Føler bare for å få ut litt gruff her
Har det egentlig ganske kjipt for tida. Det føles som om verden står forbanna stille, mens alt bare farer i rekordfart fremover
Holder på med et fryseforsøk som jeg er 90% sikker på kommer til å bli avbrutt pga slimhinna (har kontroll på fredag, men altså, man begynner jo å forstå litt av dette gamet nå, og hvordan ting henger sammen)..
En svigerinne (gravid etter IVF) og en veldig god venninne med termin sent på året, hvor magen vokser for hver dag som går, som når milepæl etter milepæl. Ordinær UL, halvveis, kjenne liv, kjenne liv i faste mønstre, se spark på utsiden, ….
Har snakket med de om dette, men ønsker ikke at min sorg skal komme i veien for demmes glede
Orker ikke manifestere mer, fordi at håpet blir brutt hver gang.
Gruer meg allerede til jul. Hvor mange ganger har man ikke tenkt «men til neste jul, da bør jeg jo i det minste være gravid»!
Jeg er så lei av å ikke komme noen vei!!!!!!!
Beklager, noen ganger må man bare få ut litt for å funke i hverdagen