I dag har jeg vært mer kvalm enn svimmel. Ugh … Forstår ikke min egen kropp 
FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2?
- Trådstarter FruHåpefull82
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
10+5 (10 uker)
Så nå skal knøttet være 8 uker ifølge uljordmor… Ti uker ifølge meg og mine beregninger (el/sex).
Murringer… Hvorfor så mye murringer hvis livmor ikke vokser? Jeg går forresten alltid ned i vekt i første trimester. Nå gått ned 3 kg. Kroppen jobber tydelig med noe.
6 dager igjen. Fortsatt null tegn til blødning. Ikke så mye som en rosa dråpe.
Så nå skal knøttet være 8 uker ifølge uljordmor… Ti uker ifølge meg og mine beregninger (el/sex).
Murringer… Hvorfor så mye murringer hvis livmor ikke vokser? Jeg går forresten alltid ned i vekt i første trimester. Nå gått ned 3 kg. Kroppen jobber tydelig med noe.
6 dager igjen. Fortsatt null tegn til blødning. Ikke så mye som en rosa dråpe.
Tok du kun utvendig ultralyd når du sjekket sist?
TakkOrdentlig seigpining for deg dette
Jeg håper så med deg, og har troen på at det er en sprell levende liten en inni magen din
Ja, hun mente det var så god sikt, så. Men jeg syntes det hele var så rart. Syntes embryo så eldre ut enn 6 uker, mer 7+, men hun målte til bare 4 mm, og det var jo veldig lite. Ble ikke klok på den undersøkelsen der. Hun var så rask og slo bare fast at befruktning sannsynligvis hadde skjedd et par uker senere, for alt så fint ut tilsvarende 6 uker. Men jeg vet at det er umulig mtp når vi hadde sex. Hadde jo positiv test da hun mente el var. Men hun virka ikke bekymra da jeg forklarte det heller. Hun sa bare at hun ikke så noe galt, men kunne ikke love meg at det utviklet seg rett for det.
Da hadde jeg hatt håp jeg altså. Høres ut som ei som var rask i avtrekkeren. Symptomene dine er jo fine!!
Det er nesten så jeg begynner å innbille meg at det kan være liv, men er så redd for å håpe og så bli skuffaDa hadde jeg hatt håp jeg altså. Høres ut som ei som var rask i avtrekkeren. Symptomene dine er jo fine!!
Ja det vet jeg alt om du! Får helt frysninger av å tenke på det.Det er nesten så jeg begynner å innbille meg at det kan være liv, men er så redd for å håpe og så bli skuffa
Men akkurat nå, så er du gravid faktisk og kroppen din er helt enig.
Tror og håper med deg!!
Kitty
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Håper virkelig med deg! Høres veldig rart ut at hun bare tok utvendig så tidlig. Marginene for feilmåling er stor når det er så lite. Så jeg håper virkelig på noe positivt når du er tilbake på mandag 
Håper også det nå. Er så svimmel, så dagene mine påvirkes av det. Tør liksom ikke håpe helt, men med første MA hadde jeg ingen symptomer etter uke 6. Her har de bare fortsatt. Er også redd for sykt foster, om det er liv. Men som noen sa til meg: bekymringer er som en gyngestol. De gir deg noe å gjøre, men tar deg ingen steder … Så får bare vente og se.Håper virkelig med deg! Høres veldig rart ut at hun bare tok utvendig så tidlig. Marginene for feilmåling er stor når det er så lite. Så jeg håper virkelig på noe positivt når du er tilbake på mandag
Er så vondt med den uvisstheten, og jeg kjenner så godt igjen det å skyve det vekk fra seg for å skåne seg selv - selv om man egentlig bare vil være glad og nyte. Du fortjener å nyte, så jeg håper du får svart snart.
Majaflyfly
Glad i forumet
Håper så inderlig med deg at du har en sprell levende baby i magen din
Dere er så gode, alle sammen! Blir rørt over omtanken
TMI!
I går kveld syntes jeg at jeg hadde litt rosa i et tørk på do. I utfloden. Har en del utflod og har også hatt litt svie og kløe og smurt meg med soppkrem. Da ble det bedre. Jeg får lett sopp i svangerskap. Så kanskje var det det? Skjøre slimhinner? Syntes også det var en stripe blod, men hvor kom det fra? Rift fra papiret? Hvis huden er sart? Ikke blødning i alle fall.
