Leit å høre at du har det sånnÅh, jeg sitter og griner og griner her i sofaen i kveld. Har en diskusjon gående med søsknene mine ang et 60årslag vi planlegger sammen, og plutselig klarer alle på alt jeg ikke har gjort riktig frem til nå. 60årslaget var min idé og tydelig mitt ansvar at alle gjør de vi ble enige om at de skal gjøre. Ingenting er bra nok lenger og alle har så gode unnskyldinger for hvorfor de ikke får gjort ditt og datt. Og igjen av dem vet noe om situasjonen jeg står i, og jeg kan ikke bruke livet mitt som en unnskyldning for hvorfor jeg ligger bak skjema. Jeg er så sint og lei meg.
Nå er det ikke min plass å mene noe, men kan det være til hjelp å informere slik at det letter på stressnivået og muligens øker forståelsen for din situasjon? Tenker litt på at stress ikke er bra for deg og spiren i magen
Hva er beste løsningen for deg akkurat nå?
Sånn er det når gravidkroppen sender meg i drømmeland kl 21, det blir rett og slett for tidlig. Vi skal reise på ferie i dag, så jeg skulle vel strengt tatt vært uthvilt. Det ser dårlig ut 

Har i tillegg hatt murringer gjennom hele svangerskapet og bekkenet har tullet seg. Testene har heldigvis blitt sterkere og sterkere, men jeg kjenner likevel så sjukt på angsten for at dette ikke skal gå bra! Har heldigvis fått time til TUL i morgen, så krysser alt av fingre for at alt er bra.