Vi over 38 (Eksisterende tråd)

Men uansett om den sier stopp så vet jeg ikke....Jeg vil så gjerne, jeg vet jeg klarer den prosessen ...men det som kommer etter, det er mye. Om det går, om det ikke går. Hva er neste, hva om eller når. Hjertet blør, og klarer vi som par dette? Det er grusomt, det er forskjellige følelsene på oss her hjemme. Det er et hardt kjør. Så nei, jeg er tøff som sier magefølelsen, men å følge den:(
Jeg tror du klarer så mye mer enn du tror. Det er jo ikke sånn at vi mennesker alltid følger magefølelsen vår. Akkurat nå så er du i en sårbar situasjon og det er vanskelig å se klart. Men ja, som du sier så skal forholdet tåle det som kommer også. Man må ikke glemme å pleie det oppi alt dette.
Jeg har aldri stått i den situasjonen som du gjør nå og har ingen gode råd eller erfaringer å komme med. Men jeg har en beste venninne som selv ønsket bare 1 forsøk til etter mange år med feilet IVF. Mannen ville ikke engang prate om det. De endte opp med å prøve, det gikk ikke, og hun endte opp med en depresjon. Ikke akkurat en solskinnshistorie, men en realitet som kan skje med deg også. Forholdet gikk derimot bedre. De har forlovet seg og har sett for seg hvordan de vil tilbringe sine liv sammen.
Mange kan vi mene om mye, men alt i alt så ønsker jeg deg og din kjære et liv i godt mot, med stolthet i det valget dere tar :Heartred
 
NyPrøver2020

You are my hero som klarer å stå oppreist i alt det dere har vært gjennom! Jeg har omsider skumlest gjennom hele tråden.
Klarer ikke å si mer. Ord blir fattige.
Tenker på dere masse. Om jeg var Herre Gud i himmelen, eller hvem som bestemmer, så ville nettopp dere fått en bebi, hels to, og så snarest.


Oppdatering herifra: 10 dpo etter innsett av to 2-dagers embryoer ved CFC DK fredag 29.01, ingen tegn whatsoever. Lar være å teste av redselen for å bli skuffet tidligere enn nødvendig. Bare skyver det bort fra meg.
40år, 1B fra før, IVF#1, ingen blasto til frys.

Ble i hvert fall glad pga negativ 2. Corona test i dag. Som betyr at jeg kan gå ut av "fengsel" - innreisekarantene.
 
Hei gode venner her. Takk for at de tenker på meg! ❤️ Beklager stillheit frå meg, har fått ein solid knekk etter desse intensive vekene... Puh, kor skal eg begynna oppsummeringa?

Vel, får begynna med at gjennom rutineundersøkingane hos OLGA blei legane bekymra for hjerterytmen min og mogleg mageproblem. Dette kom veldig brått og uventa på meg då eg eigentleg ikkje har hatt symptom. Legane i St. Petersburg tar dette alvorlig. Dei meiner ikkje at det har innverknad på fertiliteten, men dei vil ha dette utreda og helst løyst før ein eventuell graviditet med tanke på mi helse. Som sagt, veldig overveldande det heile, men samtidig er eg jo takknemleg for at dei verkeleg gjer grundige undersøkingar av sine pasientar. Eg fekk litt medisinar som eg skal begynna med forsiktig, i tillegg til at det blei anbefalt at eg får henvisning til både kardiolog og gastromedisinar her heime...

