PP5 - CD12
Hei jenter!
Okeeey, så TR var ikke TR! Jeg stussa over at det var så friskt og lyserødt blod. Helga ble tilbragt på sofaen med kramper, varmeflaske, maxipads og så sterke blødninger som bare kan bety en ting..
Kjemisk nummer treeeee...
Sterke blødninger fram til CD06
Såre nipler (som ble gradvis bedre) helt fram til CD11
Det gikk bra psykisk, tok det veldig greit. Og om noen skulle synes det høres usannsynlig og rart ut at jeg har klart å bli gravid og mista tre sykluser på rad; jeg skjønner, men tro meg.. Det er ikke tvil. La oss bare si at vi trenger ny overmadrass i senga.
Min mamma var tilfeldigvis her, og jeg har ikke orket å fortelle henne noe av dette tidligere selv om vi har et usedvanlig tett forhold, og hun er sykepleier, så det ville vært naturlig. Jeg orket ikke høre tonen av forventning i stemmen hennes alle påfølgende PP'er. Hun visste ikke at vi er prøvere.
Hun ble utrolig glad for at vi prøver, og helt utrolig glad og positiv over at vi allerede har klart å bli gravide - hele tre ganger!
Og, don't get me wrong.. Jeg er veldig glad for det selv. Jeg fant veldig mye trøst i det selv, første gangen trodde jeg det bare var sinnsykt flaks og andre gangen ble jeg helt sjokkert over at vi faktisk kan bli gravide, og at vi fikk det til så fort. Nå, tredje gangen? Det er old news. Jeg kan ikke si at det trøster meg noe særlig lengre. Jeg mener ikke å høres utakknemlig ut, det at vi blir gravide utelukker en hel drøss med andre problemer, og det er helt utrolig bra, for det er langt i fra en garanti at jeg med pcos kan bli gravid selv - også så fort da! Og i fare for å høres ut som jeg skryter: 3 av 4 sykluser? Det er jo HELT vanvittig. Jada. Men det er også helt utrolig vondt at de ikke klarer å holde seg fast i mer enn noen dager.. Og det føles utrolig mørkt og håpløst..
Ingen psykisk/emosjonell reaksjon før i dag. Min store (flaue!) akilleshæl i livet er at jeg ikke har kommet meg til å ta lappen enda. (Studier, utlandet, utlandet, frykt for oppkjøring, blabla)
Etter øvelseskjøring i dag med typen (som jeg selv ikke var fornøyd med) sier jeg demonstrativt (på tull) at jeg aldri kommer til å få lappen. Da sier Mr A muntert: "Da kan vi ikke ha de 5 barna du snakker om at vi skal få!"
Og jeg begynner å gråte for første gang siden kjemisk Nr 3. Fordi jeg føler meg så utrolig mislykka. At de ikke skal klare å holde seg fast! Dumme spirer, dumme livmor, dumme g-tester, og jeg er DRITTlei av kjemisk, emosjonelle karuseller og så mye blod i dusjen første dagen at jeg nærmest svimer av.
Okey. Nå er jeg ferdig å kjefte. Godt å være tilbake på BV igjen.
Min svigersøster fikk påvist celleforandringer i livmorhalsen, tok biopsi og har i dag vært inne å operert. Jeg kan for lite om det, og har ikke orket å Google det no særlig..
Kjenner meg sliten for tia! Bestilte tur til syden med mamma i påsken. Det blir bra.
Tusen takk, hilsener som dette betyr bare så mye! Setter så pris på det
Du altså! Du er god som G U L L. Håper du har fine dager, du er definitivt ei jeg skulle blitt kjent med i 'det virkelige liv'
Skal ta meg en runde og se litt i dagbøkene deres når klokka ikke er halv 4 om natta. Håper sånn at du fortsatt har det bra!
Ja gjett da
Holdt på å bli rimelig gæern der tilslutt.. Heldigvis i ny PP nå. Og ja, bytta fastlege etter blant annet dette mango-sitatet. For all del, forventer ikke at leger skal kunne alt om enhver sykdom på stående fot, men feilinformasjon/subjektive meninger kan de jo holde for seg selv.
Takk, samme til deg!!
Du er så god å heie her inne, om du ikke allerede står på lønningslistene til bv så er det noe de burde vurdere.
Tusen takk, dere altså.. Heia på meg siden dag 1 jo! Hva skulle jeg gjort uten dere
Stor klem!!
)
Det er så lotteri det der, ser andre får det samme dagen som de får pcos diagnosen 
Veldig sjeldent jeg gidder å se en serie på nytt men den har jeg faktisk sett flere ganger 
GØY!
Han har vært så utrolig god i det siste og vi har så fine dager sammen. Ut på ski og lager god mat sammen 
