Hvis det er en ting i dette «gamet» jeg har lært så er det at ingenting er ‘bare’. Sorgen og savnet er den samme og smerten en bærer kan ikke sammenlignes med andre, men det gjør ikke at den er mindre eller større selv om den ser ulik ut. For min del hatet jeg det første året like mye om ikke mer enn årene etter. Du går inn med en forventning og et ønske om noe som helst skulle skjedd i går og når en har så mange rundt seg som jeg hadde som bare plutselig ble gravide, kjentes hver mensen ut som et knivstikk i hjerte. Etterhvert ble jeg heller bare mer nummen for jeg følte det ikke kom til å gå uansett.. og nå er det på mange måter lettest for meg framfor da vi prøvde selv. For nå ligger det i noen andres hender. Det er liksom ikke lenger min skyld at jeg ikke blir gravid, slik jeg ofte følte det i starten. Misforstå meg rett, når jeg satt sprøyten på meg selv så synes jeg det var brutalt å måtte gå gjennom dette for å oppnå det så mange tar som en selvfølge. Samtidig gav det meg litt mestring å sette sprøyten og det er en slags trygghet å vite at nå gjør vi alt vi kan for å komme i mål, og i det legger jeg ansvaret over på legen. Selvfølgelig er jeg nervøs, spent og noen ganger bekymret. Tenker på alt som kan gå galt, likevel er det eneste jeg trenger å gjøre nå er å ta sprøytene og da jeg kjente at jeg klarte det følte jeg meg sterkere enn jeg har gjort på lenge.
Ventingen er dessverre en stor del av det, i alle fall hvis en går offentlig. Føler egentlig alt er ulike former for venting. Og jeg hater å vente! Så ja det er definitivt en tålmodighetsprøve. For min del har det vært avgjørende for min psykiske og emosjonelle helse at jeg har hatt noen å snakke med, skrevet ned tanker og ikke minst tatt meg tid til å pleie meg selv. Gjøre ting som gir meg glede, selv om sorgen er det og du ikke nødvendigvis blir glad på samme måte som før, så kan en finne små lysglimt hvis en klarer å være oppmerksom og bruke tid på å finne de små tingene i hverdagen som man er takknemlig for.
Kjenner godt igjen det å lese andres erfaring som nyttig. Jeg brukte mye tid på å lese meg opp på IVF og leste andres erfaringer her inne, leste blogger, instagram innlegg og hørte podcaster. Kunnskapen beroliget meg på en måte, forberedte meg på noe av det som ligger foran så langt man kan være forberedt da alle reagerer forskjellig.
Takk for oppmuntring! Dette ble visst et langt svar. Et svar kombinert med litt tanker og refleksjoner..
Håper uansett hvordan veien deres blir at dere kan få oppleve å komme i mål, å bli foreldre