Og så på lørdag var det tid for hysteroskopi. Mildt sagt intensiv veke! Eg som aldri har hatt narkose før hadde plutseleg to på ei veke... Sov utruleg dårleg gjennom heile veka pga nervøsitet. Men samtidig glad for at me fekk maksimert tida vår der, sånn at eg ikkje må reisa tilbake igjen kun for hysteroskopi. Vel, prosedyren var ganske lik som under egguttak, men eg låg på ein benk og ikkje gynstol. Eg var mindre nervøs i forkant, men like nervøs akkurat før dei gav meg narkosen. Men dei tok heldigvis godt vare på meg og eg sov meg gjennom det heile. Denne gongen klarte eg ikkje å gå på beina tilbake til rommet slik som etter uttaket, kanskje fordi dosen var større, så dei måtte finna rullestol (!) til meg. På rommet fekk eg slappa av og blei servert frokost, så det var fint. Og etterpå hadde me møte med legen vår og fekk sett på filmen frå livmora mi! :D Det var jo heilt vilt å sjå! Heldigvis gjorde dei ingen store funn. Dei såg litt blodkar og pittelitt arrvev frå forrige graviditet som dei fjerna og så undersøkte dei denne eggledaren nøye. Heldigvis konkluderte dei med at det ikkje var væske der og at eg ikkje treng å fjerna den. I tillegg tok dei masse prøvar som dei ikkje har fått svar på enno. Det var også ein del andre ting om infeksjonar osv som eg ikkje heilt fekk med meg i narkoserusen :hilarious:, men som eg uansett skal ha behandling for. Me fekk med oss ei megalang liste ned til apoteket og handla inn masse medisinar for behandling både no i etterkant av hysteroskopi og i samband med forhåpentlegvis innsett i nær framtid. + litt medisinar til hjerte/mage i mitt tilfelle. Ganske overveldande med så mykje medisinering, men eg får stola på klinikken.

Og så på kvelden kom me oss omsider av gårde, men flyet frå STP var forsinka, så me mista kveldsflyet til Oslo og måtte overnatta i Tyskland uten bagasje... :banghead: Det var verkeleg elendig organisert i Tyskland, men etter mykje styr fekk me til slutt hotell. Vel framme i Oslo var det rett på obligatorisk koronatest som heldigvis var negativ. Og no har me vore i karantene sidan, men det går fint sidan me kan ha heimekontor.

Har kontakta fastlegen min, som også blei overraska over utviklinga med tanke på hjerte og mage. Han har no henvist meg til både kardiolog og gastromedisinar, så no håpar eg at det ikkje tar så lang tid å få time.

... Eg har spart dei beste nyheitene til slutt. Me har ein blastocyst av beste kvalitet 4AA!!! ❤️ Det kjennest fantastisk med tanke på kor få egg eg fekk ut. Det andre embryoet slutta dessverre å utvikla seg på dag 3. Mista veldig håpet då eg fekk den beskjeden, men me blei desto meir glade då me fekk vita om blastoen vår. Så no er det blitt tatt biopsi av blastocysten vår som er blitt sendt til Russlands beste laboratorium for gentesting. Me håpar så inderleg at embryoet har eit normalt antal kromosom!!! :smiley-angelic001:smiley-angelic001:smiley-angelic001

Me får ikkje vita dette før rundt 15.02, så det er berre til å smøra seg med tålmodigheit. Viss embryoet er friskt, skal me begynna å planlegga for innsett, parallelt med at eg tar tak i dette med hjertet og magen. Trur blant anna dei vil gjera ein «training cycle» før innsett i tilfelle. Og viss embryoet ikkje er friskt, må eg jo dessverre i gang med ny stimulering igjen, men veit ikkje når det eventuelt vil skje.

Er fortsatt i restitusjonsmodus etter alt dette... Men må seia at eg er imponert over detaljnivået til klinikken og kor grundige dei er. Tok jo alt av både blodprøvar, urinprøve og vaginale prøvar på nytt der også. Og me blei veldig godt tatt vare på. Det var også fantastisk å snakka med andre langtidsprøvarar, blei best kjent med tre svenske damer som prøver på eiga hand. Koseleg!

Men kjenner meg totalt utslitt, så treng tid på å henta meg inn igjen. Prøver fortsatt å fokusera på eit lite steg om gongen, men det er vanskeleg. Og dette med hjertet og magen bekymrer meg i tillegg. Men dette hadde jo mest sannsynleg ikkje blitt oppdaga viss ikkje, så trøstar meg med det. Har iallfall gjort det eg kan i forhold til det denne veka, ettersom eg både har begynt medisinering og har fått henvisningar.

