Den nye permisjonsordningen, hva vil den si?

[krølle...]

Når man får barn må man tenke på økonomien, man kan ikke bare slenge med armene og regne med at andre tar regningen, vi har topp permisjonsordnimger i norge. Er du ikke fornøyd med det du får (ja for du får faktisk mye) så har du KRAV på 12 mnd ulønnet perm, noe jeg har benyttet meg av med mine 2 snart 3 barn[emoji5]

Sykemelde deg pga spisenekt? Hmmm... jaha? Er du syk så kan du sykemelde deg noe annet vil være å svindle til seg trygdegoder.

En annen ting, du ønsker inderlig å amme og setter det høyt? Veldig rart at du da noen setninger nedenfor beskriver ammingen som «å bruke sykepenger på tull»

Skjønner at det ikke er mange med samme arbeidssituasjon som meg, og det blir vanskelig å få noen til å forstå hvordan det fungerer uten å vite hvordan arbeidshverdagen er sammensatt. Så jeg skal gi meg i diskusjonen her, vi blir uansett ikke enig.

Og ja, jeg blir sykemeldt når jeg ikke kan møte uthvilt på jobb, da er jeg ikke skikket til å være på jobb. Jeg mener det er misbruk av skattepenger å ha meg sykemeldt samtidig som pappaen er i permisjon, når vi hadde kommet i mål med å ha bare meg i permisjon og pappaen i jobb den perioden. Pleiepenger pga spisenekt hos barnet, hadde jeg to mnd når vi prøvde å stoppe amming med nr 2, så hvis den nye ungen har samme vilje, er det en reell situasjon som kan oppstå.

Poenget jeg prøvde å få frem, er at med et mer rigid og fastlåst system, vil langt flere presses ut i ulønnet permisjon eller ordninger som gjør at kvinnene taper økonomisk både der og da, for ikke å snakke om opptjent ferie, feriepenger og pensjon (særlig for de som tjener over 4,5G).

Inne på terminforum, er det klart flertall mot den nye ordningen, så jeg vet at jeg ikke er alene om å havne i knipe dersom dette får gjennomslag.

Et ekstremt alternativ, er å melde separasjon fra mannen et års tid, og flytte inn i leiligheten i underetasjen. Da får jeg hele permisjonen, for da sier reglene at barnet ikke trenger kontakt med far i det hele tatt... logisk...

 

[Krösa Maja]

Jeg sa ikke at jeg skulle sykemelde meg ti mnd. Jeg skrev at jeg trolig ender som sykemeldt fra min permisjon slutter og frem til ungen er 10 mnd, det blir vel 6-8 uker hvis jeg tar perm med 100% dekning.

Jeg har vært kirurg i mange år nå, og vaktarbeid er ikke det samme som man gjør i høyspesialisert arbeid på dagtid. Det utfører man ikke etter en nattevakt uten tilstrekkelig søvn, da avlyser man operasjonen. Og som du sier, med lange vakter uten hvile, hvordan skal jeg da presse inn pumpepauser når det knapt er tid til toalettbesøk? Tror kanskje man kjenner sin egen arbeidssituasjon best...

Jeg har to barn fra før, og har virkelig vært uthvilt fra de sluttet med nattamming, så folk er forskjellige...

Konklusjonen blir vel at med et mer rigid system, blir det nødvendigvis mindre valgfrihet og flere som blir presset ut i ulønnet permisjon eller andre ordninger for å få hverdagen til å gå opp. Synd at jeg må være en del av forsøksprosjektet til overformynderiet. Skulle tro vi som voksne folk kunne finne ut selv hvordan ordning som passer best for akkurat vår familie.

