Kjefte på andres barn i barnehagen ved levering/henting

Du tolker innlegget i verste mening, jeg gjør ikke det.
Hvorfor drar du opp i andre diskusjoner som har skjedd tidligere? Ja vi er ofte uenige i grunnleggende ting, men hvorfor gå på person?

Dette var inntil for 1 uke siden. Da klikket jeg helt........

DA klikket jeg, tenkte ikke i det hele tatt, bare grep tak i dressen hennes og holdt henne fast så hun ikke fikk stikke av og skjelte henne ut. Jeg var såååå sint!!!!


Her er hva TS selv har skrevet... Når en voksen beskriver at hun klikker, tenkte ikke, grep tak i dressen, holdt fast, skjelte ut og understreker hvor sint hun var, da har hun ikke satt seg ned og snakket rolig med strengt til barnet slik som vi i barnehagen faktisk gjør (slik du har skrevet til yummy_mummy her tidligere ) - her er det store og vesentlige forskjeller.

Jeg har ikke sett at TS har gått bort ifra denne beskrivelsen av hendelsen. Det er HENNES beskrivelse og jeg må da kunne anta at den er korrekt?!

Kjære vene... jeg drar da ikke opp noe som helst jeg?! Jeg mente bare at vi ofte snakker "rundt" hverandre litt... sånn som nå så tolker du tydeligvis HI annerledes enn meg, og da blir svarene våre veldig ulike fordi utgangspunktet for svarene blir ulik. Den kommentaren var ikke ment som noe "negativt" for deg.
 
Og hvilken rett har DU til å kalle inn en forelder i en slik spesiell situasjon som kun ønsket å beskytte babyen sin, kun for å "kjefte" på denne forelderen? Denne ungen har plaget gutten hennes i en lengre periode og bhg gjør tydeligvis ingen god jobb. Hadde det vært meg, så hadde den ansatte fått passet sitt påskrevet for å 1) gjøre en dårlig jobb, 2) gjøre bhg.hverdagen til ungen min til en dårlig opplevelse og 3) "nekte" meg å beskytte ungen(e) min mot en drittunge bhg ikke takler og ikke tar tak i.
Drittunge? Får ikke håper det rammer ditt eget barn i neste omgang...
 
Hvis barna mine oppfører seg dårlig håper jeg voksne sier ifra. Uansett årsak til oppførselen er det viktig at barn får respons på oppførselen sin. Å å la være å bry seg kan være verre for barn med utfordringer, enn å gi de den veiledningen de mangler og trenger. Å "klikke" på et barn er ikke greit, det er her snakk om å si i fra på en trygg måte. Som forelder ser jeg alt for ofte foreldre reagere på andre barn ved henting men ikke tør å si noe, som gir barna en erfaring som lærer de at slik oppførsel er greit. Kanskje det er litt av årsaken til at dette bare har fortsatt og eskalert? Du som forelder har ikke sagt tydelig nok i fra? Og med tydelig mener jeg ikke å være mer autoritær, men ta kontroll over hente-situasjonen.
Det er ikke hennes jobb !
 
1.Synes du reaksjonen var "sunt sinne"?
2. Kan du forstå at dersom et voldsutsatt barn (eller andre barn som på en eller annen måte er mer utrygge enn andre barn) blir holdt fast og skreket til ,kan det skape en uttrygg situasjon for barnet?
3. Alle som har jobbet med voldsutsatte barn, vet at de ikke må få sterke reaksjoner fra andre (høye stemmer, kraftige bevegelser etc). Dette fordi selv små "vanlige" sinneatferd kan medføre retraumatisering. Det kalles traumepåvirker, men det vet du sikkert om du har jobbet med denne gruppen...

