❤️ IKM Uke 49 ❤️

[Mindel]

Tenker å begynne når jeg begynner å få el-slim, som ofte kommer sånn 4-5 dager før selve el.
Er på CD12 i dag, tipper testingen begynner tirsdag eller onsdag

Bare pass på så det ikke blir som hos meg Jeg bruker å begynne på cd 14, men da var den nesten positiv denne syklusen.

 

[Mindel]

Jeg får også 21 august om EL kommer på mandag Veldig enig med deg, august er en fin mnd

Har du tatt test i dag? Eller dropper du tester denne gang?

 

[Mindel]

Starter på CD 14, EL kommer alltid på 15-16

Åja, så den etterpå

 

[MammaenTilO]

Tenker å teste fra CD 9 siden EL kom som julaften på kjerringa for meg sist - da kom den CD 12. Tok første test dagen det var peak tror jeg, så da var det ikke mye å sammenligne med

 

[Mindel]

Tenker å teste fra CD 9 siden EL kom som julaften på kjerringa for meg sist - da kom den CD 12. Tok første test dagen det var peak tror jeg, så da var det ikke mye å sammenligne med

Ja, det er sikkert lurt, trenger ikke ta tre om dagen med en gang, men en på ettermiddagen når det sushi være sterkest, så vet du i alle fall at du ikke går glipp av noe

 

[Ametyst83]

Har du tatt test i dag? Eller dropper du tester denne gang?

Jo tester denne syklusen som alle andre men blir ikke før neste uke.. Har EL 25 November syklus dag 15 mest sannsynlig, men noen ganger så blir det syklus dag 16

 

[Ametyst83]

Åja, så den etterpå

Og jeg se den nå

 

[F96]

Ja, kjenner til den Vanskelig å holde seg unna og. Merkelig hvor altoppslukende denne prøvingen blir.. Og så klør det liksom etter at de skjer NOE, bare venter hver dag. Sa dette forrige gruppe og, men vi er jo ulike - noen blir stressa av å teste tidlig, og lei seg når det er negativt, jeg for min del synes den er mer skånsom å teste "hver dag" tidlig, enn å teste sent og ha bygget meg opp forventninger så lenge. Den fallhøyden er større for meg. Så vi må alle kjenne hva som gjør en best i dette gamet

Jaa jeg er helt enig. Syntes prøving = venting.. Har også tenkt det er bedre å teste tidlig og miste håpet litt etter litt som dagene går, isteden for å få et sjokk og miste alt håp på en gang. Så har alltid testet fra altfor tidlig og hver dag. Ble ganske skuffet forrige pp kjente jeg, hadde mye forventninger. Men kjenner jeg meg rett klarer jeg ikke vente denne gangen heller er så mye venting, og føler testing et eneste man kan gjøre. Og vil jo gjerne ha den gode nyheten så fort som mulig - samtidig som jeg er redd for kjemisk igjen. Ambivalent forhold til hele greia egentlig

 

[MammaenTilO]

Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.

 

[Mindel]

Huff av meg, @MammaenTilO Dette høres vanskelig ut! Jeg støtter deg 100 % i å avvente babyplanene akkurat nå, det kommer en tid for det om ting løser seg Skjønner det er mye å tenke på, og en stor sorg at det kanskje ikke blir dere to oppi alt. Håper dere får pratet ut etterhvert - kanskje litt tid fra hverandre er det som blir redningen? Kunne han vært interessert i parterapi? De fleste menn ønsker jo ikke sånt..men når man har barn sammen burde man prøve hva som helst. Veldig leit å høre du har det så vanskelig, om ikke annet er det en fin gruppe på facebook som heter "foreldre for foreldre" det du kan lage innlegg på anonymt, om du trenger tips til praktiske ting. Veldig mange kloke hoder der ønsker deg alt godt, håper det ordner seg på beste vis for deg!

 

[Chrissico]

Noen her som bruker Apple Watch 8/9 for å tempe?

jepp

 

[Vifårse]

Dette var vondt å lese, @MammaenTilO

Håper dere får snakket ordentlig sammen og finner tilbake til hverandre

Styrkeklemmer til deg

 

[Tinycow]

Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.

