Så herlig bilde[emoji7][emoji7][emoji7][emoji7] Godt at alt sto bra til[emoji175][emoji175]
12+1
Da er vi akkurat komt hjem fra ultralyd, og 2 nydelige perfekte gull ble målt til å være mellom 12+1 og 12+2.
Alt det anatomiske hun kunne se så bare bra ut. Er i ekstase atter en gang
Og nå begynner jobben med å fortelle venner og familie
Vis vedlegget 242338
Se!!! Det er to mennesker der inne! Tenk, nå kan man se det!!!
Hjerteligst gratulerer med de gyldne 12 uker ! Nå skal alt gå bra!
Jeg skjønner SÅ godt at det er vanskelig å glede seg etter alt dere har vært gjennom! Jeg syns faktisk det er helt naturlig!
Jeg greide ikke glede meg før etter oul med jenta vår. Var så psykisk utslitt på mange plan i livet, alt relatert til barnelagingen likevel.
Ikke stress deg selv med akkurat det at gleden lar vente på seg. Den kommer etter hvert. Kanskje er den der av og til.
Jeg hadde både sen glede og et krevende svangerskap, men jeg ble forelsket i jenta mi med en gang!
Dette skal gå bra!
Herlighet, du skal ha tvillinger! Dobbelt lykke!
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer så mye med to friske fine små i magen!
12+3
Nå er runden med å fortelle om gullene virkelig i gang! Fortsatt mange igjen å fortelle, men det er bare gøy
Har fått enormt mye positive tilbakemeldinger
I går fortalte jeg mine to beste venninner at vi endelig er gravide, og med tvillinger! De har jo visst lenge at vi har holdt på med prøving og prøverør, så reaksjonen deres var fantastisk!
I morgen skal vi fortelle resten av familien, og jeg gleder meg masse! Svigermor har hintet lenge om at hun ønsker seg barnebarn snart, og mine besteforeldre har vært litt frempå en stund med mamma at det er på tide snart. Det blir alles første barnebarn, og mine besteforeldres første oldebarn. Med det er det en ekstra spenning kjenner jeg.
Det er godt å kjenne på at vi ikke har fått noen negative tilbakemeldinger på graviditeten, og det tror jeg ikke vi får heller.
Her er magen min i ettermiddag i "normal tilstand", uten å holde den inne. Den vokser mye for tiden, og nå klarer jeg ikke skjule den så godt lenger. Det er deilig å slippe det også da, utenom når jeg skal møte og fortelle de som ikke vet at jeg er gravid enda
Nå er runden med å fortelle om gullene virkelig i gang! Fortsatt mange igjen å fortelle, men det er bare gøy
Har fått enormt mye positive tilbakemeldinger
I går fortalte jeg mine to beste venninner at vi endelig er gravide, og med tvillinger! De har jo visst lenge at vi har holdt på med prøving og prøverør, så reaksjonen deres var fantastisk!I morgen skal vi fortelle resten av familien, og jeg gleder meg masse! Svigermor har hintet lenge om at hun ønsker seg barnebarn snart, og mine besteforeldre har vært litt frempå en stund med mamma at det er på tide snart. Det blir alles første barnebarn, og mine besteforeldres første oldebarn. Med det er det en ekstra spenning kjenner jeg.
Det er godt å kjenne på at vi ikke har fått noen negative tilbakemeldinger på graviditeten, og det tror jeg ikke vi får heller.
Her er magen min i ettermiddag i "normal tilstand", uten å holde den inne. Den vokser mye for tiden, og nå klarer jeg ikke skjule den så godt lenger. Det er deilig å slippe det også da, utenom når jeg skal møte og fortelle de som ikke vet at jeg er gravid enda
Nydelig mage[emoji7][emoji7][emoji7]12+3
Nå er runden med å fortelle om gullene virkelig i gang! Fortsatt mange igjen å fortelle, men det er bare gøy
Har fått enormt mye positive tilbakemeldinger[emoji813]red I går fortalte jeg mine to beste venninner at vi endelig er gravide, og med tvillinger! De har jo visst lenge at vi har holdt på med prøving og prøverør, så reaksjonen deres var fantastisk![emoji813]red
I morgen skal vi fortelle resten av familien, og jeg gleder meg masse! Svigermor har hintet lenge om at hun ønsker seg barnebarn snart, og mine besteforeldre har vært litt frempå en stund med mamma at det er på tide snart. Det blir alles første barnebarn, og mine besteforeldres første oldebarn. Med det er det en ekstra spenning kjenner jeg.
Det er godt å kjenne på at vi ikke har fått noen negative tilbakemeldinger på graviditeten, og det tror jeg ikke vi får heller.
