Veien til et nytt liv....del 2

Håper det går bedre nå som du får jern i kroppen. Du ser i alle fall smashing ut! Ser ut som du trener mye, stemmer det? eller er du bare heldig ;)
 
Håper det går bedre nå som du får jern i kroppen. Du ser i alle fall smashing ut! Ser ut som du trener mye, stemmer det? eller er du bare heldig ;)
Formen er noe bedre. Har vært på jobb i dag, men merker det ikke er like mye energi som vanlig :) takk for hyggelig tilbakemelding :) har trent mye i alle år, men har dessverre vært mindre de to siste årene. Hyggelig at det fremdeles er holdbart :)
 
Ingen kvalme den siste tiden. :) Den siste uken har jeg kjent mer fra lille i magen små dunk gjennom dagen. I dag kjente jeg et bitte lite utenpå ❤️16+5 uker. Men det er ikke bare hyggelig, nå har det oppstått kynnere også. Husker jeg hadde det med førstemann , men husker ikke det begynte så tidlig. Det var ganske plagsomt sist o perioder. Håper det ikke blir det samme denne gangen. Ellers er formen kjempe fin. Mer energi enn på lenge :D
 
Start vekten min dette svangerskapet var på 53 kg(52 kg før førstemann).
Nå akkurat uke 17+0 har jeg gått opp 3,5 kg. Det synes jeg er for mye. Nå etter all deilig julemat og godis, må det bli en annen pipe. Jeg har lastet ned Lifesum (app) for å se om jeg kan klare å holde litt oversikt over hva som går igjennom brødsaksa. Jeg vil ikke ende opp med 20 kg for mye denne gangen også. Har satt meg en MAX mål på 15 kg. Så her må det det iverksettes tiltak! :D
 
Vi var på OUL mandag 12 januar. Jeg hadde både gruer og gledet meg til den dagen.
Under ultralyden ser gynekologen straks at noe er som det ikke skal. Jeg ble sendt videre til Rikshospitalet dagen etter. Der ble det konstantert hydrops fetails. Babyen hadde væske i magen og noe rundt hjertet.
Jeg ble fullstendig knust. Legen forteller meg at jenta vår mest sannsynlig vil dø i magen.
Jeg tok masse blodprøver og fostervannsprøve . Så nye time førstkommende mandag .

Etter å ha lest omtrent alle mine våkner timer om tilstanden, virker det ikke som at det er 100% sjanse for at jenta vår dør. Jeg ha lest utallige solskinnshistorier hvor det har gått over av seg selv, eller de har kunnet behandle. Det er ikke alle typer det går Ann å behandle, men svarene vil vi få til mandag.
Inntil videre ber og håper vi for den lille jenta vår.
Så lenge det er liv, er det håp :Heartred Jeg kjenner henne sparke i magen hver dag. Hun kjemper for sitt liv og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe henne!
 
Ord blir fattige :Heartred
 
Kjære deg :Heartpink Dette hørtes ikke så bra ut for dere å måtte gå gjennom. Har dessverre ingen erfaring med dette selv. Vil bare gi deg en stor klem.
 
Jeg håper med dere. For en beskjed å få :-( en tåre i øyekroken her for deg <3 så ønsket med barn, også den beskjeden der. Helt uvirkelig for meg..
Håper alt går bra, og at jenta deres kjemper videre. Klarer hun å leve i magen en stund til så kan de vel sette deg igang senere, og at det blir prematurfødsel istedet for? Heller det, og prøve å berge liver utenfor magen, enn om det skulle skje noe galt inne i magen? :( vet ikke hva sjansene er jeg, har du fått noe informasjon om det?

Og forresten, hvilken app bruker du til bildene dine? Tenker på den tekstgreia på uke 11 bilde, og uke 19? :)
Lykke til videre, tenker på dere!
 
Jeg håper med dere. For en beskjed å få :-( en tåre i øyekroken her for deg <3 så ønsket med barn, også den beskjeden der. Helt uvirkelig for meg..
Håper alt går bra, og at jenta deres kjemper videre. Klarer hun å leve i magen en stund til så kan de vel sette deg igang senere, og at det blir prematurfødsel istedet for? Heller det, og prøve å berge liver utenfor magen, enn om det skulle skje noe galt inne i magen? :( vet ikke hva sjansene er jeg, har du fått noe informasjon om det?

Og forresten, hvilken app bruker du til bildene dine? Tenker på den tekstgreia på uke 11 bilde, og uke 19? :)
Lykke til videre, tenker på dere!
Takk for lykke ønskninger ! Vi trenger all støtte vi kan få. Appen heter gravidapix :)
Vi skal tilbake på Rikshospitalet på mandag. Vi vet igrunn ingenting mer før vi får svar på prøvene. Da må vi snakke om mulige alternativer når det kommer til behandling og evt forløsning dersom vi skulle komme til det.

Vi har levd i et mareritt siden mandag 12 januar. Det som skulle bli en gledens dag og å få vite kjønn og endelig starte å handle inn utstyr og klær. Slik har det ikke blitt. Vi lever i redsel for å skulle miste barnet når som helst. Vi er triste istede for glade.... Helt surrealistisk. Jeg kjenner hennes spark blir kraftigere for hver dag som går. Mitt hjerte og min hjerne makter ikke forstå at denne jenta jeg bærer kanskje ikke skal overleve. Jeg unner ikke min værste fiende å gå igjennom disse dagene vi nå har hatt. Jeg forsøker å fokusere på å ikke bryte ut i fullstendig gråt og panikk! De gangene gråten har gått helt ut av kontroll har jeg merket at jeg er så trist ned i min dypeste del av hjertet. Det er en bunnløs hjertesorg som er mer smertefull enn noe annet jeg har opplevd. Dette barnet er ønsket så inderlig! Jeg kan ikke annet enn å føle at dette er så ufattelig urettferdig. Mange kvinner velger abort fordi det f.eks ikke passer med økonomi,livssituasjon osv.... Men er står vi, med et ønske om å ta vare på dette mennesket mer enn noe annet. Så skal det bli revet bort fra oss?.....

