Kjefte på andres barn i barnehagen ved levering/henting

I dagens samfunn så har det blitt litt slik at vi ikke skal irettesette andres barn, tenk om de har det vondt har diagnose osv. Litt trist utvikling at vi unnskylder dårlig oppførsel med diagnoser og mishandling hjemme.
Jeg tolerere ikke at mitt barn skal ha det vondt i barnehage/skole fordi ett annet barn har utfordringer. Det er ingen unnskyldning for å slå ett spedbarn, mobbe andre barn, og ikke oppføre seg greit. At voksene kan unnskylde slik oppførsel med å feie det under teppe å skylde på diagnoser og utfordringer er trist og det sier litt om hvorfor vi aldri vil bli kvitt mobbing i barnehage/skole.
Dette var ikke en grei oppførsel, jeg hadde selv reagert med å snakke til barnet. Hadde barnet prøvd å løpe så ja, da hadde jeg holdt barnet igjen til jeg hadde snakket ferdig. Og jo jeg hadde brukt sint stemme og jeg kaller det å kjefte.
Ingen som unnskylder slik oppførsel, men vi tenker vel at barnehagen må ta fatt i dette problemet barnet sliter med i samarbeid med barnets foreldre og andre offentlige instanser. Når det er sagt må det være lov å påpeke at TS kunne håndtert situasjonen annerledes. Tviler på at hennes reaksjon er et aha-øyeblikk i dette barnets liv, helt sikkert fordi det ligger andre problemer bak som IKKE løses på en slik måte. Det er lov til å bli sint, og det er lov til å uttryke sinnet sitt så lenge man ikke oppfører seg truende mot andre. Jeg syns det er greit at voksne sier i fra til andre barn, men hold søren meg hendene dine for deg selv! Hadde mitt barn kommet hjem og sagt at en voksen hadde tatt tak i barnet mitt på en slik måte hadde jeg raskt politianmeldt denne moren. Det er truende for et lite barn!
 
1.Synes du reaksjonen var "sunt sinne"?
2. Kan du forstå at dersom et voldsutsatt barn (eller andre barn som på en eller annen måte er mer utrygge enn andre barn) blir holdt fast og skreket til ,kan det skape en uttrygg situasjon for barnet?
3. Alle som har jobbet med voldsutsatte barn, vet at de ikke må få sterke reaksjoner fra andre (høye stemmer, kraftige bevegelser etc). Dette fordi selv små "vanlige" sinneatferd kan medføre retraumatisering. Det kalles traumepåvirker, men det vet du sikkert om du har jobbet med denne gruppen...

Sier ikke at den aktuelle jenta må ha vært voldsutsatt, men vi må rett og slett slutte å ivareta våre egne barn i så stor grad at vi kan risikere å forulempe andres. Så klart skal ikke slåing aksepteres, men innlegget sier mye om holdningen ovenfor jenta. En hver som tror en 5-åring gjør noe mot ens eget barn med fullt overlegg i hensikt å skade eller gjøre ugang (feks "gi blaffen i at hennes barn har mange ørebetennelser",) må gå i seg selv!

PS. Morens reaksjoner ovenfor dette barnet omfattet ikke bare ift at babyen ble slått..
 
Hvis jeg har tolket rett så tror jeg det er dette utdraget som blir reagert på. Det virker skremmende voldsomt.
Jeg har full forståelse for den frustrasjonen Ts har og at det ble en reaksjon. Men å holde fast OG skjelle ut et barn vil jo skape reaksjoner.

Som vi diskuterte tidligere i tråden så bør man være forsiktig med ord som å kjefte fordi det blir så mange definisjoner.
Å skjelle ut er et sterkt ord. Vet ikke hva andre ligger i det ordet, men for meg er det ganske heftig.

Alle mennesker blir sinte, bevares. Men som jeg har sagt i tidligere innlegg så er det stor forskjell på å holde fast et barn for å hente det inn eller for å snakke med dett enn å holde det fast i sinne.