Her er magen min i ettermiddag i "normal tilstand", uten å holde den inne. Den vokser mye for tiden, og nå klarer jeg ikke skjule den så godt lenger. Det er deilig å slippe det også da, utenom når jeg skal møte og fortelle de som ikke vet at jeg er gravid enda
Vis vedlegget 242503
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Fine tvillingmagen
14+0
Så var 2.trimester i gang! Det føles ganske uvirkelig, men er så uendelig takknemlig - jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette
Nå er ikke graviditeten hemmelig for noen lenger, selv om vi ikke annonserer det på noe vis. Det er vi heldigvis helt enige med hverandre i. Når de er født og alt står bra til kommer vi heller da til å legge ut innlegg om det
Ellers er nesten kvalmen helt borte, selv om det kan være noen dager/timer innimellom der det kommer litt tilbake. Men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var for noen uker siden!
Istedenfor kvalmen har jeg i det siste slitt med blodtrykksfall, og har holdt på å besvime noen ganger. Det kommer spesielt ved stilleståing, men kan også komme ved sitting om jeg ikke sitter i stressless-stilling (helt avslappet). Det føles også ut som det kanskje kommer litt ved for lite mat og drikke, så blodsukkeret spiller kanskje en rolle også.
En episode var at jeg stod i en kø (uke 13+3) for å bestille mat på et kjøpesenter (jeg var kjempesulten og hadde ikke drukket tilstrekkelig heller), og kjente ganske med en gang jeg stoppet opp at jeg ble svimmel og uvel. Jeg var alene og forsøkte likevel å bli stående å vente. Når jeg endelig kom til for å forklare hva jeg ville ha på maten begynte synet og hørselen å forsvinne. Jeg prøvde å si fort hva jeg ville ha på, for å etterpå si at jeg måtte sette meg ned. I det jeg sa det begynte beina å svikte og det ble nesten helt svart for øynene. Kroppen min ble slept bortover gelenderet på matstasjonen uten at jeg hadde noe kontroll over at jeg plutselig var flere meter borte enn hvor jeg egentlig stod. Omsider spurtet jeg bort mot en benk hvor jeg fikk satt meg ned og vakter ble tilkalt for å følge med meg en stund. Dette var en helt forferdelig opplevelse, og jeg vil fremover ha angst for situasjoner hvor jeg må stå oppreist uten å kunne bevege meg/sette meg ned, eller hvor jeg blir "tvunget" til å stå og ikke har mulighet for å legge meg ned.
Dagen etter denne episoden fikk jeg et nytt anfall hvor jeg bare satt på toalettet og ble skikkelig dårlig. Da ble jeg også veldig kvalm og kastet opp. Sjelden jeg kaster opp nå, men dette hadde nok med blodtrykksfallet å gjøre.
For en uke siden (uke 13+0) hadde jeg også en liten blødning. Jeg ble helt hysterisk og tenkte at nå gikk dette galt.. Fargen var rustaktig og ikke noe friskt blod. Heldigvis var samboer hjemme, og jeg sa han bare måtte ringe legevakten med en gang. Jeg var helt ifra meg og klarte ikke å snakke med dem vertfall. Tårene bare trillet..
Vi fikk komme til legevakten, som henviste meg til gyn på sykehuset. Vi kom heldigvis fort til både på legevakten og lege på gyn. Der så gynlegen at blødningen kom av en liten punktblødning utenfor livmoren, og ikke inne hos babyene. Hun tok også en ultralyd, og der var fortsatt to meget aktive små gull med hjerter som banket fint. Hun klarte ikke ta skikkelige mål engang fordi de sprellet sånn!
Stort sett fungerer jeg ganske greit nå
Jeg har begynt å jobbe litt igjen denne uken (20%), selv om det ikke blir å gjøre helt det samme som før pga begrensningene mine i forhold til blodtrykket osv.
Jeg har vært litt skeptisk og redd i etterkant og lurt på om det faktisk går bra, så jeg bestilte også en doppler (som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke kjøpe i tilfelle jeg ikke fant hjertelyd og ble urolig av det, men tenkte det var greit å ha om noe mer skulle oppstå). Før jeg i det hele tatt fikk denne i posten begynte jeg å tro mer og mer på at de hadde det bra der inne. Den rustaktige fargen gikk over til brunlig dagen etterpå, og avtok fra da. Nå en uke senere kan jeg antyde en liten brunlig farge innimellom, men ikke noe jeg er redd for lenger. Jeg måtte høre med doppleren i går når jeg fikk den, og mener jeg hørte hjertelyden til begge to. Måtte også høre litt i dag, og da synes jeg det var tydeligere lyd på nr.2, og at jeg lettere klarte å skille de. Nå blir det en stund til jeg skal bruke den igjen om det ikke oppstår noe mer, siden man ikke vet om det kan ha skadelig effekt om man bruker den mye. Det er veldig greit å ha den i bakhånd vertfall
Vekten har gått opp litt igjen, og er ca. 2 kg mindre enn startvekt, og 2,5 kg mer enn minstevekten.
