Fødselshistorien
Først og fremst, tusen hjertelig for alle gratulasjoner dere
Vi storkoser oss og er hodestups forelsket i lillebror som foreløpig ikke har fått navn. Storebror kommer på besøk for første gang senere og da tenker vi å høre om navnet vi sånn halvveis har bestemt er godkjent
Kan jo fortelle litt om fødselen siden det hele drøya så sinnsykt! Ble som sagt satt i gang med ballong på morgenen fredag. De kava og sleit med å sette den inn da livmortappen tydeligvis lå veldig høyt oppe og langt bake, så etter noe som føltes ut som en time med tortur fikk hun den endelig på plass, nå var det bare å vente på at den skulle falle ut.
Det murret og trykket fra starten av, for så å dabbe helt av. De bestemte etterhver at jeg skulle ha den til lørdagsmorgen for deretter å ta vannet. Jeg var jo helt innstilt på at det skulle gå like fort som med storebror der den falt ut etter 4-5 timer, teit som jeg er
Lørdags morgen kom uten at noe mer hadde skjedd, og det var hektisk på føden så jeg måtte bare vente til de hadde tid til meg. I 2 tiden eller hva det var ble ballongen fjernet og de prøvde å ta vannet uten hell pga plasseringen av tappen og at ballongen ikke hadde hatt effekt. Ut på ettermiddagen prøvde de igjen uten hell, da hadde også åpningen blitt mindre så jeg så mørkt på livet en stund
De visste ikke helt hva de skulle gjøre med meg, men enda på modningspiller. De var litt motvillige til det pga tidligere ks, men det skjedde ingenting så de landa på det. Skulle få en på kvelden lørdag og tre fra tidlig morgen søndag. Søndag våkna jeg kl 6 av begynnende rier som tok seg opp litt og litt. Jeg ringte sambo som kom i 9 tiden, og etter et pr timer med rier ble vi flyttet inn på fødestuen. Det gikk fort derifra og riene tok seg opp og begynte å bli altfor intense, så jeg fikk etterhvert epidural. Seriøst guds gave til fødende kvinner
Epiduralen gjorde underverker og jeg fikk både spist og slappa av mens riene jobba med sitt. Etterhvert begynte det å dabbe litt av og lillebror kom ikke lenger ned i bekkenet, så jeg ble satt på drypp. Jeg har ikke tidsperspektiv oppi dette her så hva som skjedde når er helt blurry
Iallefall, riene begynte å bli vonde igjen, men denne gangen på en helt annen måte da det var mye mer press. Plutselig hadde jeg 10 cm, men pressriene lot vente på seg. Vi venta og venta, og måtte til slutt skru opp dryppet enda mer men uten hjelp. Da det hadde gått to timer måtte jeg begynne å presse og det var helt sinnsykt å endelig få lov til å kunne gjøre noe! Husker det aller verste med dette var når hodet kom ut o fødselskanalen og det ble slutt på rien. Jeg trodde jeg skulle sprenge fra ende til annen, og neste ri kom ikke før noe som føltes som et år etterpå! Den følelsen når du har så vondt og ikke kan gjøre noe annet enn å vente
Til slutt kom det en ny rie og baby kom ut ved hjelp av sugekopp. Herregud for en følelse det var å få den lille klumpen på magen! Det kan ikke beskrives med ord
Morkaken kom etter bare noen minutter, og jeg måtte bare sy en liten rift og et klipp, så jeg føler meg i super form! Underlivet er selvsagt mørbanket da, men dette er piece of cake i forhold til ks!
Nå koser vi oss gløgg med lille bylten vår og øver på amming. Han har vært kvalm i hele natt da og brekt seg, så heldigvis har de passet han mye i natt så vi har fått sove litt. Kastet opp i dagtidlig og vært litt uvel i dag, men håper han kommer seg raskt
Alt var bra på kontroll med legen, så alt bare helt superfantastisk