Man kan jo se for seg en høyere og kraftigere person enn seg selv holde deg fast i sinne og skjelle en ut. Tror til og med voksne hadde blitt redd da.
Ja det er jeg forsåvidt enig i, tolkningen min av situasjonen kommer da ned til hva skjelle ut betyr for ts. Men siden ingen av oss var der, hviler jeg meg på min tolkning som jeg nevnte i første innlegg.
 
Jeg kjefter på andres barn om de gjør noe mot meg eller mini, eller om jeg ser noen som er ugreie når jeg går forbi i bhg og det ikke er voksne der.
Fikk positiv tilbakemelding fra bhg på det, de var så vant med at ingen turde si ifra.

Hva legger du i å kjefte? Jeg også sier tydelig ifra. Men det er i mine øyne stor forskjell på det og på å HOLDE FAST OG SKJELLE UT....
 
Mine barn har spesielle utfordringer og jeg har aldri unnskyldt deres oppførsel om de har fysisk gjort noe mot andre, så slå ikke alle under en kam her!!
Unnskylder heller aldri slik oppførsel hos barna jeg har på jobb med slike utfordringer.

Edit: aldri brukt diagnosen som unnskyldning for slik oppførsel

Leser du denne tråden så brukes diagnoser/traumer som en unnskyldning for at barn oppfører seg dårlig. Det er ingen unnskyldning for det og barn har også godt å høre det fra andre personer. Det når oftere inn, og det er ikke slik at alle barn som oppfører seg dårlig har en diagnose, blir mishandlet, eller har traumer.
 
Ja det er jeg forsåvidt enig i, tolkningen min av situasjonen kommer da ned til hva skjelle ut betyr for ts. Men siden ingen av oss var der, hviler jeg meg på min tolkning som jeg nevnte i første innlegg.
:)
 
Ingen som unnskylder slik oppførsel, men vi tenker vel at barnehagen må ta fatt i dette problemet barnet sliter med i samarbeid med barnets foreldre og andre offentlige instanser. Når det er sagt må det være lov å påpeke at TS kunne håndtert situasjonen annerledes. Tviler på at hennes reaksjon er et aha-øyeblikk i dette barnets liv, helt sikkert fordi det ligger andre problemer bak som IKKE løses på en slik måte. Det er lov til å bli sint, og det er lov til å uttryke sinnet sitt så lenge man ikke oppfører seg truende mot andre. Jeg syns det er greit at voksne sier i fra til andre barn, men hold søren meg hendene dine for deg selv! Hadde mitt barn kommet hjem og sagt at en voksen hadde tatt tak i barnet mitt på en slik måte hadde jeg raskt politianmeldt denne moren. Det er truende for et lite barn!

Ja, da får du bare anmelde. Er kanskje dette som er det store problemene. Foreldrene ser ikke sine egne barn og dårlig oppførsel, legger heller ansvaret på andre.
I dag oppdrar vi ikke barna vi snakker de ihjel, mens vi skylder på diagnoser pga dårlig oppførsel mens det kanskje er dårlig oppdragelse.
Jo man bruker her i denne tråden diagnoser og opplevelser som en unnskyldning for at dette barnet er stygg med andre barn.
 
Leser du denne tråden så brukes diagnoser/traumer som en unnskyldning for at barn oppfører seg dårlig. Det er ingen unnskyldning for det og barn har også godt å høre det fra andre personer. Det når oftere inn, og det er ikke slik at alle barn som oppfører seg dårlig har en diagnose, blir mishandlet, eller har traumer.
Misforstå meg rett her. Fullstendig enig i at barn må bli irettesatt og irettesetter ofte barn når jeg ser en ugrei situasjon når jeg henter guttene mine på skolen.
Men Ts spør selv hvordan man takler en slik situasjon og hva som driver en femåring til å gjøre slikt. Da vil det, etter min mening, være naturlig for dem som jobber med barn å dra fram og minne på, slik jeg gjorde helt i starten, at det kan ligge mye bak, blant annet spesielle utfordringer og omsorgssvikt ( for å oppsummere lett)
 