Magen vokser og vokser, og blir hardere og finere
Så var 2.trimester i gang! Det føles ganske uvirkelig, men er så uendelig takknemlig - jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette
Nå er ikke graviditeten hemmelig for noen lenger, selv om vi ikke annonserer det på noe vis. Det er vi heldigvis helt enige med hverandre i. Når de er født og alt står bra til kommer vi heller da til å legge ut innlegg om det
Ellers er nesten kvalmen helt borte, selv om det kan være noen dager/timer innimellom der det kommer litt tilbake. Men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var for noen uker siden!
Istedenfor kvalmen har jeg i det siste slitt med blodtrykksfall, og har holdt på å besvime noen ganger. Det kommer spesielt ved stilleståing, men kan også komme ved sitting om jeg ikke sitter i stressless-stilling (helt avslappet). Det føles også ut som det kanskje kommer litt ved for lite mat og drikke, så blodsukkeret spiller kanskje en rolle også.
En episode var at jeg stod i en kø (uke 13+3) for å bestille mat på et kjøpesenter (jeg var kjempesulten og hadde ikke drukket tilstrekkelig heller), og kjente ganske med en gang jeg stoppet opp at jeg ble svimmel og uvel. Jeg var alene og forsøkte likevel å bli stående å vente. Når jeg endelig kom til for å forklare hva jeg ville ha på maten begynte synet og hørselen å forsvinne. Jeg prøvde å si fort hva jeg ville ha på, for å etterpå si at jeg måtte sette meg ned. I det jeg sa det begynte beina å svikte og det ble nesten helt svart for øynene. Kroppen min ble slept bortover gelenderet på matstasjonen uten at jeg hadde noe kontroll over at jeg plutselig var flere meter borte enn hvor jeg egentlig stod. Omsider spurtet jeg bort mot en benk hvor jeg fikk satt meg ned og vakter ble tilkalt for å følge med meg en stund. Dette var en helt forferdelig opplevelse, og jeg vil fremover ha angst for situasjoner hvor jeg må stå oppreist uten å kunne bevege meg/sette meg ned, eller hvor jeg blir "tvunget" til å stå og ikke har mulighet for å legge meg ned.
Dagen etter denne episoden fikk jeg et nytt anfall hvor jeg bare satt på toalettet og ble skikkelig dårlig. Da ble jeg også veldig kvalm og kastet opp. Sjelden jeg kaster opp nå, men dette hadde nok med blodtrykksfallet å gjøre.
For en uke siden (uke 13+0) hadde jeg også en liten blødning. Jeg ble helt hysterisk og tenkte at nå gikk dette galt.. Fargen var rustaktig og ikke noe friskt blod. Heldigvis var samboer hjemme, og jeg sa han bare måtte ringe legevakten med en gang. Jeg var helt ifra meg og klarte ikke å snakke med dem vertfall. Tårene bare trillet..
Vi fikk komme til legevakten, som henviste meg til gyn på sykehuset. Vi kom heldigvis fort til både på legevakten og lege på gyn. Der så gynlegen at blødningen kom av en liten punktblødning utenfor livmoren, og ikke inne hos babyene. Hun tok også en ultralyd, og der var fortsatt to meget aktive små gull med hjerter som banket fint. Hun klarte ikke ta skikkelige mål engang fordi de sprellet sånn!
Stort sett fungerer jeg ganske greit nå
Jeg har begynt å jobbe litt igjen denne uken (20%), selv om det ikke blir å gjøre helt det samme som før pga begrensningene mine i forhold til blodtrykket osv.
Jeg har vært litt skeptisk og redd i etterkant og lurt på om det faktisk går bra, så jeg bestilte også en doppler (som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke kjøpe i tilfelle jeg ikke fant hjertelyd og ble urolig av det, men tenkte det var greit å ha om noe mer skulle oppstå). Før jeg i det hele tatt fikk denne i posten begynte jeg å tro mer og mer på at de hadde det bra der inne. Den rustaktige fargen gikk over til brunlig dagen etterpå, og avtok fra da. Nå en uke senere kan jeg antyde en liten brunlig farge innimellom, men ikke noe jeg er redd for lenger. Jeg måtte høre med doppleren i går når jeg fikk den, og mener jeg hørte hjertelyden til begge to. Måtte også høre litt i dag, og da synes jeg det var tydeligere lyd på nr.2, og at jeg lettere klarte å skille de. Nå blir det en stund til jeg skal bruke den igjen om det ikke oppstår noe mer, siden man ikke vet om det kan ha skadelig effekt om man bruker den mye. Det er veldig greit å ha den i bakhånd vertfall
Vekten har gått opp litt igjen, og er ca. 2 kg mindre enn startvekt, og 2,5 kg mer enn minstevekten.
