CD14 - Mørket er tilbake.
I kveld er jeg
skikkelig lei meg. Og bitter. Og skuffa. Og sliten. Som forsterker alle de andre følelsene ekstra mye.
I kveld har jeg gitt opp. Og jeg skjønner at det høres helt idiotisk ut 3PP etter MA. Det er ikke mye. Mange prøver mye lengre, og jeg har full forståelse for at dette innlegget vil virke som et sutreinnnlegg for dere. Jeg tar den, jeg syns det er hyggelig at folk kan lese dagboken og kanskje kjenne seg igjen i ting og relatere - men det er mine innerste, triste, sinte, håpløse og også skamfulle tanker som skrives her. Fordi det er godt å få utløp for de også, når man gråter alene.
Og jeg
er skamfull, skamfull for at jeg ikke takler det bedre. Skamfull for at det finnes mennesker som har prøvd i mange år og til slutt må gi opp, uten å ha fått ett barn - også sitter jeg her å griner for dette. Likevel så er det vondt, og jeg er sliten. Det er ekte for meg. Tåpelig, og ekte.
Jeg er
ikke lei meg fordi jeg ikke er gravid atter 3 prøveperioder. Jeg er lei meg fordi jeg ikke er gravid med julibabyen min. Jeg er ikke lei meg fordi jeg ikke har blitt gravid igjen etter MA. Jeg er bare så innmari lei meg for at kroppen min har valgt å gå i fullstendig lockdown og ikke engang gi meg eggløsning.
I morgen er det UL, men jeg har ingen tro på dette systemet lengre. Mitt system. Jeg vet hva vi kommer til å se der, ingenting. Er 40 minutter hver vei og midt i arbeidstiden, vurderer nesten å bare avlyse timen. Har ikke lyst å bruke fleksitid på å se ingenting. Se at eggstokkene nok en gang at sagt hadebra og takkskarruha.
Jeg forstår at EL kan komme seinere.
Det er bare at dette testemønstret har jeg blitt unødvendig godt kjent med de siste månedene.
Jeg er så ferdig i dag. Ferdig med denne
helvettes kroppen som oppfører seg som en bortskjemt dritunge som ikke har fått ny vinterjakke til 15.000 og smeller igjen alle dører på sin vei.
Og jeg er lei av å høre min nærmeste venninne bagatellisere det med at jeg blir så raskt gravid så pyttpytt. Når jeg er lei meg fordi alt er kaos og jeg mangler eggløsning, hva f har det å si at jeg tidligere har blitt raskt gravid? Endte med å si at vi har bestemt oss for å ikke prøve mer likevel. Orker ikke flere spørsmål som bare blir spurt for høfligheten skyld.
Jeg trenger ikke å bli raskt gravid.
Jeg trenger å ha en kropp som KAN gjøre meg gravid.
Det føles lettere å bare godta at det ikke blir fler. Og jeg føler meg tåpelig som sitter her med tre barn i ryggsekken å sutrer over og ikke få det fjerde.
Hva kan man si. Jeg er takknemlig for de, men ønsker meg fortsatt en til.
Jeg som skulle ha baby halvveis inn i 2026, ender med å ikke få baby i 2026 i det hele tatt.
Gleder meg til denne dagen er over og jeg kan legge meg.
Lei meg for at du har opplevd tap. Håper du blir raskt gravid igjen, og at det holder helt i mål. 
