Alle gode ting er tre
- Trådstarter Søskendrøm2025
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
gratulerer så masse 
Gratulerer såå mye med lillesøster!! Godt å høre at alt gikk fint, gleder meg til å høre mer etterhvert. Men imellomtiden, kos deg masse med baby!Velkommen lillesøster
Lillesøster kom i dag 19:05. Fødselen gikk over all forventning, og det var kun den siste timen som var ordentlig vond. Litt vanskelig å trykke ut siden hun var intet mindre enn 4,9 kg. Så veldig glad jeg ikke gikk en uke på overtid. Haha
Kommer mer detaljert oppdatering senere. Takk for alle lykkeønskninger
Fødselen
Tenkte jeg kunne få ned fødselshistorien før jeg glemmer den, og senere poste en innlegg om de første dagene/ukene.
I dagene før fødsel hadde jeg ofte modningsrier som var stabile i 1-2 timer, før det stoppet opp helt. Opplevde derfor å bli lurt flere ganger. Den ene gangen prøvde vi i tre timer å få tak i barnevakten som hadde sovnet på sofaen med lydløs på, så fikk en syretest på om barnevaktene var klare. Lørdagen hadde vi barnevakt i et døgn for å hente oss inn. Hadde da to runder med sex på rad og spiste litt dadler til kaffen. Fikk modningsrier og et stramt belte rundt magen slik fødselen startet sist, og trodde kanskje det var i gang. Yes tenkte jeg, perfekt med barnevakt og alt i boks. Vi satt på en café i sentrum og telte riene, og sa til og med til kelneren at vi måtte få regningen litt kjapt for vi trodde fødselen var i gang. Men også denne gangen stoppet det opp.
Hele tirsdagen hadde jeg modningsrier av og på. Det var da jeg skrev her inne sist. Regnet med at fødselen da var rett rundt hjørnet, men det var fremdeles ikke noe vondt. Natt til onsdag sov jeg veldig godt, men ble plutselig vekket i 06 tiden av en ri som var så vond at jeg måtte ut av sengen for å stå og puste meg gjennom den. Etter dette kom det lette rier med varierende tid i mellom. Jeg fikk en god magefølelse på at fødselen kanskje kunne skje denne dagen. Mannen leverte i barnehagen og jobbet hjemmefra, mens jeg lå i sengen og fulgte med på riene mens jeg snakket i telefonen med mamma og noen venninner. Tok meg så en god dusj og sminket meg. Snappet noen venninner at jeg tok på vannfast mascara siden jeg lenge hadde sagt at jeg skulle føde den 14.09, og at jeg ville føde i vann. Dog fremdeles litt usikker på omsetning faktisk skulle bli fødsel siden jeg hadde blitt lurt så mye.
Rundt kl. 09:30 ringte jeg ABC for å fortelle at jeg hadde hatt lette rier. Det var 2-7 minutter mellom riene, men de var fremdeles ikke noe vonde. De sa jeg kunne dra inn selv når jeg følte det var klart, og at de holdt av rom til meg. Etter mannen var ferdig i møte kl. 10, foreslo jeg at vi skulle dra inn til Oslo for en lunsj der, slik at vi var i nærheten av sykehuset. Vi pakket i et rolig tempo og fikk en fin biltur inn til Oslo. Sist var bilturen helt forferdelig. Siden jeg ikke ville komme inn med 0 cm åpning og følte at det var for lite vondt for å være godt inn i fødsel, så tok vi like gjerne en lunsj på Espresso House for å få i oss litt mat før fødselen.
Etter lunsjen dro vi til ABC for å sjekke status. Klokken var da rundt 12:00. Hadde da 3 cm åpning og fikk føderom, akupunktur og beskjed om at det beste nå var å slappe av. Fødselen var i gang og det skulle bli baby den dagen mente de. Vi ble først møtt av en jordmor som vi hadde hatt en time hos, og kl. 15 var det jordmorskifte og vi fikk jordmoren som hadde fulgt oss opp alle de andre gangene. Følte oss utrolig heldig med det. Ved jordmorskifte tok de en ny sjekk. Jordmoren sa da at med tanke på hvordan jeg håndterte riene måtte jeg regne med at jeg kanskje ikke var over i aktiv fødsel enda, men at hun var blitt lurt av fødende kvinner før. Ved sjekken smilte hun godt og sa «du er en av de som lurer meg, du». Der var det gode 6 cm åpning. Fremdeles ikke spesielt vondt og klokken var nå ca. 15:30. Jeg fikk også klyster nå som den nye jordmoren kom inn.
For å prøve å få litt fortgang på ting, stod jeg i prekestolen og danset rundt i rommet. Mannen min lo av meg hele dagen, for jeg var så rusa på livet. Så ut som jeg var full omtrent. Haha. Etter en time med litt dans og prekestol, var åpningen blitt 8 cm. Fremdeles ikke spesielt vondt.
Den neste timen fortsatte jeg å stå for å få fortgang på ting. Nå var riene noe vondere, men fremdeles veldig enkle å håndtere og jeg trengte ikke å fokusere på pusten enda. Ny sjekk ved rundt 18 så spurte jordmor om hun kunne kjenne på meg mens det var en ri, og om hun ville at hun skulle pirke borti vannblæren og se om den sprakk. Det var jeg veldig gira på og tenkte at nå er det stille før stormen. Var fremdeles en liten hinne igjen og vannet ble tatt med fingeren til jordmor og det var heldigvis klart og fint. Jeg lå så fem minutter i sengen uten en ri og visste at dette er den siste pausen min før baby er ute.
Kort tid etter kommer vondeste riene ever. Frem til nå hadde jeg hatt god kontroll, men nå kjente jeg at jeg bare måtte konsentrere meg om å overleve. Jeg hadde kanskje 3-4 rier på land, før jeg ville gå i badekaret. I badekaret hadde ekstremt vonde rier med topp rundt ett minutt, og kun 20-30 sekunders pause i mellom. Dette varte i ca. 30 min før riene gikk delvis over til pressrier. Jeg kjente at hun la ganske høyt opp, og jobbet seg sakte nedover for hver ri. Etter noen pressrier i knestående i vannet kom hodet ut. Siden babyen ikke roterte, ville jordmor ha meg over på ryggen i vannet for å kunne hjelpe til bedre. Jordmor måtte fysisk hjelpe til med å rotere babyen, så skuldrene skulle få det smaleste partiet på vei ut. Her kjente jeg babyen rotere inni meg, men det var overraskende lite vondt. Føltes mer som en kraftanstrengelse enn at det var smertefullt. Neste ri fikk jeg presset ut skuldrene før det stoppet opp og så stoppet babyen opp ved hoftene, så jordmor måtte hjelpe til med å dra babyen ut. Viste seg at babyen var hele 4858 gram, så ikke rart hun var litt vanskelig å presse ut. Overraskende nok fikk jeg kun overfladiske rifter og tre pyntesting.