Og så har eg vårt lille embryo i bakhovudet som gir håp. Prøver å tenka at det er positivt at me har fått ein 4AA blastocyst uansett om den er frisk eller ikkje, med tanke på våre vidare sjansar. Men håpar jo inderleg at blastoen vår er frisk og rask! ❤️ Klemmar til dykk alle
 
Hei gode venner her. Takk for at de tenker på meg! ❤️ Beklager stillheit frå meg, har fått ein solid knekk etter desse intensive vekene... Puh, kor skal eg begynna oppsummeringa?

Vel, får begynna med at gjennom rutineundersøkingane hos OLGA blei legane bekymra for hjerterytmen min og mogleg mageproblem. Dette kom veldig brått og uventa på meg då eg eigentleg ikkje har hatt symptom. Legane i St. Petersburg tar dette alvorlig. Dei meiner ikkje at det har innverknad på fertiliteten, men dei vil ha dette utreda og helst løyst før ein eventuell graviditet med tanke på mi helse. Som sagt, veldig overveldande det heile, men samtidig er eg jo takknemleg for at dei verkeleg gjer grundige undersøkingar av sine pasientar. Eg fekk litt medisinar som eg skal begynna med forsiktig, i tillegg til at det blei anbefalt at eg får henvisning til både kardiolog og gastromedisinar her heime...

Og så på lørdag var det tid for hysteroskopi. Mildt sagt intensiv veke! Eg som aldri har hatt narkose før hadde plutseleg to på ei veke... Sov utruleg dårleg gjennom heile veka pga nervøsitet. Men samtidig glad for at me fekk maksimert tida vår der, sånn at eg ikkje må reisa tilbake igjen kun for hysteroskopi. Vel, prosedyren var ganske lik som under egguttak, men eg låg på ein benk og ikkje gynstol. Eg var mindre nervøs i forkant, men like nervøs akkurat før dei gav meg narkosen. Men dei tok heldigvis godt vare på meg og eg sov meg gjennom det heile. Denne gongen klarte eg ikkje å gå på beina tilbake til rommet slik som etter uttaket, kanskje fordi dosen var større, så dei måtte finna rullestol (!) til meg. På rommet fekk eg slappa av og blei servert frokost, så det var fint. Og etterpå hadde me møte med legen vår og fekk sett på filmen frå livmora mi! :D Det var jo heilt vilt å sjå! Heldigvis gjorde dei ingen store funn. Dei såg litt blodkar og pittelitt arrvev frå forrige graviditet som dei fjerna og så undersøkte dei denne eggledaren nøye. Heldigvis konkluderte dei med at det ikkje var væske der og at eg ikkje treng å fjerna den. I tillegg tok dei masse prøvar som dei ikkje har fått svar på enno. Det var også ein del andre ting om infeksjonar osv som eg ikkje heilt fekk med meg i narkoserusen :hilarious:, men som eg uansett skal ha behandling for. Me fekk med oss ei megalang liste ned til apoteket og handla inn masse medisinar for behandling både no i etterkant av hysteroskopi og i samband med forhåpentlegvis innsett i nær framtid. + litt medisinar til hjerte/mage i mitt tilfelle. Ganske overveldande med så mykje medisinering, men eg får stola på klinikken.

Og så på kvelden kom me oss omsider av gårde, men flyet frå STP var forsinka, så me mista kveldsflyet til Oslo og måtte overnatta i Tyskland uten bagasje... :banghead: Det var verkeleg elendig organisert i Tyskland, men etter mykje styr fekk me til slutt hotell. Vel framme i Oslo var det rett på obligatorisk koronatest som heldigvis var negativ. Og no har me vore i karantene sidan, men det går fint sidan me kan ha heimekontor.

Har kontakta fastlegen min, som også blei overraska over utviklinga med tanke på hjerte og mage. Han har no henvist meg til både kardiolog og gastromedisinar, så no håpar eg at det ikkje tar så lang tid å få time.

