Herlighet så glad jeg ble nå! Nå tror jeg virkelig det er deres tur!!
Gratulerer SÅ MYE med positiv test!!
Et utløp for smerten i hjertet!
- Trådstarter SmerteiHjerte
- Opprettet
Gratulerer SÅ MYE med positiv test!!
Tusen takk! Håper virkelig detHerlighet så glad jeg ble nå! Nå tror jeg virkelig det er deres tur!!
Gratulerer SÅ MYE med positiv test!!
Majaflyfly
Glad i forumet
Krysser fingrene for at du er gravid 
Majaflyfly
Glad i forumet
Fantastisk at du er gravid
Gratulerer så mye
Tusen takk alle sammen! Litt uvirkelig enda, men skal prøve å nyte at jeg nå er gravid uansett hva som måtte skje videre! Har aldri vært gravid før og det er ganske utrolig Håper virkelig at spiren klamrer seg fast!
Håper virkelig at spiren klamrer seg fast!
Helt forståelig, ble nettopp med i assistert-gruppen så jeg lagde dagboken før det. Takk! Det er ganske utrolig!Jeg har ikke fått med meg dagboken din, siden den ikke ligger på assistert. Herlighet, nyt følelsen av positiv test! Gratulerer så mye
Gratulerer med positiv test! 
Takk!Gratulerer med positiv test!
14 dpo 4 uker?
Jeg aner ikke om det er fordi jeg har spist noe merkelig i dag, men plutselig på kvelden ble jeg så utrolig uggen. Litt sånn småkvalm og ekkel. Ble mer og mer kvalm når kvelden kom og fikk litt feber og kjenner det litt i hodet. Er som sagt spent på om det er graviditeten eller noe annet. Om jeg har spist noe, begynner å bli syk eller om dette er den nye hverdagen. Tenkte det var litt tidlig å kjenne symptomer allerede, men jeg vet ikke?
Er 14 dpo i dag, usikker på om det betyr at jeg er i uke 4? Har ikke lært meg denne tellemåten enda.
Er vertfall enda gravid
Jeg aner ikke om det er fordi jeg har spist noe merkelig i dag, men plutselig på kvelden ble jeg så utrolig uggen. Litt sånn småkvalm og ekkel. Ble mer og mer kvalm når kvelden kom og fikk litt feber og kjenner det litt i hodet. Er som sagt spent på om det er graviditeten eller noe annet. Om jeg har spist noe, begynner å bli syk eller om dette er den nye hverdagen. Tenkte det var litt tidlig å kjenne symptomer allerede, men jeg vet ikke?
Er 14 dpo i dag, usikker på om det betyr at jeg er i uke 4? Har ikke lært meg denne tellemåten enda.
Er vertfall enda gravid
5 uker
Tenk det!
Jeg er 5 uker! Det er veldig rart. Før jeg ble gravid tenkte jeg at så lenge jeg fikk en positiv test så vil jeg kunne slappe av. Men nå når jeg er her så er det så mye usikkerhet, jeg kjenner etter på kroppen. Har først mye symptomer, er veldig kvalm osv. Men plutselig er jeg ikke kvalm lenger og har lite symptomer. Det gjør meg nervøs. Er det normalt? Bør jeg være bekymret?
Tok en ny digitaltest i dag, bare for å være sikker på at jeg fremdeles var gravid. Den viste 2-3 uker. Så ble jeg usikker på om det er for lite HCG stigning, burde den vise 3+? Det er liksom så sårbart. For den lille spiren som vokser inni meg den er så ufattelig viktig for meg, og jeg er allerede blitt så glad i h*n, gullklumpen kaller jeg h*n. Jeg er liksom livredd for at det skal skje noe, men jeg må bare stole på at kroppen vet hva den skal gjøre og fortsette å håpe at vi skal få møte gullklumpen i november.
Så jeg prøver nå å puste med magen, men må innrømme at Koronaviruset og at Norge er i karantenemodus ikke gjør det enklere. Jeg forstår at det er viktig å prioritere ressursene til de som virkelig trenger det. Likevel kjenner jeg smerten for alle de i IVF-prosessen som får avlyst eller utsatt midt i prosessen. I dette gamet er venting allerede en så stor del av det, kjennes liksom urettferdig ut at dette viruset skal gå utover noens drøm om å møte ønskebarnet sitt.
I tillegg blir jo ultralyd og svangerskapskontroller avlyst. Jeg har TUL 3 april og er litt redd for at den blir avlyst. Kjenner jeg trenger den for å forsikre meg om at alt er i orden. Likevel er det nesten som jeg føler meg egoistisk hvis jeg blir lei meg dersom det skulle være avlyst, siden det er for en god sak.
Så ja sånn har jeg det nå. I utganspunktet bra, men det er mye tanker som surrer. Men jeg fortsetter å håpe og drømme om at jeg snart skal få møte barnet vårt!
Tenk det!
Jeg er 5 uker! Det er veldig rart. Før jeg ble gravid tenkte jeg at så lenge jeg fikk en positiv test så vil jeg kunne slappe av. Men nå når jeg er her så er det så mye usikkerhet, jeg kjenner etter på kroppen. Har først mye symptomer, er veldig kvalm osv. Men plutselig er jeg ikke kvalm lenger og har lite symptomer. Det gjør meg nervøs. Er det normalt? Bør jeg være bekymret?