Jeg tenker at du har bestemt deg for at dette er urettferdig og utrolig vanskelig, du har også bestemt deg for at ditt barn får spisenekt og ingenting annet kan snu deg. Andres løsninger kan ikke hjelpe deg.
Jeg vet at det er hektisk på sykehuset, men de får det til de som faktisk ønsker å få det til.
Jeg kjenner en kirurg som er også midt opp i spesialiseringen, får til å pumpe, og komme tilbake i jobb slik at far kan få permisjon.
Selv om man er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, kan man gå inn i en samtale med arbeidsgiver høre om de kanskje har en god løsning. For du trenge ikke mer enn 10-15 minutter til å pumpe ut verste sprengen. Det kan være at det er en løsning der ute.
Jeg har heller ikke ett vanlig yrke, vi har tøffe turnusordninger, mannsdominert yrke og do/spisepauser er luksus. Feil som gjøres kan resulterer i at det går menneskeliv og pauserom vet vi ikke hva er. Men man finner en løsning om man ønsker det tenker jeg.
Er jo ikke sikkert barnet ditt får spisenekt heller, kan faktisk være slik at barnet ditt spiser Vi mennesker synes forandring og nye regler er skummelt og urettferdig, men vi tilpasser oss for

 

[krølle...]

Jeg tenker at du har bestemt deg for at dette er urettferdig og utrolig vanskelig, du har også bestemt deg for at ditt barn får spisenekt og ingenting annet kan snu deg. Andres løsninger kan ikke hjelpe deg.
Jeg vet at det er hektisk på sykehuset, men de får det til de som faktisk ønsker å få det til.
Jeg kjenner en kirurg som er også midt opp i spesialiseringen, får til å pumpe, og komme tilbake i jobb slik at far kan få permisjon.
Selv om man er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, kan man gå inn i en samtale med arbeidsgiver høre om de kanskje har en god løsning. For du trenge ikke mer enn 10-15 minutter til å pumpe ut verste sprengen. Det kan være at det er en løsning der ute.
Jeg har heller ikke ett vanlig yrke, vi har tøffe turnusordninger, mannsdominert yrke og do/spisepauser er luksus. Feil som gjøres kan resulterer i at det går menneskeliv og pauserom vet vi ikke hva er. Men man finner en løsning om man ønsker det tenker jeg.
Er jo ikke sikkert barnet ditt får spisenekt heller, kan faktisk være slik at barnet ditt spiser Vi mennesker synes forandring og nye regler er skummelt og urettferdig, men vi tilpasser oss for

Å være kirurg i spesialisering kan virkelig ikke sammenlignes med den form for kirurgi jeg gjør. Og nei, jeg kan ikke ta pause midt i en operasjon, om jeg aldri så mye vil. Vi er og blir uenige, og jeg gir meg her. Skjønner at den nye ordningen passer deg helt midt i blinken, men prøvde å belyse at den lager trøbbel for andre. Men vi skal nok klare å trixe det til, om vi så må ta ut separasjon for å komme ut av det noenlunde økonomisk.

 

[Krösa Maja]

Å være kirurg i spesialisering kan virkelig ikke sammenlignes med den form for kirurgi jeg gjør. Og nei, jeg kan ikke ta pause midt i en operasjon, om jeg aldri så mye vil. Vi er og blir uenige, og jeg gir meg her. Skjønner at den nye ordningen passer deg helt midt i blinken, men prøvde å belyse at den lager trøbbel for andre. Men vi skal nok klare å trixe det til, om vi så må ta ut separasjon for å komme ut av det noenlunde økonomisk.

Ingen har sagt du skal ta pauser midt i operasjonen, hva gjør de når du ikke er til stede? Ingen pasienter som får operasjonen i hele Norge? Eller er det da andre som tar seg av de operasjonene? Vikar kan du jo ikke ha, så da lurer jeg på hvordan pasientene overlever når du er borte?
Synes det blir litt mye drama for 5 uker, separasjon?
Vet du jeg tenker på barna min og ett håp i at de skal ha det lettere en meg når de ønsker seg barn. Derfor heier jeg frem denne permisjonen, ikke for min egen del

 

[Ingenbruker]

Å være kirurg i spesialisering kan virkelig ikke sammenlignes med den form for kirurgi jeg gjør. Og nei, jeg kan ikke ta pause midt i en operasjon, om jeg aldri så mye vil. Vi er og blir uenige, og jeg gir meg her. Skjønner at den nye ordningen passer deg helt midt i blinken, men prøvde å belyse at den lager trøbbel for andre. Men vi skal nok klare å trixe det til, om vi så må ta ut separasjon for å komme ut av det noenlunde økonomisk.

