Venessiela
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
Maiblomstene 2017
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Jeg er 9 dpo idag, men bare rugedag 4.. Går farlig sakte
Nærmer testen seg negativ? Jeg har brukt Ovitrelle før, og de gangene jeg har testet har jeg ikke hatt negativ test før dag 13 etter sprøyten ble satt...
Oy, det var lenge! Fant noen gamle tråder med bilder her i går. Der var det noen som fikk helt blanke tester før økning, mens noen fikk bare en bunn før de økte igjen. Det går nedover hos meg, men ser fortsatt streken godt i dag.
Vedlegg
Ja.. hadde håp et par ganger for jeg tenkte det kan umulig være Ovitrelle
Jeg har så lyst å teste, men har lovet samboer å ikke gjøre det så har ikke samvittighet til å slippe testetøsen løs
har fått han med på å ta en test 23.12, hvis den er positiv hadde det vært veeeldig koselig å overraske de kommende besteforeldrene på julaften 
Tvillinger??? Den er veldig sterk til at du bare er 3+6 eller?
Fikk satt inn 2, så muligheten er der
blir tre lange uker før tul
Ja.. hadde håp et par ganger for jeg tenkte det kan umulig være Ovitrelle
Jeg har så lyst å teste, men har lovet samboer å ikke gjøre det så har ikke samvittighet til å slippe testetøsen løs
Åh, vet ikke om jeg hadde klart det, du er flink!
Håper veldig på fin overraskelse til jul, men syns samtidig det er litt stress å si noe så tidlig. Vi skal bo hos min familie og svigers i tilsammen 2,5 uke, så det blir vanskelig å ikke si det også.
Vi er også litt usikre på om vi vil si noe. Det er fjerde gangen på 2 år, så vi tenker begge at vi ikke jubler eller noe før det har gått mange uker. Og det å si det rundt blir så veldig mye jobb om det går galt igjen.
Men jeg vet ikke om jeg kanskje bør, siden jeg har gått opp 2-3 størrelser i klær og er skikkelig tjukkere enn vanlig nå.
Men jeg vet ikke om jeg kanskje bør, siden jeg har gått opp 2-3 størrelser i klær og er skikkelig tjukkere enn vanlig nå.
Gratulerer!Vanlig ja. Alltid fått strek 10/11 dpo med de tidligere så begynte å miste håpet, men nå ser det bra ut
Vis vedlegget 314449
Åh, vet ikke om jeg hadde klart det, du er flink!
Håper veldig på fin overraskelse til jul, men syns samtidig det er litt stress å si noe så tidlig. Vi skal bo hos min familie og svigers i tilsammen 2,5 uke, så det blir vanskelig å ikke si det også.
Vi holdt prøvingen skjult i 2,5 år, men når foreldrene vår begynte å «mase» om vi ikke skal få barn snart klarte vi ikke holde det hemmelig lengre...
de vet derfor at vi har vært på vårt første forsøk, og er like spente som oss på resultatet 25.12, derfor blitt veldig unaturlig å holde det hemmelig Så hvis testen blir positiv 23.12 hadde det vært gøy å kunne overraske de med det før de forventer det
Vi holdt på det i 3.5 år vi. Det glapp ut i januar under aborten da. Men mammaen min fikk vite det i 2009, da jeg hadde prøvd i 2 år den gangen. Så hun har visst det ei stund, også denne runden.Vi holdt prøvingen skjult i 2,5 år, men når foreldrene vår begynte å «mase» om vi ikke skal få barn snart klarte vi ikke holde det hemmelig lengre...
Pappa sa jeg det til for noen måneder siden. Men vi har mista så mye, så er så skummelt å si noe.
Hva er oddsen for at det går bra denne gangen liksom, kontra de andre...