Ja, da får du bare anmelde. Er kanskje dette som er det store problemene. Foreldrene ser ikke sine egne barn og dårlig oppførsel, legger heller ansvaret på andre.
I dag oppdrar vi ikke barna vi snakker de ihjel, mens vi skylder på diagnoser pga dårlig oppførsel mens det kanskje er dårlig oppdragelse.
Jo man bruker her i denne tråden diagnoser og opplevelser som en unnskyldning for at dette barnet er stygg med andre barn.

Jeg har svart helt uten å ta barnets atferd og årsak til dette med i betraktning! ;) Jeg synes ikke TS håndterer situasjonen på en OK måte... det ER forskjell på å si tydelig ifra og på å holde fast og skjelle ut et barn!
 
Ingen som unnskylder slik oppførsel, men vi tenker vel at barnehagen må ta fatt i dette problemet barnet sliter med i samarbeid med barnets foreldre og andre offentlige instanser. Når det er sagt må det være lov å påpeke at TS kunne håndtert situasjonen annerledes. Tviler på at hennes reaksjon er et aha-øyeblikk i dette barnets liv, helt sikkert fordi det ligger andre problemer bak som IKKE løses på en slik måte. Det er lov til å bli sint, og det er lov til å uttryke sinnet sitt så lenge man ikke oppfører seg truende mot andre. Jeg syns det er greit at voksne sier i fra til andre barn, men hold søren meg hendene dine for deg selv! Hadde mitt barn kommet hjem og sagt at en voksen hadde tatt tak i barnet mitt på en slik måte hadde jeg raskt politianmeldt denne moren. Det er truende for et lite barn!
Du tror du hadde kommet langt med den anmeldelsen?
 
Hvis barna mine oppfører seg dårlig håper jeg voksne sier ifra. Uansett årsak til oppførselen er det viktig at barn får respons på oppførselen sin. Å å la være å bry seg kan være verre for barn med utfordringer, enn å gi de den veiledningen de mangler og trenger. Å "klikke" på et barn er ikke greit, det er her snakk om å si i fra på en trygg måte. Som forelder ser jeg alt for ofte foreldre reagere på andre barn ved henting men ikke tør å si noe, som gir barna en erfaring som lærer de at slik oppførsel er greit. Kanskje det er litt av årsaken til at dette bare har fortsatt og eskalert? Du som forelder har ikke sagt tydelig nok i fra? Og med tydelig mener jeg ikke å være mer autoritær, men ta kontroll over hente-situasjonen.
 
Jeg har svart helt uten å ta barnets atferd og årsak til dette med i betraktning! ;) Jeg synes ikke TS håndterer situasjonen på en OK måte... det ER forskjell på å si tydelig ifra og på å holde fast og skjelle ut et barn!

Barnetsadferd er hovedgrunnen til at Ts reagerte. Så greit å ta den med i betraktningen. Og hvordan lærer ett barn når de skal bli snakket til lenge etter hendelsen?
Barn lever her og nå, og ta hendelser som skjedde for lenge siden er ingen vits og det lærer de ikke noe av.
Hva er galt med å holde ett barn fast slik at barnet får øyekontakt med deg, du er like lav og fokuset da står på hva du ønsker å formidle enn å snakket til ett barn som løper enn annen vei og har null interesse for det du skal si? Å holde barnet fast for å få oppmerksomheten til barnet ser jeg på som en fin måte å snakke til barn på.
 