Vi fortsetter å håpe og be for vår ufødte datter som kjemper for livet. Vi skal gjøre alt for at hun skal få en sjanse. Kun 2 dager igjen til vi trolig får avgjørende svar for fremtiden hennes.... Jeg ønsker på den ene siden at dagen bare skal komme, slik at vi blir ferdig med det. På den andre siden vil jeg aldri at dagen skal komme, fordi da vet jeg at jenta mi fremdeles lever og sparker i magen min.......
 
Takk for lykke ønskninger ! Vi trenger all støtte vi kan få. Appen heter gravidapix :)
Vi skal tilbake på Rikshospitalet på mandag. Vi vet igrunn ingenting mer før vi får svar på prøvene. Da må vi snakke om mulige alternativer når det kommer til behandling og evt forløsning dersom vi skulle komme til det.

Vi har levd i et mareritt siden mandag 12 januar. Det som skulle bli en gledens dag og å få vite kjønn og endelig starte å handle inn utstyr og klær. Slik har det ikke blitt. Vi lever i redsel for å skulle miste barnet når som helst. Vi er triste istede for glade.... Helt surrealistisk. Jeg kjenner hennes spark blir kraftigere for hver dag som går. Mitt hjerte og min hjerne makter ikke forstå at denne jenta jeg bærer kanskje ikke skal overleve. Jeg unner ikke min værste fiende å gå igjennom disse dagene vi nå har hatt. Jeg forsøker å fokusere på å ikke bryte ut i fullstendig gråt og panikk! De gangene gråten har gått helt ut av kontroll har jeg merket at jeg er så trist ned i min dypeste del av hjertet. Det er en bunnløs hjertesorg som er mer smertefull enn noe annet jeg har opplevd. Dette barnet er ønsket så inderlig! Jeg kan ikke annet enn å føle at dette er så ufattelig urettferdig. Mange kvinner velger abort fordi det f.eks ikke passer med økonomi,livssituasjon osv.... Men er står vi, med et ønske om å ta vare på dette mennesket mer enn noe annet. Så skal det bli revet bort fra oss?.....

Vi fortsetter å håpe og be for vår ufødte datter som kjemper for livet. Vi skal gjøre alt for at hun skal få en sjanse. Kun 2 dager igjen til vi trolig får avgjørende svar for fremtiden hennes.... Jeg ønsker på den ene siden at dagen bare skal komme, slik at vi blir ferdig med det. På den andre siden vil jeg aldri at dagen skal komme, fordi da vet jeg at jenta mi fremdeles lever og sparker i magen min.......
Tenker så mye på dere. Håper og krysser og ber for at dere og jenta deres. Masse lykke til i morgen, håper dere får litt mer oppløftende beskjed da.
 
Huff..ja, det er rett og slett urettferdig.. :(
Jeg håper dere får en positiv beskjed på mandag, en beskjed som gir dere litt mer håp, og en beskjed som gir dere litt glede igjen. Må få høre fra deg <3
 
Krysser fingre for dere og ber om at morgendagen skal gi dere oppløftende beskjeder om lille jenta i magen. <3
 
En ny oppdatering etter legetimen på Rikshospitalet i dag.
Tilstanden er den samme.
Ingen økning eller reduksjon av væsken.
Alle prøver sålangt er normale.
Væsken i segselv skader ikke barnet, men de finner ikke årsaken til den.

De har tatt noen nye tester som de forventet er normale di også. Men må sjekke dem for å utelukke.
De kunne se at urinblæren er litt lite. Det KAN skyldes at det er et lite hull i blæren, som igjen kan forårsake væsken. Men det er bare gjetning.
Hjertet slår som bare det og det er masse liv i jenta vår. Alle organer fungerer som de skal.

Så da må vi vente en uke til, frem til neste kontroll. Vi kan bare håpe det ikke blir værre ❤️Takk for alle lykke ønsker! Dere er herlige alle sammen ❤️
image.jpg
 
Så utrolig trist å høre, Tulla! Måtte inn og høre hva som hadde skjedd, og dette var jo aldeles ikke det jeg ville lese :( Krysser fingrene for at det går bra til slutt. Stor klem! <3
 
En ny oppdatering etter legetimen på Rikshospitalet i dag.
Tilstanden er den samme.
Ingen økning eller reduksjon av væsken.
Alle prøver sålangt er normale.
Væsken i segselv skader ikke barnet, men de finner ikke årsaken til den.

De har tatt noen nye tester som de forventet er normale di også. Men må sjekke dem for å utelukke.
De kunne se at urinblæren er litt lite. Det KAN skyldes at det er et lite hull i blæren, som igjen kan forårsake væsken. Men det er bare gjetning.
Hjertet slår som bare det og det er masse liv i jenta vår. Alle organer fungerer som de skal.

Så da må vi vente en uke til, frem til neste kontroll. Vi kan bare håpe det ikke blir værre ❤️Takk for alle lykke ønsker! Dere er herlige alle sammen ❤️
Vis vedlegget 99553
Det var enda godt det ikke er blitt værre, og at væsken ikke skader jenta. Får bare håpe at gjetningen ikke er sann. Da er det bare å vente å se neste uke, å håpe at iallefall ting ikke er værre! Lykke til videre <3
 
Back
Topp