Kjære vene. Syns du overdramatiserer voldsomt her, velter de 5 ukene virkelig så mye av deres liv?

Tenker du har bestemt deg, du vil ikke få det til og ungen din har allerede fått spisevegring og separasjonsangst [emoji20]

Ser du har en spesiel jobb og det foratår jeg at gjør ting vanskelig, alikevel. Du har selv tatt en lang utdanning for denne type jobb, du må da også ta noen konsekvenser. Du mener dette ikke passer alle og at hver og en må bestemme selv? Hva med de som ikke får bestemme uansett? Rimelig sikker på at amdelen kvinner som drar fra puppen i det øyeblikket mannen nevner permisjon er stor, så noen må jo tenke på disse også tenker jeg. Nå har permisjonsreglene gått på mannfolka løs lenge nok.

Jeg er sikker slem nå men om du må sykemeldes hver gang du ikke er uthvilt vil jeg fraråde deg å få barn. For da blir man utslitt innimellom selv om ungen ikke har spisevegring eller separasjonsangst.

 

[2725020070603]

Jeg blir litt sjokkert og trist over at så veldig mange kommenterer dette basert på hva som er likestilling, og hva som er mor og fars lyster og behov, fremfor det lille barnets behov....! Det er jo først og fremst barnet som skal ivaretas av en permisjonsordning. Og alle som et oppdatert på ny forskning sier at barnet har behov for én trygg tilknytningsperson spesielt i første leveår.... for et fåtall familier er dette far, men for de aller fleste er dette mor. Jeg mener derfor at mor absolutt bør få lov til å ta permisjon første året om familien ønsker det slik for barnet sitt! Og jeg er helt enig i at det skal være en pappakvote, men det er helt totalt feil at denne bør være så stor og gå ut over mors tid hjemme med barnet. Å prakke på noen en ordning er ikke valgfrihet eller likestilling. Politikerne bør heller lese seg opp på tilknytningspsykologien!!

 

[Krösa Maja]

Jeg blir litt sjokkert og trist over at så veldig mange kommenterer dette basert på hva som er likestilling, og hva som er mor og fars lyster og behov, fremfor det lille barnets behov....! Det er jo først og fremst barnet som skal ivaretas av en permisjonsordning. Og alle som et oppdatert på ny forskning sier at barnet har behov for én trygg tilknytningsperson spesielt i første leveår.... for et fåtall familier er dette far, men for de aller fleste er dette mor. Jeg mener derfor at mor absolutt bør få lov til å ta permisjon første året om familien ønsker det slik for barnet sitt! Og jeg er helt enig i at det skal være en pappakvote, men det er helt totalt feil at denne bør være så stor og gå ut over mors tid hjemme med barnet. Å prakke på noen en ordning er ikke valgfrihet eller likestilling. Politikerne bør heller lese seg opp på tilknytningspsykologien!!

Mor er hjemme 34 uker pluss ferie, far 15.... fortsatt skjevdeling her og ingen som ikle tar vare på barnet jeg mener barn har det like bra med pappa som mamma, barna mine er trygge flotte barn. Som jeg faktisk får kommentarer på at de er trygge i alle situasjoner

 

[krølle...]

Kjære vene. Syns du overdramatiserer voldsomt her, velter de 5 ukene virkelig så mye av deres liv?

Tenker du har bestemt deg, du vil ikke få det til og ungen din har allerede fått spisevegring og separasjonsangst [emoji20]

Ser du har en spesiel jobb og det foratår jeg at gjør ting vanskelig, alikevel. Du har selv tatt en lang utdanning for denne type jobb, du må da også ta noen konsekvenser. Du mener dette ikke passer alle og at hver og en må bestemme selv? Hva med de som ikke får bestemme uansett? Rimelig sikker på at amdelen kvinner som drar fra puppen i det øyeblikket mannen nevner permisjon er stor, så noen må jo tenke på disse også tenker jeg. Nå har permisjonsreglene gått på mannfolka løs lenge nok.

Jeg er sikker slem nå men om du må sykemeldes hver gang du ikke er uthvilt vil jeg fraråde deg å få barn. For da blir man utslitt innimellom selv om ungen ikke har spisevegring eller separasjonsangst.

