Helt ærlig - jeg syns du gikk langt over streken! Motbydelig oppførsel mot et lite barn som sannsynligvis allerede ligger nede...
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Jeg mener du tar feil. Etter 15 år i barnevernstjenesten, har jeg rimelig stor erfaring med denne gruppen. De fleste av dem har posttraumatisk stress, og de tåler ikke sinne. Skjønner ikke helt hvorfor du sier det, det stemmer ikke. Med unntak av der en trygg hjelpe-relasjon er bygd opp over tid da, og der barnet har erfart at akkurat den/de voksne ikke tyr til vold...Har jobbet med mange barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, håndterer de på akkurat samme måte. Det er faktisk godt og trygt for et barn å få konsekvenser og grenser, og få oppleve at en sint voksen ikke betyr vold. Har veldig gode relasjoner til akkurat de barna, og det er de samme barna som oftest kommer krypende opp på fanget mitt for kos Sint skal ikke relateres til farlig, det er naturlig, og en viktig del av følelsesspekteret som ikke må undertrykkes og skjules. Men samtidig synes jeg din måte er akkurat like god, jeg ville bare forklare at å bli tatt på den måten jeg foreslo ikke trenger være verre for de barna som opplever vold hjemme
Jeg formulerte meg nok litt dårlig. Jeg mente at når det barnet ofte gjør slike ting, og ofte får tilsnakk, så er nok foreldrene klar over situasjonen og jobber med det. De får nok helt sikkert ofte tilbakemeldinger på "alt det gale" barnet har gjort, og det synes jeg er litt trist. Vi siler ut mesteparten i vår barnehage, når et barn har gjort noe med et annet barn så jobber vi med det, men trenger ikke legge en tyngre byrde på foreldrenes skuldre.Enig i det meste av det du sier. Med unntak av foreldrebiten. Barn med ADHD f.eks kan fint ha gode oppegående foreldre som ikke er skyld i den impulsive atferden. Synes ikke en kan tillate seg selv å gå inn i rollen som oppdrager uten å informere foreldrene. Ihvertfall bør foreldrene få beskjed om hva deres barn har vært delaktig i..,
Signerer!!Jeg mener du tar feil. Etter 15 år i barnevernstjenesten, har jeg rimelig stor erfaring med denne gruppen. De fleste av dem har posttraumatisk stress, og de tåler ikke sinne. Skjønner ikke helt hvorfor du sier det, det stemmer ikke. Med unntak av der en trygg hjelpe-relasjon er bygd opp over tid da, og der barnet har erfart at akkurat den/de voksne ikke tyr til vold...
Voldsutsatte barn ser faren i voksne, fordi de ikke har erfart noe annet. Synes ikke en skal gå så langt i å rettferdiggjøre en slik atferd ved å si at voldsutsatte barn tåler slik behandling. Det gjør de ikke. Det virker mer skremmende på dem enn andre barn.
I barnehagen til sønnen min er det en som ofte finner på mye tull og tøys når jeg kommer for å hente sønnen min. F.eks tar hun av og til lua hans, for hun vet at han sliter med mye ørebetennelse og er redd for å få det igjen eller hun river ting han har laget ut av hendene hans slik at det blir ødelagt. Hun har også slått meg i magen da jeg var gravid, ikke så veldig hardt da, og sa at nå hadde hun skadet babyen. Jeg kjenner at jeg koker innvendig av og til, men har klart å bare si i en litt streng tone at hun må komme tilbake med tingene hans f.eks.
Dette var inntil for 1 uke siden. Da klikket jeg helt........
Jeg var og hentet storebror i barnehagen og måtte ha med meg lillebror i vognen. Da vi har nesten kommet bort til porten kom hun selvsagt løpende og ville se babyen. Hun vet at hun bare får se og ikke ta på han. Det er en regel alle har i barnehagen pga smittefare.
Det hun gjør er at hun tar armen til storebror og bokser lillebror midt i ansiktet. Slo altså den lille babyen på 4 uker midt i ansiktet. DA klikket jeg, tenkte ikke i det hele tatt, bare grep tak i dressen hennes og holdt henne fast så hun ikke fikk stikke av og skjelte henne ut. Jeg var såååå sint!!!! Sikkert ikke det lureste jeg kunne gjort, men som sagt så tenkte jeg ikke, det var ren refleks. I ettertid har jeg lurt på hva gjør man i sånne situasjoner og hva får en på 5,5 år til å gjøre noe sånn? Er de ikke store nok til å forstå at sånn gjør man ikke??
