11+0
Så utrolig deilig at det bare er 1 uke igjen til de magiske 12 nå!
Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve denne gleden, selv om redselen for at noe kan gå galt fortsatt er der.
Den siste uken nå har formen bedret seg ganske mye i forhold til svimmelhet og kvalme. Tungpustheten er en annen sak.
Det er ikke akkurat som at formen er kjempegod, men godt å ikke ha den tyngende kvalmen liggende over en hele tiden.
Ironisk nok ble jeg kjempekvalm i skrivende stund og måtte ta en pause for å kaste opp
Men tenker det er en kombinasjon av at jeg ikke hadde spist frokost og prøvde å spise nå, har akkurat vært ute en tur som jeg ikke har vært på nesten en uke og satte på en vaskemaskin når jeg kom hjem fordi jeg følte meg i så bra form.
Da jeg var til legen forrige uke kom jeg hjem og kastet opp 2 ganger, men da var jeg også veldig kvalm når jeg måtte til legen. Det var siste dag jeg kastet opp før nå.
Det virker som kroppen prøver å begrense aktivitetene selv, og at jeg ikke tåler annet enn å bare sitte inne helt i ro, selv om jeg føler meg i god nok form på forhånd. Veldig merkelig. Og veldig slitsomt om jeg ikke skal tørre å gå ut selv om jeg føler jeg er i form til det.
Vekten ser også heldigvis ut til å endelig stabilisere seg og ikke gå videre nedover
4,3 kg ned var det på det meste/minste alt ettersom
1 uke og 1 dag til ny ultralyd og jordmortime