Tok en ny digitaltest i dag, bare for å være sikker på at jeg fremdeles var gravid. Den viste 2-3 uker. Så ble jeg usikker på om det er for lite HCG stigning, burde den vise 3+? Det er liksom så sårbart. For den lille spiren som vokser inni meg den er så ufattelig viktig for meg, og jeg er allerede blitt så glad i h*n, gullklumpen kaller jeg h*n. Jeg er liksom livredd for at det skal skje noe, men jeg må bare stole på at kroppen vet hva den skal gjøre og fortsette å håpe at vi skal få møte gullklumpen i november.
Så jeg prøver nå å puste med magen, men må innrømme at Koronaviruset og at Norge er i karantenemodus ikke gjør det enklere. Jeg forstår at det er viktig å prioritere ressursene til de som virkelig trenger det. Likevel kjenner jeg smerten for alle de i IVF-prosessen som får avlyst eller utsatt midt i prosessen. I dette gamet er venting allerede en så stor del av det, kjennes liksom urettferdig ut at dette viruset skal gå utover noens drøm om å møte ønskebarnet sitt.
I tillegg blir jo ultralyd og svangerskapskontroller avlyst. Jeg har TUL 3 april og er litt redd for at den blir avlyst. Kjenner jeg trenger den for å forsikre meg om at alt er i orden. Likevel er det nesten som jeg føler meg egoistisk hvis jeg blir lei meg dersom det skulle være avlyst, siden det er for en god sak.
Så ja sånn har jeg det nå. I utganspunktet bra, men det er mye tanker som surrer. Men jeg fortsetter å håpe og drømme om at jeg snart skal få møte barnet vårt!
Majaflyfly
Glad i forumet
Hurra for 5 uker
Gratulerer så mye med positiv test etter en lang reise. Ville bare si at jeg hadde så og si null symptomer de første seks ukene. Kvalmen kom forsiktig da jeg var rundt 6+2, og mellom uke 7-8 var jeg litt småkvalm så og si hver dag.
Tok også en digital test 5+1, som «kun» viste 2-3 uker. Da jeg var 5+2 tok jeg en ny test på morgenurin, og den viste 3+. Så tipper 3+ er rett rundt hjørnet
De fleste får kjemisk før uke 5, så jeg velger å være optimistisk på dine vegne PS. Jeg har mistet selv før (var 4+2, så det var veldig tidlig), men det har gjort en jeg er mye redd selv for at det skal gå galt. Barnet er så innmari velkomment
har heldigvis kommet meg til uke 17 nå, og begynner å tro at det kan gå veien. Men hadde senest i natt en drøm om at jeg spontanaborterte :/
Tusen takk! Hjelper å høre andre som opplever liknende ting. Jeg har heldigvis aldri opplevd MA/SA så det er jo det som er frykten. Håper at for hver dag som går så er sjansen større for at den lille overlever. Så flott at du nå er i uke 17, håper alt er fint og at du kan slappe mer av resten av tiden!Gratulerer så mye med positiv test etter en lang reise. Ville bare si at jeg hadde så og si null symptomer de første seks ukene. Kvalmen kom forsiktig da jeg var rundt 6+2, og mellom uke 7-8 var jeg litt småkvalm så og si hver dag.
Tok også en digital test 5+1, som «kun» viste 2-3 uker. Da jeg var 5+2 tok jeg en ny test på morgenurin, og den viste 3+. Så tipper 3+ er rett rundt hjørnet
PS. Jeg har mistet selv før (var 4+2, så det var veldig tidlig), men det har gjort en jeg er mye redd selv for at det skal gå galt. Barnet er så innmari velkomment
6+2 uker
6 uker og kun en uke igjen til tidlig ultralyd!
Kun en uke, men tiden går så sakte.
Og jeg holder pusten.
Plutselig er jeg livredd.
Livredd for at jeg har lurt meg selv til å tro at jeg er gravid. Jeg klarer ikke å puste. For hvis det ikke er liv vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er en smerte jeg ikke vet om jeg kommer til å takle.
Så i stedet for å glede meg over at jeg er gravid, så holder jeg pusten.
Holder pusten frem til neste fredag, og håper virkelig at jeg får se at det er liv.
At babyen vår er i live.
For da kan jeg puste ut.
Håper jeg vertfall.
Selv om jeg vet det er ingen garanti selv da at alt er i orden.
Men jeg trenger snart å få pusten tilbake.
For jeg begynner snart å bli litt sliten av å ikke puste. Og jeg har så lyst å begynne å glede meg.
Sånn er det i hodet mitt for tiden i disse koronatidene. Skulle ønske jeg kunne spole frem tida!
6 uker og kun en uke igjen til tidlig ultralyd!
Kun en uke, men tiden går så sakte.
Og jeg holder pusten.
Plutselig er jeg livredd.
Livredd for at jeg har lurt meg selv til å tro at jeg er gravid. Jeg klarer ikke å puste. For hvis det ikke er liv vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er en smerte jeg ikke vet om jeg kommer til å takle.
Så i stedet for å glede meg over at jeg er gravid, så holder jeg pusten.
Holder pusten frem til neste fredag, og håper virkelig at jeg får se at det er liv.
At babyen vår er i live.
For da kan jeg puste ut.
Håper jeg vertfall.
Selv om jeg vet det er ingen garanti selv da at alt er i orden.
Men jeg trenger snart å få pusten tilbake.
For jeg begynner snart å bli litt sliten av å ikke puste. Og jeg har så lyst å begynne å glede meg.
Sånn er det i hodet mitt for tiden i disse koronatidene. Skulle ønske jeg kunne spole frem tida!