Her inne er samtlige pedagoger og gjør alt etter boka. Helt tragisk hvordan ting har blitt. Unger skal dulles med og stakkarsliggjøres fordi de sikkert har en diagnose. Nei, ikke alle drittunger har en diagnose.
Kjefte på andres barn i barnehagen ved levering/henting
- Trådstarter mari1976
- Opprettet
It takes a village to raise a child, man kan ikke gå rundt å anta at alle er offer for overgrep, vold og har mange bokstavdiagnoser... Her har tydeligvis bhg ikke gjort jobben sin, så ville tatt det opp med dem og passet på at foreldrene til jenta også fikk beskjed.
Klart at ts kanskje ikke skulle ha "skjelt ut" jenta, men med en nyfødt er morsinstinktet på topp, det kjenner vel de fleste av oss igjen... Jeg sliter bare noen andre holder babyen min, liksom. Hadde noen bokset ham i fjeset, så hadde jeg nok skjelt dem ut jeg og, om det var en 5åring eller en 95åring i rullestol.
Klart at ts kanskje ikke skulle ha "skjelt ut" jenta, men med en nyfødt er morsinstinktet på topp, det kjenner vel de fleste av oss igjen... Jeg sliter bare noen andre holder babyen min, liksom. Hadde noen bokset ham i fjeset, så hadde jeg nok skjelt dem ut jeg og, om det var en 5åring eller en 95åring i rullestol.
Nesly
Juni 12s friske pust
Det er vel ikke snakk om å dulles med og stakkarsliggjøres pga en mulig diagnose. Les første innlegget en gang til. En mulig diagnose er vel heller en forklaring til de spørsmålene trådstarter faktisk kom med, som var: "hva får en på 5,5 år til å gjøre noe sånn? Er de ikke store nok til å forstå at sånn gjør man ikke??"
Min sønn har en diagnose, og skal ikke stakkarsliggjøres av den grunn. Men han kunne lett gjort det samme som gutten trådstarteren møtte på da han gikk siste året i barnehagen. Det var MASSE utfordringer med han.
Klart man kan irettesette andre sine barn, det gjør jeg hver dag. Men jeg kjefter ikke, holder dem fast eller skriker til dem.
Det er det jeg mener med at det er forskjell på egne og andre sine barn ;-)
Det skal være lov å snakke til, og med, andre barn, men det er måten det gjøres på som det blir reagert på her.
Krösa Maja
Forumet er livet
Som sagt definisjonen på skjelle ut Og kjefte er forskjellig fra person til person og jo jeg holder fortsatt fremmede barn fast når jeg snakker til de om de viser tegn til å stikke av og ikke vil høre. Akkurat som jeg gjør med mine egne. Hvorfor snakke til barn i det hele tatt om du kun snakker til ryggen demmes mens de løper avgårde?
Maibarn1618
Betatt av forumet
Hadde Ikke reagert overhodet om jeg fikk vite at vesla hadde slått en liten baby, og forelderen til barnet hadde tatt tak i henne og kjeftet på henne. Hadde hatt full forståelse! Hadde blitt eitranes forbanna selv i en slik situasjon og kunne nok godt funnet på å gjort det samme i rent beskyttelsesinnstinkt ovenfor et nyfødt barn. Og da hadde det vært likegyldig for meg om ungen hadde add, ADHD, ptsd eller andre diagnoser/grunner, det hadde rett og slett ikke vært i min tankegang akkurat da ;-)
Veldig enig med det Tante Bassa sier
Veldig enig med det Tante Bassa sier
Herrefred!!!ingen av oss som har sagt at vi ikke ønsker at våre barn får irettesettelse av andre voksne!! Men det er da fullt mulig å irettesette barn på respektfull måte?!! Hvis ikke du klarer å få ett barn til å forstå alvoret med situasjonen uten å holde fast og skjelle ut så har du et problem!!! Målet trenger da ikke å være at barnet skal bli redd??!! En voksen kan fint vise sinne uten å virke skremmende!!
Krösa Maja
Forumet er livet
Hvor står det at barnet ble redd? Og jo noen ganger må det litt hardere til en kose snakk fra en voksen.
Du skriver her ett innlegg med masse utropstegn, tydeligvis blir du sint på meg. Hvorfor er du ikke rolig her mot voksene? Vi er uenig om at man ikke skal dulle så voldsomt med barn, bare snakke rolig stille, ikke vise følelser, frustrasjon og redsel for at noe kunne skje når ett barns handling er alvorlig.
Jeg tror ikke barn blir skadet og redd fordi voksene viser følelser i ny og ne.
Vi er uenig om dette, vi definerer også kjeft, holde fast og skjelle ut forskjellig. Da blir diskusjonen også vanskelig å ta.