Oppsummert var det en utrolig fin fødsel, og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele veien. Var kun i underkant av en time som var skikkelig vondt, resten var helt håndterbart. Jordmor var også skikkelig imponert over innsatsen min. Gøy å klare å imponere en ABC-jordmor, selv om det nok var litt flaks at det ikke var vondere enn det ble heller. Hun så ikke på meg at jeg hadde rier før etter vannet ble tatt, og syns jeg pustet meg fint gjennom riene når de første var veldig vonde. Forrige fødsel hadde jeg 6-7 timer av den ene vonde timen jeg hadde nå, så utrolig behagelig fødsel sammenlignet med sist. I tillegg fødte jeg gjennom hele natten sist, mens datteren vår denne gangen ble født 19:10. Så dagfødsel anbefales
Tenkte jeg kunne få ned fødselshistorien før jeg glemmer den, og senere poste en innlegg om de første dagene/ukene.
I dagene før fødsel hadde jeg ofte modningsrier som var stabile i 1-2 timer, før det stoppet opp helt. Opplevde derfor å bli lurt flere ganger. Den ene gangen prøvde vi i tre timer å få tak i barnevakten som hadde sovnet på sofaen med lydløs på, så fikk en syretest på om barnevaktene var klare. Lørdagen hadde vi barnevakt i et døgn for å hente oss inn. Hadde da to runder med sex på rad og spiste litt dadler til kaffen. Fikk modningsrier og et stramt belte rundt magen slik fødselen startet sist, og trodde kanskje det var i gang. Yes tenkte jeg, perfekt med barnevakt og alt i boks. Vi satt på en café i sentrum og telte riene, og sa til og med til kelneren at vi måtte få regningen litt kjapt for vi trodde fødselen var i gang. Men også denne gangen stoppet det opp.
Hele tirsdagen hadde jeg modningsrier av og på. Det var da jeg skrev her inne sist. Regnet med at fødselen da var rett rundt hjørnet, men det var fremdeles ikke noe vondt. Natt til onsdag sov jeg veldig godt, men ble plutselig vekket i 06 tiden av en ri som var så vond at jeg måtte ut av sengen for å stå og puste meg gjennom den. Etter dette kom det lette rier med varierende tid i mellom. Jeg fikk en god magefølelse på at fødselen kanskje kunne skje denne dagen. Mannen leverte i barnehagen og jobbet hjemmefra, mens jeg lå i sengen og fulgte med på riene mens jeg snakket i telefonen med mamma og noen venninner. Tok meg så en god dusj og sminket meg. Snappet noen venninner at jeg tok på vannfast mascara siden jeg lenge hadde sagt at jeg skulle føde den 14.09, og at jeg ville føde i vann. Dog fremdeles litt usikker på omsetning faktisk skulle bli fødsel siden jeg hadde blitt lurt så mye.
Rundt kl. 09:30 ringte jeg ABC for å fortelle at jeg hadde hatt lette rier. Det var 2-7 minutter mellom riene, men de var fremdeles ikke noe vonde. De sa jeg kunne dra inn selv når jeg følte det var klart, og at de holdt av rom til meg. Etter mannen var ferdig i møte kl. 10, foreslo jeg at vi skulle dra inn til Oslo for en lunsj der, slik at vi var i nærheten av sykehuset. Vi pakket i et rolig tempo og fikk en fin biltur inn til Oslo. Sist var bilturen helt forferdelig. Siden jeg ikke ville komme inn med 0 cm åpning og følte at det var for lite vondt for å være godt inn i fødsel, så tok vi like gjerne en lunsj på Espresso House for å få i oss litt mat før fødselen.
Etter lunsjen dro vi til ABC for å sjekke status. Klokken var da rundt 12:00. Hadde da 3 cm åpning og fikk føderom, akupunktur og beskjed om at det beste nå var å slappe av. Fødselen var i gang og det skulle bli baby den dagen mente de. Vi ble først møtt av en jordmor som vi hadde hatt en time hos, og kl. 15 var det jordmorskifte og vi fikk jordmoren som hadde fulgt oss opp alle de andre gangene. Følte oss utrolig heldig med det. Ved jordmorskifte tok de en ny sjekk. Jordmoren sa da at med tanke på hvordan jeg håndterte riene måtte jeg regne med at jeg kanskje ikke var over i aktiv fødsel enda, men at hun var blitt lurt av fødende kvinner før. Ved sjekken smilte hun godt og sa «du er en av de som lurer meg, du». Der var det gode 6 cm åpning. Fremdeles ikke spesielt vondt og klokken var nå ca. 15:30. Jeg fikk også klyster nå som den nye jordmoren kom inn.
For å prøve å få litt fortgang på ting, stod jeg i prekestolen og danset rundt i rommet. Mannen min lo av meg hele dagen, for jeg var så rusa på livet. Så ut som jeg var full omtrent. Haha. Etter en time med litt dans og prekestol, var åpningen blitt 8 cm. Fremdeles ikke spesielt vondt.
Den neste timen fortsatte jeg å stå for å få fortgang på ting. Nå var riene noe vondere, men fremdeles veldig enkle å håndtere og jeg trengte ikke å fokusere på pusten enda. Ny sjekk ved rundt 18 så spurte jordmor om hun kunne kjenne på meg mens det var en ri, og om hun ville at hun skulle pirke borti vannblæren og se om den sprakk. Det var jeg veldig gira på og tenkte at nå er det stille før stormen. Var fremdeles en liten hinne igjen og vannet ble tatt med fingeren til jordmor og det var heldigvis klart og fint. Jeg lå så fem minutter i sengen uten en ri og visste at dette er den siste pausen min før baby er ute.
Kort tid etter kommer vondeste riene ever. Frem til nå hadde jeg hatt god kontroll, men nå kjente jeg at jeg bare måtte konsentrere meg om å overleve. Jeg hadde kanskje 3-4 rier på land, før jeg ville gå i badekaret. I badekaret hadde ekstremt vonde rier med topp rundt ett minutt, og kun 20-30 sekunders pause i mellom. Dette varte i ca. 30 min før riene gikk delvis over til pressrier. Jeg kjente at hun la ganske høyt opp, og jobbet seg sakte nedover for hver ri. Etter noen pressrier i knestående i vannet kom hodet ut. Siden babyen ikke roterte, ville jordmor ha meg over på ryggen i vannet for å kunne hjelpe til bedre. Jordmor måtte fysisk hjelpe til med å rotere babyen, så skuldrene skulle få det smaleste partiet på vei ut. Her kjente jeg babyen rotere inni meg, men det var overraskende lite vondt. Føltes mer som en kraftanstrengelse enn at det var smertefullt. Neste ri fikk jeg presset ut skuldrene før det stoppet opp og så stoppet babyen opp ved hoftene, så jordmor måtte hjelpe til med å dra babyen ut. Viste seg at babyen var hele 4858 gram, så ikke rart hun var litt vanskelig å presse ut. Overraskende nok fikk jeg kun overfladiske rifter og tre pyntesting.