Da er vi enige om at vi er uenig. Jeg har allerede to barn og er ikke utslitt av den grunn, har til og med overskudd til å få ett til, det er jo derfor jeg er gravid!

Og jeg synes diskusjonen sporer vel av hvis man skal sette seg til dommer over hvem som kan få barn og ikke basert på utdanning...

Vi skal nok klare å få til det vi mener er det beste for vårt barn, om enn vi må ty til alle trix i boken. Første trinn blir nok å søke unntak fra regelen hos nav...

 

[2725020070603]

Mor er hjemme 34 uker pluss ferie, far 15.... fortsatt skjevdeling her og ingen som ikle tar vare på barnet jeg mener barn har det like bra med pappa som mamma, barna mine er trygge flotte barn. Som jeg faktisk får kommentarer på at de er trygge i alle situasjoner

Fint det funker for dere, men det er ikke en løsning jeg og mange andre ønsker. Da blir det feil at noen lederskikkelse skal ta slike avgjørelser på vegne av alle. Og jeg sier ikke at far ikke klarer å ta vare på barnet, men jeg sier at det beste for barnet handler om mer enn hva som inngår i likestillingsdebatten. Som politiker bør man ha mye kunnskap om hva man faktisk uttaler seg om før man kommer med offisielle regler basert på ideologi, prinsipper og personlige meninger...

 

[Nanakorobi Yaoki]

Jeg tenker at du har bestemt deg for at dette er urettferdig og utrolig vanskelig, du har også bestemt deg for at ditt barn får spisenekt og ingenting annet kan snu deg. Andres løsninger kan ikke hjelpe deg.
Jeg vet at det er hektisk på sykehuset, men de får det til de som faktisk ønsker å få det til.
Jeg kjenner en kirurg som er også midt opp i spesialiseringen, får til å pumpe, og komme tilbake i jobb slik at far kan få permisjon.
Selv om man er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, kan man gå inn i en samtale med arbeidsgiver høre om de kanskje har en god løsning. For du trenge ikke mer enn 10-15 minutter til å pumpe ut verste sprengen. Det kan være at det er en løsning der ute.
Jeg har heller ikke ett vanlig yrke, vi har tøffe turnusordninger, mannsdominert yrke og do/spisepauser er luksus. Feil som gjøres kan resulterer i at det går menneskeliv og pauserom vet vi ikke hva er. Men man finner en løsning om man ønsker det tenker jeg.
Er jo ikke sikkert barnet ditt får spisenekt heller, kan faktisk være slik at barnet ditt spiser Vi mennesker synes forandring og nye regler er skummelt og urettferdig, men vi tilpasser oss for

Vi mennesker liker vel generelt ikke når noe blir dårligere. Man får ikke én dag mer permisjon, det blir bare mer firkanta og mindre fleksibelt. Det man kan gjøre på det nye systemet (far tar 15 uker eller opp til 31 uker permisjon) har man kunnet gjøre også hittil (men nå kan vel faktisk far ta en enda større andel og også mor. Nå er det altså mer tilrettelagt for forskjellige mennesker og individer, alt er ikke så styrt).

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at folk flest blir sure når et gode blir borte.

 

[Krösa Maja]

Fint det funker for dere, men det er ikke en løsning jeg og mange andre ønsker. Da blir det feil at noen lederskikkelse skal ta slike avgjørelser på vegne av alle. Og jeg sier ikke at far ikke klarer å ta vare på barnet, men jeg sier at det beste for barnet handler om mer enn hva som inngår i likestillingsdebatten. Som politiker bør man ha mye kunnskap om hva man faktisk uttaler seg om før man kommer med offisielle regler basert på ideologi, prinsipper og personlige meninger...

Som politiker skal man ta avgjørelser på samfunnets beste og ikke basert på morsfølelse som mener hun er den eneste rette for sitt barn. Samfunnets beste er at far får en god tilknytning og slipper til for å være en god far, vi bør legge av holdninger fra 1950 og komme oss inn i 2020 snart. Mine barn skal ikke få begrenset sine valgmuligheter basert på at mange kvinner mener far er uegnet til å ta vare på en baby og barnet tar skade av det. Synes utrolig synd på menn som blir degradert så alvorlig som omsorgsperson til at barnet blir skadet av å ha far hjemme.
Sier meg at vi trenger dette mer enn noen gang

 

[krølle...]

