Den nye permisjonsordningen, hva vil den si?
- Trådstarter Aicelain
- Opprettet
Jeg syns det er bra man for en ordning med litt mer likestilling. Vi har en utrolig god permisjonsordning i Norge, og uten at staten hadde stilt "krav" igjennom de siste ti årene ville vi aldri ha vært så likestilte i Norge som vi er, og fedre ikke vært de gode omsorgspersonen de er. Slik er det ikke i veldig mange andre vestlige land. Innimellom så trenger man et visst press for å skape en forandring.
Det med at far ikke kan være borte fra jobb er jo kun fordi man er vant med at mor er den som tar permisjonen. Med tid så vil nok dette bli mer og mer naturlig. Det vil også bety at kvinner da vil ha like sjanser på arbeidsmarkedet som menn fordi det ikke vil være en større ulempe å ansette en kvinne enn en mann.
Jeg jobber i et mannsdomintert miljø (90% menn), og den eldre garde hos oss tok aldri pappaperm, og så ned på menn som gjorde det fordi de selvsagt var for viktige til å være borte fra jobb og ble ansett som svake menn om de tok perm. Men sakte men sikkert er det kommet inn en yngre generasjon som har tatt pappaperm. Overraskende nok så har ikke bedriften falt sammen selv om de har vært borte i lengre perioder. Og pappaene som jeg nå jobber med de tar både sykedager, henting i barnehage og andre familieoppgaver. Og det sees egentlig på som en selvfølge. Så det føles bedre for meg å gå tilbake til en jobb hvor jeg vet at mennene i bedriften ikke vil huffe seg over at jeg er ute i perm, eller at jeg kanskje må bli hjemme med sykt barn. Men at vi finner løsninger slik at vi fint kan balanser familie og jobb.
At en mann ikke vil være hjemme er egentlig ingen god unnskyldning. Har man barn så må man ta sin del av ansvaret. Vet ikke hvor mye reaksjoner jeg har fått fra andre damer i min omkrets når de får høre at samboeren min skal ha en del uker av fellesperioden. De fleste mener jo at jeg er snill som gir han den, og at det ville de aldri tillatt. Så fellesperiode er reellt ingen fellesperiode, men for mange ansett som en del av mammapermen.
Press fra arbeidsgiver, press fra det sosiale samfunnet og press fra mor er alle med på å påvirke far sitt ønske om pappaperm, og jeg er rimelig sikker på at om noen år så vil man ikke en gang tenke på at dette var slik en forferdelig løsning. Det er bare å se på ting som bilbelte tvang, røykeloven og første gang pappaperm ble innført. Ville tro de færreste vil tilbake til det nå, men når de kom så var de fleste motstandere og mente at staten styrte for mye av livet.
Når det gjelder at det går så utover barnet så syns ikke jeg den nye ordningen gjør det. Det er til ingen hindring for at barnet fortsatt kan ammes. Barnet skal fra 6 måneder begynne på fast føde, i tillegg har mor mulighet til amme ellers i løpet av dagen. Vi er jo heldige som har så lang permisjon i Norge.
Jeg skal tilbake på jobb straks nå når min datter er 7 mnder, og hun fullammes og elsker puppen. Samtidig har pappaen alltid fått ta stor del av omsorgen for henne, og hun ser han like mye som omsorgsperson og roes like mye av han som meg. (Vi har forskjellige måter å trøste på). Jeg syns det er godt å se at hun har to hun stoler så mye på, og at det ikke er kun meg som mamma som er bra nok. Vi skal nå som det nærmer seg begynne tilvenning av fast føde. Hun har så smått begynt med smaksprøver, og vi vil innføre mat på dagtid slik at når hun er hjemme med pappa vil det bli mat, vann og litt melk som jeg allerede har fryst ned. Mens jeg fortsatt skal amme henne når jeg er hjemme og så lenge hun vil ha.
Det krever selvsagt litt planlegging, men det gjør det da det meste når man får barn. Og jeg syns det er bra at hun har to trygge gode omsorgspersoner, og ikke minst ønsker jeg at hun skal kunne bli akkurat det hun vil her i livet. At hun skal ha alle muligheter åpne for seg at hun ikke må velge mellom familie eller jobb. At menn og kvinner blir ansett som mennesker og ikke blir rangert etter kjønn. For å skape positiv endring og omstilling må man ofte igjennom en del motstand fordi det meste av endringer kan kjennes ubehagelig der og da.
Det med at far ikke kan være borte fra jobb er jo kun fordi man er vant med at mor er den som tar permisjonen. Med tid så vil nok dette bli mer og mer naturlig. Det vil også bety at kvinner da vil ha like sjanser på arbeidsmarkedet som menn fordi det ikke vil være en større ulempe å ansette en kvinne enn en mann.