Magen vokser og vokser, og blir hardere og finere
Last edited:
Gratulerer masse med andre trimester! Det er en deilig milepæl [emoji2] Og så flott mage du har fått [emoji7]
Forstår at blødningen må ha vært veldig skremmende. Men utrolig bra at det ikke hadde noe med svangerskapet å gjøre [emoji2]
Jeg røk også på en doppler her om dagen, til tross for at det var noe jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha... Så du er ikke alene om det [emoji13] Utrolig godt å høre hjertet når man er bekymret, i hvert fall [emoji173]️
Forstår at blødningen må ha vært veldig skremmende. Men utrolig bra at det ikke hadde noe med svangerskapet å gjøre [emoji2]
Jeg røk også på en doppler her om dagen, til tross for at det var noe jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha... Så du er ikke alene om det [emoji13] Utrolig godt å høre hjertet når man er bekymret, i hvert fall [emoji173]️
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Gratulerer med vel overstått første trimester! Jeg skjønner godt du ble hysterisk av blødning, det hadde jeg også blitt!
Ta vare på deg selv og deres to(!) Mirakler
Ta vare på deg selv og deres to(!) Mirakler
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer med 14 uker og andre trimester.
Godt at begge to har det bra. Skjønner godt du har blitt redd av blødning og blodtrykksfall. Høres fryktelig skummelt og ekkelt ut. Ta vare på deg selv. kanskje ha en sjokolade i veska eller noe for kriseproviant om det skjer igjen?
Godt at begge to har det bra. Skjønner godt du har blitt redd av blødning og blodtrykksfall. Høres fryktelig skummelt og ekkelt ut. Ta vare på deg selv. kanskje ha en sjokolade i veska eller noe for kriseproviant om det skjer igjen?
Kan du ikke snakke med jordmor/lege om hva du kan gjøre med det? Det er jo så skremmende og ikke minst veldig uheldig å falle om hist og her.
Skjønner godt at du blir engstelig!
Jeg opplevde det bare en gang og det var skummelt nok!
Håper det er forbigående!
Skjønner godt at du blir engstelig!
Jeg opplevde det bare en gang og det var skummelt nok!
Håper det er forbigående!
15+0
Ny uke er fortsatt like herlig!
I dag er det 2 uker siden jeg begynte å blø litt, og jeg har fortsatt litt brunlig utflod. Det skremmer meg egentlig ikke, siden legen så hvor det kom fra. I tillegg har jeg doppleren min. Brukte den igjen for to dager siden, og klarte å finne hjertelyden til begge to
Sliter fortsatt med lavt blodtrykk og blodtrykksfall. 13 dager til jordmor og 15 dager til lege.
De siste dagene synes jeg at jeg har kjent liv fra begge! Mest den jeg finner lettest hjertelyden på. Den ligger mot venstre, og den andre mot midten/høyre. Jeg prøver å holde pusten når jeg føler jeg kjenner noe, bare for å kjenne ekstra godt etter
I skrivende stund føler jeg faktisk jeg kjenner noe sprell i midten. Syns det blir sterkere og får respons når jeg dulter i magen!
Jeg får en sterkere følelse av at det er minst en jente der inne, og kanskje to. Det er fortsatt over 3,5 uke igjen til OUL. Det føles lenge, men jeg tror egentlig tiden vil gå fort, for det går ganske fort for tiden!
Magen vokser også
Ny uke er fortsatt like herlig!
I dag er det 2 uker siden jeg begynte å blø litt, og jeg har fortsatt litt brunlig utflod. Det skremmer meg egentlig ikke, siden legen så hvor det kom fra. I tillegg har jeg doppleren min. Brukte den igjen for to dager siden, og klarte å finne hjertelyden til begge to
Sliter fortsatt med lavt blodtrykk og blodtrykksfall. 13 dager til jordmor og 15 dager til lege.
De siste dagene synes jeg at jeg har kjent liv fra begge! Mest den jeg finner lettest hjertelyden på. Den ligger mot venstre, og den andre mot midten/høyre. Jeg prøver å holde pusten når jeg føler jeg kjenner noe, bare for å kjenne ekstra godt etter
I skrivende stund føler jeg faktisk jeg kjenner noe sprell i midten. Syns det blir sterkere og får respons når jeg dulter i magen!Jeg får en sterkere følelse av at det er minst en jente der inne, og kanskje to. Det er fortsatt over 3,5 uke igjen til OUL. Det føles lenge, men jeg tror egentlig tiden vil gå fort, for det går ganske fort for tiden!
Magen vokser også
Last edited: