Og det er en vesentlig forskjell ;-)
Absolutt helt enig i at det må få konsekvenser. Men det kommer an på måten det gjøres på ;-)
Signerer
Rart er det ikke, noen barn sliter med noe hjemme, noen voksenpersoner i livet som ikke oppfører seg som de skal eller uheldige opplevelser de har opplevd som gjør at de utagerer.. Kanskje har hu en sykdom. Hvertfall- det finnes ingen slemme barn, og de som er utagerende og gjør det vi kaller slemme ting har som regel en VELDIG god grunn!!
Kjeft er så forskjellig definert hos de fleste mennesker. Det jeg legger i å kjefte er det samme som deg, men jeg bruker lite det ordet i hverdagen da mange legger mye mer i ordet enn jeg gjør.
Enig med deg i at kjeft er et ord som kan tolkes på mange mange måter.Kjeft er så forskjellig definert hos de fleste mennesker. Det jeg legger i å kjefte er det samme som deg, men jeg bruker lite det ordet i hverdagen da mange legger mye mer i ordet enn jeg gjør.
Og helt enig i at barn blir snakket ihjel! Av og til må man faktisk bli sint, og barn har i utgangspunktet ikke vondt av å se en voksen sint ( så lenge sinnet ikke fører til handling som skader barnet )
Jeg har gitt tillatelse til skolen om å ta tak i mine barn fysisk. La meg forklare før jeg blir halshugget.
Mine barn har problemer med å regulere følelsene sine, de trenger ofte hjelp med å hente seg inn. Av og til krever dette å holde de fast. Men stor forskjell på å holde de fast mens man er sint og på å holde dem fast for å hjelpe dem med å samle seg og for å unngå at de skader seg selv dersom rullegardinen er gått fullstendig ned.
Mine barn trenger den fysiske kontakten for å hente seg inn når de har store følelser. De trenger også konsekvente og tydelige voksne, noe jeg kaller for strenge voksne.
Barn er forskjellige. Noen trenger å blir irettesatt på helt andre måter enn det som er "pedagogisk" riktig.
Og jeg er pedagog
Synes ikke det hørtes noe ålreit ut for den lille babyen. Men ikke glem at 5 år er 5 år, ikke 15, 20 eller 25. Synes så syndt på de barna som pga atferden sin møtes med stadige negative reaksjoner fra alle voksne. For du er sikkert ikke den eneste. tenk om barnet møter ti foreldre med samme reaksjon. Det betyr ti kraftige voksenreaksjoner pr dag, 50 i uka, pluss korreksjoner fra de ansatte. Pluss på vold , ustabilitet eller diagnose, så har du barn uten selvtillitt. Vi voksne må lære oss å ta vare på de svakeste. Det er ikke normalatferd når et barn gjør slik, og da er det best å la de ansatte få ta tak i det. Stopp barnet når det gjør noe, deretter påkaller du de ansattes oppmerksomhet. Og når du har gitt info til hele Bhg om at barnet ikke skal få røre babyen... Hva tror du barnets helt uvitende foreldre synes om det? Jeg tror jeg hadde dødd sakte om jeg hadde fått vite at en annen mor hadde gitt et allment forbud med mitt barn som mål uten en gang å prøve å si noe til meg.. Ydmykende, flaut og totalt lammende. Hva om det hadde vært deg/ditt barn?
Har jobbet med mange barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, håndterer de på akkurat samme måte. Det er faktisk godt og trygt for et barn å få konsekvenser og grenser, og få oppleve at en sint voksen ikke betyr vold. Har veldig gode relasjoner til akkurat de barna, og det er de samme barna som oftest kommer krypende opp på fanget mitt for kos
Sint skal ikke relateres til farlig, det er naturlig, og en viktig del av følelsesspekteret som ikke må undertrykkes og skjules. Men samtidig synes jeg din måte er akkurat like god, jeg ville bare forklare at å bli tatt på den måten jeg foreslo ikke trenger være verre for de barna som opplever vold hjemme
Helt rett som du sier, 5 år er 5 år, og en femåring skal vite at det er fullstendig uakseptabelt og slå, i hvertfall en baby! Uansett bakgrunn! Barnet bør absolutt stilles krav til om oppførselen sin når sånt skjer, og det er bare bra om den som opplever situasjonen håndterer den, og deretter varsler. De ansatte i bhg bør jobbe med positiv forsterkning i forkant, for å løfte barnet, og motarbeide alt det negative det får høre, men det betyr ikke at man skal la en korrigering ligge når det skjer noe så alvorlig. Jeg er enig med deg ang at barnet ikke får nærme seg igjen, der tror jeg heller jeg ville latt barnet komme nært, og heller vært forberedt på å kunne stoppe det. Eventuelt si at en fra personalet må være der, klar til å gripe inn på et halvt sekund. Men uvitende foreldre? De har noe å ta tak i og jobbe med, og trenger helt sikkert ikke å få høre mer negativt om sine barn.
Enig i det meste av det du sier. Med unntak av foreldrebiten. Barn med ADHD f.eks kan fint ha gode oppegående foreldre som ikke er skyld i den impulsive atferden. Synes ikke en kan tillate seg selv å gå inn i rollen som oppdrager uten å informere foreldrene. Ihvertfall bør foreldrene få beskjed om hva deres barn har vært delaktig i..,
Jeg tok tak i henne fordi hun skulle stikke av. Sette meg ned og snakke ble dermed ikke et alternativ.
