Tusen takk alle sammen
Jeg var ikke forberedt på dette på jobbreise. De neste dagene blir en prøvelse på pokerfjes og det å gjemme krampene som herjer i livmor og korsrygg. Håper bare jeg ikke blør gjennom på et foredrag, det er liksom litt lys på scenene. Teller dagene til neste helg og jeg kan bare være sammen med familien min igjen.
Jeg har lyst til å distansere meg litt fra forumet, samtidig som jeg kjenner at jeg klamrer meg fast for å henge med noen som forstår i et fora med flere i samme situasjon.
Vi får gå videre med henvendelse via fastlegen. Samtidig ser vi antakelig på 2 måneder pauseperiode, da dette var siste forsøk før vi måtte legge det på is. Desember er dessverre uaktuelt. Både fordi jeg ikke ønsker, men det blir også for lenge uten bhgplass. Det er lange ventelister her jeg bor på småbarnsplassene.
Føles så urettferdig samtidig som jeg er veldig takknemlig for at jeg mister såpass tidlig. 5 uker er den kritiske grensen for meg tydeligvis.
Smertene er på plass, men blødningen er blitt minimal. Er mest blodutvannet utflod utenom når jeg er på do. Regner med det dundrer i for fullt i morgen. Håper det ikke blir like vondt som forrige.
Jeg sitter igjen med mange av de samme spørsmålene som sist.
Kommer lillegutt til å få søsken?
Kommer de til å bli nært nok til å leke sammen?
Kommer det til å bli så stor avstand at det blir mer hjelper enn lekekamerat?
Vil vi noengang få drømmen med 3 tette barn? 3 barn i det hele tatt? Først må vi bare få 2...
Jeg var ikke forberedt på dette på jobbreise. De neste dagene blir en prøvelse på pokerfjes og det å gjemme krampene som herjer i livmor og korsrygg. Håper bare jeg ikke blør gjennom på et foredrag, det er liksom litt lys på scenene. Teller dagene til neste helg og jeg kan bare være sammen med familien min igjen.
Jeg har lyst til å distansere meg litt fra forumet, samtidig som jeg kjenner at jeg klamrer meg fast for å henge med noen som forstår i et fora med flere i samme situasjon.
Vi får gå videre med henvendelse via fastlegen. Samtidig ser vi antakelig på 2 måneder pauseperiode, da dette var siste forsøk før vi måtte legge det på is. Desember er dessverre uaktuelt. Både fordi jeg ikke ønsker, men det blir også for lenge uten bhgplass. Det er lange ventelister her jeg bor på småbarnsplassene.
Føles så urettferdig samtidig som jeg er veldig takknemlig for at jeg mister såpass tidlig. 5 uker er den kritiske grensen for meg tydeligvis.
Smertene er på plass, men blødningen er blitt minimal. Er mest blodutvannet utflod utenom når jeg er på do. Regner med det dundrer i for fullt i morgen. Håper det ikke blir like vondt som forrige.
Jeg sitter igjen med mange av de samme spørsmålene som sist.
Kommer lillegutt til å få søsken?
Kommer de til å bli nært nok til å leke sammen?
Kommer det til å bli så stor avstand at det blir mer hjelper enn lekekamerat?
Vil vi noengang få drømmen med 3 tette barn? 3 barn i det hele tatt? Først må vi bare få 2...