Skjønner, det er sikkert tungt nok å miste, så må man fortelle de dårlige nyhetene gang på gang i tilleggVi holdt på det i 3.5 år vi. Det glapp ut i januar under aborten da. Men mammaen min fikk vite det i 2009, da jeg hadde prøvd i 2 år den gangen. Så hun har visst det ei stund, også denne runden.
Pappa sa jeg det til for noen måneder siden. Men vi har mista så mye, så er så skummelt å si noe.
Hva er oddsen for at det går bra denne gangen liksom, kontra de andre...
Har aldri vært gravid før, så har ingen erfaring med at det kan gå galt. Kommer ikke til å klare å holde det inni meg hvis vi blir gravide
men om vi blir gravide og mister, så vil vi holde det/de neste forsøkene hemmelig så godt det lar seg gjøre 
Har fått positive tester 5 ganger, eller 6 ganger. Så blitt noen nedturer disse 13 åra.Skjønner, det er sikkert tungt nok å miste, så må man fortelle de dårlige nyhetene gang på gang i tillegg
Har aldri vært gravid før, så har ingen erfaring med at det kan gå galt. Kommer ikke til å klare å holde det inni meg hvis vi blir gravide
Så håper snart det kommer i mål nå. Er slitsomt og leve i denne bobla.
Vi holdt prøvingen skjult i 2,5 år, men når foreldrene vår begynte å «mase» om vi ikke skal få barn snart klarte vi ikke holde det hemmelig lengre...
Mine foreldre vet at vi prøver, og er nok veldig spent. Men maser heldigvis ikke. Jeg hadde en MA for et år siden, og da måtte de involveres fordi jeg var alene med ungen på 2, mannen var bortreist. De bor langt unna, men kom for å hjelpe meg. Ellers venter jo hele slekta på nr.2, stadig spørsmål... Bare noen venner som vet om IVF-styret vi starta med i høst.
Har mista selv 2 ganger, og prøvd i tilsammen ca 4 år. Blir veldig mye mer forsiktig med å si noe tidlig etter å ha mista. Første fortalte jeg mamma og pappa bare noen dager etter å ha fått positiv test. Det ble SA, og tilfeldigvis var jeg hos dem da det skjedde.
Det som ble sønnen fortalte jeg mamma på bursdagen hennes i uke 8. Litt tidlig, men syns det var en koselig overraskelse til henne siden jeg var bortreist.
Graviditeten i fjor fikk de ikke vite om før det gikk galt. De har selv mista veldig mange ganger, så spesielt mamma bekymrer seg veldig tidlig i graviditeten, så det er mest derfor jeg vil vente til vi har litt mer trua.
Det er jeg litt redd for, å miste mens jeg er med svigers. Skal feire jul med dem og kanskje på hyttetur i romjula.
Og ser for meg det å miste når vi er i samme hus er fryktelig vondt.
Så er ikke så sikker på om jeg har lyst på hyttetur i år.
Tenk om det bare kunne gå bra, helt til 21.august eller rundt der. Sukk!
Og ser for meg det å miste når vi er i samme hus er fryktelig vondt.
Så er ikke så sikker på om jeg har lyst på hyttetur i år.
Tenk om det bare kunne gå bra, helt til 21.august eller rundt der. Sukk!
Vi skal heldigvis stort sett være hjemme i jula, SA ligger i bakhodet mitt også, men sånn er det vel når man har mistet flere ganger. Andre gangen jeg mistet var vi på hytta sammen med svigers, heldigvis var det den enkleste SAen både i smerte og blødning jeg har vært gjennom. Hadde ikke fortalt de noe, så vi sa var vel at jeg ikke var helt i form.
Man må jo prøve å leve mest mulig som normalt, selv om det ikke er så veldig enkelt.