Nå er jeg kanskje feig som ikke har sagt noe tidligere, men du skriver vel ned akkurat hva jeg tenker. Så min fulle støtte har du her!Nå har jeg lest tråden flere ganger uten å kommentere, men kjenner at jeg faktisk MÅ få si noe om dette.
For helt ærlig så blir jeg litt redd og sjokkert over DIN reaksjon? her snakkes det mye om barnet som ikke forstår konsekvenser og som fremstilles uten impulskontroll. Men hva med DEG som voksen? Forstår DU hvor store konsekvenser denne atferden faktisk kan ha for ett lite barn? Hun er 5 år stakkar og opplever å bli holdt fast og ropt/kjeftet til av en fremmed voksen? Respektløst overfor barnet spør du meg! Jeg kan forstå at du blir både sint, redd for ditt eget barn og lei av hennes atferd - men DU som voksen må faktisk ha bedre impulskontroll enn som så! At du snakker til barnet med streng stemme og sier ifra hva du mener - det er greit, men ikke måten du håndterer situasjonen på ved å holde fast og kjefte!
Har selv vært borti lignende situasjoner i barnehage selv (altså hvor foreldre har "klikket" på barn (uten grunn forsåvidt) og den reaksjonen det barnet fikk var ikke god å se på... Jeg som ansatt sa tydelig ifra om hva jeg synes om slik oppførsel!
Hvis det hadde vært i "min" barnehage så hadde jeg nok tatt deg inn på møte, for å snakke om din atferd og hvordan den IKKE er akseptabel i hele tatt. For barna i barnehagen skal faktisk ikke føle seg utrygge når andre foreldre henter!! GREIT - barnehagen har sviktet her i forhold til å følge med barnet - og jeg hadde lagt meg langflat hvis det hadde vært meg som ansatt. MEN da må faktisk dette voldsomme sinne ditt gå utover de voksne i barnehagen, ikke barnet! MIN jobb er faktisk å passe på at alle barna i barnehagen , og da blir min jobb å skjerme barna fra slike voksne som deg?!
Nå velger jeg med hensikt å unngå å spekulere i barnets "grunn" eller "unnskyldning" for dets atferd. Det er i mine øyne urelevant.
Hva stemmer ikke, at barn trenger grenser, konsekvenser? At sinne er en naturlig følelse, eller at sinne ikke skal bety vold? Det jeg sier baserer jeg på mine erfaringer, og på det eksemplet som jeg brukte. Ikke noe vold der.Jeg mener du tar feil. Etter 15 år i barnevernstjenesten, har jeg rimelig stor erfaring med denne gruppen. De fleste av dem har posttraumatisk stress, og de tåler ikke sinne. Skjønner ikke helt hvorfor du sier det, det stemmer ikke. Med unntak av der en trygg hjelpe-relasjon er bygd opp over tid da, og der barnet har erfart at akkurat den/de voksne ikke tyr til vold...
Voldsutsatte barn ser faren i voksne, fordi de ikke har erfart noe annet. Synes ikke en skal gå så langt i å rettferdiggjøre en slik atferd ved å si at voldsutsatte barn tåler slik behandling. Det gjør de ikke. Det virker mer skremmende på dem enn andre barn.
Og hvilken rett har DU til å kalle inn en forelder i en slik spesiell situasjon som kun ønsket å beskytte babyen sin, kun for å "kjefte" på denne forelderen? Denne ungen har plaget gutten hennes i en lengre periode og bhg gjør tydeligvis ingen god jobb. Hadde det vært meg, så hadde den ansatte fått passet sitt påskrevet for å 1) gjøre en dårlig jobb, 2) gjøre bhg.hverdagen til ungen min til en dårlig opplevelse og 3) "nekte" meg å beskytte ungen(e) min mot en drittunge bhg ikke takler og ikke tar tak i.Nå har jeg lest tråden flere ganger uten å kommentere, men kjenner at jeg faktisk MÅ få si noe om dette.