Ja, da får du bare anmelde. Er kanskje dette som er det store problemene. Foreldrene ser ikke sine egne barn og dårlig oppførsel, legger heller ansvaret på andre.
I dag oppdrar vi ikke barna vi snakker de ihjel, mens vi skylder på diagnoser pga dårlig oppførsel mens det kanskje er dårlig oppdragelse.
Jo man bruker her i denne tråden diagnoser og opplevelser som en unnskyldning for at dette barnet er stygg med andre barn.
Men ærlig talt. Hvor står det at jeg ikke ser barnets feil? Er å holde fast og skjelle ut barn en del av norsk oppdragelse?? Hva med å kommunisere på en sunn måte? Det er lov å kjefte, men skjelle ut en 5 åring? Hva godt kommer ut av det da? Hvis det var såååå lett å håndtere vanskeligstilte barn så hadde det vel stått i pensum for barnehagelærere ar vi skjeller ut og holder fast barn som gjør noe galt. Da hadde det jo aldri vært noen barn som våget å oppføre seg dårlig igjen dersom denne metoden faktisk fungerer. Nå er ikke jeg barnehagelærer, men jeg skal tørre å si at jeg tviler på at dette står i pensum. Det finnes andre måter å håndtere slike situasjoner på, that's all I'm saying. Selvfølgelig må denne jenta på 5 få konsekvenser, men syns ikke det skal komme fra en ildsint mor som ikke kan beherske seg. Da syns jeg heller ansvaret skal overlates til de proffe i barnehagen og evt ppt
 
Tror du at du hadde kommet noe lenger av å holde fast og skjelle ut et barn?
Kanskje det var nettopp det som trengtes for at dette barnet skulle skjønne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. Jeg gjorde en del dumme ting( ikke vold) da jeg var lita, som jeg ikke skjønte konsekvensene av, og det var de voksnes reaksjoner som gjorde at jeg skjønte at det ikke var greit. Skal ta et eksempel: ringe på og stikke av, gang på gang, hos de samme menneskene. Til slutt var det en som fikk nok( pappaen til vennen min) og stod i gangen og ventet på meg. Han tok tak i armen min og kjefta på meg og var veldig sint. Opplevelsen var selvfølgelig skremmende, men jeg lærte av den :) Ikke ble jeg ødelagt og ikke ble mannen anmeldt heller ;)
 
Men ærlig talt. Hvor står det at jeg ikke ser barnets feil? Er å holde fast og skjelle ut barn en del av norsk oppdragelse?? Hva med å kommunisere på en sunn måte? Det er lov å kjefte, men skjelle ut en 5 åring? Hva godt kommer ut av det da? Hvis det var såååå lett å håndtere vanskeligstilte barn så hadde det vel stått i pensum for barnehagelærere ar vi skjeller ut og holder fast barn som gjør noe galt. Da hadde det jo aldri vært noen barn som våget å oppføre seg dårlig igjen dersom denne metoden faktisk fungerer. Nå er ikke jeg barnehagelærer, men jeg skal tørre å si at jeg tviler på at dette står i pensum. Det finnes andre måter å håndtere slike situasjoner på, that's all I'm saying. Selvfølgelig må denne jenta på 5 få konsekvenser, men syns ikke det skal komme fra en ildsint mor som ikke kan beherske seg. Da syns jeg heller ansvaret skal overlates til de proffe i barnehagen og evt ppt

Jeg vet jeg at mange barnehageansatte/lærere holder barnet fast mens de prater for å få kontakt med barnet, for at barnet skal forstå. Og jeg håper de ansatte i barnehagen gjør det med mitt barn også om det trengs. Jeg ser feilene mine barn har og de må få konsekvenser og reaksjoner på sin dårlig oppførsel.
Jeg var ikke der så jeg kan ikke uttale meg på om ts gapet, skrek og filleristet barnet som mange tolker det som. Jeg ser for meg at en sint mor holder fast ett barn mens hun forteller at slik oppførsel er ikke greit.
 
