Bringebærbaby ❤️

[Bringebær7]

Dette SKAL være gangen alt klaffer! Er så glad på dine vegne for at du slapp å vente til neste år

Tusen, tusen takk Ja, det skal det! Det var så deilig å få den beskjeden. Selv om innsett tidligst blir januar, er det deilig å vite at uttak er helt ferdig. Hvordan går det med deg? Nå har du jo kommet ganske langt

 

[Sol.i.hjertet]

UTTAK #3

I dag fikk jeg den nydelige telefonen fra sykehuset. Jeg får lov å starte på stimulering i denne syklusen. Den starter allerede neste uke, så her er det bare å hive seg rundt. Herlig! Jeg var ganske sikker på at jeg ble nødt til å vente helt til januar før jeg kunne starte. At november ble for kort tid til, mens desembersyklusen ikke fungerte pga jul og klinikk-stengt. Så den telefonen var så utrolig fantastisk å få. Motet, gleden og lykken inni meg steg maaaange hakk

Nå skal det sies at jeg gruer meg endel til denne runden. Dette er siste gang i det offentlige. Det er liksom nå det skal skje. Helst. Både jeg og mannen er enig om å gå privat om dette ikke skulle lykkes, så det er ikke siste sjanse, men det hadde vært optimalt å spare de kronene. Håper 3. gang er lykkens gang

Gleder meg til å starte på stimulering i neste uke. Legen ville kjøre kraftig dose, for å få ut mange egg og totalfryse. Helt greit for meg. Fryseforsøk er jo enklere enn stadige uttak. Regner med at det blir onsdag/torsdag at jeg starter, meeeeen syklusen har ikke vært helt klokkepresis i det siste. Så det kan bli alt fra neste uke til uken etter kjenner jeg kroppen rett

Åå, så godt for deg og dere! Høres ut som en kjempeplan. Spennende

 

[Lanterne]

Tusen, tusen takk Ja, det skal det! Det var så deilig å få den beskjeden. Selv om innsett tidligst blir januar, er det deilig å vite at uttak er helt ferdig. Hvordan går det med deg? Nå har du jo kommet ganske langt

Nå er jeg kommet til 14+1 og det hele er ganske surrealistisk. Egentlig er det litt vanskelig å forholde seg til graviditeten, siden hele første trimester har gått til å prøve å benekte at jeg faktisk er gravid Det går seg nok til etter hvert, men jeg gleder meg til oul om en måneds tid og å kunne kjenne liv. Tror det blir mer virkelig først da.

 

[Bringebær7]

Åå, så godt for deg og dere! Høres ut som en kjempeplan. Spennende

Tusen takk

 

[Bringebær7]

Nå er jeg kommet til 14+1 og det hele er ganske surrealistisk. Egentlig er det litt vanskelig å forholde seg til graviditeten, siden hele første trimester har gått til å prøve å benekte at jeg faktisk er gravid Det går seg nok til etter hvert, men jeg gleder meg til oul om en måneds tid og å kunne kjenne liv. Tror det blir mer virkelig først da.

Jeg forstår deg veldig godt Etter mange tap er det vanskelig å tro at det virkelig skal skje. Men du er heldigvis langt forbi de kritiske stadiene, så det som kan skje nå er det samme som kan skje med oss alle, hele tiden. Normal uflaks. Ingen større sannsynlighet lenger. Dette går så fint

 

[Bringebær7]

Søndagstanker

Det nærmer seg vårt neste forsøk, og jeg kjenner at mensen ligger og murrer i kroppen. Den kan komme alt fra i morgen, til fredag (og forsåvidt etter det også...). Det er litt rart det der med mensen. Noen ganger er den helt persona non grata, og andre ganger kan den ikke komme raskt nok. Hehe. Nå er jeg litt på den første, for jeg er så gira etter å starte. Medisinene ligger klare, og jeg er veldig spent på hvordan jeg reagerer på dem. Det er ny type fra sist, og, i følge legen, sterkere dose. Eventuelt lenger stimulering, litt usikker på hva han mente. Samme for meg. Jeg har god tid jeg. Skal bare være ferdig før de går på juleferie på klinikken. Hehe.