For helt ærlig så blir jeg litt redd og sjokkert over DIN reaksjon? her snakkes det mye om barnet som ikke forstår konsekvenser og som fremstilles uten impulskontroll. Men hva med DEG som voksen? Forstår DU hvor store konsekvenser denne atferden faktisk kan ha for ett lite barn? Hun er 5 år stakkar og opplever å bli holdt fast og ropt/kjeftet til av en fremmed voksen? Respektløst overfor barnet spør du meg! Jeg kan forstå at du blir både sint, redd for ditt eget barn og lei av hennes atferd - men DU som voksen må faktisk ha bedre impulskontroll enn som så! At du snakker til barnet med streng stemme og sier ifra hva du mener - det er greit, men ikke måten du håndterer situasjonen på ved å holde fast og kjefte!
Har selv vært borti lignende situasjoner i barnehage selv (altså hvor foreldre har "klikket" på barn (uten grunn forsåvidt) og den reaksjonen det barnet fikk var ikke god å se på... Jeg som ansatt sa tydelig ifra om hva jeg synes om slik oppførsel!
Hvis det hadde vært i "min" barnehage så hadde jeg nok tatt deg inn på møte, for å snakke om din atferd og hvordan den IKKE er akseptabel i hele tatt. For barna i barnehagen skal faktisk ikke føle seg utrygge når andre foreldre henter!! GREIT - barnehagen har sviktet her i forhold til å følge med barnet - og jeg hadde lagt meg langflat hvis det hadde vært meg som ansatt. MEN da må faktisk dette voldsomme sinne ditt gå utover de voksne i barnehagen, ikke barnet! MIN jobb er faktisk å passe på at alle barna i barnehagen , og da blir min jobb å skjerme barna fra slike voksne som deg?!
Nå velger jeg med hensikt å unngå å spekulere i barnets "grunn" eller "unnskyldning" for dets atferd. Det er i mine øyne urelevant.
Tja hva mener ts med å skjelle ut?Nå har jeg lest tråden flere ganger uten å kommentere, men kjenner at jeg faktisk MÅ få si noe om dette.
For helt ærlig så blir jeg litt redd og sjokkert over DIN reaksjon? her snakkes det mye om barnet som ikke forstår konsekvenser og som fremstilles uten impulskontroll. Men hva med DEG som voksen? Forstår DU hvor store konsekvenser denne atferden faktisk kan ha for ett lite barn? Hun er 5 år stakkar og opplever å bli holdt fast og ropt/kjeftet til av en fremmed voksen? Respektløst overfor barnet spør du meg! Jeg kan forstå at du blir både sint, redd for ditt eget barn og lei av hennes atferd - men DU som voksen må faktisk ha bedre impulskontroll enn som så! At du snakker til barnet med streng stemme og sier ifra hva du mener - det er greit, men ikke måten du håndterer situasjonen på ved å holde fast og kjefte!
Har selv vært borti lignende situasjoner i barnehage selv (altså hvor foreldre har "klikket" på barn (uten grunn forsåvidt) og den reaksjonen det barnet fikk var ikke god å se på... Jeg som ansatt sa tydelig ifra om hva jeg synes om slik oppførsel!
Hvis det hadde vært i "min" barnehage så hadde jeg nok tatt deg inn på møte, for å snakke om din atferd og hvordan den IKKE er akseptabel i hele tatt. For barna i barnehagen skal faktisk ikke føle seg utrygge når andre foreldre henter!! GREIT - barnehagen har sviktet her i forhold til å følge med barnet - og jeg hadde lagt meg langflat hvis det hadde vært meg som ansatt. MEN da må faktisk dette voldsomme sinne ditt gå utover de voksne i barnehagen, ikke barnet! MIN jobb er faktisk å passe på at alle barna i barnehagen , og da blir min jobb å skjerme barna fra slike voksne som deg?!
Nå velger jeg med hensikt å unngå å spekulere i barnets "grunn" eller "unnskyldning" for dets atferd. Det er i mine øyne urelevant.