Oppsummert var det en utrolig fin fødsel, og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele veien. Var kun i underkant av en time som var skikkelig vondt, resten var helt håndterbart. Jordmor var også skikkelig imponert over innsatsen min. Gøy å klare å imponere en ABC-jordmor, selv om det nok var litt flaks at det ikke var vondere enn det ble heller. Hun så ikke på meg at jeg hadde rier før etter vannet ble tatt, og syns jeg pustet meg fint gjennom riene når de første var veldig vonde. Forrige fødsel hadde jeg 6-7 timer av den ene vonde timen jeg hadde nå, så utrolig behagelig fødsel sammenlignet med sist. I tillegg fødte jeg gjennom hele natten sist, mens datteren vår denne gangen ble født 19:10. Så dagfødsel anbefales
Last edited:
Så fin fødselshistorie! Veldig godt for oss førstegangsfødende å høre at det ikke bare er forferdelige fødslerFødselen
Tenkte jeg kunne få ned fødselshistorien før jeg glemmer den, og senere poste en innlegg om de første dagene/ukene.
I dagene før fødsel hadde jeg ofte modningsrier som var stabile i 1-2 timer, før det stoppet opp helt. Opplevde derfor å bli lurt flere ganger. Den ene gangen prøvde vi i tre timer å få tak i barnevakten som hadde sovnet på sofaen med lydløs på, så fikk en syretest på om barnevaktene var klare. Lørdagen hadde vi barnevakt i et døgn for å hente oss inn. Hadde da to runder med sex på rad og spiste litt dadler til kaffen. Fikk modningsrier og et stramt belte rundt magen slik fødselen startet sist, og trodde kanskje det var i gang. Yes tenkte jeg, perfekt med barnevakt og alt i boks. Vi satt på en café i sentrum og telte riene, og sa til og med til kelneren at vi måtte få regningen litt kjapt for vi trodde fødselen var i gang. Men også denne gangen stoppet det opp.
Hele tirsdagen hadde jeg modningsrier av og på. Det var da jeg skrev her inne sist. Regnet med at fødselen da var rett rundt hjørnet, men det var fremdeles ikke noe vondt. Natt til onsdag sov jeg veldig godt, men ble plutselig vekket i 06 tiden av en ri som var så vond at jeg måtte ut av sengen for å stå og puste meg gjennom den. Etter dette kom det lette rier med varierende tid i mellom. Jeg fikk en god magefølelse på at fødselen kanskje kunne skje denne dagen. Mannen leverte i barnehagen og jobbet hjemmefra, mens jeg lå i sengen og fulgte med på riene mens jeg snakket i telefonen med mamma og noen venninner. Tok meg så en god dusj og sminket meg. Snappet noen venninner at jeg tok på vannfast mascara siden jeg lenge hadde sagt at jeg skulle føde den 14.09, og at jeg ville føde i vann. Dog fremdeles litt usikker på omsetning faktisk skulle bli fødsel siden jeg hadde blitt lurt så mye.
Rundt kl. 09:30 ringte jeg ABC for å fortelle at jeg hadde hatt lette rier. Det var 2-7 minutter mellom riene, men de var fremdeles ikke noe vonde. De sa jeg kunne dra inn selv når jeg følte det var klart, og at de holdt av rom til meg. Etter mannen var ferdig i møte kl. 10, foreslo jeg at vi skulle dra inn til Oslo for en lunsj der, slik at vi var i nærheten av sykehuset. Vi pakket i et rolig tempo og fikk en fin biltur inn til Oslo. Sist var bilturen helt forferdelig. Siden jeg ikke ville komme inn med 0 cm åpning og følte at det var for lite vondt for å være godt inn i fødsel, så tok vi like gjerne en lunsj på Espresso House for å få i oss litt mat før fødselen.
Etter lunsjen dro vi til ABC for å sjekke status. Klokken var da rundt 12:00. Hadde da 3 cm åpning og fikk føderom, akupunktur og beskjed om at det beste nå var å slappe av. Fødselen var i gang og det skulle bli baby den dagen mente de. Vi ble først møtt av en jordmor som vi hadde hatt en time hos, og kl. 15 var det jordmorskifte og vi fikk jordmoren som hadde fulgt oss opp alle de andre gangene. Følte oss utrolig heldig med det. Ved jordmorskifte tok de en ny sjekk. Jordmoren sa da at med tanke på hvordan jeg håndterte riene måtte jeg regne med at jeg kanskje ikke var over i aktiv fødsel enda, men at hun var blitt lurt av fødende kvinner før. Ved sjekken smilte hun godt og sa «du er en av de som lurer meg, du». Der var det gode 6 cm åpning. Fremdeles ikke spesielt vondt og klokken var nå ca. 15:30. Jeg fikk også klyster nå som den nye jordmoren kom inn.
For å prøve å få litt fortgang på ting, stod jeg i prekestolen og danset rundt i rommet. Mannen min lo av meg hele dagen, for jeg var så rusa på livet. Så ut som jeg var full omtrent. Haha. Etter en time med litt dans og prekestol, var åpningen blitt 8 cm. Fremdeles ikke spesielt vondt.
Den neste timen fortsatte jeg å stå for å få fortgang på ting. Nå var riene noe vondere, men fremdeles veldig enkle å håndtere og jeg trengte ikke å fokusere på pusten enda. Ny sjekk ved rundt 18 så spurte jordmor om hun kunne kjenne på meg mens det var en ri, og om hun ville at hun skulle pirke borti vannblæren og se om den sprakk. Det var jeg veldig gira på og tenkte at nå er det stille før stormen. Var fremdeles en liten hinne igjen og vannet ble tatt med fingeren til jordmor og det var heldigvis klart og fint. Jeg lå så fem minutter i sengen uten en ri og visste at dette er den siste pausen min før baby er ute.
Kort tid etter kommer vondeste riene ever. Frem til nå hadde jeg hatt god kontroll, men nå kjente jeg at jeg bare måtte konsentrere meg om å overleve. Jeg hadde kanskje 3-4 rier på land, før jeg ville gå i badekaret. I badekaret hadde ekstremt vonde rier med topp rundt ett minutt, og kun 20-30 sekunders pause i mellom. Dette varte i ca. 30 min før riene gikk delvis over til pressrier. Jeg kjente at hun la ganske høyt opp, og jobbet seg sakte nedover for hver ri. Etter noen pressrier i knestående i vannet kom hodet ut. Siden babyen ikke roterte, ville jordmor ha meg over på ryggen i vannet for å kunne hjelpe til bedre. Jordmor måtte fysisk hjelpe til med å rotere babyen, så skuldrene skulle få det smaleste partiet på vei ut. Her kjente jeg babyen rotere inni meg, men det var overraskende lite vondt. Føltes mer som en kraftanstrengelse enn at det var smertefullt. Neste ri fikk jeg presset ut skuldrene før det stoppet opp og så stoppet babyen opp ved hoftene, så jordmor måtte hjelpe til med å dra babyen ut. Viste seg at babyen var hele 4858 gram, så ikke rart hun var litt vanskelig å presse ut. Overraskende nok fikk jeg kun overfladiske rifter og tre pyntesting.