Sier ikke at den aktuelle jenta må ha vært voldsutsatt, men vi må rett og slett slutte å ivareta våre egne barn i så stor grad at vi kan risikere å forulempe andres. Så klart skal ikke slåing aksepteres, men innlegget sier mye om holdningen ovenfor jenta. En hver som tror en 5-åring gjør noe mot ens eget barn med fullt overlegg i hensikt å skade eller gjøre ugang (feks "gi blaffen i at hennes barn har mange ørebetennelser",) må gå i seg selv!
1. Om reaksjonen er sunn eller usunn kommer igjen tilbake til tolkningen av det å "skjelle ut" noen. Her tror jeg mange tolker det verre enn det jeg gjør, jeg har dratt frem et eksempel på hva jeg mener er kjeft, og det er det jeg forholder meg til i denne situasjonen fordi jeg vet ikke hva som skjedde.
2. Hvis barnet ble holdt og skreket til, er det krenkende, skremmende og galt, og overhode ikke som det eksemplet jeg ga i mitt første innlegg. Forsåvidt sier ikke ts noe om at hun skrek til barnet.
3. Dette er som med med så mange andre ting delte meninger om, forskjellige eksperter mener forskjellige ting. Har jobbet en del ut fra dette, mens nå fokuserer vi på hvordan barnet skal takle det faktiske samfunnet, og få like reaksjoner som andre barn. Veldig urelevant i forhold til historien her, men siden du spurte.
Igjen, føler jeg må presisere, at jeg snakker utfra eksemplet jeg ga, siden jeg ikke vet hvordan denne situasjonen utspilte seg. Så må jeg nok engang presisere at om barnet blir redd reaksjonen, så er ikke det hovedfokus, det er å stoppe den handlingen som potensielt kunne vært veldig farlig. Når barnet har gjort noe så ille, får det bare være redd, om babyen hadde blitt alvorlig skadd ville dette barnets tidligere traumer ikke vært av betydning, heller ikke hvordan de følte seg etterpå.
Jeg vil faktisk snu litt på det siste du sier, vi må slutte å ivareta andre barn i så stor grad at de ikke får grenser, disiplin og konsekvenser. Ingen plass har jeg sagt noe om å krenke eller forulempe barnet. Men enhver babys trygghet skal beskyttes fremfor følelsene til enhver femåring!

Edit: Jeg kan gi et eksempel på hvordan jeg tenker, men det blir urelevant til hovedinnlegget her.
Barnehagen er i byen, og et barn som har opplevd traumer før løper ut i veien foran en bil. Jeg som utenforstående ser det, løper frem og kaster barnet ut av veien, hardt og brutalt. Barnet blir livredd og gråter, men det er trygt. Trygghet over følelser.
I denne saken handlet det om et annet barns trygghet, men det er viktigere enn følelser uansett.
 
Last edited:
Dette var inntil for 1 uke siden. Da klikket jeg helt........

DA klikket jeg, tenkte ikke i det hele tatt, bare grep tak i dressen hennes og holdt henne fast så hun ikke fikk stikke av og skjelte henne ut. Jeg var såååå sint!!!!


Her er hva TS selv har skrevet... Når en voksen beskriver at hun klikker, tenkte ikke, grep tak i dressen, holdt fast, skjelte ut og understreker hvor sint hun var, da har hun ikke satt seg ned og snakket rolig med strengt til barnet slik som vi i barnehagen faktisk gjør (slik du har skrevet til yummy_mummy her tidligere ) - her er det store og vesentlige forskjeller.

Jeg har ikke sett at TS har gått bort ifra denne beskrivelsen av hendelsen. Det er HENNES beskrivelse og jeg må da kunne anta at den er korrekt?!

Kjære vene... jeg drar da ikke opp noe som helst jeg?! Jeg mente bare at vi ofte snakker "rundt" hverandre litt... sånn som nå så tolker du tydeligvis HI annerledes enn meg, og da blir svarene våre veldig ulike fordi utgangspunktet for svarene blir ulik. Den kommentaren var ikke ment som noe "negativt" for deg.

Ja, du leser det slik. Jeg leser det ikke slik og jeg tolker ikke skjelte ut på den måten. Ingen av oss var der så ingen av oss kan si hva som skjedde. Men klart man blir sint når en baby på 4 uker blir slått i ansiktet.
Jeg kommer aldri til å slutte å snakke til barn, bryte inn når noe urett skjer, beskytte mine barn. Så får andre foreldre anmelde meg, dra meg inn på et kontor for å få kjeft av personalet. Noen barn blir kanskje litt for mye beskyttet mot virkelighet.

Dette er ikke første gang du drar opp dette i en diskusjon. Fint å skille sak og person. Jeg tolker det som negativt ;)
 
Ja, du leser det slik. Jeg leser det ikke slik og jeg tolker ikke skjelte ut på den måten. Ingen av oss var der så ingen av oss kan si hva som skjedde. Men klart man blir sint når en baby på 4 uker blir slått i ansiktet.
Jeg kommer aldri til å slutte å snakke til barn, bryte inn når noe urett skjer, beskytte mine barn. Så får andre foreldre anmelde meg, dra meg inn på et kontor for å få kjeft av personalet. Noen barn blir kanskje litt for mye beskyttet mot virkelighet.

Dette er ikke første gang du drar opp dette i en diskusjon. Fint å skille sak og person. Jeg tolker det som negativt ;)

Når i alle dager har jeg dratt opp det?? for det kan jeg virkelig ikke huske?
OG jeg har da ikke skrevet en eneste ting om deg som person???
 
