Jeg føler meg gravid igjen. Basert på at jeg har vært gravid 2 ganger de siste 3 månedene, så kjenner jeg godt igjen ømheten i livmor, kilingen/rykkene ut i lysken. Denne gangen har jeg også fått økt utflod, som jeg manglet de siste to gangene men hadde med sønnen min når jeg ble gravid med han . Hvis det ikke er et engangstilfellet da. Det gir meg litt mer håp om at denne kanskje kan sitte, at det ligner mer på det svangerskapet som gikk til termin.
Men dagens utblåsning og nedtur som gjør at jeg sliter litt med å glede meg over det minste tegn.
Venninnen min som jeg skulle gå gravid sammen med har født.
En annen venninne skal fø om noen få måneder
To andre har fått barn eller får barn snart.
En jeg skulle være i barselgruppe med er over halvveis i svangerskapet. Dvs. Hun skal snart ut i jobb igjen når jeg er klar for barseltreff, om jeg er gravid nå.
Jeg skulle få vårbaby denne gangen. Det ville vært det beste for permisjon, bhg, aldersforskjell osv.osv.
Nå ruger jeg kanskje på et desemberbarn som var det eneste måneden jeg absolutt ikke skulle få barn i (av personlige grunner)
Beklager, alle som har en mye tyngre vei, jeg skjønner dette er småtteri blant det noen andre opplever. Kanskje er jeg ikke gravid nå heller.
Men jeg har behov for å sørge over alle planene som går i vasken. Og for at de jeg skulle ta reisen sammen med er langt over målstreken før jeg kanskje er ved start . Det gir en ekstra sårhet over det største såret om at vi har prøvd lenge, og i tillegg blir gravid 2 ganger, men uten gevinsten til slutt.
Opp i alt håper jeg selvfølgelig at det er gullegget jeg ruger på nå og at vi får et desembermirakel
Jeg har hatt en bekreftet SA, den gangen var ikke svangerskapet planlagt, så vet ikke hvor langt jeg var på vei. Har også født en gutt ekstremprematurt i uke 27, og virkelig kjempet min vei til sykehuset, der de tok ham ut umiddelbart - akkurat i tide. Det har heldigvis gått bra med han, takket være en meget sta og påståelig mammaguri og én lege som til slutt tok meg på alvor. Nå, 6 år senere, prøver vi på nr 2, og jeg veksler mellom spenning og glede for når det kommer positiv test, og en real bekymring for hvordan det skal gå etter den kommer. Har IKM til helga, og håper såklart det ligger søskenspire der, og at den forblir der. Har lyst å prøve høygravid jeg også, føler meg snytt for flere mnd med babykul etter førstemann! 
håper på høygravide tilstander 
Men så lenge det er privat er det kanskje litt andre regler? 