Oppsummert var det en utrolig fin fødsel, og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele veien. Var kun i underkant av en time som var skikkelig vondt, resten var helt håndterbart. Jordmor var også skikkelig imponert over innsatsen min. Gøy å klare å imponere en ABC-jordmor, selv om det nok var litt flaks at det ikke var vondere enn det ble heller. Hun så ikke på meg at jeg hadde rier før etter vannet ble tatt, og syns jeg pustet meg fint gjennom riene når de første var veldig vonde. Forrige fødsel hadde jeg 6-7 timer av den ene vonde timen jeg hadde nå, så utrolig behagelig fødsel sammenlignet med sist. I tillegg fødte jeg gjennom hele natten sist, mens datteren vår denne gangen ble født 19:10. Så dagfødsel anbefales
Gratulerer så mye igjen
Takk for at du deler historien!Fødselen
Tenkte jeg kunne få ned fødselshistorien før jeg glemmer den, og senere poste en innlegg om de første dagene/ukene.
I dagene før fødsel hadde jeg ofte modningsrier som var stabile i 1-2 timer, før det stoppet opp helt. Opplevde derfor å bli lurt flere ganger. Den ene gangen prøvde vi i tre timer å få tak i barnevakten som hadde sovnet på sofaen med lydløs på, så fikk en syretest på om barnevaktene var klare. Lørdagen hadde vi barnevakt i et døgn for å hente oss inn. Hadde da to runder med sex på rad og spiste litt dadler til kaffen. Fikk modningsrier og et stramt belte rundt magen slik fødselen startet sist, og trodde kanskje det var i gang. Yes tenkte jeg, perfekt med barnevakt og alt i boks. Vi satt på en café i sentrum og telte riene, og sa til og med til kelneren at vi måtte få regningen litt kjapt for vi trodde fødselen var i gang. Men også denne gangen stoppet det opp.
Hele tirsdagen hadde jeg modningsrier av og på. Det var da jeg skrev her inne sist. Regnet med at fødselen da var rett rundt hjørnet, men det var fremdeles ikke noe vondt. Natt til onsdag sov jeg veldig godt, men ble plutselig vekket i 06 tiden av en ri som var så vond at jeg måtte ut av sengen for å stå og puste meg gjennom den. Etter dette kom det lette rier med varierende tid i mellom. Jeg fikk en god magefølelse på at fødselen kanskje kunne skje denne dagen. Mannen leverte i barnehagen og jobbet hjemmefra, mens jeg lå i sengen og fulgte med på riene mens jeg snakket i telefonen med mamma og noen venninner. Tok meg så en god dusj og sminket meg. Snappet noen venninner at jeg tok på vannfast mascara siden jeg lenge hadde sagt at jeg skulle føde den 14.09, og at jeg ville føde i vann. Dog fremdeles litt usikker på omsetning faktisk skulle bli fødsel siden jeg hadde blitt lurt så mye.
Rundt kl. 09:30 ringte jeg ABC for å fortelle at jeg hadde hatt lette rier. Det var 2-7 minutter mellom riene, men de var fremdeles ikke noe vonde. De sa jeg kunne dra inn selv når jeg følte det var klart, og at de holdt av rom til meg. Etter mannen var ferdig i møte kl. 10, foreslo jeg at vi skulle dra inn til Oslo for en lunsj der, slik at vi var i nærheten av sykehuset. Vi pakket i et rolig tempo og fikk en fin biltur inn til Oslo. Sist var bilturen helt forferdelig. Siden jeg ikke ville komme inn med 0 cm åpning og følte at det var for lite vondt for å være godt inn i fødsel, så tok vi like gjerne en lunsj på Espresso House for å få i oss litt mat før fødselen.
Etter lunsjen dro vi til ABC for å sjekke status. Klokken var da rundt 12:00. Hadde da 3 cm åpning og fikk føderom, akupunktur og beskjed om at det beste nå var å slappe av. Fødselen var i gang og det skulle bli baby den dagen mente de. Vi ble først møtt av en jordmor som vi hadde hatt en time hos, og kl. 15 var det jordmorskifte og vi fikk jordmoren som hadde fulgt oss opp alle de andre gangene. Følte oss utrolig heldig med det. Ved jordmorskifte tok de en ny sjekk. Jordmoren sa da at med tanke på hvordan jeg håndterte riene måtte jeg regne med at jeg kanskje ikke var over i aktiv fødsel enda, men at hun var blitt lurt av fødende kvinner før. Ved sjekken smilte hun godt og sa «du er en av de som lurer meg, du». Der var det gode 6 cm åpning. Fremdeles ikke spesielt vondt og klokken var nå ca. 15:30. Jeg fikk også klyster nå som den nye jordmoren kom inn.
For å prøve å få litt fortgang på ting, stod jeg i prekestolen og danset rundt i rommet. Mannen min lo av meg hele dagen, for jeg var så rusa på livet. Så ut som jeg var full omtrent. Haha. Etter en time med litt dans og prekestol, var åpningen blitt 8 cm. Fremdeles ikke spesielt vondt.
Den neste timen fortsatte jeg å stå for å få fortgang på ting. Nå var riene noe vondere, men fremdeles veldig enkle å håndtere og jeg trengte ikke å fokusere på pusten enda. Ny sjekk ved rundt 18 så spurte jordmor om hun kunne kjenne på meg mens det var en ri, og om hun ville at hun skulle pirke borti vannblæren og se om den sprakk. Det var jeg veldig gira på og tenkte at nå er det stille før stormen. Var fremdeles en liten hinne igjen og vannet ble tatt med fingeren til jordmor og det var heldigvis klart og fint. Jeg lå så fem minutter i sengen uten en ri og visste at dette er den siste pausen min før baby er ute.