Jeg har aldri vært redd sprøyter, heldigvis, så det er ikke noe problem for meg å stikke meg selv to ganger daglig. Da jeg var yngre tryglet jeg legen for å få antibiotika i sprøyteform, for jeg HATET (og hater litt fortsatt) tabletter. Det fikk jeg selvsagt ikke. Men hun undret litt over at jeg heller ville stikke meg fire ganger om dagen, i stedet for å svelge en liten tablett.

Det er mange tanker som farer rundt i hodet sånn rett før oppstart. Nervøsiteten rundt resultatet er selvfølgelig den største tanken. Om det kommer til å lykkes denne gangen eller ei. Men også endel tanker rundt medisinene, og hvordan kroppen reagerer. Jeg har pleid å bli både sliten og kvalm av hormonene, så jeg er jo litt spent på hvordan kroppen takler de nye medisinene. Ikke noe bedre, skal jeg tro min kropp rett. Den har det med å bli kvalm av den minste lille ting. Hadde HG-svangerskap sist, så kvalme er jeg ganske vant til.

Det kommer nok flere tanker i løpet av uka. Mye som skjer oppi hodet merker jeg. I tillegg er det allehelgensdag i dag, og da går tankene tilbake til de vi ikke lenger har blant oss

 

[Dipsy]

Heia kroppen og stimuleringsstart ❤ Håper på godt resultat denne runden ❤

 

[Bringebær7]

Heia kroppen og stimuleringsstart ❤ Håper på godt resultat denne runden ❤

Tusen takk Jeg håper de nye medisinene og sterke dose skal gi enda mer. Jeg klarte jo 20 første gang og 8 andre gang på en type medisin. Så det er litt lottotrekning det her

 

[Superappelsin]

Jeg har tittet innom dagboka di før, men først nå har jeg tatt meg tid til å lese gjennom hele. Etter å ha lest gjennom dagboka di fikk jeg også et behov for å legge igjen en liten kommentar, og å sende deg en klem. Du er flink til å sette ord på tanker og følelser som jeg tror alle her inne kan kjenne seg igjen i. Jeg kjenner meg veldig igjen, og jeg likte spesielt godt innlegget du skrev om ufrivillig barnløshet. Her er jeg veldig enig med deg, jeg tenker mer på begrepet "ufrivillig barnløshet" som en beskrivelse på det å være prøver, uansett om det er barn 1, 2 eller 3.

Du har virkelig hatt en tøff vei, og jeg håper så at dere lykkes denne runden Jeg heier på deg!

 

[Bringebær7]

Jeg har tittet innom dagboka di før, men først nå har jeg tatt meg tid til å lese gjennom hele. Etter å ha lest gjennom dagboka di fikk jeg også et behov for å legge igjen en liten kommentar, og å sende deg en klem. Du er flink til å sette ord på tanker og følelser som jeg tror alle her inne kan kjenne seg igjen i. Jeg kjenner meg veldig igjen, og jeg likte spesielt godt innlegget du skrev om ufrivillig barnløshet. Her er jeg veldig enig med deg, jeg tenker mer på begrepet "ufrivillig barnløshet" som en beskrivelse på det å være prøver, uansett om det er barn 1, 2 eller 3.

Du har virkelig hatt en tøff vei, og jeg håper så at dere lykkes denne runden Jeg heier på deg!

Tusen takk for en veldig hyggelig melding Det betyr veldig mye å høre dette, når man bretter ut de vondeste tanker og såreste følelser på skjermen. Reisen min har vært lang, men jeg håper at den ikke har vært forgjeves, at det kommer en liten skatt i enden. Jeg er enig med deg, man er ufrivillig barnløs så lenge man prøver, for man mangler jo det barnet man prøver på.