Jeg har også opplevd foreldre som har etter min mening gått over streken i forhold til barn, og da har jeg gitt beskjed til dem om at de må gå, og deretter har det blitt møte. Men det essensielle her er nok hvordan man tolker ordet kjeft. Jeg er også veldig enige i at de voksne i bhg skulle vært der, det kunne avverget hele situasjonen. Men min tolkning av det hun gjorde er nok ikke like ille som din, så da har man forskjellige utgangspunkt i samme diskusjon. Tror jeg må lese hovedinnlegget igjen, er det noe jeg har oversett kanskjeNå har jeg lest tråden flere ganger uten å kommentere, men kjenner at jeg faktisk MÅ få si noe om dette.
For helt ærlig så blir jeg litt redd og sjokkert over DIN reaksjon? her snakkes det mye om barnet som ikke forstår konsekvenser og som fremstilles uten impulskontroll. Men hva med DEG som voksen? Forstår DU hvor store konsekvenser denne atferden faktisk kan ha for ett lite barn? Hun er 5 år stakkar og opplever å bli holdt fast og ropt/kjeftet til av en fremmed voksen? Respektløst overfor barnet spør du meg! Jeg kan forstå at du blir både sint, redd for ditt eget barn og lei av hennes atferd - men DU som voksen må faktisk ha bedre impulskontroll enn som så! At du snakker til barnet med streng stemme og sier ifra hva du mener - det er greit, men ikke måten du håndterer situasjonen på ved å holde fast og kjefte!
Har selv vært borti lignende situasjoner i barnehage selv (altså hvor foreldre har "klikket" på barn (uten grunn forsåvidt) og den reaksjonen det barnet fikk var ikke god å se på... Jeg som ansatt sa tydelig ifra om hva jeg synes om slik oppførsel!
Hvis det hadde vært i "min" barnehage så hadde jeg nok tatt deg inn på møte, for å snakke om din atferd og hvordan den IKKE er akseptabel i hele tatt. For barna i barnehagen skal faktisk ikke føle seg utrygge når andre foreldre henter!! GREIT - barnehagen har sviktet her i forhold til å følge med barnet - og jeg hadde lagt meg langflat hvis det hadde vært meg som ansatt. MEN da må faktisk dette voldsomme sinne ditt gå utover de voksne i barnehagen, ikke barnet! MIN jobb er faktisk å passe på at alle barna i barnehagen , og da blir min jobb å skjerme barna fra slike voksne som deg?!
Nå velger jeg med hensikt å unngå å spekulere i barnets "grunn" eller "unnskyldning" for dets atferd. Det er i mine øyne urelevant.
Jeg skjønner det, men du er voksen. Det er ikke slik at ungen hadde forsvunnet. Hun var jo i bhg. Jeg forstår at du ble sint, men når du tar hardt tak i et annet barn så er du absolutt ikke noe bedre enn dette barnet. Barnet har sikkert mye hun sliter med, men du er den voksne. Det kunne vært håndtert annerledes. Syns du bør ta det til deg at det ikke er ok å ta hardt tak i et annet barn selv om hun har gjort noe galt.Jeg tok tak i henne fordi hun skulle stikke av. Sette meg ned og snakke ble dermed ikke et alternativ.
DA klikket jeg, tenkte ikke i det hele tatt, bare grep tak i dressen hennes og holdt henne fast så hun ikke fikk stikke av og skjelte henne ut. Jeg var såååå sint!!!!
Hvis jeg har tolket rett så tror jeg det er dette utdraget som blir reagert på. Det virker skremmende voldsomt.Jeg har også opplevd foreldre som har etter min mening gått over streken i forhold til barn, og da har jeg gitt beskjed til dem om at de må gå, og deretter har det blitt møte. Men det essensielle her er nok hvordan man tolker ordet kjeft. Jeg er også veldig enige i at de voksne i bhg skulle vært der, det kunne avverget hele situasjonen. Men min tolkning av det hun gjorde er nok ikke like ille som din, så da har man forskjellige utgangspunkt i samme diskusjon. Tror jeg må lese hovedinnlegget igjen, er det noe jeg har oversett kanskje
Og hvilken rett har DU til å kalle inn en forelder i en slik spesiell situasjon som kun ønsket å beskytte babyen sin, kun for å "kjefte" på denne forelderen? Denne ungen har plaget gutten hennes i en lengre periode og bhg gjør tydeligvis ingen god jobb. Hadde det vært meg, så hadde den ansatte fått passet sitt påskrevet for å 1) gjøre en dårlig jobb, 2) gjøre bhg.hverdagen til ungen min til en dårlig opplevelse og 3) "nekte" meg å beskytte ungen(e) min mot en drittunge bhg ikke takler og ikke tar tak i.