Å kjære deg, dette var trist å høre
Nå vet ikke jeg detaljene her selvfølgelig, men det hørtes ut som en voldsom reaksjon etter å ha vært sammen så lenge og når dere har et barn sammen fra før. Håper dere kan få snakket ordentlig sammen når han har fått roet seg, og jeg støtter det med parterapi! Håper virkelig det ordner seg for deg

 

[Mindel]

Her kom det ingen temperatur hopp i dag, så da blir nok eggløsning satt til i dag. Da er jeg ikke så lang foran dere andre Jeg bare har kort lutealfase, så da blir den i andre uken. Men det har ikke noe å si. Testene har vært sterk frem til i går kveld, jeg tror personlig egget slapp i går en gang, men det kom for få timer til at systemet fanger det opp og øker temperaturen i dag. Håper på i morgen! Etter forrige syklus det temperaturen ikke økte så håper jeg liksom ting et i orden igjen nå..

Chart så langt



Og testene til i går, skal ta en ny på urin to i dag, men regner med den ikke er så sterk i dag.



I dag begynner du å teste, @Ametyst83?

 

[Lillemo123]

Melder meg inn her da el lar vente på seg
Lillemo123 - 31 - B2 - PP1 - EL 23.11 - IKM 05.12

Første syklusen etter fødsel for 1 år siden. Snart gått 2 uker siden siste ammingen også, så kroppen trenger sikkert litt tid til å komme tilbake igjen. Hormonene i kroppen styrer i vei den siste uken iallfall - så mye er på vei tilbake til hvordan det var. Har pcos, så vet ikke hvor sikkert det er for meg med el testing - men tenker å prøve, aldri testet jevnt en syklus før, så vet ikke om jeg finner toppen.
Viser jevne tall di siste dagene, så jeg har troa på en økning denne uken!

Tempen holder seg også stort sett jevnt.

Spennende å følge med på, men gleder meg til å bare lande inn i dpo land nå!

 

[Mindel]

Melder meg inn her da el lar vente på seg
Lillemo123 - 31 - B2 - PP1 - EL 23.11 - IKM 05.11

Første syklusen etter fødsel for 1 år siden. Snart gått 2 uker siden siste ammingen også, så kroppen trenger sikkert litt tid til å komme tilbake igjen. Hormonene i kroppen styrer i vei den siste uken iallfall - så mye er på vei tilbake til hvordan det var. Har pcos, så vet ikke hvor sikkert det er for meg med el testing - men tenker å prøve, aldri testet jevnt en syklus før, så vet ikke om jeg finner toppen.
Viser jevne tall di siste dagene, så jeg har troa på en økning denne uken!
Vis vedlegget 448456
Tempen holder seg også stort sett jevnt.
Vis vedlegget 448459
Spennende å følge med på, men gleder meg til å bare lande inn i dpo land nå!

Velkommen inn til oss Hadde pcos noe å si for reisen deres til deres første barn?

 

[Lillemo123]

Velkommen inn til oss Hadde pcos noe å si for reisen deres til deres første barn?

Jeg starta på Metformin en stund før vi skulle starte prøvingen, mest for vektnedgang/holde vekten. Usikker på om den er grunnen til eggløsning og at det gikk på første forsøk faktisk.

 

[F96]

Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.

Dette var forferdelig trist å lese.. håper det løser seg etterhvert, og dere finner tilbake til hverandre med tiden Tenker at det er helt naturlig med noen tøffe perioder i et forhold over et langt liv. Håper dette «bare» er en tung periode. Tenker mye på deg og sender en stor klem

 

[Mindel]

Jeg starta på Metformin en stund før vi skulle starte prøvingen, mest for vektnedgang/holde vekten. Usikker på om den er grunnen til eggløsning og at det gikk på første forsøk faktisk.

Ja, det blir spennende å se nå da! Ammingen gah jo sikkert hatt litt å si og, så blir spennende å se nå fremover! Krysser det som er!

 

[Ametyst83]

Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.

Kjøre deg, det var virkelig vondt å høre Syntes virkelig det var litt vel impulsivt og brutalt av han og komme med den beskjeden. Ingen forhold er perfekte og vi alle har våre ups and downs. Håper virkelig at dere får ordnet opp i grumset og at ting ordner seg skjønner at du ønsker å sette Babyplanen på vent sånn som ting er nå. PM er alltid åpen om du vil skrive. Du vil definitivt bli savnet Sender mange trøste klemmer til deg