1.Synes du reaksjonen var "sunt sinne"?
2. Kan du forstå at dersom et voldsutsatt barn (eller andre barn som på en eller annen måte er mer utrygge enn andre barn) blir holdt fast og skreket til ,kan det skape en uttrygg situasjon for barnet?
3. Alle som har jobbet med voldsutsatte barn, vet at de ikke må få sterke reaksjoner fra andre (høye stemmer, kraftige bevegelser etc). Dette fordi selv små "vanlige" sinneatferd kan medføre retraumatisering. Det kalles traumepåvirker, men det vet du sikkert om du har jobbet med denne gruppen...
Sier ikke at den aktuelle jenta må ha vært voldsutsatt, men vi må rett og slett slutte å ivareta våre egne barn i så stor grad at vi kan risikere å forulempe andres. Så klart skal ikke slåing aksepteres, men innlegget sier mye om holdningen ovenfor jenta. En hver som tror en 5-åring gjør noe mot ens eget barn med fullt overlegg i hensikt å skade eller gjøre ugang (feks "gi blaffen i at hennes barn har mange ørebetennelser",) må gå i seg selv!
1. Om reaksjonen er sunn eller usunn kommer igjen tilbake til tolkningen av det å "skjelle ut" noen. Her tror jeg mange tolker det verre enn det jeg gjør, jeg har dratt frem et eksempel på hva jeg mener er kjeft, og det er det jeg forholder meg til i denne situasjonen fordi jeg vet ikke hva som skjedde.
2. Hvis barnet ble holdt og skreket til, er det krenkende, skremmende og galt, og overhode ikke som det eksemplet jeg ga i mitt første innlegg. Forsåvidt sier ikke ts noe om at hun skrek til barnet.
3. Dette er som med med så mange andre ting delte meninger om, forskjellige eksperter mener forskjellige ting. Har jobbet en del ut fra dette, mens nå fokuserer vi på hvordan barnet skal takle det faktiske samfunnet, og få like reaksjoner som andre barn. Veldig urelevant i forhold til historien her, men siden du spurte.
Igjen, føler jeg må presisere, at jeg snakker utfra eksemplet jeg ga, siden jeg ikke vet hvordan denne situasjonen utspilte seg. Så må jeg nok engang presisere at om barnet blir redd reaksjonen, så er ikke det hovedfokus, det er å stoppe den handlingen som potensielt kunne vært veldig farlig. Når barnet har gjort noe så ille, får det bare være redd, om babyen hadde blitt alvorlig skadd ville dette barnets tidligere traumer ikke vært av betydning, heller ikke hvordan de følte seg etterpå.
Jeg vil faktisk snu litt på det siste du sier, vi må slutte å ivareta andre barn i så stor grad at de ikke får grenser, disiplin og konsekvenser. Ingen plass har jeg sagt noe om å krenke eller forulempe barnet. Men enhver babys trygghet skal beskyttes fremfor følelsene til enhver femåring!
Edit: Jeg kan gi et eksempel på hvordan jeg tenker, men det blir urelevant til hovedinnlegget her.
Barnehagen er i byen, og et barn som har opplevd traumer før løper ut i veien foran en bil. Jeg som utenforstående ser det, løper frem og kaster barnet ut av veien, hardt og brutalt. Barnet blir livredd og gråter, men det er trygt. Trygghet over følelser.
I denne saken handlet det om et annet barns trygghet, men det er viktigere enn følelser uansett.