Ingen har sagt du skal ta pauser midt i operasjonen, hva gjør de når du ikke er til stede? Ingen pasienter som får operasjonen i hele Norge? Eller er det da andre som tar seg av de operasjonene? Vikar kan du jo ikke ha, så da lurer jeg på hvordan pasientene overlever når du er borte?
Synes det blir litt mye drama for 5 uker, separasjon?
Vet du jeg tenker på barna min og ett håp i at de skal ha det lettere en meg når de ønsker seg barn. Derfor heier jeg frem denne permisjonen, ikke for min egen del

Det er faktisk sånn at man opererer de pasientene man selv utreder, ja. Hvis jeg er borte uforutsett på en operasjonsdag, blir operasjonen strøket (utsatt). Er jeg borte mer enn en uke eller to, vurderes det om noen operasjoner haster så mye at noen andre må sette seg inn i den aktuelle pasienten og overta behandlingsansvar, men i utgangspunktet er det jeg som har ansvar for «mine» pasienter. Tro det eller ei...

Operasjonene jeg utfører, gjøres selvsagt også av noen flere kollega på samme sykehus og på et par andre sykehus i landet, så verden stopper ikke opp om jeg er borte, men planlagt fravær krever planlegging for at det ikke skal gå ut over pasientene.

Og for å sette det hele på spissen - hvis barna dine vil at pappaen skal ha lang permisjon, kan de fint få det til med dagens ordning også, men ikke omvendt...

 

[Nanakorobi Yaoki]

Skjønner at det ikke er mange med samme arbeidssituasjon som meg, og det blir vanskelig å få noen til å forstå hvordan det fungerer uten å vite hvordan arbeidshverdagen er sammensatt. Så jeg skal gi meg i diskusjonen her, vi blir uansett ikke enig.

Og ja, jeg blir sykemeldt når jeg ikke kan møte uthvilt på jobb, da er jeg ikke skikket til å være på jobb. Jeg mener det er misbruk av skattepenger å ha meg sykemeldt samtidig som pappaen er i permisjon, når vi hadde kommet i mål med å ha bare meg i permisjon og pappaen i jobb den perioden. Pleiepenger pga spisenekt hos barnet, hadde jeg to mnd når vi prøvde å stoppe amming med nr 2, så hvis den nye ungen har samme vilje, er det en reell situasjon som kan oppstå.

Poenget jeg prøvde å få frem, er at med et mer rigid og fastlåst system, vil langt flere presses ut i ulønnet permisjon eller ordninger som gjør at kvinnene taper økonomisk både der og da, for ikke å snakke om opptjent ferie, feriepenger og pensjon (særlig for de som tjener over 4,5G).

Inne på terminforum, er det klart flertall mot den nye ordningen, så jeg vet at jeg ikke er alene om å havne i knipe dersom dette får gjennomslag.

Et ekstremt alternativ, er å melde separasjon fra mannen et års tid, og flytte inn i leiligheten i underetasjen. Da får jeg hele permisjonen, for da sier reglene at barnet ikke trenger kontakt med far i det hele tatt... logisk...

Her har du fått mye tyn fordi du ikke passer inn i politikernes idealfamilie, der alle velfungerende par deler 50/50 på alt og alle bor i en ikea-katalog og drikker latte på Grünerløkka.

At folk ikke evner å ha empati og sette seg inn i at andres situasjon blir vanskeligere når goder vi har hatt (som fleksibilitet i permisjonsordningen) blir fratatt oss, og vi blir behandler som barn av politkerne, som ikke har tillit til at vi kan fatte rasjonelle og fornuftige og riktige beslutninger for VÅRE familier, er bare trist.