Jeg kan være den første til å si at jeg ikke er en pedagog, gjør heller ikke ting etter boken. Men det er ikke alle unger som reagerer bra på kjeft, og man trenger ikke å skremme unger for å få de til å forstå ting. Man duller ikke med ungen selv om man ikke kjefter på de.
Jeg blir irritert over at du stadig vekk svarer på noe vi ikke har skrevet!
Hvor har jeg skrevet kosesnakk?? Jeg klarer fint å vise barna veldig tydelig at jeg er SINT uten å holde fast å skjelle ut.. Jeg viser tydelig mine følelser for barna - sinne, glede, sorg og redsel.
Makan til diskusjon
Jeg ser stor forskjell på hva folk mener her og legger i uttrykk som kjeft, skjelle ut osv, og det er også tydelig at det er forskjell på utdanning når det gjelder dette temaet ;-)
Mens vi som jobber i bhg/med barn (og noen til) tenker annerledes og tenker helhetlig med å beskytte alle barn i bhg tenker mange andre bare at denne "drittungen" får som fortjent, og at det bare er å kjefte og irettesette andre barn akkurat som man vil.
Og så lurer jeg på en ting; hvor hardt får man slått en baby i fjeset når man tar en annen persons arm og slår med? Og babyen ligger i vogn? Hvor godt rekker de da ned?
Det kan da umulig bli like hardt som hvis man hadde slått selv?
Ikke det at jeg forsvarer handlingen, absolutt ikke, men jeg tror mange har utelatt å lese akkurat det. Og da blir også vår tolkning annerledes enn når man tenker "5-åringen bokset babyen i ansiktet", som jeg tror mange har lest. Har iallefall sett det skrevet lenger opp i tråden.
Nå har jeg garantert tråkket i et vepsebol, men det får så være
I en sånn diskusjon er det mange nyanser, og mange måter å tolke ord på, og det er da vanskelig å ha en diskusjon når man tolker ord forskjellig.
For meg er ord som kjeft, skjelle ut osv ganske sterke ord, og ikke noe jeg vil bruke mot andre barn jeg ikke kjenner eller som ikke kjenner meg. Mot egne barn er det noe helt annet.
Bestemt, og tydelig er jeg også uten at jeg behøver å kjefte. Jeg kan også holde på barn hvis de skal stikke av, men griper ikke tak i dem. Nå er jeg kanskje mer på vakt og i forkant og leser dem såpass godt at jeg skjønner om de skal stikke av eller ikke, sånn at jeg rekker å holde lett på dem før det skjer.
Sånn, da var det skrevet
Jeg ser stor forskjell på hva folk mener her og legger i uttrykk som kjeft, skjelle ut osv, og det er også tydelig at det er forskjell på utdanning når det gjelder dette temaet ;-)
Mens vi som jobber i bhg/med barn (og noen til) tenker annerledes og tenker helhetlig med å beskytte alle barn i bhg tenker mange andre bare at denne "drittungen" får som fortjent, og at det bare er å kjefte og irettesette andre barn akkurat som man vil.
Og så lurer jeg på en ting; hvor hardt får man slått en baby i fjeset når man tar en annen persons arm og slår med? Og babyen ligger i vogn? Hvor godt rekker de da ned?
Det kan da umulig bli like hardt som hvis man hadde slått selv?
Ikke det at jeg forsvarer handlingen, absolutt ikke, men jeg tror mange har utelatt å lese akkurat det. Og da blir også vår tolkning annerledes enn når man tenker "5-åringen bokset babyen i ansiktet", som jeg tror mange har lest. Har iallefall sett det skrevet lenger opp i tråden.
Nå har jeg garantert tråkket i et vepsebol, men det får så være
I en sånn diskusjon er det mange nyanser, og mange måter å tolke ord på, og det er da vanskelig å ha en diskusjon når man tolker ord forskjellig.
For meg er ord som kjeft, skjelle ut osv ganske sterke ord, og ikke noe jeg vil bruke mot andre barn jeg ikke kjenner eller som ikke kjenner meg. Mot egne barn er det noe helt annet.
Bestemt, og tydelig er jeg også uten at jeg behøver å kjefte. Jeg kan også holde på barn hvis de skal stikke av, men griper ikke tak i dem. Nå er jeg kanskje mer på vakt og i forkant og leser dem såpass godt at jeg skjønner om de skal stikke av eller ikke, sånn at jeg rekker å holde lett på dem før det skjer.
Sånn, da var det skrevet
Last edited:
Krösa Maja
Forumet er livet
Lille_frosk
Glad i forumet
Jeg leser at hun tok tak i dressen til barnet. Altså forstår jeg at det ikke er snakk om å ta hardt i barnet.
Men jeg ville nok ikke gjort akkurat det selv på "fremmede barn". Barnehagen min datter går i er ganske liten og derfor vet alle barna hvem som er mor/far til hvilket barn og snakker ofte til oss.