... Eg har spart dei beste nyheitene til slutt. Me har ein blastocyst av beste kvalitet 4AA!!! ❤️ Det kjennest fantastisk med tanke på kor få egg eg fekk ut. Det andre embryoet slutta dessverre å utvikla seg på dag 3. Mista veldig håpet då eg fekk den beskjeden, men me blei desto meir glade då me fekk vita om blastoen vår. Så no er det blitt tatt biopsi av blastocysten vår som er blitt sendt til Russlands beste laboratorium for gentesting. Me håpar så inderleg at embryoet har eit normalt antal kromosom!!! :smiley-angelic001:smiley-angelic001:smiley-angelic001

Me får ikkje vita dette før rundt 15.02, så det er berre til å smøra seg med tålmodigheit. Viss embryoet er friskt, skal me begynna å planlegga for innsett, parallelt med at eg tar tak i dette med hjertet og magen. Trur blant anna dei vil gjera ein «training cycle» før innsett i tilfelle. Og viss embryoet ikkje er friskt, må eg jo dessverre i gang med ny stimulering igjen, men veit ikkje når det eventuelt vil skje.

Er fortsatt i restitusjonsmodus etter alt dette... Men må seia at eg er imponert over detaljnivået til klinikken og kor grundige dei er. Tok jo alt av både blodprøvar, urinprøve og vaginale prøvar på nytt der også. Og me blei veldig godt tatt vare på. Det var også fantastisk å snakka med andre langtidsprøvarar, blei best kjent med tre svenske damer som prøver på eiga hand. Koseleg!

Men kjenner meg totalt utslitt, så treng tid på å henta meg inn igjen. Prøver fortsatt å fokusera på eit lite steg om gongen, men det er vanskeleg. Og dette med hjertet og magen bekymrer meg i tillegg. Men dette hadde jo mest sannsynleg ikkje blitt oppdaga viss ikkje, så trøstar meg med det. Har iallfall gjort det eg kan i forhold til det denne veka, ettersom eg både har begynt medisinering og har fått henvisningar.

Og så har eg vårt lille embryo i bakhovudet som gir håp. Prøver å tenka at det er positivt at me har fått ein 4AA blastocyst uansett om den er frisk eller ikkje, med tanke på våre vidare sjansar. Men håpar jo inderleg at blastoen vår er frisk og rask! ❤️ Klemmar til dykk alle

Hei Smuta! For en tur og mye "greier." Hva med hjerterytmen og hva med magen tror de det kan være? Godt det blir sjekket ut :) Og grattis med blasto!! Det er jo helt fantastisk!! :) :) :)
 
Hei gode venner her. Takk for at de tenker på meg! ❤️ Beklager stillheit frå meg, har fått ein solid knekk etter desse intensive vekene... Puh, kor skal eg begynna oppsummeringa?

Vel, får begynna med at gjennom rutineundersøkingane hos OLGA blei legane bekymra for hjerterytmen min og mogleg mageproblem. Dette kom veldig brått og uventa på meg då eg eigentleg ikkje har hatt symptom. Legane i St. Petersburg tar dette alvorlig. Dei meiner ikkje at det har innverknad på fertiliteten, men dei vil ha dette utreda og helst løyst før ein eventuell graviditet med tanke på mi helse. Som sagt, veldig overveldande det heile, men samtidig er eg jo takknemleg for at dei verkeleg gjer grundige undersøkingar av sine pasientar. Eg fekk litt medisinar som eg skal begynna med forsiktig, i tillegg til at det blei anbefalt at eg får henvisning til både kardiolog og gastromedisinar her heime...

Og så på lørdag var det tid for hysteroskopi. Mildt sagt intensiv veke! Eg som aldri har hatt narkose før hadde plutseleg to på ei veke... Sov utruleg dårleg gjennom heile veka pga nervøsitet. Men samtidig glad for at me fekk maksimert tida vår der, sånn at eg ikkje må reisa tilbake igjen kun for hysteroskopi. Vel, prosedyren var ganske lik som under egguttak, men eg låg på ein benk og ikkje gynstol. Eg var mindre nervøs i forkant, men like nervøs akkurat før dei gav meg narkosen. Men dei tok heldigvis godt vare på meg og eg sov meg gjennom det heile. Denne gongen klarte eg ikkje å gå på beina tilbake til rommet slik som etter uttaket, kanskje fordi dosen var større, så dei måtte finna rullestol (!) til meg. På rommet fekk eg slappa av og blei servert frokost, så det var fint. Og etterpå hadde me møte med legen vår og fekk sett på filmen frå livmora mi! :D Det var jo heilt vilt å sjå! Heldigvis gjorde dei ingen store funn. Dei såg litt blodkar og pittelitt arrvev frå forrige graviditet som dei fjerna og så undersøkte dei denne eggledaren nøye. Heldigvis konkluderte dei med at det ikkje var væske der og at eg ikkje treng å fjerna den. I tillegg tok dei masse prøvar som dei ikkje har fått svar på enno. Det var også ein del andre ting om infeksjonar osv som eg ikkje heilt fekk med meg i narkoserusen :hilarious:, men som eg uansett skal ha behandling for. Me fekk med oss ei megalang liste ned til apoteket og handla inn masse medisinar for behandling både no i etterkant av hysteroskopi og i samband med forhåpentlegvis innsett i nær framtid. + litt medisinar til hjerte/mage i mitt tilfelle. Ganske overveldande med så mykje medisinering, men eg får stola på klinikken.