4 av 5 tidligere graviditeter har endt med SA her, tre i uke 6-7 og en i uke 13
Håper vi begge ender opp med augustbabyer
Jeg har aldri kommet lenger enn 5+1 jeg, så aldri vært særlig langt. Men det hadde vært veldig greit med å komme til august nå. For det er slitsomt dette her. Og feire jul igjen uten barn. Har ikke fingre nok på henda til å telle juefeiringer som prøver og barnløs lenger. Jula er egentlig ganske vond, etter å ha feira så mange med stor drøm.Vi skal heldigvis stort sett være hjemme i jula, SA ligger i bakhodet mitt også, men sånn er det vel når man har mistet flere ganger. Andre gangen jeg mistet var vi på hytta sammen med svigers, heldigvis var det den enkleste SAen både i smerte og blødning jeg har vært gjennom. Hadde ikke fortalt de noe, så vi sa var vel at jeg ikke var helt i form.
Man må jo prøve å leve mest mulig som normalt, selv om det ikke er så veldig enkelt.
4 av 5 tidligere graviditeter har endt med SA her, tre i uke 6-7 og en i uke 13
Håper vi begge ender opp med augustbabyer
Får bare håpe og ta en dag av gangen.
Mine foreldre vet at vi prøver, og er nok veldig spent. Men maser heldigvis ikke. Jeg hadde en MA for et år siden, og da måtte de involveres fordi jeg var alene med ungen på 2, mannen var bortreist. De bor langt unna, men kom for å hjelpe meg. Ellers venter jo hele slekta på nr.2, stadig spørsmål... Bare noen venner som vet om IVF-styret vi starta med i høst.
Har mista selv 2 ganger, og prøvd i tilsammen ca 4 år. Blir veldig mye mer forsiktig med å si noe tidlig etter å ha mista. Første fortalte jeg mamma og pappa bare noen dager etter å ha fått positiv test. Det ble SA, og tilfeldigvis var jeg hos dem da det skjedde.
Det som ble sønnen fortalte jeg mamma på bursdagen hennes i uke 8. Litt tidlig, men syns det var en koselig overraskelse til henne siden jeg var bortreist.
Graviditeten i fjor fikk de ikke vite om før det gikk galt. De har selv mista veldig mange ganger, så spesielt mamma bekymrer seg veldig tidlig i graviditeten, så det er mest derfor jeg vil vente til vi har litt mer trua.
Vi har ikke sagt noe før vi nærmet oss uke 12. Forsøket som endte med mini fortalte vi det til jul og var rundt 10 uker, rett og slett fordi jeg var så dårlig at de hadde skjønt noe uansett. I fjor fortalte vi det 11+3, men mistet 12+4.
Når vi kommer til å si noe denne gangen vet jeg ikke, men om formen blir lik tidligere graviditeter må vi kanskje si det til jul (er 4+0 i morgen)
Ja det er klart man vil skjerme de også for skuffelsen når det ikke går, spesielt hvis de har samme erfaringMine foreldre vet at vi prøver, og er nok veldig spent. Men maser heldigvis ikke. Jeg hadde en MA for et år siden, og da måtte de involveres fordi jeg var alene med ungen på 2, mannen var bortreist. De bor langt unna, men kom for å hjelpe meg. Ellers venter jo hele slekta på nr.2, stadig spørsmål... Bare noen venner som vet om IVF-styret vi starta med i høst.
Har mista selv 2 ganger, og prøvd i tilsammen ca 4 år. Blir veldig mye mer forsiktig med å si noe tidlig etter å ha mista. Første fortalte jeg mamma og pappa bare noen dager etter å ha fått positiv test. Det ble SA, og tilfeldigvis var jeg hos dem da det skjedde.
Det som ble sønnen fortalte jeg mamma på bursdagen hennes i uke 8. Litt tidlig, men syns det var en koselig overraskelse til henne siden jeg var bortreist.
Graviditeten i fjor fikk de ikke vite om før det gikk galt. De har selv mista veldig mange ganger, så spesielt mamma bekymrer seg veldig tidlig i graviditeten, så det er mest derfor jeg vil vente til vi har litt mer trua.
Synes dere er tøffe som klarer å stå i dette med å miste flere ganger
