLL VIDERE OM DU IKKE VIL HA DETALJER!

Jeg begynte jo å småblø på fredag, så skjønte jo hvilken vei det bar, og det har jeg jo skjønt siden 14. juni. Det er bare ikke mulig å bli satt så mye tilbake uten en sjanse for senere befruktning. SÅ jeg har gått og ventet, som flere av dere jo allerede vet.

I morges før 7 tiltok smertene (de var økende i går kveld), og jeg ynket meg og klarte ikke å sitte oppe. Så kom første styrt med koagler og styrblødning. Så roet det seg litt, men smertene kom igjen og ble skikkelig ille. Og så var kroppen i gang. Endte meg å ta 1 gram paracet og sitte på do hele formiddagen. Det kom MYE.

Opplevde også noe rart den ene gangen. Det var så vondt at jeg satt krøket over doen, og da jeg rettet ryggen kjente jeg noe varmt og vått oppå låret. Jeg skjønte ikke hva det var, var så omtåket av smerte og jeg gråt heller ikke. Da så jeg at det piplet melk fra puppen! Det piplet og dryppet ned gjennom singleten jeg hadde på meg! Lurer på om morkaken gikk da ... Det blir kanskje som en slags fødsel? Det skjedde ikke før dette, og ikke etterpå heller, men akkurat da var puppen sprenghard og full av melk og det rant over – og det er en god stund siden jeg lekket melk sist for å si det sånn.

Det ga seg litt utover dagen, og jeg gjorde meg klar til ultralyd kl 14.40. Det er over 20 min å gå dit, og turen måtte ha satt i gang mer, for da jeg kom frem måtte jeg på do, og da kom det enda mer koagler. En heftigere runde enn noen av de andre.

Så var det endelig inn til ultralydjordmoren. Jeg kjenner henne siden hun var der da jeg mistet i første MA. Hun er dyktig og anerkjent og et omsorgsfullt menneske. Jeg sa at jeg visste at det ville bære galt av sted. Hun sa: Å, fordi datoene ikke kunne stemme? Ja, svarte jeg. Siden aborten startet i dag mente hun det var for tidlig å se på livmoren, men jeg sa at jeg skulle ut og reise og gjerne ville vite stoda. Så det var ikke noe problem, selvfølgelig skulle vi ta en titt. Jeg fikk se det som gjensto i livmoren, men alt var nærme cervix, så hun sa at det var på vei ut og ville komme ila dagen i dag, morgendagen, og kanskje litt på onsdag, men at det ikke så ut til å være noen komplikasjoner knyttet til dette denne gangen. Dvs at jeg sannsynligvis vil blø ut alt denne gangen, og det er godt å vite! Det var ikke rester igjen der jeg hadde blødd ferdig, og i motsetning til første MA var det ingen fostersekk der eller noe. Det var bare blod igjen. Problemet sist var at det ble igjen morkakerester og fostersekken (som hadde blitt forsteinet med blod) lå igjen etter at blødningen var over. Ultralydjordmor vil følge meg opp, så jeg skal tilbake senere på høsten, og det er fint. Og jeg følte meg veldig godt ivaretatt i dag (også).

Men jeg blødde ut benken hennes, og det syntes jeg var veldig flaut. Jeg visste jo at jeg blødde, men undersøkelsen fikk blodet til å flyte der ... Hun sa at jeg ikke måtte tenke på det og ikke bry meg om det, men det syntes jeg var skikkelig ekkelt. Så etterpå måtte jeg på toalettet igjen og bytte bind.

Da jeg kom hjem blødde jeg nesten mer enn det jeg gjorde ila. formiddagen. Det kom hyppigere og mer. Så jeg tror det er nokså tomt der inne nå faktisk.

SÅ hva føler jeg? Det har vært en laaang prosess, så jeg har på en måte prosessert det meste. Men jeg føler på bitterhet, er lei meg, og kanskje fremfor alt sliten. Det er godt å være ferdig. Det er vondt å se på alle de vellykkede, det må jeg innrømme, men jeg unner alle det så veldig Og jeg håper at vi får vår siste regnbuebaby en dag snart

Dette var utrolig trist å lese! Jeg trodde virkelig det skulle gå for deg nå men du hadde rett, som du sa, det er veldig rart der skulle gå bra når du ble såtte så gale tilbake som du ble, du kjenner kroppen din best! Du har min dypeste medfølelse, og jeg kjenner følelsene dine. Det er lov og helt normalt å føle lettelse at dette er over, samtidig at det er trist og tungt, og det er urettferdig og vondt andre vellykkede, selv om vi unner dem det også. Du hsr lov å føle sinne, frustrasjon og samtidig litt glede for at du slipper å "pines " mer. Tusen takk for at du oppdaterte oss og takk for de gode samtalene vi har hatt privat, er så glad jeg traff deg! Jeg kommer alltid til å være her og heie på degnå ønsker jeg deg en fin ferie og håper du klarer å nyte den med datteren din og mann

 

[Isab]

MIN ANDRE MA OG FORLØPET. OBS OBS TMI - SCROLL VIDERE OM DU IKKE VIL HA DETALJER!

