Har lett mensverk og blør som ved en lett mens. Håper det snart tar seg opp sånn at jeg blir ferdig med det. Ultralyd i morgen uansett. Nå teller jeg bare ned til å få møte familie og venner, til hytteliv, og til datters bursdag senere i måneden. Det er heldigvis mye å glede seg til og glede seg over
sender deg en klem!
Tusen takk! Det gjør godt
Den er 14.40. Tusen Takk
Aborten startet av seg selv i 7-tiden i morges, og pågår ennå. Håper det aller meste er ute til timen i dag sånn at vi kan begynne å se fremover.
Tenker på deg
Tusen takk for gode tanker og klemmerTenker på deg
Det gjør uendelig godt oppi alt.
TakkSå leit å hørehadde håpet så inderlig for deg. Blir det noe utredning nå?
Det har vært (og er) så godt med all støtten her inne. Det blir nok ingen utredning. Vi har vært sjekket ut før da vi mistet mange før datter, og de fant ikke noe galt. Jeg blir 41 år til høsten, så regner med det er en del dårlige egg i kurven. Men skal forlange å få samme støttemedisinene igjen som vi hadde med datter og månedene før henne. Fikk ikke noe nå siden vi fikk en frisk datter sist, men dette er i utlandet, så regner med det ordner seg med medisiner når vi kommer hjem om noen dager.
Lykke til med hjemturenTakk
Og jeg håper at vi får vår siste regnbuebaby en dag snart
jeg kan ikke fårestille meg hva du går gjennom!
Så lei meg på dine vegne!MIN ANDRE MA OG FORLØPET. OBS OBS TMI - SCROLL VIDERE OM DU IKKE VIL HA DETALJER!
Jeg begynte jo å småblø på fredag, så skjønte jo hvilken vei det bar, og det har jeg jo skjønt siden 14. juni. Det er bare ikke mulig å bli satt så mye tilbake uten en sjanse for senere befruktning. SÅ jeg har gått og ventet, som flere av dere jo allerede vet.
I morges før 7 tiltok smertene (de var økende i går kveld), og jeg ynket meg og klarte ikke å sitte oppe. Så kom første styrt med koagler og styrblødning. Så roet det seg litt, men smertene kom igjen og ble skikkelig ille. Og så var kroppen i gang. Endte meg å ta 1 gram paracet og sitte på do hele formiddagen. Det kom MYE.
Opplevde også noe rart den ene gangen. Det var så vondt at jeg satt krøket over doen, og da jeg rettet ryggen kjente jeg noe varmt og vått oppå låret. Jeg skjønte ikke hva det var, var så omtåket av smerte og jeg gråt heller ikke. Da så jeg at det piplet melk fra puppen! Det piplet og dryppet ned gjennom singleten jeg hadde på meg! Lurer på om morkaken gikk da ... Det blir kanskje som en slags fødsel? Det skjedde ikke før dette, og ikke etterpå heller, men akkurat da var puppen sprenghard og full av melk og det rant over – og det er en god stund siden jeg lekket melk sist for å si det sånn.
Det ga seg litt utover dagen, og jeg gjorde meg klar til ultralyd kl 14.40. Det er over 20 min å gå dit, og turen måtte ha satt i gang mer, for da jeg kom frem måtte jeg på do, og da kom det enda mer koagler. En heftigere runde enn noen av de andre.
Så var det endelig inn til ultralydjordmoren. Jeg kjenner henne siden hun var der da jeg mistet i første MA. Hun er dyktig og anerkjent og et omsorgsfullt menneske. Jeg sa at jeg visste at det ville bære galt av sted. Hun sa: Å, fordi datoene ikke kunne stemme? Ja, svarte jeg. Siden aborten startet i dag mente hun det var for tidlig å se på livmoren, men jeg sa at jeg skulle ut og reise og gjerne ville vite stoda. Så det var ikke noe problem, selvfølgelig skulle vi ta en titt. Jeg fikk se det som gjensto i livmoren, men alt var nærme cervix, så hun sa at det var på vei ut og ville komme ila dagen i dag, morgendagen, og kanskje litt på onsdag, men at det ikke så ut til å være noen komplikasjoner knyttet til dette denne gangen. Dvs at jeg sannsynligvis vil blø ut alt denne gangen, og det er godt å vite! Det var ikke rester igjen der jeg hadde blødd ferdig, og i motsetning til første MA var det ingen fostersekk der eller noe. Det var bare blod igjen. Problemet sist var at det ble igjen morkakerester og fostersekken (som hadde blitt forsteinet med blod) lå igjen etter at blødningen var over. Ultralydjordmor vil følge meg opp, så jeg skal tilbake senere på høsten, og det er fint. Og jeg følte meg veldig godt ivaretatt i dag (også).
Men jeg blødde ut benken hennes, og det syntes jeg var veldig flaut. Jeg visste jo at jeg blødde, men undersøkelsen fikk blodet til å flyte der ... Hun sa at jeg ikke måtte tenke på det og ikke bry meg om det, men det syntes jeg var skikkelig ekkelt. Så etterpå måtte jeg på toalettet igjen og bytte bind.
Da jeg kom hjem blødde jeg nesten mer enn det jeg gjorde ila. formiddagen. Det kom hyppigere og mer. Så jeg tror det er nokså tomt der inne nå faktisk.
SÅ hva føler jeg? Det har vært en laaang prosess, så jeg har på en måte prosessert det meste. Men jeg føler på bitterhet, er lei meg, og kanskje fremfor alt sliten. Det er godt å være ferdig. Det er vondt å se på alle de vellykkede, det må jeg innrømme, men jeg unner alle det så veldig