Kanskje det var nettopp det som trengtes for at dette barnet skulle skjønne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. Jeg gjorde en del dumme ting( ikke vold) da jeg var lita, som jeg ikke skjønte konsekvensene av, og det var de voksnes reaksjoner som gjorde at jeg skjønte at det ikke var greit. Skal ta et eksempel: ringe på og stikke av, gang på gang, hos de samme menneskene. Til slutt var det en som fikk nok( pappaen til vennen min) og stod i gangen og ventet på meg. Han tok tak i armen min og kjefta på meg og var veldig sint. Opplevelsen var selvfølgelig skremmende, men jeg lærte av den :) Ikke ble jeg ødelagt og ikke ble mannen anmeldt heller ;)
Les svaret mitt over. By the way er det mer normalt at barn ringer på å stikker av, enn at barn slår gravide i magen og slår andre barn. Jeg vil anta at dette barnet sliter med noe som gjør at å holde fast og skjelle ut IKKE vil fungere for henne!
 
Jeg vet jeg at mange barnehageansatte/lærere holder barnet fast mens de prater for å få kontakt med barnet, for at barnet skal forstå. Og jeg håper de ansatte i barnehagen gjør det med mitt barn også om det trengs. Jeg ser feilene mine barn har og de må få konsekvenser og reaksjoner på sin dårlig oppførsel.
Jeg var ikke der så jeg kan ikke uttale meg på om ts gapet, skrek og filleristet barnet som mange tolker det som. Jeg ser for meg at en sint mor holder fast ett barn mens hun forteller at slik oppførsel er ikke greit.
Sorry, men barnehageansatte er betalt for å ta vare på barna våre. De voksne er ikke ukjente for barna i bhg. Du kan ikke sammenligne at barn får kjeft fra en bhg ansatt mot en ukjent voksen som skal hente barnet sitt i barnehagen. De som jobber i barnehagen skjeller ikke ut barna heller! Det gjorde TS. Orker ikke engang diskutere dette noe videre dersom du prøver å si at voksne som jobber i bhg oppfører seg slik som TS gjorde. Hvem skjeller ut små barn på arbeidsplassen sin? Tror ikke de burde jobbe med barn i så fall
 
Barnetsadferd er hovedgrunnen til at Ts reagerte. Så greit å ta den med i betraktningen. Og hvordan lærer ett barn når de skal bli snakket til lenge etter hendelsen?
Barn lever her og nå, og ta hendelser som skjedde for lenge siden er ingen vits og det lærer de ikke noe av.
Hva er galt med å holde ett barn fast slik at barnet får øyekontakt med deg, du er like lav og fokuset da står på hva du ønsker å formidle enn å snakket til ett barn som løper enn annen vei og har null interesse for det du skal si? Å holde barnet fast for å få oppmerksomheten til barnet ser jeg på som en fin måte å snakke til barn på.

Nå (som ofte) føler jeg at vi snakker om helt ulike ting. For du beskriver en måte å snakke med barn på som jeg er helt enig i. MEN da når man kjenner barnet. En viktig ting her er også at du formidler en måte man bestemt kan snakke til ett barn. TS beskriver ikke at hun holder barnet for å få øyekontakt, slik jeg forstår deg, og er enig i. Jeg forstår TS slik at hun HOLDER IGJEN (altså da med litt mer makt) og SKJELLER ut barnet... det er da noe HELT annet enn å holde et barn slik at man får øyekontakt.
 
Nå (som ofte) føler jeg at vi snakker om helt ulike ting. For du beskriver en måte å snakke med barn på som jeg er helt enig i. MEN da når man kjenner barnet. En viktig ting her er også at du formidler en måte man bestemt kan snakke til ett barn. TS beskriver ikke at hun holder barnet for å få øyekontakt, slik jeg forstår deg, og er enig i. Jeg forstår TS slik at hun HOLDER IGJEN (altså da med litt mer makt) og SKJELLER ut barnet... det er da noe HELT annet enn å holde et barn slik at man får øyekontakt.

Du tolker innlegget i verste mening, jeg gjør ikke det.
Hvorfor drar du opp i andre diskusjoner som har skjedd tidligere? Ja vi er ofte uenige i grunnleggende ting, men hvorfor gå på person?
 
Back
Topp