Og så på kvelden kom me oss omsider av gårde, men flyet frå STP var forsinka, så me mista kveldsflyet til Oslo og måtte overnatta i Tyskland uten bagasje... :banghead: Det var verkeleg elendig organisert i Tyskland, men etter mykje styr fekk me til slutt hotell. Vel framme i Oslo var det rett på obligatorisk koronatest som heldigvis var negativ. Og no har me vore i karantene sidan, men det går fint sidan me kan ha heimekontor.

Har kontakta fastlegen min, som også blei overraska over utviklinga med tanke på hjerte og mage. Han har no henvist meg til både kardiolog og gastromedisinar, så no håpar eg at det ikkje tar så lang tid å få time.

... Eg har spart dei beste nyheitene til slutt. Me har ein blastocyst av beste kvalitet 4AA!!! ❤️ Det kjennest fantastisk med tanke på kor få egg eg fekk ut. Det andre embryoet slutta dessverre å utvikla seg på dag 3. Mista veldig håpet då eg fekk den beskjeden, men me blei desto meir glade då me fekk vita om blastoen vår. Så no er det blitt tatt biopsi av blastocysten vår som er blitt sendt til Russlands beste laboratorium for gentesting. Me håpar så inderleg at embryoet har eit normalt antal kromosom!!! :smiley-angelic001:smiley-angelic001:smiley-angelic001

Me får ikkje vita dette før rundt 15.02, så det er berre til å smøra seg med tålmodigheit. Viss embryoet er friskt, skal me begynna å planlegga for innsett, parallelt med at eg tar tak i dette med hjertet og magen. Trur blant anna dei vil gjera ein «training cycle» før innsett i tilfelle. Og viss embryoet ikkje er friskt, må eg jo dessverre i gang med ny stimulering igjen, men veit ikkje når det eventuelt vil skje.

Er fortsatt i restitusjonsmodus etter alt dette... Men må seia at eg er imponert over detaljnivået til klinikken og kor grundige dei er. Tok jo alt av både blodprøvar, urinprøve og vaginale prøvar på nytt der også. Og me blei veldig godt tatt vare på. Det var også fantastisk å snakka med andre langtidsprøvarar, blei best kjent med tre svenske damer som prøver på eiga hand. Koseleg!

Men kjenner meg totalt utslitt, så treng tid på å henta meg inn igjen. Prøver fortsatt å fokusera på eit lite steg om gongen, men det er vanskeleg. Og dette med hjertet og magen bekymrer meg i tillegg. Men dette hadde jo mest sannsynleg ikkje blitt oppdaga viss ikkje, så trøstar meg med det. Har iallfall gjort det eg kan i forhold til det denne veka, ettersom eg både har begynt medisinering og har fått henvisningar.

Og så har eg vårt lille embryo i bakhovudet som gir håp. Prøver å tenka at det er positivt at me har fått ein 4AA blastocyst uansett om den er frisk eller ikkje, med tanke på våre vidare sjansar. Men håpar jo inderleg at blastoen vår er frisk og rask! ❤️ Klemmar til dykk alle

Oi det får man si. For en berg og dalbane du går igjennom :Heartred
Fantastisk med en 4AA blasto!
 