Jeg har svart ut ifra hvordan TS har beskrevet situasjonen.Så da har jeg vel "fått med meg situasjonen"?
I de tilfellene jeg har kalt inn foreldre så har jeg også fått med meg hele situasjonen ;) Jeg mener at barnets atferd her er urelevant fordi den voksne bør ha bedre impulskontroll og ta det med de som faktisk er ansvalrige - de voksne i barnehagen!
Men hun spør her om råd samt har sakt ifra til bhg så da blir slike kommentarer i mine øyne veldig unødvendig, mest fordi man ikke var der og så situasjonen selv.
Jeg kan ha sakt at jeg skjelte ut snuppa mi, mens jeg i realitet snakket hardt til henne, på huk med øyekontakt. Så mye er hva man legger i forskjellige ord
 
Og hvilken rett har DU til å kalle inn en forelder i en slik spesiell situasjon som kun ønsket å beskytte babyen sin, kun for å "kjefte" på denne forelderen? Denne ungen har plaget gutten hennes i en lengre periode og bhg gjør tydeligvis ingen god jobb. Hadde det vært meg, så hadde den ansatte fått passet sitt påskrevet for å 1) gjøre en dårlig jobb, 2) gjøre bhg.hverdagen til ungen min til en dårlig opplevelse og 3) "nekte" meg å beskytte ungen(e) min mot en drittunge bhg ikke takler og ikke tar tak i.
Drittunge?? Wow!! :eek:
 
Men hun spør her om råd samt har sakt ifra til bhg så da blir slike kommentarer i mine øyne veldig unødvendig, mest fordi man ikke var der og så situasjonen selv.
Jeg kan ha sakt at jeg skjelte ut snuppa mi, mens jeg i realitet snakket hardt til henne, på huk med øyekontakt. Så mye er hva man legger i forskjellige ord

TS skriver:
I ettertid har jeg lurt på hva gjør man i sånne situasjoner og hva får en på 5,5 år til å gjøre noe sånn? Er de ikke store nok til å forstå at sånn gjør man ikke??

Ut ifra dette forstår jeg det slik at TS faktisk lurer på hva man skal og IKKE skal gjøre i en slik situasjon. Som voksen er man også den ansvarlige i relasjonen med barn - derfor stiller jeg motspørsmål til hennes kommentarer på barnet. Hva får en VOKSEN til å gjøre slik? Er ikke den VOKSNE stor nok til å forstå at sånn gjør man ikke??

Jeg tolker ikke innlegget - jeg leser det som står. Og hvis situasjonen var slik TS beskriver det (IGJEN - TS har valgt å bruke ord som klikke, skjente ut og beskriver en situasjon hvor hun mistet kontroll - jeg synes det er rart av TS og overdramatisere egen atferd hvis det faktisk er tilfelle) så mener jeg helt klart at TS går langt over grensen. Jeg synes ikke TS kun skal få "forståelse" for egen frustrasjon.. Jeg også forstår frustrasjonen, og er enig i at barnehagen ikke har gjort en god nok jobb her - MEN som voksen har man et ansvar for å opptre nettopp som en voksen! Å være streng, skvette til og derfor rope (fordi man blir redd) osv DET forstår jeg.. Men ikke det TS gjør
 
Herlighet som noen av dere overdriver.

Ungen ble neppe traumatisert av EN hendelse slik som dette.

Og skal vi gå rundt og anta at alle blir banket opp hjemme eller har en diagnose eller whatever, så kan vi jo snart ikke åpne kjeften til folk.

Ja, hun klikket. Nei, det var ikke riktig å reagere slik. Hun skulle heller gitt ungen en rolig, men streng beskjed og så tatt det opp med de ansatte og bedt om at de passet mer på.
Men så er det slik at ikke alle er roboter. Dette var ikke første gang denne ungen hadde provosert, og denne gangen slo faktisk ungen hennes baby i ansiktet. Babyen er fire uker gammel og skjør, og dette vet mammasinnet veldig godt. Da går man gjerne ekstra i forsvar. Det er da ikke så utrolig?
Som om ikke vi andre her hisser oss opp iblant og overreagerer.

Og hun vet at hun handlet feil.
 
TS skriver:
I ettertid har jeg lurt på hva gjør man i sånne situasjoner og hva får en på 5,5 år til å gjøre noe sånn? Er de ikke store nok til å forstå at sånn gjør man ikke??