Kort tid etter kommer vondeste riene ever. Frem til nå hadde jeg hatt god kontroll, men nå kjente jeg at jeg bare måtte konsentrere meg om å overleve. Jeg hadde kanskje 3-4 rier på land, før jeg ville gå i badekaret. I badekaret hadde ekstremt vonde rier med topp rundt ett minutt, og kun 20-30 sekunders pause i mellom. Dette varte i ca. 30 min før riene gikk delvis over til pressrier. Jeg kjente at hun la ganske høyt opp, og jobbet seg sakte nedover for hver ri. Etter noen pressrier i knestående i vannet kom hodet ut. Siden babyen ikke roterte, ville jordmor ha meg over på ryggen i vannet for å kunne hjelpe til bedre. Jordmor måtte fysisk hjelpe til med å rotere babyen, så skuldrene skulle få det smaleste partiet på vei ut. Her kjente jeg babyen rotere inni meg, men det var overraskende lite vondt. Føltes mer som en kraftanstrengelse enn at det var smertefullt. Neste ri fikk jeg presset ut skuldrene før det stoppet opp og så stoppet babyen opp ved hoftene, så jordmor måtte hjelpe til med å dra babyen ut. Viste seg at babyen var hele 4858 gram, så ikke rart hun var litt vanskelig å presse ut. Overraskende nok fikk jeg kun overfladiske rifter og tre pyntesting.
Oppsummert var det en utrolig fin fødsel, og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele veien. Var kun i underkant av en time som var skikkelig vondt, resten var helt håndterbart. Jordmor var også skikkelig imponert over innsatsen min. Gøy å klare å imponere en ABC-jordmor, selv om det nok var litt flaks at det ikke var vondere enn det ble heller. Hun så ikke på meg at jeg hadde rier før etter vannet ble tatt, og syns jeg pustet meg fint gjennom riene når de første var veldig vonde. Forrige fødsel hadde jeg 6-7 timer av den ene vonde timen jeg hadde nå, så utrolig behagelig fødsel sammenlignet med sist. I tillegg fødte jeg gjennom hele natten sist, mens datteren vår denne gangen ble født 19:10. Så dagfødsel anbefales
Enig med Trønderen98, veldig godt å høre positive historier også 
Den første tiden med lillesøster
Nå er permisjonen til mannen over, og det nye livet er i gang. Litt deilig med alenetid med lillesøster på dagtid, men også litt vanskeligere å få kabalen til å gå opp og måtte hente i barnehagen osv.
Da vi kom hjem fra sykehuset var vårt første mål at storesøster skulle få et så godt første møte med babyen som mulig. Vi landet på at hun ikke skulle besøke oss på sykehuset, da vi ble redde for at det ble litt for sårt å måtte dra hjem igjen med besteforeldre og se oss være igjen med den nye babyen. Så vi tok introduksjonen lørdag morgen (kom hjem fredag etter hun var lagt). Da hadde først jeg en halvtimes tid med storesøster i sengen hvor vi koste oss med varm melk, og jeg forberedte henne på at babyen nå var kommet og at vi skulle se etter den snart. Imens tok pappaen lillesøster opp og la henne i babynestet på sofaen, og tok med en gave fra lillesøster til storesøster (hun fikk en dukkevogn). Så tok jeg med storesøster til stuen og lot henne finne babyen. Hun ble helt ekstase og ville holde og kysse babyen flere ganger. Et veldig rørende og vellykket første møte mellom to søstre
Senere samme kveld hadde vi en skikkelig ekkel opplevelse. Vi så på Skal vi danse og koste oss etter en veldig fin dag. Plutselig syns jeg lillesøster ble veldig slapp og det føltes ikke som det var liv i henne. Jeg prøvde å få en reaksjon fra henne, men klarte det ikke og ga hun til mannen for at han skulle se. Han fikk heller nesten ingen reaksjon. Jeg fikk panikk og tenkte «nå dør hun» i noen sekunder, før jeg ringte 113 for å få hjelp. De tok oss heldigvis veldig seriøst, og stilte flere spørsmål og fikk oss til å klype henne i foten og kle av henne. Vi så etter litt at det virket som det var noe liv i henne, men hun var veldig slapp. Etter kanskje fem minutter gråt hun heldigvis og virket litt mer som seg selv. En utrolig skremmende opplevelse, men veldig glad for å se hvor god støtte 113 var og at de kunne hjelpe oss med hva vi burde se etter osv.
De neste dagene gikk med til å bli kjent med lillesøster og livet som tobarnsmor. Dag fem etter fødsel hadde jeg voldsomt melkespreng, ømme nipler, frostanfall, svettetokter og begynnende brystbetennelse med muskelvondt. Tok prøve av melken og det viste seg at det var bakteriell betennelse, men jeg var litt bedre igjen da prøvesvarene kom. I helgen ble jeg verre igjen, men da fikk jeg ikke tak i noen lege, og da mandagen kom ble jeg bedre igjen. Livredd nå for at det skal komme tilbake, men nå har jeg i hvert fall en resept klar.
Ellers blir jeg bare mer og mer forelsket i lillesøster. Tok noe lengre tid denne gangen, men nå syns jeg hun er verdens fineste baby. Hun krever mer nærhet enn storesøster, og er ikke like glad i vogn og å ligge alene, men jeg nyter litt at hun vil ha så mye nærhet siden jeg vet hvor fort det går over.
Dette ble en lang oppdatering, men tenker det er hyggelig å ha detaljene til senere
Nå er permisjonen til mannen over, og det nye livet er i gang. Litt deilig med alenetid med lillesøster på dagtid, men også litt vanskeligere å få kabalen til å gå opp og måtte hente i barnehagen osv.
Da vi kom hjem fra sykehuset var vårt første mål at storesøster skulle få et så godt første møte med babyen som mulig. Vi landet på at hun ikke skulle besøke oss på sykehuset, da vi ble redde for at det ble litt for sårt å måtte dra hjem igjen med besteforeldre og se oss være igjen med den nye babyen. Så vi tok introduksjonen lørdag morgen (kom hjem fredag etter hun var lagt). Da hadde først jeg en halvtimes tid med storesøster i sengen hvor vi koste oss med varm melk, og jeg forberedte henne på at babyen nå var kommet og at vi skulle se etter den snart. Imens tok pappaen lillesøster opp og la henne i babynestet på sofaen, og tok med en gave fra lillesøster til storesøster (hun fikk en dukkevogn). Så tok jeg med storesøster til stuen og lot henne finne babyen. Hun ble helt ekstase og ville holde og kysse babyen flere ganger. Et veldig rørende og vellykket første møte mellom to søstre
Senere samme kveld hadde vi en skikkelig ekkel opplevelse. Vi så på Skal vi danse og koste oss etter en veldig fin dag. Plutselig syns jeg lillesøster ble veldig slapp og det føltes ikke som det var liv i henne. Jeg prøvde å få en reaksjon fra henne, men klarte det ikke og ga hun til mannen for at han skulle se. Han fikk heller nesten ingen reaksjon. Jeg fikk panikk og tenkte «nå dør hun» i noen sekunder, før jeg ringte 113 for å få hjelp. De tok oss heldigvis veldig seriøst, og stilte flere spørsmål og fikk oss til å klype henne i foten og kle av henne. Vi så etter litt at det virket som det var noe liv i henne, men hun var veldig slapp. Etter kanskje fem minutter gråt hun heldigvis og virket litt mer som seg selv. En utrolig skremmende opplevelse, men veldig glad for å se hvor god støtte 113 var og at de kunne hjelpe oss med hva vi burde se etter osv.