Jeg forstår kjempegodt at situasjonen din er vanskelig. For oss blir det litt enklere om jeg føder etter 1. juli: jeg tar 10 uker betalt ferie (2018+2019-feriene) etter endt 35 uker, og når derfor 45 uker. Vi priser oss lykkelige over at vi denne gangen ikke MÅ ta 7 mnd ulønnet permisjon som vi ble «straffet» med sist fordi jeg ble gravid på feil tidspunkt i påvente av prøverør. Hvor bra det er for likestillingen at de som er født rundt årsskiftet ikke får barnehageplass før september over halvannet år etter, og den som har lavest lønn (statistisk sett oftest mor) må gå i ulønnet permisjon og mister alle rettigheter ville jeg som politiker være mye mer bekymret over enn at pappaer tar 10 uker pappaperm. Men på ekkokammeret på Løvebakken (Stortinget) har de så greit funnet ut hva som er problemene i vårt samfunn, og på sitt nedlatende vis skal de tre ting nedover hodene på oss.

Klem til deg, håper dere også finner en løsning Alle helst håper jeg jo at politikerne ikke vedtar tredelingen, men sjansen for det er ikke spesielt høy.

 

[Krösa Maja]

Det er faktisk sånn at man opererer de pasientene man selv utreder, ja. Hvis jeg er borte uforutsett på en operasjonsdag, blir operasjonen strøket (utsatt). Er jeg borte mer enn en uke eller to, vurderes det om noen operasjoner haster så mye at noen andre må sette seg inn i den aktuelle pasienten og overta behandlingsansvar, men i utgangspunktet er det jeg som har ansvar for «mine» pasienter. Tro det eller ei...

Operasjonene jeg utfører, gjøres selvsagt også av noen flere kollega på samme sykehus og på et par andre sykehus i landet, så verden stopper ikke opp om jeg er borte, men planlagt fravær krever planlegging for at det ikke skal gå ut over pasientene.

Og for å sette det hele på spissen - hvis barna dine vil at pappaen skal ha lang permisjon, kan de fint få det til med dagens ordning også, men ikke omvendt...

Men vis barna mine vil bli hva de vil blir de begrenset spesielt jenta for hun blir sett på som en som kan ha en økt fare så Ole som bare er borte 10 uker er en sikrere kandidat, eller da kvinner får beskjed etter å ha blitt mor at de burde finne seg noe annet å gjøre, upassende yrke for en mor.
Eller gutten min som gjerne vil være hjemme med sine barn, men arbeidsgiver sier blir du det så kan du finne noe annet å gjøre, og hans kone sier jeg ammer og barnet vårt blir skadet av at du er hjemme. Nei, med dagens ordning er det mye galt med, valgfriheten er det som er galt!
Jeg ser at du er svært lite villig til å være løsningsorientert, det må du velge selv. Du har jo bestemt deg på forhånd her.
Men jeg lurer på hva om babyen ikke spiste ved 10 måneder da? Hva gjør du da? Min minste spiste ikke fast føde før 18 måneder. Vi fant en løsning på det vi, men litt spent på hvordan du løser dette da du har en type jobb der du må planlegge fravær i uker i forveien?

 

[Nanakorobi Yaoki]

Som politiker skal man ta avgjørelser på samfunnets beste og ikke basert på morsfølelse som mener hun er den eneste rette for sitt barn. Samfunnets beste er at far får en god tilknytning og slipper til for å være en god far, vi bør legge av holdninger fra 1950 og komme oss inn i 2020 snart. Mine barn skal ikke få begrenset sine valgmuligheter basert på at mange kvinner mener far er uegnet til å ta vare på en baby og barnet tar skade av det. Synes utrolig synd på menn som blir degradert så alvorlig som omsorgsperson til at barnet blir skadet av å ha far hjemme.
Sier meg at vi trenger dette mer enn noen gang

Du har et ganske dårlig mannssyn OG kvinnesyn om du mener at tvang behøves. Da lurer jeg litt på hva slags menn, og kvinner, du kjenner. For vårt vedkommende er det ikke snakk om at jeg tvinger mannen min til noe som helst. Han elsker jobben sin, brenner og ånder for den, samtidig som han er verdens beste pappa utenom jobb OG den av oss som gjør mest husarbeid (synes synd på alle med udugelige menn, men min er altså ikke en slik en...). For han ble 10 uker lenge sist.. han gjorde en knall jobb i pappapermen, og dattera vår hadde det fint, MEN han savnet jobben hele tida. Jeg savner derimot ikke min jobb da jeg var i permisjon. Jeg har ikke drømmejobben, men en helt Ok jobb som gir Ok lønn. For andre par er det kanskje motsatt. Kanskje mammaen vil dra tilbake til jobben hun elsker 2 mnd etter fødsel og pappaen synes det er kjempestas å være hjemme med poden, og koser seg med det. For meg er begge deler Ok.