Ut ifra dette forstår jeg det slik at TS faktisk lurer på hva man skal og IKKE skal gjøre i en slik situasjon. Som voksen er man også den ansvarlige i relasjonen med barn - derfor stiller jeg motspørsmål til hennes kommentarer på barnet. Hva får en VOKSEN til å gjøre slik? Er ikke den VOKSNE stor nok til å forstå at sånn gjør man ikke??

Jeg tolker ikke innlegget - jeg leser det som står. Og hvis situasjonen var slik TS beskriver det (IGJEN - TS har valgt å bruke ord som klikke, skjente ut og beskriver en situasjon hvor hun mistet kontroll - jeg synes det er rart av TS og overdramatisere egen atferd hvis det faktisk er tilfelle) så mener jeg helt klart at TS går langt over grensen. Jeg synes ikke TS kun skal få "forståelse" for egen frustrasjon.. Jeg også forstår frustrasjonen, og er enig i at barnehagen ikke har gjort en god nok jobb her - MEN som voksen har man et ansvar for å opptre nettopp som en voksen! Å være streng, skvette til og derfor rope (fordi man blir redd) osv DET forstår jeg.. Men ikke det TS gjør

Jeg klikker på barna mine hele tiden jeg, sier også at jeg blir gal, jeg kjefter også. Dette er ord som jeg bruker til å beskrive, men det betyr ikke at jeg ikke vet hva jeg gjør, eller at jeg faktisk blir gal, eller at jeg står å skriker og gaper til barna mine døgnet rundt. Dette er ord på min "dialekt" som beskriver en situasjon der jeg blir sint men fortsatt er ved mine fulle fem. Jeg tolker derfor ikke disse ordene slik du gjør.
Barnet slo hennes nyfødte baby, altså en forsvarsløs, lite barn. Synes det er litt rart om hun faktisk ikke hadde reagert med sinne da, vi er nemlig lagd slik at vi skal beskytte de små, og vi skal reagerer på det minste ting.
Det vises ingen forståelse for av flere her og kun at barnet har kanskje det vondt eller har en diagnose. Så da er det greit å gjøre slik. Lurer på hvordan barna blir som voksene jeg når de kun skal snakkes til, ikke vise reaksjoner på handling som er direkte slemt.
 
Jeg klikker på barna mine hele tiden jeg, sier også at jeg blir gal, jeg kjefter også. Dette er ord som jeg bruker til å beskrive, men det betyr ikke at jeg ikke vet hva jeg gjør, eller at jeg faktisk blir gal, eller at jeg står å skriker og gaper til barna mine døgnet rundt. Dette er ord på min "dialekt" som beskriver en situasjon der jeg blir sint men fortsatt er ved mine fulle fem. Jeg tolker derfor ikke disse ordene slik du gjør.
Barnet slo hennes nyfødte baby, altså en forsvarsløs, lite barn. Synes det er litt rart om hun faktisk ikke hadde reagert med sinne da, vi er nemlig lagd slik at vi skal beskytte de små, og vi skal reagerer på det minste ting.
Det vises ingen forståelse for av flere her og kun at barnet har kanskje det vondt eller har en diagnose. Så da er det greit å gjøre slik. Lurer på hvordan barna blir som voksene jeg når de kun skal snakkes til, ikke vise reaksjoner på handling som er direkte slemt.
Men så er det stor forskjell å kjefte på eget barn og et annet som ikke kjenner den voksne også da ;-)

Jeg kan også "klikke eller kjefte" og bli skikkelig sint på mine barn.
Men jeg gjør det ikke på andres, for de kjenner ikke meg godt nok ;-)
Det er den store forskjellen.

Det er ikke greit at denne 5-åringen oppfører seg sånn, det er ikke det som er poenget her.

Poenget er om barn lærer noe mer av at voksne klikker?

Det er noe som heter at man lærer mer av handling enn av ord.
Altså:

Et barn gjør noe feil med et annet barn, en voksen klikker og kjefter.
Ergo; barnet ser mer på den voksnes adferd enn de ordene som kommer ut. Når en voksen kjefter og oppfører seg "dårlig" legger barnet merke til det og får bekreftet at det er greit å oppføre seg dårlig.
Og dette gjelder særlig barn med dårlig adferd i utgangspunktet.

Jeg forsvarer absolutt ikke 5-åringens adferd, for den er ikke bra, men som det blir sagt lenger opp her har bhg sviktet, og det er de som bør få skyllebøtta og ikke barnet. Det kan snakkes til på en respektfull og ordentlig måte.

Man kan ikke forlange respekt fra barn hvis man ikke viser dem respekt heller. Og jeg tror ikke at dette barnet fikk noe mer respekt fra den voksne i dette tilfellet.
 