De neste dagene gikk med til å bli kjent med lillesøster og livet som tobarnsmor. Dag fem etter fødsel hadde jeg voldsomt melkespreng, ømme nipler, frostanfall, svettetokter og begynnende brystbetennelse med muskelvondt. Tok prøve av melken og det viste seg at det var bakteriell betennelse, men jeg var litt bedre igjen da prøvesvarene kom. I helgen ble jeg verre igjen, men da fikk jeg ikke tak i noen lege, og da mandagen kom ble jeg bedre igjen. Livredd nå for at det skal komme tilbake, men nå har jeg i hvert fall en resept klar.
Ellers blir jeg bare mer og mer forelsket i lillesøster. Tok noe lengre tid denne gangen, men nå syns jeg hun er verdens fineste baby. Hun krever mer nærhet enn storesøster, og er ikke like glad i vogn og å ligge alene, men jeg nyter litt at hun vil ha så mye nærhet siden jeg vet hvor fort det går over.
Dette ble en lang oppdatering, men tenker det er hyggelig å ha detaljene til senere
Oppdatering 3,5 måned
Tiden flyr og vi koser oss veldig med lillesøster i hus. Selvfølgelig kan det være litt slitsomt med to barn som er våken til ulike tidspunkt og nattamming omtrent hver time om natten, men jeg syns likevel at ting går veldig fint.
Lillesøster har vært en mye mer krevende baby enn storesøster. De første ukene nektet hun vogn og å ligge alene, så jeg bar henne mye i bæresjal og bæresele etter hun ble fire uker. Hun hadde noen låsninger i ryggen som vi har fått oppfølging på, så behandling av det samt at hun har blitt litt større har gjort at hun nå kan legges i vognen også eller at jeg kan legge henne fra meg uten at hun gråter.
Den siste tiden har vi fått MoonBoon - og OMG, så genial den her. Lillesøster kan sove 2-3 timer i den, og det har vært helt genialt å få «hjelp» med legging og at hun får lange dupper. Så til alle som har barn som er vanskelig å legge, så anbefales den på det sterkeste.
Ellers begynte lillesøster å rulle her om dagen. Litt fascinerende, begge jentene begynte å rulle på dagen de var tre måneder og 18 dager. Spent på om resten av utvikling blir lik. Ellers er hun mye blid og ler masse. Virker mer sosial og utadvendt enn storesøster som er litt mer forsiktig av seg.
Jeg føler meg ikke ferdig med barn, og merker at jeg har lyst på en til. Mannen syns det er ganske slitsomt nå siden han tar storesøster mye alene (legging, nettene og morgningene) og tanken på å skulle ta begge jentene hvis jeg blir gravid på nytt tror jeg skremmer han litt. Mulig vi venter med prøving på eventuelt tredjemann til april 2024, slik at det forhåpentligvis blir 2,5-3 år mellom dem. Men vi får se litt an hva vi føler for.
Noen som har tre barn? Hvilken overgang var størst?
Tiden flyr og vi koser oss veldig med lillesøster i hus. Selvfølgelig kan det være litt slitsomt med to barn som er våken til ulike tidspunkt og nattamming omtrent hver time om natten, men jeg syns likevel at ting går veldig fint.
Lillesøster har vært en mye mer krevende baby enn storesøster. De første ukene nektet hun vogn og å ligge alene, så jeg bar henne mye i bæresjal og bæresele etter hun ble fire uker. Hun hadde noen låsninger i ryggen som vi har fått oppfølging på, så behandling av det samt at hun har blitt litt større har gjort at hun nå kan legges i vognen også eller at jeg kan legge henne fra meg uten at hun gråter.
Den siste tiden har vi fått MoonBoon - og OMG, så genial den her. Lillesøster kan sove 2-3 timer i den, og det har vært helt genialt å få «hjelp» med legging og at hun får lange dupper. Så til alle som har barn som er vanskelig å legge, så anbefales den på det sterkeste.
Ellers begynte lillesøster å rulle her om dagen. Litt fascinerende, begge jentene begynte å rulle på dagen de var tre måneder og 18 dager. Spent på om resten av utvikling blir lik. Ellers er hun mye blid og ler masse. Virker mer sosial og utadvendt enn storesøster som er litt mer forsiktig av seg.
Jeg føler meg ikke ferdig med barn, og merker at jeg har lyst på en til. Mannen syns det er ganske slitsomt nå siden han tar storesøster mye alene (legging, nettene og morgningene) og tanken på å skulle ta begge jentene hvis jeg blir gravid på nytt tror jeg skremmer han litt. Mulig vi venter med prøving på eventuelt tredjemann til april 2024, slik at det forhåpentligvis blir 2,5-3 år mellom dem. Men vi får se litt an hva vi føler for.
Noen som har tre barn? Hvilken overgang var størst?
Vil ha nummer tre
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Julegavene 2019
Januarlykke 2020
Sensommerskattene 2023
Vi er gravide med nr 3 nå og kan ikke si noe om hvilken overgang var størst ennå. Men av de jeg kjenner som har 3 barn sier at overgangen fra 1 til 2 var verre enn fra 2-3. Det tror jeg på og. Mine er straks 6 og 3, så er veldig glad fir at jeg har 3 år i aldersforskjell mellom barna. Eldste vil jo være 6 år og noen mnd når tredje kommer og det hjelper jo veldig. Hun er veldig selvstendig og det samme gjelder egentlig treåringen
Spinnelill
Forumet er livet
❤️ Februarskattene 2019 ❤️
JuniJubel2021
Juligull2021
Septemberlykke 2024
Så hyggelig oppdatering Vi har tre barn fra 2017, 2019 og 2021, og syntes fra 2 til 3 var greiere enn 1 til 2. Da nr 2 ble født, måtte vi også underholde storebror på 1.5 år, mens da tredjemann meldte sin ankomst lekte de to storebrødrene så godt sammen at de i stor grad underholdt hverandre
Vi har to jenter, ei på 6 år og ei på 3 år, og vi var ferdig - skulle ikke ha flere, mannen var nok mer bestemt på det enn det jeg var siden jeg alltid har ønsket meg tre 
Men nå som minste er tre og mer selvstendig og hun på 6 år går skole og fikser jo egentlig alt selv med litt hjelp på noen områder. Så vokste lysten på en til hos meg enda mer, men mannen har alltid sagt at to holder. Men en dag så kom han å sa at han kunne tenkt seg en til, uten at jeg har sagt noe. Så etter noen runder med prating og tenking ble pillene kastet og vi tar det som det kommer! Så kan ikke si noe om hvordan det er med tre barn, men kan godt hende mannen din snur etterhvert som tiden går
Men nå som minste er tre og mer selvstendig og hun på 6 år går skole og fikser jo egentlig alt selv med litt hjelp på noen områder. Så vokste lysten på en til hos meg enda mer, men mannen har alltid sagt at to holder. Men en dag så kom han å sa at han kunne tenkt seg en til, uten at jeg har sagt noe. Så etter noen runder med prating og tenking ble pillene kastet og vi tar det som det kommer! Så kan ikke si noe om hvordan det er med tre barn, men kan godt hende mannen din snur etterhvert som tiden går
Gratulerer så mye med nummer tre på veiVi er gravide med nr 3 nå og kan ikke si noe om hvilken overgang var størst ennå. Men av de jeg kjenner som har 3 barn sier at overgangen fra 1 til 2 var verre enn fra 2-3. Det tror jeg på og. Mine er straks 6 og 3, så er veldig glad fir at jeg har 3 år i aldersforskjell mellom barna. Eldste vil jo være 6 år og noen mnd når tredje kommer og det hjelper jo veldig. Hun er veldig selvstendig og det samme gjelder egentlig treåringen
Kan tro på det jeg også. Da de to eldste kanskje leker mer sammen. Og så blir det jo ikke to 2-åringer på mannen, det blir jo en på 4-5 og en på 2-3 år. Tror man føler det blir dobbelt opp av det han har i dag. Og så må jo den mye «byrden» deles på begge, ikke bare han.