Jeg tror du klarer så mye mer enn du tror. Det er jo ikke sånn at vi mennesker alltid følger magefølelsen vår. Akkurat nå så er du i en sårbar situasjon og det er vanskelig å se klart. Men ja, som du sier så skal forholdet tåle det som kommer også. Man må ikke glemme å pleie det oppi alt dette.
Jeg har aldri stått i den situasjonen som du gjør nå og har ingen gode råd eller erfaringer å komme med. Men jeg har en beste venninne som selv ønsket bare 1 forsøk til etter mange år med feilet IVF. Mannen ville ikke engang prate om det. De endte opp med å prøve, det gikk ikke, og hun endte opp med en depresjon. Ikke akkurat en solskinnshistorie, men en realitet som kan skje med deg også. Forholdet gikk derimot bedre. De har forlovet seg og har sett for seg hvordan de vil tilbringe sine liv sammen.
Mange kan vi mene om mye, men alt i alt så ønsker jeg deg og din kjære et liv i godt mot, med stolthet i det valget dere tar :Heartred
Lykke til i dag❤️ Du er så god mot alle her inne, ønsker deg med hele mitt hjerte at det går fint i dag, og den blir der i 9 mnd❤️❤️
 
Lykke til i dag❤️ Du er så god mot alle her inne, ønsker deg med hele mitt hjerte at det går fint i dag, og den blir der i 9 mnd❤️❤️
Desverre overlevde ikke blastoen tining og legen påstår at jeg er for gammel for ny stimuleringsrunde.
Jeg krangla på det fordi jeg spurte om akkurat dette når jeg skulle starte på søskenforsøk og fikk da til svar at så lenge jeg var igang før 40 så gikk det bra. I tillegg har ei venninne av meg startet på ny runde nå i alder 41 ( innsendt henvisning ved 40,5 år. ) på samme sykehus. Hun hadde innsett for 14 dager siden etter en helt ny stimuleringsrunde.
Kjennes ut som om alt bare raser sammen :(
 
Kjære Mikkemu og Smuta; hvordan går det med dere? :Heartred

Og selvfølgelig alle dere andre. Ligger alle i riktig "kategori" og er det noen som ikke er med lengre, så jeg kan "rydde" opp litt?

Håper alle har det bra til tross for dette H... viruset!

:Heartbigred
Bare å slette meg, blir ingen oppstart:sorry:
 
Desverre overlevde ikke blastoen tining og legen påstår at jeg er for gammel for ny stimuleringsrunde.
Jeg krangla på det fordi jeg spurte om akkurat dette når jeg skulle starte på søskenforsøk og fikk da til svar at så lenge jeg var igang før 40 så gikk det bra. I tillegg har ei venninne av meg startet på ny runde nå i alder 41 ( innsendt henvisning ved 40,5 år. ) på samme sykehus. Hun hadde innsett for 14 dager siden etter en helt ny stimuleringsrunde.
Kjennes ut som om alt bare raser sammen :(
Huff, dette var ikke koselig lesing. Skjønner deg så godt, verden kjennes nok veldig grusom ut nå! Har du mulighet å bytte sykhus? Hvor mange forsøk har du igjen?
 
Huff, dette var ikke koselig lesing. Skjønner deg så godt, verden kjennes nok veldig grusom ut nå! Har du mulighet å bytte sykhus? Hvor mange forsøk har du igjen?
Veit ikke aldersgrensen på de andre sykehusene. Men i utgangspunktet så har jeg jo 3 forsøk igjen siden jeg bare har brukt frys fra 2018 denne runden.
Legeb skulle i alle fall diskutere med en annen kollega og komme tilbake til meg. Men det kan se ut som om vi må vurderer privat.
 