Jeg begynte jo å småblø på fredag, så skjønte jo hvilken vei det bar, og det har jeg jo skjønt siden 14. juni. Det er bare ikke mulig å bli satt så mye tilbake uten en sjanse for senere befruktning. SÅ jeg har gått og ventet, som flere av dere jo allerede vet.

I morges før 7 tiltok smertene (de var økende i går kveld), og jeg ynket meg og klarte ikke å sitte oppe. Så kom første styrt med koagler og styrblødning. Så roet det seg litt, men smertene kom igjen og ble skikkelig ille. Og så var kroppen i gang. Endte meg å ta 1 gram paracet og sitte på do hele formiddagen. Det kom MYE.

Opplevde også noe rart den ene gangen. Det var så vondt at jeg satt krøket over doen, og da jeg rettet ryggen kjente jeg noe varmt og vått oppå låret. Jeg skjønte ikke hva det var, var så omtåket av smerte og jeg gråt heller ikke. Da så jeg at det piplet melk fra puppen! Det piplet og dryppet ned gjennom singleten jeg hadde på meg! Lurer på om morkaken gikk da ... Det blir kanskje som en slags fødsel? Det skjedde ikke før dette, og ikke etterpå heller, men akkurat da var puppen sprenghard og full av melk og det rant over – og det er en god stund siden jeg lekket melk sist for å si det sånn.

Det ga seg litt utover dagen, og jeg gjorde meg klar til ultralyd kl 14.40. Det er over 20 min å gå dit, og turen måtte ha satt i gang mer, for da jeg kom frem måtte jeg på do, og da kom det enda mer koagler. En heftigere runde enn noen av de andre.

Så var det endelig inn til ultralydjordmoren. Jeg kjenner henne siden hun var der da jeg mistet i første MA. Hun er dyktig og anerkjent og et omsorgsfullt menneske. Jeg sa at jeg visste at det ville bære galt av sted. Hun sa: Å, fordi datoene ikke kunne stemme? Ja, svarte jeg. Siden aborten startet i dag mente hun det var for tidlig å se på livmoren, men jeg sa at jeg skulle ut og reise og gjerne ville vite stoda. Så det var ikke noe problem, selvfølgelig skulle vi ta en titt. Jeg fikk se det som gjensto i livmoren, men alt var nærme cervix, så hun sa at det var på vei ut og ville komme ila dagen i dag, morgendagen, og kanskje litt på onsdag, men at det ikke så ut til å være noen komplikasjoner knyttet til dette denne gangen. Dvs at jeg sannsynligvis vil blø ut alt denne gangen, og det er godt å vite! Det var ikke rester igjen der jeg hadde blødd ferdig, og i motsetning til første MA var det ingen fostersekk der eller noe. Det var bare blod igjen. Problemet sist var at det ble igjen morkakerester og fostersekken (som hadde blitt forsteinet med blod) lå igjen etter at blødningen var over. Ultralydjordmor vil følge meg opp, så jeg skal tilbake senere på høsten, og det er fint. Og jeg følte meg veldig godt ivaretatt i dag (også).

Men jeg blødde ut benken hennes, og det syntes jeg var veldig flaut. Jeg visste jo at jeg blødde, men undersøkelsen fikk blodet til å flyte der ... Hun sa at jeg ikke måtte tenke på det og ikke bry meg om det, men det syntes jeg var skikkelig ekkelt. Så etterpå måtte jeg på toalettet igjen og bytte bind.

Da jeg kom hjem blødde jeg nesten mer enn det jeg gjorde ila. formiddagen. Det kom hyppigere og mer. Så jeg tror det er nokså tomt der inne nå faktisk.

