6+4
Kvelden i går ble avsluttet litt i fullstendig krise modus. Gikk på do og der kom det litt brun utflod på papiret.
Blir selvsagt super stressa og vurderer privat ul i dag.
Våknet hver halvtime i natt. Bare for å gå på do og sjekke. Ikke noe mer.
Føler liksom at jeg føler meg bedre, puppene er ikke så vonde og jeg er ikke så kritisk sliten som jeg har vært.
Er dog fortsatt kvalm i bølger, og brekker meg.
Puppene har fortsatt masse blodårer og livmortappen er fremdeles høy og hard.
Ikke vært noe mer enn bare antydning til noe brunt i utfloden i dag.
Vet at dette kan være uskyldig, og brunt blod er gammelt blod. Men jeg blir likevel helt vanvittig redd for at dette er starten på noe.
Kjenner det murrer litt i mage og korsrygg, men det har det jo gjort hele veien.
Huff. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg takler ubevisstheten så vanvittig dårlig. Jeg får ikke gjort noe fra eller til, men jeg kjenner bare at det spiser meg opp av å ikke vite.
Bestemte for å vente til over helgen for å se, og har bestilt time for blodprøver på mandag hos fastlegen. Så tar vi det derfra. Jeg kan også ringe klinikken og spørre om jeg kan få flyttet timen til neste uke for ul. Jeg får se hvordan helgen blir. Kanskje alt bare blir som det har vært igjen?
jeg håper av hele litt hjerte.