❤️ IKM Uke 49 ❤️

Vifårse skrev:
Tenker å begynne når jeg begynner å få el-slim, som ofte kommer sånn 4-5 dager før selve el.
Er på CD12 i dag, tipper testingen begynner tirsdag eller onsdag :shy:
Klikk for å utvide …
Bare pass på så det ikke blir som hos meg :knegg: Jeg bruker å begynne på cd 14, men da var den nesten positiv denne syklusen.
 
Tenker å teste fra CD 9 siden EL kom som julaften på kjerringa for meg sist - da kom den CD 12. Tok første test dagen det var peak tror jeg, så da var det ikke mye å sammenligne med :laughing002
 
MammaenTilO skrev:
Tenker å teste fra CD 9 siden EL kom som julaften på kjerringa for meg sist - da kom den CD 12. Tok første test dagen det var peak tror jeg, så da var det ikke mye å sammenligne med :laughing002
Klikk for å utvide …
Ja, det er sikkert lurt, trenger ikke ta tre om dagen med en gang, men en på ettermiddagen når det sushi være sterkest, så vet du i alle fall at du ikke går glipp av noe :knegg:
 
Mindel skrev:
Ja, kjenner til den :bag: Vanskelig å holde seg unna og. Merkelig hvor altoppslukende denne prøvingen blir.. Og så klør det liksom etter at de skjer NOE, bare venter hver dag. Sa dette forrige gruppe og, men vi er jo ulike - noen blir stressa av å teste tidlig, og lei seg når det er negativt, jeg for min del synes den er mer skånsom å teste "hver dag" tidlig, enn å teste sent og ha bygget meg opp forventninger så lenge. Den fallhøyden er større for meg. Så vi må alle kjenne hva som gjør en best i dette gamet :Heartred
Klikk for å utvide …
Jaa jeg er helt enig. Syntes prøving = venting.. Har også tenkt det er bedre å teste tidlig og miste håpet litt etter litt som dagene går, isteden for å få et sjokk og miste alt håp på en gang. Så har alltid testet fra altfor tidlig og hver dag. Ble ganske skuffet forrige pp kjente jeg, hadde mye forventninger. Men kjenner jeg meg rett klarer jeg ikke vente denne gangen heller :laughing002 er så mye venting, og føler testing et eneste man kan gjøre. Og vil jo gjerne ha den gode nyheten så fort som mulig - samtidig som jeg er redd for kjemisk igjen. Ambivalent forhold til hele greia egentlig :Heartred
 
Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.
 
Huff av meg, @MammaenTilO :Heartbigred Dette høres vanskelig ut! Jeg støtter deg 100 % i å avvente babyplanene akkurat nå, det kommer en tid for det om ting løser seg :Heartpink Skjønner det er mye å tenke på, og en stor sorg at det kanskje ikke blir dere to oppi alt. Håper dere får pratet ut etterhvert - kanskje litt tid fra hverandre er det som blir redningen? Kunne han vært interessert i parterapi? De fleste menn ønsker jo ikke sånt..men når man har barn sammen burde man prøve hva som helst. Veldig leit å høre du har det så vanskelig, om ikke annet er det en fin gruppe på facebook som heter "foreldre for foreldre" det du kan lage innlegg på anonymt, om du trenger tips til praktiske ting. Veldig mange kloke hoder der :Heartred ønsker deg alt godt, håper det ordner seg på beste vis for deg!
 
MammaenTilO skrev:
Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.
Klikk for å utvide …
Å kjære deg, dette var trist å høre :Heartred
Nå vet ikke jeg detaljene her selvfølgelig, men det hørtes ut som en voldsom reaksjon etter å ha vært sammen så lenge og når dere har et barn sammen fra før. Håper dere kan få snakket ordentlig sammen når han har fått roet seg, og jeg støtter det med parterapi! Håper virkelig det ordner seg for deg :Heartred
 
Her kom det ingen temperatur hopp i dag, så da blir nok eggløsning satt til i dag. Da er jeg ikke så lang foran dere andre :biggrin Jeg bare har kort lutealfase, så da blir den i andre uken. Men det har ikke noe å si. Testene har vært sterk frem til i går kveld, jeg tror personlig egget slapp i går en gang, men det kom for få timer til at systemet fanger det opp og øker temperaturen i dag. Håper på i morgen! Etter forrige syklus det temperaturen ikke økte så håper jeg liksom ting et i orden igjen nå..

Chart så langt

Screenshot_20241117_073204_FF App.jpg

Og testene til i går, skal ta en ny på urin to i dag, men regner med den ikke er så sterk i dag.

Screenshot_20241117_075102_Premom.jpg

I dag begynner du å teste, @Ametyst83?
 
