14+0
Så var 2.trimester i gang! Det føles ganske uvirkelig, men er så uendelig takknemlig - jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette
Nå er ikke graviditeten hemmelig for noen lenger, selv om vi ikke annonserer det på noe vis. Det er vi heldigvis helt enige med hverandre i. Når de er født og alt står bra til kommer vi heller da til å legge ut innlegg om det
Ellers er nesten kvalmen helt borte, selv om det kan være noen dager/timer innimellom der det kommer litt tilbake. Men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var for noen uker siden!
Istedenfor kvalmen har jeg i det siste slitt med blodtrykksfall, og har holdt på å besvime noen ganger. Det kommer spesielt ved stilleståing, men kan også komme ved sitting om jeg ikke sitter i stressless-stilling (helt avslappet). Det føles også ut som det kanskje kommer litt ved for lite mat og drikke, så blodsukkeret spiller kanskje en rolle også.
En episode var at jeg stod i en kø (uke 13+3) for å bestille mat på et kjøpesenter (jeg var kjempesulten og hadde ikke drukket tilstrekkelig heller), og kjente ganske med en gang jeg stoppet opp at jeg ble svimmel og uvel. Jeg var alene og forsøkte likevel å bli stående å vente. Når jeg endelig kom til for å forklare hva jeg ville ha på maten begynte synet og hørselen å forsvinne. Jeg prøvde å si fort hva jeg ville ha på, for å etterpå si at jeg måtte sette meg ned. I det jeg sa det begynte beina å svikte og det ble nesten helt svart for øynene. Kroppen min ble slept bortover gelenderet på matstasjonen uten at jeg hadde noe kontroll over at jeg plutselig var flere meter borte enn hvor jeg egentlig stod. Omsider spurtet jeg bort mot en benk hvor jeg fikk satt meg ned og vakter ble tilkalt for å følge med meg en stund. Dette var en helt forferdelig opplevelse, og jeg vil fremover ha angst for situasjoner hvor jeg må stå oppreist uten å kunne bevege meg/sette meg ned, eller hvor jeg blir "tvunget" til å stå og ikke har mulighet for å legge meg ned.
Dagen etter denne episoden fikk jeg et nytt anfall hvor jeg bare satt på toalettet og ble skikkelig dårlig. Da ble jeg også veldig kvalm og kastet opp. Sjelden jeg kaster opp nå, men dette hadde nok med blodtrykksfallet å gjøre.
For en uke siden (uke 13+0) hadde jeg også en liten blødning. Jeg ble helt hysterisk og tenkte at nå gikk dette galt.. Fargen var rustaktig og ikke noe friskt blod. Heldigvis var samboer hjemme, og jeg sa han bare måtte ringe legevakten med en gang. Jeg var helt ifra meg og klarte ikke å snakke med dem vertfall. Tårene bare trillet..
Vi fikk komme til legevakten, som henviste meg til gyn på sykehuset. Vi kom heldigvis fort til både på legevakten og lege på gyn. Der så gynlegen at blødningen kom av en liten punktblødning utenfor livmoren, og ikke inne hos babyene. Hun tok også en ultralyd, og der var fortsatt to meget aktive små gull med hjerter som banket fint. Hun klarte ikke ta skikkelige mål engang fordi de sprellet sånn!
Stort sett fungerer jeg ganske greit nå
Jeg har begynt å jobbe litt igjen denne uken (20%), selv om det ikke blir å gjøre helt det samme som før pga begrensningene mine i forhold til blodtrykket osv.
Jeg har vært litt skeptisk og redd i etterkant og lurt på om det faktisk går bra, så jeg bestilte også en doppler (som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke kjøpe i tilfelle jeg ikke fant hjertelyd og ble urolig av det, men tenkte det var greit å ha om noe mer skulle oppstå). Før jeg i det hele tatt fikk denne i posten begynte jeg å tro mer og mer på at de hadde det bra der inne. Den rustaktige fargen gikk over til brunlig dagen etterpå, og avtok fra da. Nå en uke senere kan jeg antyde en liten brunlig farge innimellom, men ikke noe jeg er redd for lenger. Jeg måtte høre med doppleren i går når jeg fikk den, og mener jeg hørte hjertelyden til begge to. Måtte også høre litt i dag, og da synes jeg det var tydeligere lyd på nr.2, og at jeg lettere klarte å skille de. Nå blir det en stund til jeg skal bruke den igjen om det ikke oppstår noe mer, siden man ikke vet om det kan ha skadelig effekt om man bruker den mye. Det er veldig greit å ha den i bakhånd vertfall
Vekten har gått opp litt igjen, og er ca. 2 kg mindre enn startvekt, og 2,5 kg mer enn minstevekten.
Magen vokser og vokser, og blir hardere og finere