Men ventet på å blø pga mye strekk og stikk-smerter i livmor og mensmurringer. Våknet i morges og trodde det ville være blod i trusa. Men nix nada. Ingenting. Fortsatt mye murringer i magen. Enten vokser livmor eller så forbereder kroppen seg på abort.
I går var jeg helt tappet for krefter. Måtte legge meg ned for å hvile når datter sov dupp eller når pappaen tok henne med ut. Svettet for alt jeg skulle, hodepine og svimmel.
I går kveld syntes jeg at jeg hadde litt rosa i et tørk på do. I utfloden. Har en del utflod og har også hatt litt svie og kløe og smurt meg med soppkrem. Da ble det bedre. Jeg får lett sopp i svangerskap. Så kanskje var det det? Skjøre slimhinner? Syntes også det var en stripe blod, men hvor kom det fra? Rift fra papiret? Hvis huden er sart? Ikke blødning i alle fall.
Men ventet på å blø pga mye strekk og stikk-smerter i livmor og mensmurringer. Våknet i morges og trodde det ville være blod i trusa. Men nix nada. Ingenting. Fortsatt mye murringer i magen. Enten vokser livmor eller så forbereder kroppen seg på abort.
I går var jeg helt tappet for krefter. Måtte legge meg ned for å hvile når datter sov dupp eller når pappaen tok henne med ut. Svettet for alt jeg skulle, hodepine og svimmel.
Last edited:
I dag hadde jeg litt brunlig utflod, som at det var gammelt, ergo fra i går. Kanskje hadde jeg en liten blødning i skjeden i går? Det kan i alle fall ikke ha kommet fra livmor, såpass tror jeg at jeg ville ha sett og forstått.
Men uansett. Fortsatt murringer, og jeg er i veldig dårlig humør ... Er vel bare veldig lei, og vi skal snart ut og reise, skal i dåp. Og jeg er så redd for at jeg skal abortere på reisa osv. SUKK. Men så kan jo alt være bra også ... Men hvordan skal det kunne være det når embryo var så lite? To uker tilbake, liksom? Hadde det bare vært mulig å ha hatt el/befruktning to uker senere, så ... Da hadde jeg jo ikke bekymra meg, men det er jo ikke noe alternativ. Jeg står nok fortsatt fast på at lille slutta å utvikle seg ved 6 uker, og så er kroppen treig igjen.
Nå er det heldigvis ikke så lenge igjen å vente. Jeg rekker vel å bli vrak innen da. Det har liksom gått greit til nå, men i går kjente jeg at det tærte på psyken. Mulig jeg kommer til å si noe om praksisen deres og hva det gjør med oss som må gå i ukevis og vente ...
Tror nok casen hadde vært annerledes om vi hadde vært i Norge akkurat nå. Men jeg kan ikke bare slippe alt og reise hjem, det er hensyn å ta. Men nå skal vi snart tilbake, og det ser jeg frem til.
Men uansett. Fortsatt murringer, og jeg er i veldig dårlig humør ... Er vel bare veldig lei, og vi skal snart ut og reise, skal i dåp. Og jeg er så redd for at jeg skal abortere på reisa osv. SUKK. Men så kan jo alt være bra også ... Men hvordan skal det kunne være det når embryo var så lite? To uker tilbake, liksom? Hadde det bare vært mulig å ha hatt el/befruktning to uker senere, så ... Da hadde jeg jo ikke bekymra meg, men det er jo ikke noe alternativ. Jeg står nok fortsatt fast på at lille slutta å utvikle seg ved 6 uker, og så er kroppen treig igjen.
Nå er det heldigvis ikke så lenge igjen å vente. Jeg rekker vel å bli vrak innen da. Det har liksom gått greit til nå, men i går kjente jeg at det tærte på psyken. Mulig jeg kommer til å si noe om praksisen deres og hva det gjør med oss som må gå i ukevis og vente ...
Tror nok casen hadde vært annerledes om vi hadde vært i Norge akkurat nå. Men jeg kan ikke bare slippe alt og reise hjem, det er hensyn å ta. Men nå skal vi snart tilbake, og det ser jeg frem til.
Tuuusen takk!
Vet ikke hva jeg hadde gjort uten dette forumet, å ha et sted å ventilere ... Det er så mange fine folk her inne!