SÅ hva føler jeg? Det har vært en laaang prosess, så jeg har på en måte prosessert det meste. Men jeg føler på bitterhet, er lei meg, og kanskje fremfor alt sliten. Det er godt å være ferdig. Det er vondt å se på alle de vellykkede, det må jeg innrømme, men jeg unner alle det så veldig Og jeg håper at vi får vår siste regnbuebaby en dag snart

Dette var tøft å lese. Jeg unner deg all hell og lykke med neste prøving og sender deg styrkeklemmer Håper du får medisinene du trenger for å fullføre svangerskapet, så håper jeg at jeg ser deg inne på forumet med ei ny spire etterhvert

 

[FruHåpefull82]

DAGEN DERPÅ

Først av alt: Tusen takk for all støtte, omtanke og kjærlighet jeg fått fra dere. Dette er et fantastisk forum, der jeg helt fra første dag har følt at vi støtter og heier på hverandre, og sånn har det fortsatt. Det gjør uendelig godt når man ellers føler seg temmelig alene. Mannen er jo der og støtter så klart, men det er måte på hvor mye han trenger å høre. Og alt dette skjer jo i våre kropper, så kanskje enklere å sette seg inn i for oss som er her? Uansett, vi hadde delt det med noen av våre nærmeste venner, og jeg hadde fortalt søsknene mine det, men pga. tidligere erfaringer hadde vi ennå ikke sagt noe til besteforeldre. Det er jeg glad for nå.

I dag føler jeg meg lettere, på en måte. Jeg blør ikke så mye, som en mens, og jeg har ikke smerter mer. Så nå er det over, endelig, jeg skal bare blø ferdig. Det føles godt å få satt et punktum for elendigheten uten noe mer å måtte stå i.

Og så er det så rart det der, for jeg tenker nå at jeg har jo ingen tid å miste, så kanskje en pause frem til høsten ikke er så lurt allikevel? MEN jeg tror nok at vi ikke prøver aktivt frem til september, og det gjenstår jo selvfølgelig å komme i syklus igjen.

Jeg ser også frem til å følge dere andre som venter stjerneskuddbarn, det er ingenting som er så vakkert som et liv som vokser i magen. Og både mannen og jeg har motet oss opp, og er nå overbeviste om at vi skal klare å få et siste barn. Så jeg gleder meg til å kjenne liv i magen igjen. Vi SKAL nemlig klare det!

 

[FruHåpefull82]

Da er alle avtalte timer avbestilt: Jordmortime, fosterdiagnostikk og OUL. Den kjente jeg ... Nå sitter jeg her med klump i halsen og synes ikke det er noe greit. Men jeg krabber meg nok opp i stående igjen. Det er sol ute og datter og jeg har alenedag siden pappaen er på en liten jobbreise. Han kommer hjem i kveld. Vi skal trille ut på lekeplass i dag og kose oss. I morgen reiser vi til Norge, og jeg gleder meg til alt vi skal resten av sommeren.

Det blir bra

 

[GardsHulder]

Da er alle avtalte timer avbestilt: Jordmortime, fosterdiagnostikk og OUL. Den kjente jeg ... Nå sitter jeg her med klump i halsen og synes ikke det er noe greit. Men jeg krabber meg nok opp i stående igjen. Det er sol ute og datter og jeg har alenedag siden pappaen er på en liten jobbreise. Han kommer hjem i kveld. Vi skal trille ut på lekeplass i dag og kose oss. I morgen reiser vi til Norge, og jeg gleder meg til alt vi skal resten av sommeren.

Det blir bra

Det å avbestille de timene er skikkelig ille. Det blir liksom veldig definitivt. Sender deg en god klem
Du og datteren din må kose dere masse ute i sola. Det er så mye trøst i de små skattene våre

 

[Bid-jojo007]

Da er alle avtalte timer avbestilt: Jordmortime, fosterdiagnostikk og OUL. Den kjente jeg ... Nå sitter jeg her med klump i halsen og synes ikke det er noe greit. Men jeg krabber meg nok opp i stående igjen. Det er sol ute og datter og jeg har alenedag siden pappaen er på en liten jobbreise. Han kommer hjem i kveld. Vi skal trille ut på lekeplass i dag og kose oss. I morgen reiser vi til Norge, og jeg gleder meg til alt vi skal resten av sommeren.

Det blir bra

Jeg var snar med å ordne meg legetime, så jeg fikk satt opp plan med legen min. Skal måle hcg 14 dager etter aborten. Så avtalte vi at når jeg blir gravid så skal jeg få målt hcg da også. Så jeg føler meg ivaretatt. Så får prøve å se fremover selv om det gjør vondt

Men merket når alle timene jeg hadde ble avbestilt, det gjør ekstra vondt

 

[Lilly!]