Jeg jobber i et mannsdomintert miljø (90% menn), og den eldre garde hos oss tok aldri pappaperm, og så ned på menn som gjorde det fordi de selvsagt var for viktige til å være borte fra jobb og ble ansett som svake menn om de tok perm. Men sakte men sikkert er det kommet inn en yngre generasjon som har tatt pappaperm. Overraskende nok så har ikke bedriften falt sammen selv om de har vært borte i lengre perioder. Og pappaene som jeg nå jobber med de tar både sykedager, henting i barnehage og andre familieoppgaver. Og det sees egentlig på som en selvfølge. Så det føles bedre for meg å gå tilbake til en jobb hvor jeg vet at mennene i bedriften ikke vil huffe seg over at jeg er ute i perm, eller at jeg kanskje må bli hjemme med sykt barn. Men at vi finner løsninger slik at vi fint kan balanser familie og jobb.
At en mann ikke vil være hjemme er egentlig ingen god unnskyldning. Har man barn så må man ta sin del av ansvaret. Vet ikke hvor mye reaksjoner jeg har fått fra andre damer i min omkrets når de får høre at samboeren min skal ha en del uker av fellesperioden. De fleste mener jo at jeg er snill som gir han den, og at det ville de aldri tillatt. Så fellesperiode er reellt ingen fellesperiode, men for mange ansett som en del av mammapermen.
Press fra arbeidsgiver, press fra det sosiale samfunnet og press fra mor er alle med på å påvirke far sitt ønske om pappaperm, og jeg er rimelig sikker på at om noen år så vil man ikke en gang tenke på at dette var slik en forferdelig løsning. Det er bare å se på ting som bilbelte tvang, røykeloven og første gang pappaperm ble innført. Ville tro de færreste vil tilbake til det nå, men når de kom så var de fleste motstandere og mente at staten styrte for mye av livet.
Når det gjelder at det går så utover barnet så syns ikke jeg den nye ordningen gjør det. Det er til ingen hindring for at barnet fortsatt kan ammes. Barnet skal fra 6 måneder begynne på fast føde, i tillegg har mor mulighet til amme ellers i løpet av dagen. Vi er jo heldige som har så lang permisjon i Norge.
Jeg skal tilbake på jobb straks nå når min datter er 7 mnder, og hun fullammes og elsker puppen. Samtidig har pappaen alltid fått ta stor del av omsorgen for henne, og hun ser han like mye som omsorgsperson og roes like mye av han som meg. (Vi har forskjellige måter å trøste på). Jeg syns det er godt å se at hun har to hun stoler så mye på, og at det ikke er kun meg som mamma som er bra nok. Vi skal nå som det nærmer seg begynne tilvenning av fast føde. Hun har så smått begynt med smaksprøver, og vi vil innføre mat på dagtid slik at når hun er hjemme med pappa vil det bli mat, vann og litt melk som jeg allerede har fryst ned. Mens jeg fortsatt skal amme henne når jeg er hjemme og så lenge hun vil ha.
Det krever selvsagt litt planlegging, men det gjør det da det meste når man får barn. Og jeg syns det er bra at hun har to trygge gode omsorgspersoner, og ikke minst ønsker jeg at hun skal kunne bli akkurat det hun vil her i livet. At hun skal ha alle muligheter åpne for seg at hun ikke må velge mellom familie eller jobb. At menn og kvinner blir ansett som mennesker og ikke blir rangert etter kjønn. For å skape positiv endring og omstilling må man ofte igjennom en del motstand fordi det meste av endringer kan kjennes ubehagelig der og da.
Som jeg skrev i innlegget over, har jeg ikke mulighet til å pumpe/amme på jobb, og må derfor være ferdig med amming når jeg begynner på jobb.
Vi har også felles ferie der jeg jobber, så jeg har ikke mulighet til å forlenge ferien, siden jeg får augustbarn, og ferien min i år vil være i ukene før permisjonsstart...
31 uker er hvis barnet blir født til termin. Går man over, risikerer man 29 uker... da er ungen så vidt over 6 mnd. Ingen av mine tidligere barn har vært interessert i større mengder mat før de var over 8 mnd gamle.
Vi har ikke råd til å ta ulønnet permisjon. Ender vel opp med at jeg blir gående sykemeldt eller får pleiepenger pga spisenekt hos den lille. Så må jeg bruke flere måneder av sykepengene mine på tull...
Ikke sant! Så mange ulike familier som finnes, skjønner jeg ikke hvorfor man skal trøkke ett system på alle.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Også interessant at alle ser ut til å ha glemt hvorfor det ble innført permisjon i første omgang og hvem som kjempet på for det......
Ammehjelpen med forgjengere og støttespillere spilte hovedrollen der.
Ammehjelpen med forgjengere og støttespillere spilte hovedrollen der.
Vi har felles ferie på jobb, og siden jeg har termin i august, blir den før permisjonsstart for min del. Kan ikke velge å utsette ferie. Neste ferie blir etter jeg er tilbake på jobb... mulig jeg kan få én uke, men det hjelper fint lite.