Så godt å høre din erfaring. Leste den høyt for mannen. Tror man lett tenker at neste gang blir det to 2-åringer han må passe på, men det blir jo en på 4-5 år og «byrden» deler vi jo oss imellom. Håper jentene våre leker godt sammen innen den tid og vi har jo rutiner på plass og kontroll på ting nå
Godt å høre. Tror mannen blir med på det uansett, han vil ikke holde igjen et barneønske. Men jeg håper han hvis/når vi begynner å prøve også virkelig gleder segVi har to jenter, ei på 6 år og ei på 3 år, og vi var ferdig - skulle ikke ha flere, mannen var nok mer bestemt på det enn det jeg var siden jeg alltid har ønsket meg tre
Har sagt også at forholdet vårt er viktigere enn et tredje barn og hvis det blir for tøft for oss at han må si ifra 
Herlig oppdatering jeg har også alltid tenkt 3 barn, men da nummer 2 kom og var ganske som du beskriver her ble det 100% nei fra mannen 
jeg villegjerne ha en til lenge, men etter 1,5 årmed søvnmangel har det gått noe mer over. Hun er 22 mnd gammel nå og har sovet natta gjennom kanskje en 4-5 ganger, men nettene er ganske bra nå likevel da. Bare noen få oppvåkninger hvor hun legger seg sammen med meg, og har slutta å stå opp 5 som hun drev med i et heltår også.
Tror uansett det kan kjennes annerledes når den minste er rundt 2,5 år får se om vi får en til i fremtida eller ikke, det har litt med hvordan jobb og økonomi utvikler seg også men foreløpig er det nei. Det mest irriterende synes jeg var at alle sa ting som «nummer 2 blir enklere, faller inn i familiens rutiner, blir med på lasset, bare blir med på alt», når realiteten var at mannen måtte ta 3åringen mest alene mens baby og jeg aldri kunne være med på noe i et drøyt halvår. Hun skreik som en gal i vogn og bil og sov generelt lite på dagtid og var mye grinete. Trengte å være hjemme med slyngevugga si eller et bæretøy også leser jeg akkurat det samme om barn nummer 3,faller lett inn ifamiliens rutiner osv, men jeg VET jo at det skjer ikke om vi får en krevende baby en gang til, haha.
Uansett da, jeg har 3 år mellom mine og de har likevel masse glede av hverandre. Så om dere vil ha en til, så er ikke 1,5-2 års forskjell avgjørende for båndet og evnen til å leke sammen. Tenker det heller er fint med litt avstand til den tredje sånn at foreldrene har kommet seg litt og har overskudd til barn+ en ny babytid.
Om jeg ikke så på økonomi, at parforholdet vårt virkelig trenger å prioriteres litt mer nå og at jeg ikke har fast jobb, så har jeg også lyst på en til nå. Sånn selv om det betyr å ta sjansen på å få ei skikkelig urokråke en gang til
Tenker det er 10% sjanse for at vi går for flere her, haha.
Men bare ta tida til hjelp - ikke noe vits å prøve før begge kjenner seg mer klare og har overskudd til det, og det kommer nok
jeg har også alltid tenkt 3 barn, men da nummer 2 kom og var ganske som du beskriver her ble det 100% nei fra mannen jeg villegjerne ha en til lenge, men etter 1,5 årmed søvnmangel har det gått noe mer over. Hun er 22 mnd gammel nå og har sovet natta gjennom kanskje en 4-5 ganger, men nettene er ganske bra nå likevel da. Bare noen få oppvåkninger hvor hun legger seg sammen med meg, og har slutta å stå opp 5 som hun drev med i et heltår også.Tror uansett det kan kjennes annerledes når den minste er rundt 2,5 år
får se om vi får en til i fremtida eller ikke, det har litt med hvordan jobb og økonomi utvikler seg også men foreløpig er det nei. Det mest irriterende synes jeg var at alle sa ting som «nummer 2 blir enklere, faller inn i familiens rutiner, blir med på lasset, bare blir med på alt», når realiteten var at mannen måtte ta 3åringen mest alene mens baby og jeg aldri kunne være med på noe i et drøyt halvår. Hun skreik som en gal i vogn og bil og sov generelt lite på dagtid og var mye grinete. Trengte å være hjemme med slyngevugga si eller et bæretøy også leser jeg akkurat det samme om barn nummer 3,faller lett inn ifamiliens rutiner osv, men jeg VET jo at det skjer ikke om vi får en krevende baby en gang til, haha.Uansett da, jeg har 3 år mellom mine og de har likevel masse glede av hverandre. Så om dere vil ha en til, så er ikke 1,5-2 års forskjell avgjørende for båndet og evnen til å leke sammen. Tenker det heller er fint med litt avstand til den tredje sånn at foreldrene har kommet seg litt og har overskudd til barn+ en ny babytid.
Om jeg ikke så på økonomi, at parforholdet vårt virkelig trenger å prioriteres litt mer nå og at jeg ikke har fast jobb, så har jeg også lyst på en til nå. Sånn selv om det betyr å ta sjansen på å få ei skikkelig urokråke en gang til
Tenker det er 10% sjanse for at vi går for flere her, haha.