Da er alle avtalte timer avbestilt: Jordmortime, fosterdiagnostikk og OUL. Den kjente jeg ... Nå sitter jeg her med klump i halsen og synes ikke det er noe greit. Men jeg krabber meg nok opp i stående igjen. Det er sol ute og datter og jeg har alenedag siden pappaen er på en liten jobbreise. Han kommer hjem i kveld. Vi skal trille ut på lekeplass i dag og kose oss. I morgen reiser vi til Norge, og jeg gleder meg til alt vi skal resten av sommeren.

Det blir bra

Skjønner godt at det er skikkelig sårt!
Vi mistet i MA før vi fikk andremann, og jeg kjente på en skikkelig dualisme, sorgen over det som ikke ble kunne eksistere sammen med fine øyeblikk og stunder sammen med den lille familien min Håper du får kjenne litt på begge deler i sommer du også!

 

[Bid-jojo007]

Skjønner godt at det er skikkelig sårt!
Vi mistet i MA før vi fikk andremann, og jeg kjente på en skikkelig dualisme, sorgen over det som ikke ble kunne eksistere sammen med fine øyeblikk og stunder sammen med den lille familien min Håper du får kjenne litt på begge deler i sommer du også!

Det å miste virker så urealistisk enda her… brukte du lang tid fra MA til du fikk/ble gravid med andremann?

Ser vi er veldig mange inne på forumet nå med MA om dagen.. nesten skremmende

 

[Kitty]

Hvordan går det med deg?

 

[FruHåpefull82]

Hvordan går det med deg?

Takk som spør Det går helt greit, blør ennå, mer som en renselse denne gangen og vært ganske så øm i magen, men det har hjulpet å ha hatt veldig travle dager med reise og dåp. Har ikke fått tenkt så mye på alt, men sårt å ha gledet oss til å fortelle familie om babyen nå da vi møttes, men så blir det ingenting allikevel.

 

[Majaflyfly]

 

[Kitty]

Har tenkt på deg og tenker fortsatt på deg. Håper det blir en avkobling og tid til å sørge

 

[FruHåpefull82]

Har tenkt på deg og tenker fortsatt på deg. Håper det blir en avkobling og tid til å sørge

Tusen takk for omtanken I dag har jeg nytt godværet med trilletur, og mens datter sov fikk jeg tid til tanker og følelser. Godt med solbriller på. Og uendelig takknemlig for det nurket vi har

 

[FruHåpefull82]

Her kommer en liten oppdatering:

Dagene har gått i ett siden aborten 3. juli, og det har vært både òg. Jeg skulle gjerne ha hvilt mer og fått plassert tanker og følelser litt bedre, samtidig har det vært godt å ha et annet fokus, selv om jeg fortsatt "blør" litt. Har satt det i anførselstegn, for er ikke friskt blod. Det er mer sånn som det er mot slutten av renselsen etter en fødsel. I hvert fall slik det var etter at jeg fikk datter i fjor. Det føles jo rimelig ferskt ennå faktisk, og nå er det bare 10 dager til hun fyller 1 år!

Det kommer fortsatt til å være litt hektisk her en liten uke til, men etterpå skal vi bare roe ned på hytta, og det gleder jeg meg veldig til. Håper at vi får kjøpt oss bæremeis sånn at vi kan ta datter med på turer i området rundt hytta. Jeg samler på alle de gledene jeg kan, og prøver å la hjernen få hvile fra prøving. Selv om vi jo ikke rakk å prøve egentlig siden jeg ble gravid i 1pp, så var liksom hodet "pang" tilbake til prøvetida vi hadde før datter. Det er jo tross alt ikke så lenge siden. Nå skal jeg bare nyte å ha kroppen "nesten" for meg selv, og så har jeg bedt om henvisning til gynekolog slik at jeg kan få nye støttemedisiner.

Ønsker alle en fortsatt god sommer, og lykke til med prøving og spirer i magen Tusen takk for all den gode støtten jeg har fått og får her inne. Dere er GULL

 

[FruHåpefull82]

Har en fantastisk gyn i Norge som tok kontakt med meg utenom arbeidstid. Han hadde fått henvisningen fra fastlegen min, men trodde jeg fortsatt var gravid. Han ble så lei seg, men gjorde en avtale med han til neste graviditet. Han hadde imidlertid sett at vi i mellomtiden fra sist jeg var der hadde lykkes å få en datter.

Og denne uka fyller hun 1 år, og jeg er både glad samtidig som jeg føler en slags sorg over at spedbarnsstadiet er over. Andre som har det sånn?

 

[Solsikkefruen]

Ja, her blir hun 3, føle på det ja. Men samtidig er det godt det er over, de blir mer selvstendig osv