Vært stille fra meg en stund nå, men i dag fikk jeg endelig positiv eggløsningstest, tre dager forsinket. Har uregelmessig mens, så er jo ikke akkurat sjokkert. Sist hadde jeg 8 dager lutealfase, så håååper den er litt lengre nå. Dvs at jeg har IKM i uke 35.
Jeg håper ingen her inne tar det som kritikk, men jeg har altså blitt helt svett av det testefokuset som har utartet seg de siste par ukene. Dette er første gang jeg er med i en IKM-gruppe og så for meg at vi skulle støtte hverandre igjennom venting og prøving, hvor vi skulle snakke om symptomer og følelser, hverdagen og kroppen. Istedet har jeg dessverre følt at det er noe galt med meg som aldri har fått LH-stigning engang, fordi det er så enormt fokus på tester. For meg føles det litt som om at det ikke er plass til oss som ikke er testetøser.
Nå skal jeg straks inn i DPO-land, og jeg skal vente med å teste til IKM. Tror det er mye bedre for min egen psyke (og lommebok) enn å teste hele tiden, og vurdere om man ser en strek eller ikke.
Lykke til alle sammen, håper alle blir gravide