Men bare ta tida til hjelp - ikke noe vits å prøve før begge kjenner seg mer klare og har overskudd til det, og det kommer nok
Oppdatering 8 mnd
Nå er det en stund siden jeg har skrevet. Lillesøster har gått fra å være en veldig krevende baby, til å bli like blid og rolig som sin storesøster. Gråter nesten ikke noe, bortsett fra ved legging på kvelden, da er det ramaskrik. Vi tuller litt med at hun sparer opp gråtekvoten sin til kvelden. Tydeligvis lager vi søte, «snille» jenter som det er umulig å legge for natten.
Ellers tenker jeg fremdeles mye på om det blir to eller tre barn, og har ikke helt bestemt oss enda, men tipper egentlig vi lander på tre. Men det blir uansett ikke med det første. Jeg har nemlig fått meg ny jobb, og vil komme inn i den nye jobben og hverdagen før vi prøver på en eventuell til. Så hvis det blir en til, blir vi nok prøvere fra neste vår/sommer. En liten del av meg tenker at to jenter på nesten 3 og 5 år er ganske selvstendige og at overgangen til tre derfor bør gå greit, men for alt jeg vet er det tøffere med 3- og 5-åringer enn 1- og 3-åringer.
Vi har forresten ubeskyttet sex, siden jeg har måttet bruke piller for å bli gravid hver gang og mensen ikke er tilbake enda. Så egentlig kan jeg bli gravid når som helst. Så det er ikke krise for oss om et uhell skjer, men når mensen er tilbake vil vi nok prøve å bruke trygge perioder eller lignende for å være mer sikker på å ikke bli gravid.
Nå er det en stund siden jeg har skrevet. Lillesøster har gått fra å være en veldig krevende baby, til å bli like blid og rolig som sin storesøster. Gråter nesten ikke noe, bortsett fra ved legging på kvelden, da er det ramaskrik. Vi tuller litt med at hun sparer opp gråtekvoten sin til kvelden. Tydeligvis lager vi søte, «snille» jenter som det er umulig å legge for natten.
Ellers tenker jeg fremdeles mye på om det blir to eller tre barn, og har ikke helt bestemt oss enda, men tipper egentlig vi lander på tre. Men det blir uansett ikke med det første. Jeg har nemlig fått meg ny jobb, og vil komme inn i den nye jobben og hverdagen før vi prøver på en eventuell til. Så hvis det blir en til, blir vi nok prøvere fra neste vår/sommer. En liten del av meg tenker at to jenter på nesten 3 og 5 år er ganske selvstendige og at overgangen til tre derfor bør gå greit, men for alt jeg vet er det tøffere med 3- og 5-åringer enn 1- og 3-åringer.
Vi har forresten ubeskyttet sex, siden jeg har måttet bruke piller for å bli gravid hver gang og mensen ikke er tilbake enda. Så egentlig kan jeg bli gravid når som helst. Så det er ikke krise for oss om et uhell skjer, men når mensen er tilbake vil vi nok prøve å bruke trygge perioder eller lignende for å være mer sikker på å ikke bli gravid.
Oppdatering 10 måneder
Nå er det ikke lenge igjen til lille blir ti måneder. Hun er høyt og lavt om dagen, og føler vi snart har en liten jente og ikke en baby lenger. Går rundt etter møbler nå, og er spent på når hun lærer seg å gå ordentlig. Ligger litt foran storesøster i løypa, så tipper kanskje rundt 13 måneder.
Om nøyaktig tre uker er jeg tilbake i jobb. Det blir litt rart, men også veldig fint. Begynner i en ny jobb i kommunen jeg bor i og får gangavstand, så det blir helt magisk.
Angående en tredjemann så føler jeg meg ganske overbevist om at jeg ikke er ferdig. Har beholdt babynest og alle babyting, og merker at jeg må oppleve å lage et menneske én gang til (hvis vi får det til såklart). Mannen er litt mindre sikker, men veldig med på det jeg ønsker. Min plan er foreløpig å ha ubeskyttet sex fra april 2024 og eventuelt bruke hormonpiller fra sommeren/sensommeren dersom vi ikke blir det naturlig denne gangen heller.
Frem til det vurderer jeg å holde litt kontroll på syklusen min. Har ikke fått tilbake mensen enda, men kjenner det jobbes litt der nede om dagen, så tipper den er tilbake om noen uker. Har bestilt eggløsningstester fra Amazon. Det blir rart å følge med på en syklus uten å prøve å bli gravid, det har jeg aldri gjort før. Vurderer også å kjøpe Apple Watch som kan tracke syklus - har noen erfaring med den og å følge med på eggløsning?
Ellers veier jeg fremdeles rundt 10 kg mer enn før jeg ble gravid med første. Så tenkte å bruke tiden frem til april 2024 på å ta av den ekstra vekten jeg har fått for å gjøre en eventuell ny graviditet lettere og at kroppen kanskje fungerer bedre med tanke på PCO. Har noen stabilisert defekt lutealfase ved PCO ved å justere vekten? Og brukte dere Metformin eller ikke?
Nå er det ikke lenge igjen til lille blir ti måneder. Hun er høyt og lavt om dagen, og føler vi snart har en liten jente og ikke en baby lenger. Går rundt etter møbler nå, og er spent på når hun lærer seg å gå ordentlig. Ligger litt foran storesøster i løypa, så tipper kanskje rundt 13 måneder.
Om nøyaktig tre uker er jeg tilbake i jobb. Det blir litt rart, men også veldig fint. Begynner i en ny jobb i kommunen jeg bor i og får gangavstand, så det blir helt magisk.
Angående en tredjemann så føler jeg meg ganske overbevist om at jeg ikke er ferdig. Har beholdt babynest og alle babyting, og merker at jeg må oppleve å lage et menneske én gang til (hvis vi får det til såklart). Mannen er litt mindre sikker, men veldig med på det jeg ønsker. Min plan er foreløpig å ha ubeskyttet sex fra april 2024 og eventuelt bruke hormonpiller fra sommeren/sensommeren dersom vi ikke blir det naturlig denne gangen heller.
Frem til det vurderer jeg å holde litt kontroll på syklusen min. Har ikke fått tilbake mensen enda, men kjenner det jobbes litt der nede om dagen, så tipper den er tilbake om noen uker. Har bestilt eggløsningstester fra Amazon. Det blir rart å følge med på en syklus uten å prøve å bli gravid, det har jeg aldri gjort før. Vurderer også å kjøpe Apple Watch som kan tracke syklus - har noen erfaring med den og å følge med på eggløsning?
Ellers veier jeg fremdeles rundt 10 kg mer enn før jeg ble gravid med første. Så tenkte å bruke tiden frem til april 2024 på å ta av den ekstra vekten jeg har fått for å gjøre en eventuell ny graviditet lettere og at kroppen kanskje fungerer bedre med tanke på PCO. Har noen stabilisert defekt lutealfase ved PCO ved å justere vekten? Og brukte dere Metformin eller ikke?