Men så er det stor forskjell å kjefte på eget barn og et annet som ikke kjenner den voksne også da ;-)

Jeg kan også "klikke eller kjefte" og bli skikkelig sint på mine barn.
Men jeg gjør det ikke på andres, for de kjenner ikke meg godt nok ;-)
Det er den store forskjellen.

Det er ikke greit at denne 5-åringen oppfører seg sånn, det er ikke det som er poenget her.

Poenget er om barn lærer noe mer av at voksne klikker?

Det er noe som heter at man lærer mer av handling enn av ord.
Altså:

Et barn gjør noe feil med et annet barn, en voksen klikker og kjefter.
Ergo; barnet ser mer på den voksnes adferd enn de ordene som kommer ut. Når en voksen kjefter og oppfører seg "dårlig" legger barnet merke til det og får bekreftet at det er greit å oppføre seg dårlig.
Og dette gjelder særlig barn med dårlig adferd i utgangspunktet.

Jeg forsvarer absolutt ikke 5-åringens adferd, for den er ikke bra, men som det blir sagt lenger opp her har bhg sviktet, og det er de som bør få skyllebøtta og ikke barnet. Det kan snakkes til på en respektfull og ordentlig måte.

Man kan ikke forlange respekt fra barn hvis man ikke viser dem respekt heller. Og jeg tror ikke at dette barnet fikk noe mer respekt fra den voksne i dette tilfellet.

Jeg er faktisk uenig med deg i dette, jeg håper virkelig andre voksene fremmende som kjente snakker til barna mine om de oppfører seg dårlig. Hvordan blir de som voksene om det kun er kjente voksene som skal irettesette dem?
Jeg liker godt ordtaket det tar en hel landsby å oppdra ett barn.
Og klart barnet får en sterk reaksjon når barnet faktisk bokser ett spedbarn i ansiktet.
En altfor alvorlig hendelse for å ikke ta den med engang og vente til det kommer en annen voksen som barnet kjenner. Barnet lærer ingenting av det.
 
Dette med mulige diagnoser ble vel dratt fram som en forklaring, ikke en unnskyldning.. Siden trådstarter satte spørsmål om hva som får en femåring til å gjøre sånn. Er forøvrig enig med de som mener dette ikke var pedagogisk korrekt, men forståelig, og jeg hadde helt garantert gjort det samme. Morsinstinkt er sterke greier. Ellers bør du trådstarter ta en prat med barnehagen og finne en løsning sammen med dem på å forhindre at det skjer igjen. Vil foresten tipse om å ha baby i bæresjal fremfor bilstol ved henting i bhg. Lettere å skjerme fra andre barn da
 
Jeg formulerte meg nok litt dårlig. Jeg mente at når det barnet ofte gjør slike ting, og ofte får tilsnakk, så er nok foreldrene klar over situasjonen og jobber med det. De får nok helt sikkert ofte tilbakemeldinger på "alt det gale" barnet har gjort, og det synes jeg er litt trist. Vi siler ut mesteparten i vår barnehage, når et barn har gjort noe med et annet barn så jobber vi med det, men trenger ikke legge en tyngre byrde på foreldrenes skuldre.
Jeg hadde foretrukket å vite. Og kjenner folk med utfordringer hos barna sine som kjenner det på akkurat samme måte. De sier selv det er en fordel å vite så de kan skille "fantasi og virkelighet" hos barnet.
 
Jeg ville ikke tatt tak i et annet barn. Tenk om barnet blir slått hjemme, og det må jo være veldig skummelt å bli tatt hardt tak i av en fremmed voksen. Ville heller satt meg på huk og sagt i fra til barnet med streng stemme og deretter gi beskjed til de ansatte.
I teorien er vel de fleste enige med deg, men i det du står i situasjonen der et barn du i utgangspunktet ikke liker har slått spedbarnet ditt i ansiktet... Da tror jeg ingen hadde greid å holde seg til teorien.
 
Jeg ville aldri tatt tak i andres barn, men irettesette/snakke til har jeg ingen problemer med. Jeg håper jo også andre irettesetter mine barn om de gjør noe galt. Men jeg hadde nok blitt irritert om noen tok tak i mitt barn (og fått vite det av barnet selv). Da kan man heller oppsøke og forklare situasjonen til en ansatt i barnehage/skole så får de ta over.
Om så det hadde vært et behov for å ta tak i barnet mitt, ville jeg satt pris på beskjed fra de ansatte i den aktuelle skole/barnehage om situasjonen og sikkert hatt forståelse for det:)
 
Back
Topp