Det som ikke er Ok er folk som tror at dersom man ikke deler alt 50/50 er man et dysfunksjonelt par eller gir barna dårlige holdninger. Å ha en mamma OG en pappa som er glad og fornøyd og trives med det de gjør tror jeg er fint og viktig for barna.

 

[Krösa Maja]

Vi mennesker liker vel generelt ikke når noe blir dårligere. Man får ikke én dag mer permisjon, det blir bare mer firkanta og mindre fleksibelt. Det man kan gjøre på det nye systemet (far tar 15 uker eller opp til 31 uker permisjon) har man kunnet gjøre også hittil (men nå kan vel faktisk far ta en enda større andel og også mor. Nå er det altså mer tilrettelagt for forskjellige mennesker og individer, alt er ikke så styrt).

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at folk flest blir sure når et gode blir borte.

Helt vanlig å klage på goder vi har, da skal vi prøve å finne løsninger som gjør at vi kan omgå reglene. For far og barn har denne permisjonen blitt veldig bra, og for mor har den også blitt veldig bra. Det er nå en risiko å ansette menn også

 

[krølle...]

Her har du fått mye tyn fordi du ikke passer inn i politikernes idealfamilie, der alle velfungerende par deler 50/50 på alt og alle bor i en ikea-katalog og drikker latte på Grünerløkka.

At folk ikke evner å ha empati og sette seg inn i at andres situasjon blir vanskeligere når goder vi har hatt (som fleksibilitet i permisjonsordningen) blir fratatt oss, og vi blir behandler som barn av politkerne, som ikke har tillit til at vi kan fatte rasjonelle og fornuftige og riktige beslutninger for VÅRE familier, er bare trist.

Jeg forstår kjempegodt at situasjonen din er vanskelig. For oss blir det litt enklere om jeg føder etter 1. juli: jeg tar 10 uker betalt ferie (2018+2019-feriene) etter endt 35 uker, og når derfor 45 uker. Vi priser oss lykkelige over at vi denne gangen ikke MÅ ta 7 mnd ulønnet permisjon som vi ble «straffet» med sist fordi jeg ble gravid på feil tidspunkt i påvente av prøverør. Hvor bra det er for likestillingen at de som er født rundt årsskiftet ikke får barnehageplass før årsskiftet, og den som har lavest lønn (statistisk sett oftest mor) må gå i ulønnet permisjon og mister alle rettigheter ville jeg som politiker være mye mer bekymret over enn at pappaer tar 10 uker pappaperm. Men på ekkokammeret på Løvebakken (Stortinget) har de så greit funnet ut hva som er problemene i vårt samfunn, og på sitt nedlatende vis skal de tre ting nedover hodene på oss.

Klem til deg, håper dere også finner en løsning [emoji173]️ Alle helst håper jeg jo at politikerne ikke vedtar tredelingen, men sjansen for det er ikke spesielt høy.

Takker! [emoji173]️ Jeg tåler litt tyn når jeg setter ting på spissen... prøvde bare å få frem at ikke alle familier passer inn i samme boks, men har visst truffet en øm nerve hos noen. Misliker å bli kontrollert med tilbakevirkende kraft, da jeg liker å planlegge frem i tid, men det har du vel skjønt! Synes det er trist at valgfriheten blir innskrenket. Vi skal nok trixe det til [emoji1303]

 

[Ingenbruker]

Da er vi enige om at vi er uenig. Jeg har allerede to barn og er ikke utslitt av den grunn, har til og med overskudd til å få ett til, det er jo derfor jeg er gravid!