Mine barn har spesielle utfordringer og jeg har aldri unnskyldt deres oppførsel om de har fysisk gjort noe mot andre, så slå ikke alle under en kam her!!I dagens samfunn så har det blitt litt slik at vi ikke skal irettesette andres barn, tenk om de har det vondt har diagnose osv. Litt trist utvikling at vi unnskylder dårlig oppførsel med diagnoser og mishandling hjemme.
Jeg tolerere ikke at mitt barn skal ha det vondt i barnehage/skole fordi ett annet barn har utfordringer. Det er ingen unnskyldning for å slå ett spedbarn, mobbe andre barn, og ikke oppføre seg greit. At voksene kan unnskylde slik oppførsel med å feie det under teppe å skylde på diagnoser og utfordringer er trist og det sier litt om hvorfor vi aldri vil bli kvitt mobbing i barnehage/skole.
Dette var ikke en grei oppførsel, jeg hadde selv reagert med å snakke til barnet. Hadde barnet prøvd å løpe så ja, da hadde jeg holdt barnet igjen til jeg hadde snakket ferdig. Og jo jeg hadde brukt sint stemme og jeg kaller det å kjefte.
Hvis jeg har tolket rett så tror jeg det er dette utdraget som blir reagert på. Det virker skremmende voldsomt.
Jeg har full forståelse for den frustrasjonen Ts har og at det ble en reaksjon. Men å holde fast OG skjelle ut et barn vil jo skape reaksjoner.
Som vi diskuterte tidligere i tråden så bør man være forsiktig med ord som å kjefte fordi det blir så mange definisjoner.
Å skjelle ut er et sterkt ord. Vet ikke hva andre ligger i det ordet, men for meg er det ganske heftig.
Alle mennesker blir sinte, bevares. Men som jeg har sagt i tidligere innlegg så er det stor forskjell på å holde fast et barn for å hente det inn eller for å snakke med dett enn å holde det fast i sinne.
Man kan jo se for seg en høyere og kraftigere person enn seg selv holde deg fast i sinne og skjelle en ut. Tror til og med voksne hadde blitt redd da.
1.Synes du reaksjonen var "sunt sinne"?Hva stemmer ikke, at barn trenger grenser, konsekvenser? At sinne er en naturlig følelse, eller at sinne ikke skal bety vold? Det jeg sier baserer jeg på mine erfaringer, og på det eksemplet som jeg brukte. Ikke noe vold der.
Hvis du tolker mitt innlegg etter noe mer voldsomt enn det jeg ser for meg så er det veldig lett å misforstå, men jeg mener oppriktig at om et barn er utsatt for vold, skal det fortsatt kunne få en slik respons på en slik handling! Det er ikke å skade barnet. Barnet må fortsatt se at voksne som blir sint ikke tyr til vold, men setter grenser. Samfunnet kommer aldri til å fungere slik, at man avventer konsekvenser til man er sikker på at de som gjør noe galt ikke har det fælt hjemme. De må forberedes på resten av livet.
En annen ting er at det er meg hoppende likegyldig om barnet blir redd min reaksjon, når det har slått en baby! Det er uakseptabelt!
Tja hva mener ts med å skjelle ut?
Et ord kan ha mange betydninger for andre.Ville nok også hold igjen et barn ved en slik situasjon..Men jeg igjen hadde tatt det opp med bhg lenge før!
Syns man skal være forsiktig med å dømme når man ikke var der selv.
Eller har du som vane å dømme noen uten å ha sett situasjonen?
Og noen på 5 år burde vite at man ikke slår verken magen med baby i for å si at nå skadet jeg babyen, eller slå en baby! Og bhg burde ha fått med seg noe som tydeligvis er mange hendelser.
Hadde noen skulle tatt meg inn til møte etter at jeg hadde snakket hardt til et barn og muligens hold hendene hadde jeg blitt rasende for de hadde tydeligvis ikke fått med seg situasjonen og burde ha øynene ordentlig med!