Jada
<3
Forstår deg veldig godt.PP17, CD1 forts.
Fikk tak i gyn (eller, kontordamen) så henter ny resept i morgen. Så blir det pergo fra onsdag.
Idag ble en overraskende tøff kveld.. Mens jeg ligger på sofaen med det som føles som verdens verste mensensmerter, tikker en sms inn. Fra et nært vennepar, med et ultralydbilde og teksten "sees om 6 mnd". Og jeg er glad, så glad på deres vegne. Men tåren som kommer er ikke en gledeståre, men frustrasjon. En følelse av misunnelse, skuffelse og en følelse av å være mislykket. Og så får jeg dårlig samvittighet for at jeg føler det slik. For jeg er virkelig glad for dem, og jeg unner ingen å gå gjennom dette.. Men alikevel gjør det litt vondt.. Det som gjør vondt er ikke det at de er gravide, men det at jeg ikke er det. Og akkuratt nå føles det som om det aldri blir vår tur.
Stor klem <3