Desverre overlevde ikke blastoen tining og legen påstår at jeg er for gammel for ny stimuleringsrunde.
Jeg krangla på det fordi jeg spurte om akkurat dette når jeg skulle starte på søskenforsøk og fikk da til svar at så lenge jeg var igang før 40 så gikk det bra. I tillegg har ei venninne av meg startet på ny runde nå i alder 41 ( innsendt henvisning ved 40,5 år. ) på samme sykehus. Hun hadde innsett for 14 dager siden etter en helt ny stimuleringsrunde.
Kjennes ut som om alt bare raser sammen :(
Så utruleg leit, Litjmora!! ❤️:( Sender deg massevis av styrkeklemmar. Er du på St. Olavs? Kjipt om dei driv med forskjelllsbehandling i tilfelle! Har de moglegheit til å gå privat om ikkje? Skal for øvrig oppdatera meir om meg seinare i kveld. Klemmar igjen, det er ein brutal prosess dette her... :dead:
 
Etter mange runder , frem og tilbake og opp og ned... Så går vi for et forsøk til. Starter opp dag nummer 22 denne gangen. Fyremadel fra dag 22 til mens. Så andre medisiner. Kort men lenger prosess.
 
Så utruleg leit, Litjmora!! ❤️:( Sender deg massevis av styrkeklemmar. Er du på St. Olavs? Kjipt om dei driv med forskjelllsbehandling i tilfelle! Har de moglegheit til å gå privat om ikkje? Skal for øvrig oppdatera meir om meg seinare i kveld. Klemmar igjen, det er ein brutal prosess dette her... :dead:
Tusen takk Smuta :Heartred
Vi hører til UNN. Legen så litt overrasket ut når jeg "slo i bordet " å sa ifra at dette var dårlig av dem når de hadde forespeilet meg noe annet for 1 år siden. Hadde jeg visst at man må starte stimuleringen før fylte 40 så hadde jeg latt mine 4 blasto ligge på frys ennå og kjørt på med nye runder først.
Men må vel bare ta på meg tålmodighetshatten og håpe på snarlig svar. Om så bare få 1 runde til med stimulering.
Må snakke med mannen om økonomien når det gjelder privat. Vi har jo akkurat svidd av nånn hundre tusen på nytt bad og kjøkken :banghead:
 
Etter mange runder , frem og tilbake og opp og ned... Så går vi for et forsøk til. Starter opp dag nummer 22 denne gangen. Fyremadel fra dag 22 til mens. Så andre medisiner. Kort men lenger prosess.
JAAAAAAAAAAAA Nyprøver, nå får du meg til å smile selv om jeg sitter å gråter mine modige tårer! Håper håper håper så masse for dere :Heartbigred
 
Masse styrke klemmer til deg. Utrolig kjip dag. Håper virkelig de skjønner at de må gi deg flere runder:Heartred:Heartred



Desverre overlevde ikke blastoen tining og legen påstår at jeg er for gammel for ny stimuleringsrunde.
Jeg krangla på det fordi jeg spurte om akkurat dette når jeg skulle starte på søskenforsøk og fikk da til svar at så lenge jeg var igang før 40 så gikk det bra. I tillegg har ei venninne av meg startet på ny runde nå i alder 41 ( innsendt henvisning ved 40,5 år. ) på samme sykehus. Hun hadde innsett for 14 dager siden etter en helt ny stimuleringsrunde.
Kjennes ut som om alt bare raser sammen :(
 
Etter mange runder , frem og tilbake og opp og ned... Så går vi for et forsøk til. Starter opp dag nummer 22 denne gangen. Fyremadel fra dag 22 til mens. Så andre medisiner. Kort men lenger prosess.
Jeeeeeeeij, NyPrøver!!! Så spennande! ❤️ Håpar sånn for dykk! Kva klinikk blir det no? Kryssar alt av fingrar og tær for dykk!
 
JAAAAAAAAAAAA Nyprøver, nå får du meg til å smile selv om jeg sitter å gråter mine modige tårer! Håper håper håper så masse for dere :Heartbigred
Enda i din sorg er du god mot meg, takk❤️Har gått mange runder med oss selv, både økonomisk og andre ting. Så håper dette er runden....starter på lavkarbo i dag. Mange sier det er bra for kropp ved prøving. Stor klem til deg.
 
Jeeeeeeeij, NyPrøver!!! Så spennande! ❤️ Håpar sånn for dykk! Kva klinikk blir det no? Kryssar alt av fingrar og tær for dykk!
Gleder meg til å høre hvordan det går med deg!!! ❤️vi tar Porsgrunn. Men privat hos de, så må betale alt selv.
 
Back
Topp