Jeg håper for oss begge at 2022 blir et godt år

 

[Bringebær7]

Tirsdagstanker

Det er foreløpig ingen mens som har meldt sin ankomst her. Det er forventet, så jeg stresser ikke enda. Mye spotting og press, så jeg kjenner at den er rett rundt hjørnet. Jeg har startet å glede meg til denne runden. Jeg er jo veldig glad for at det ble oppstart nå i november, men siden det kom så plutselig, ble jeg litt tatt på senga og begynte å grue meg litt. Det jeg gruet meg mest til var resultatet. Hva hvis det blir et dårlig uttak. Hva gjør vi da? Planen er jo privat, men hvor og hvordan? Mange tanker som kom i alle mulig former og til alle døgnets tider. Nå har jeg heldigvis begynt å glede meg til prosessen igjen. Jeg har begynt å håpe at det går bra denne gangen, og at gullegget er blant de som skal stimuleres klare nå. Det hadde vært helt magisk

Denne mnd er det nøyaktig to år siden ivf-sirkuset startet for vår del. Jeg hadde mitt første uttak, med 20 egg ut, og mange befruktet og hele 4 stk blastoer på frys. Alt var fryd og gammen. Positiviteten blomstret hos både meg og klinikken. Dette skulle bli til noe. Jeg ble jo også gravid på første innsett, og jeg rakk liksom aldri å bli utålmodig. Alt bare klaffet. Dette var lett, husker jeg at jeg tenkte, og lurte på hvorfor folk sa at ivf var så tungt. Det var jo det motsatte. Når vi prøvde hjemme var det tungt, men nå når vi fikk hjelp, så sa det bare svisj, og der satt den. I tre uker hadde jeg denne naive, og uforstående holdningen, inntil blodet kom og det som skulle bli, aldri ble. Jeg ble tatt på senga, og skjønte ikke helt hva jeg gikk gjennom. Min første abort. Ingen stor reaksjon kom, jeg innfant meg med at dette er normalt, og noe mange jenter går gjennom. Nå er jeg en av dem. Ferdig ferdig. Jeg hadde tre blastoer på frys, og all mulig tro på prosjektet. Innsett nr 2 endte i abort nr 2, mye større reaksjon her. Innsett nr 3 var negativ, og innsett nr 4 endte i MA, en uke før jul i fjor, etter en uke i limboland. Da var det fuck hele verden. I tillegg var det jo korona og restriksjoner og dritt. 2020 var ikke mitt år.

Det avsnittet ble mye eder og galle, men det er greit å få det ut. Lufte litt før positiviteten tar over igjen. Deilig å kjenne på lyspunkter midt i november. Ikke den lyseste mnd.

Lykke til alle sammen Here we go again

 

[Snorkfrøken85]

Eder og galle er fullt lov når man har hatt den reisen du har hatt! Ta med deg det gode - du har en sønn, og det er mulig for kroppen din å bli gravid, til tross for odds i mot. Mange flere svangerskap enn man tror ender i SA. Ønsker deg lykke til med tredje forsøk - alle gode ting er tre har jeg hørt! Gleder meg til å følge deg på reisen mot spiren.

 

[Bringebær7]

Eder og galle er fullt lov når man har hatt den reisen du har hatt! Ta med deg det gode - du har en sønn, og det er mulig for kroppen din å bli gravid, til tross for odds i mot. Mange flere svangerskap enn man tror ender i SA. Ønsker deg lykke til med tredje forsøk - alle gode ting er tre har jeg hørt! Gleder meg til å følge deg på reisen mot spiren.

Tusen takk Ja, jeg tar med meg alt det gode. Det at vi har en sønn gir meg jo troen på at vi kan få det til igjen. Vi er en match som fungerer. Samtidig gir han meg alt jeg trenger i livet. Han er min solstråle i alle nederlag, og jeg er så glad for at når vi nå skulle oppleve all denne dritten, så er det etter at vi fikk ham. Hvis dette hadde vært min vei før jeg fikk barn, så hadde jeg nok ikke taklet alt like bra. Lykke til videre du også. Jeg heier på oss

 

[Bringebær7]

Stimulering

Så har mensen kommet og stimuleringen er i gang. Det går foreløpig greit. Litt svimmel har jeg vært. Ingen andre bivirkninger enda. Nå har stresset kommet tilbake. Det er noe dritt. Nå er jeg stressa for at dette ikke går bra. Hvorfor skal disse tankene komme sånn i tide og utide? Kan jeg ikke bare slappe av? Tydeligvis ikke. Huff! Håper helga har med seg litt hyggeligere og lettere tanker

 

[Timi90]