Det var en 4 åring som slo meg på magen i går og sa "der inne er det en baby". Hun slo ikke hardt og det var en helt annen situasjon enn HI beskriver. Det var mer "koseklapping" selv om magen min er ganske øm fordi babyen ligger i seteleie med hodet ganske markant utover. Jeg sa bare Ja jeg. Og så klemte vedkommende barn magen min.
Da den samme datteren var baby var det også ei jente som slo henne i ansiktet. Litt i tvil om det var med vilje eller ikke. Jeg sa da til dette barnet at slik måtte en ikke gjøre for da fikk babyen (navnet til datteren min) vondt. Og at en heller kunne stryke på kinnet og at en måtte være snill. Helt grei måte løse det på.
Men jeg må innrømme at jeg ikke tror jeg ville vært like rolig i situasjonen som er beskrevet i HI. Men jeg håper da at foranledningene med sønnen (noe som sikkert bidrar til mindre toleranse ovenfor den aktuelle 5åringen) alt har vært drøftet med en eller fler i personalgruppen i barnehagen.
Min 4 åring f. eks og bestekompisen hennes på 4 ryker ofte i tottene på hverandre og kan være direkte slemme mot hverandre. Et eksempel - bite uprovosert. Jeg og mammaen til bestekompisen har god dialog med barnehagen, men også hverandre. De er som knoll og tott. Og barna har gode relasjoner til oss foreldrene også. Så dersom en må irettesette hverandres barn i hentesituasjon så er det greit. Og vi sier ifra til hverandre.
Jeg håper personalet sier i fra om denne hendelsen til foreldrene til jenta på 5 år. Slik at foreldrene vet at det har vært en hendelse. Både at hun slo en baby OG at hun er irettesatt av en forelder.
Når alle disse tankene er delt, tenker jeg likevel at en ikke skal være redd for å snakke til andres barn. Snakker f.eks et barn frekt til meg (skolebarn). Ber jeg de spørre på en annen måte. På lik linje som jeg gjør med mine egne barn. F.eks sa en jente til meg "smell igjen døra a" - da sa jeg rolig at dersom hun ba meg pent kunne jeg lukke døra. Da kom det fort "kan du lukke døra". Ja jeg er litt sær
Men jeg ville nok ikke gjort akkurat det selv på "fremmede barn". Barnehagen min datter går i er ganske liten og derfor vet alle barna hvem som er mor/far til hvilket barn og snakker ofte til oss.
Det var en 4 åring som slo meg på magen i går og sa "der inne er det en baby". Hun slo ikke hardt og det var en helt annen situasjon enn HI beskriver. Det var mer "koseklapping" selv om magen min er ganske øm fordi babyen ligger i seteleie med hodet ganske markant utover. Jeg sa bare Ja jeg. Og så klemte vedkommende barn magen min.
Da den samme datteren var baby var det også ei jente som slo henne i ansiktet. Litt i tvil om det var med vilje eller ikke. Jeg sa da til dette barnet at slik måtte en ikke gjøre for da fikk babyen (navnet til datteren min) vondt. Og at en heller kunne stryke på kinnet og at en måtte være snill. Helt grei måte løse det på.
Men jeg må innrømme at jeg ikke tror jeg ville vært like rolig i situasjonen som er beskrevet i HI. Men jeg håper da at foranledningene med sønnen (noe som sikkert bidrar til mindre toleranse ovenfor den aktuelle 5åringen) alt har vært drøftet med en eller fler i personalgruppen i barnehagen.
Min 4 åring f. eks og bestekompisen hennes på 4 ryker ofte i tottene på hverandre og kan være direkte slemme mot hverandre. Et eksempel - bite uprovosert. Jeg og mammaen til bestekompisen har god dialog med barnehagen, men også hverandre. De er som knoll og tott. Og barna har gode relasjoner til oss foreldrene også. Så dersom en må irettesette hverandres barn i hentesituasjon så er det greit. Og vi sier ifra til hverandre.
Jeg håper personalet sier i fra om denne hendelsen til foreldrene til jenta på 5 år. Slik at foreldrene vet at det har vært en hendelse. Både at hun slo en baby OG at hun er irettesatt av en forelder.
Når alle disse tankene er delt, tenker jeg likevel at en ikke skal være redd for å snakke til andres barn. Snakker f.eks et barn frekt til meg (skolebarn). Ber jeg de spørre på en annen måte. På lik linje som jeg gjør med mine egne barn. F.eks sa en jente til meg "smell igjen døra a" - da sa jeg rolig at dersom hun ba meg pent kunne jeg lukke døra. Da kom det fort "kan du lukke døra". Ja jeg er litt sær
.
Last edited:
Kan ikke lese den uten å betale for det.
Æsj, så det nå. Får ikke åpnet selv heller...
Lå ute på face som en artikkel noen hadde likt. Der fikk jeg lest den...