Godt å høre at det er flere med menn som sitter litt på gjerdet. Vi har diskutert nr 3 siden nr 2 ble født. Begge mye fram og tilbake. Jeg har alltid vært mest tydelig på at jeg ønsker et tredje barn og tror oppriktig at jeg blir å angre fælt om vi legger den planen ifra oss. Men det praktiske mtp bil, hus (vi har tre soverom) og økonomi (jeg ble student på nytt ifjor), gjør at man blir litt betenkt. Etter et par år med mye fram og tilbake, bestemte vi oss i fjor for at vi bare hopper i det. For vi føler oss trygge på at vi aldri kommer til å angre på barnet, men hvis vi ikke får det, så kommer vi (og aller mest jeg) alltid til å lure på "enn, om, hvis"
Men mannen er nok enda ikke 100% overbevist og da blir jeg ekstra frustrert når han ikke stiller til dyst
hilarious
, når tiden er inne (ref innlegget ovenfor). Jaja, det er vel alltids en ny mulighet neste måned hvis dette ikke går..