Stimulering

Så har mensen kommet og stimuleringen er i gang. Det går foreløpig greit. Litt svimmel har jeg vært. Ingen andre bivirkninger enda. Nå har stresset kommet tilbake. Det er noe dritt. Nå er jeg stressa for at dette ikke går bra. Hvorfor skal disse tankene komme sånn i tide og utide? Kan jeg ikke bare slappe av? Tydeligvis ikke. Huff! Håper helga har med seg litt hyggeligere og lettere tanker

Huff, kjenner meg igjen i tankene og stresset! Det er vanskelig å ikke stresse i denne prosessen. Men nå er du i gang, og baby skal det bli

 

[-TP-]

Stimulering

Så har mensen kommet og stimuleringen er i gang. Det går foreløpig greit. Litt svimmel har jeg vært. Ingen andre bivirkninger enda. Nå har stresset kommet tilbake. Det er noe dritt. Nå er jeg stressa for at dette ikke går bra. Hvorfor skal disse tankene komme sånn i tide og utide? Kan jeg ikke bare slappe av? Tydeligvis ikke. Huff! Håper helga har med seg litt hyggeligere og lettere tanker

Jeg begynte å skrive ned i en almanakk én ting hver dag som var bra for meg! Feks gikk en tur, fikk massasje, trente, lå på sofaen osv osv. Det hjalp hvertfall meg å få hodet på "et bedre sted"

Edit: kan også virkelig anbefale Headspace, a guide to meditation på Netflix

 

[Bringebær7]

Huff, kjenner meg igjen i tankene og stresset! Det er vanskelig å ikke stresse i denne prosessen. Men nå er du i gang, og baby skal det bli

Jeg begynte å skrive ned i en almanakk én ting hver dag som var bra for meg! Feks gikk en tur, fikk massasje, trente, lå på sofaen osv osv. Det hjalp hvertfall meg å få hodet på "et bedre sted"

Edit: kan også virkelig anbefale Headspace, a guide to meditation på Netflix

Tusen takk for gode råd og tips, samt det at dere forstår. Det er så godt å få trøst og hjelp hos noen som virkelig forstår, ikke bare sånn overfladisk "jeg vet hva du snakker om...", men sånn dypt, langt inne "Jeg vet..."

 

[Bringebær7]

Hormoner

Jeg driver med sprøyter, og opplever at jeg blir ganske irritabel av disse hormonene. Skikkelig muggen for å si det rett ut. Da passer det helt ypperlig at jeg jobber på 7. trinn. Med alle de hormonbombene som er på god vei inn i puberteten. Vi blir en eneste stor coctail av humørsvingninger, og bør egentlig sende ut et nabovarsel til resten av skolen. "Midlertidig bråk grunnet ombygging".

Aaahhh jeg gleder meg til hormonene er ferdig. I god tid før jul, heldigvis. Jula skal nytes til det fulle. Slappe helt av, før det blir innsett i januar. Håper dog at de får ut noen gode egg som kan befruktes da. Det er jo litt avgjørende.

 

[Timi90]

Tusen takk for gode råd og tips, samt det at dere forstår. Det er så godt å få trøst og hjelp hos noen som virkelig forstår, ikke bare sånn overfladisk "jeg vet hva du snakker om...", men sånn dypt, langt inne "Jeg vet..."

Det er akkurat det, sånn dypt, langt inne «jeg vet» er det man trenger. Og det får man her inne Jeg setter heller pris på de venninnene mine som sier «jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er». For det man kan virkelig ikke!
Skal du ha kontroll snart?

 

[Bringebær7]

Det er akkurat det, sånn dypt, langt inne «jeg vet» er det man trenger. Og det får man her inne Jeg setter heller pris på de venninnene mine som sier «jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er». For det man kan virkelig ikke!
Skal du ha kontroll snart?

Nei, det kan man virkelig ikke Jeg har flere venninner som har vært gjennom ivf, så de kan nok på et visst nivå forstå, samtidig er det veldig forskjell på å bli gravid på første innsett, eller i det minste første uttak. Og det å trøkke på i flere år, med uttak etter uttak, og abort etter abort. Derfor er det så godt å dele tanker her inne. For her finnes det noen som VIRKELIG vet. Og da spiller det ingen rolle at det er mennesker jeg ikke kjenner, eller møter personlig. Den trøsten man får fra deg og dere, den betyr så innmari mye. Og får dagen til å gå fremover, selv om alt stritter i mot.

Kontroll på fredag