Og jeg synes diskusjonen sporer vel av hvis man skal sette seg til dommer over hvem som kan få barn og ikke basert på utdanning...

Vi skal nok klare å få til det vi mener er det beste for vårt barn, om enn vi må ty til alle trix i boken. Første trinn blir nok å søke unntak fra regelen hos nav...

Jeg sier ikke at noen ikke bør få barn, jeg sier at om man i det øyeblikket man ikke er uthvilt må sykemeldes så bør man revurdere enten barn eller jobb. Rart du blir «syk» og utslitt akkurat i slutten av permisjonen og ikke ellers.

 

[Stardust]

Takker! [emoji173]️ Jeg tåler litt tyn når jeg setter ting på spissen... prøvde bare å få frem at ikke alle familier passer inn i samme boks, men har visst truffet en øm nerve hos noen. Misliker å bli kontrollert med tilbakevirkende kraft, da jeg liker å planlegge frem i tid, men det har du vel skjønt! Synes det er trist at valgfriheten blir innskrenket. Vi skal nok trixe det til [emoji1303]

Stå på krølle. Utrolig vanskelig der skal være for visse å sette seg inn i andre sin situasjon. Ja til valgfrihet, og finne ut hva som passer for sin familie. Tror de fleste i 2018 er såpass oppegående at far og mor klarer å bli enige om hva best løsning er. Mannen min klarer hvertfsll fint å ytre egne ønsker

 

[Krösa Maja]

Du har et ganske dårlig mannssyn OG kvinnesyn om du mener at tvang behøves. Da lurer jeg litt på hva slags menn, og kvinner, du kjenner. For vårt vedkommende er det ikke snakk om at jeg tvinger mannen min til noe som helst. Han elsker jobben sin, brenner og ånder for den, samtidig som han er verdens beste pappa utenom jobb OG den av oss som gjør mest husarbeid (synes synd på alle med udugelige menn, men min er altså ikke en slik en...). For han ble 10 uker lenge sist.. han gjorde en knall jobb i pappapermen, og dattera vår hadde det fint, MEN han savnet jobben hele tida. Jeg savner derimot ikke min jobb da jeg var i permisjon. Jeg har ikke drømmejobben, men en helt Ok jobb som gir Ok lønn. For andre par er det kanskje motsatt. Kanskje mammaen vil dra tilbake til jobben hun elsker 2 mnd etter fødsel og pappaen synes det er kjempestas å være hjemme med poden, og koser seg med det. For meg er begge deler Ok.

Det som ikke er Ok er folk som tror at dersom man ikke deler alt 50/50 er man et dysfunksjonelt par eller gir barna dårlige holdninger. Å ha en mamma OG en pappa som er glad og fornøyd og trives med det de gjør tror jeg er fint og viktig for barna.

Mitt kvinnesyn ang denne saken er dårlig ja, der har du helt rett! Etter 9 år med slike tråder der far blir fremstilt som en person som er uegnet til å være med sitt barn det første året, har påvirket mitt syn på kvinner og permisjon. Mange kvinner er svært egoistiske og mener permisjonen er kun til mor. Og er man litt opptatt av forskning så viser den at menn får ikke mer permisjon selv om de ønsker. Hadde kvinner godtatt at mennene demmes fikk mer hadde ikke tvang vært nødvendig heller.
Ris til vår egen bak av de som ønsker valgfrihet.
Så flott at mannen din tar ansvar hjemme, men får man barn handler det ikke kun om at man savner jobb. De handler om å ta ansvar
Jeg lurer litt på dere som er så opptatt av at kvinner skal selv få lov til å bestemme. (Realiteten er jo at kvinner bestemmer, menn får det de får) hva når barna deres blir voksene? Når gutten deres ønsker tid med sitt barn, men ikke akseptert av samfunnet, arbeidsgiver, eller mammaen er det da greit at han får da kun 10 uker? Eller da jenta deres ønsker veldig ett yrke, men hun får ikke jobb for Nils er mann og mindre risiko ved å ansette han. Er det ett slikt samfunn dere vil at barna skal vokse opp i? I ett samfunn der rollene er satt får barna kom ut av livmoren?