Melder meg inn her da el lar vente på seg:greet025
Lillemo123 - 31 - B2 - PP1 - EL 23.11 - IKM 05.12

Første syklusen etter fødsel for 1 år siden. Snart gått 2 uker siden siste ammingen også, så kroppen trenger sikkert litt tid til å komme tilbake igjen. Hormonene i kroppen styrer i vei den siste uken iallfall - så mye er på vei tilbake til hvordan det var. Har pcos, så vet ikke hvor sikkert det er for meg med el testing - men tenker å prøve, aldri testet jevnt en syklus før, så vet ikke om jeg finner toppen.
Viser jevne tall di siste dagene, så jeg har troa på en økning denne uken!:smiley-angelic003
1731830046486.jpeg

Tempen holder seg også stort sett jevnt.
1731830096463.jpeg

Spennende å følge med på, men gleder meg til å bare lande inn i dpo land nå!:smiley-bounce012
 

Vedlegg

  • 1731829939514.jpeg
    1731829939514.jpeg
    690,2 KB · Visninger: 3
Last edited:
Lillemo123 skrev:
Melder meg inn her da el lar vente på seg:greet025
Lillemo123 - 31 - B2 - PP1 - EL 23.11 - IKM 05.11

Første syklusen etter fødsel for 1 år siden. Snart gått 2 uker siden siste ammingen også, så kroppen trenger sikkert litt tid til å komme tilbake igjen. Hormonene i kroppen styrer i vei den siste uken iallfall - så mye er på vei tilbake til hvordan det var. Har pcos, så vet ikke hvor sikkert det er for meg med el testing - men tenker å prøve, aldri testet jevnt en syklus før, så vet ikke om jeg finner toppen.
Viser jevne tall di siste dagene, så jeg har troa på en økning denne uken!:smiley-angelic003
Vis vedlegget 448456
Tempen holder seg også stort sett jevnt.
Vis vedlegget 448459
Spennende å følge med på, men gleder meg til å bare lande inn i dpo land nå!:smiley-bounce012
Klikk for å utvide …
Velkommen inn til oss :D Hadde pcos noe å si for reisen deres til deres første barn?
 
Mindel skrev:
Velkommen inn til oss :D Hadde pcos noe å si for reisen deres til deres første barn?
Klikk for å utvide …
Jeg starta på Metformin en stund før vi skulle starte prøvingen, mest for vektnedgang/holde vekten. Usikker på om den er grunnen til eggløsning og at det gikk på første forsøk faktisk.
 
MammaenTilO skrev:
Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.
Klikk for å utvide …
Dette var forferdelig trist å lese.. håper det løser seg etterhvert, og dere finner tilbake til hverandre med tiden :Heartred Tenker at det er helt naturlig med noen tøffe perioder i et forhold over et langt liv. Håper dette «bare» er en tung periode. Tenker mye på deg og sender en stor klem:Heartred
 
Lillemo123 skrev:
Jeg starta på Metformin en stund før vi skulle starte prøvingen, mest for vektnedgang/holde vekten. Usikker på om den er grunnen til eggløsning og at det gikk på første forsøk faktisk.
Klikk for å utvide …
Ja, det blir spennende å se nå da! Ammingen gah jo sikkert hatt litt å si og, så blir spennende å se nå fremover! Krysser det som er!
 
MammaenTilO skrev:
Hei dere - jeg skriver her fordi jeg vet ikke helt hvor ellers jeg skal skrive.

Jeg tror prøvereisen min, brått, er over for nå.

Mannen og jeg hadde en uoverenstemmelse i går kveld, og gikk til sengs uten å løse det. Han valgte å sove på sofaen. Det er altfor komplisert og for mange detaljer til å gå inn på hva det handler om, i et lite innlegg her, men det er ikke første gangen. Det har vært en periode siden august der vi ca. hver 3. uke har en krangel.

I dag har vi vært fra hverandre nesten hele dagen på grunn av forskjellige avtaler, men vanligvis løser vi slike ting påfølgende dag. Derimot kom han til meg i kveld og sa at han ville flytte hjem en periode og ønsker å avlyse den planlagte flyttingen vår til Oslo. Han sier samtidig at han vil ha 50/50 for vårt barn, og at han ikke skal løfte en finger for min del av ansvaret (med tanke på at jeg har lang reisevei til jobb, og det er vanskelig for meg å levere og hente i bhg samme dag).

Tårene triller mens jeg skriver dette. Vi har snart vært sammen i 7 år, og jeg har bevisst valgt å starte familie med han. For meg er det ingen andre, og han er den jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med. Hele verden falt plutselig sammen for meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg burde tenke på en gang. Dette er veldig ulikt ham, og jeg forstår ikke at det vi har snakket om i høst er SÅ ille at dette er eneste løsningen.

Uansett, kommer jeg ikke til å være så aktiv her lenger da jeg syns det er uansvarlig å prøve på nr. 2 mens vi har det sånn.
Klikk for å utvide …
Kjøre deg, det var virkelig vondt å høre :sorry: Syntes virkelig det var litt vel impulsivt og brutalt av han og komme med den beskjeden. Ingen forhold er perfekte og vi alle har våre ups and downs. Håper virkelig at dere får ordnet opp i grumset og at ting ordner seg :Heartred skjønner at du ønsker å sette Babyplanen på vent sånn som ting er nå. PM er alltid åpen om du vil skrive. Du vil definitivt bli savnet :Heartred Sender mange trøste klemmer til deg
 
Back
Topp