Det er ikke alle som kan pumpe. Jeg prøvde flere typer, også elektriske, og fikk aldri ut en dråpe melk med noen pumpe. Men babyen min klarte jo å få det ut. Og jeg er helt uenig med deg i at den nye ordningen er bra. Det var fult mulig for far å ta masse pappaperm før også, om han/de ville det. Nå er det tvang. Greit å være klar over at vi alle er forskjellige og har forskjellige behov. Det er bra for barnet å ha mor tilstedet hele første året, det er vel ingen uenige i.. vi kommer til å strekke det maksimalt så jeg tar 10 uker ferie (årets (2018) pluss neste års ferier) og vi kommer da til 44 uker. Men om jeg klarer å klemme ut ungen før 1. juli (har termin 4. og fødte fire dager før termin sist), får jeg 49 uker, enda bedre.
Jeg trives med å være hjemme, og har en jobb jeg har av økonomiske hensyn, ikke en jobb jeg lever og ånder for. Mannen min får jobbe med sin største hobby og interesse, han er en av de flinkeste i Norge på det han driver med. Til og med 10 uker var litt vel lenge for han å være hjemme sist. Han er verdens beste pappa og gjorde en knalljobb de ti ukene og koste seg jo, og han henter i barnehagen flere dager enn jeg henter, smører matpakke hver dag og er minst like involvert på kvelder/helger (han er ALLTID med
på legginga, hver kveld, på tannpuss og godnattasang), og er en tilstedeværende, rolig og god pappa, selv om han lever og ånder for jobben sin også. Så om noen tror at de som vil ha kortest mulig pappaperm er dårlige fedre kan de komme på studietur hjem til oss
Han hadde tenkt å bruke året jeg skal være i permisjon til å ha en stilling med enda mer ansvar, der jeg må hente i barnehagen hver dag. Dette er er noe han har drømt om lenge, og jeg støtter han i det (ellers hadde han aldri gjort det). Det vil både innebære mer lønn, men også flere utfordringer og mye mer interessant for han. Men om han MÅ ut i 15 uker perm på våren til neste år er det ikke spesielt forenelig med den jobben. Som sagt er han den flinkeste til det han gjør. Han er ikke en lærer som de bare kan få inn vikar for.. så han kommer nok til å sitte oppe om kvelder og helger for å jobbe når han har pappaperm, ellers vil de tingene han kan og gjør måtte vente i 15 uker.
Dette er ikke press og mas og jag fra jobben. Dette er ekte entusiasme og glede over å være med på å lage noe bra.
Alle er vi forskjellige. De fleste kvinner OG menn (inkludert meg, jeg er kvinne forresten, haha) har jobber der vi kan erstattes av noen (etter en kort opplæring kan noen steppe inn i mine sko). Men så er det noen få som er så heldige at de får jobbe med det de brenner for, og der deres bidrag er uerstattelig. Også er det noen av oss, kvinner som menn, men ofte kvinner, som synes det er hyggelig og meningsfylt å gå hjemme, mens andre, både kvinner og menn, brenner etter å komme tilbake til jobben de elsker. Hvorfor skal ikke alle få ta det valget selv?
Mer fleksibilitet (som vi har hatt hittil) lar deg og hvem som helst annen mamma gå tilbake til jobb etter 2-3 måneder OM man vil det, eller være hjemme i 39 uker (+ferier) OM man vil det.
Tommel opp for valgfrihet, fleksibilitet og å tilrettelegge for den enkelte familie. For det er faktisk ikke sånn at alle menn som velger å kun være i pappaperm i 10 uker er noen «faens svin», også kan Erna være så «skuffet over norske menn» hun bare vil. Jeg er særs skuffet over henne og øvrige politikere.
Edit: må også legge til at selv om mannen min jobber mest, og tok og skal ta minst pappaperm er det han som gjør mest husarbeid. Han rydder mest, vasker mest, rydder etter meg og dattera mi, han jobber hjemmefra av og til og da kjører han vaskemaskiner og får unna en del husarbeid mens han jobber (han er særs effektiv). Han passer nok ikke inn i noens fordommer, som verdens beste mann som han er (helt objektiv der selvfølgelig ) men systemet med tvang passer ikke for han/oss. Dumt at vi skal straffes for at noen menn/arbeidsgivere er udugelige.
Kunne ikke vært mer enig!! [emoji1303]
Når hverdagen kommer hos oss, er det pappaen som vekker, leverer og henter i bhg, lager middag. Han har fri de aller fleste helger. Jeg er mye borte, lange vakter og en del reising. Uregelmessig arbeidstid... Pappaen gjør en formidabel jobb, og jeg tviler ikke på at han kommer til å knytte sterke bånd til barnet. Men akkurat de første månedene, ønsker vi begge at jeg tar. Det er vårt valg og ønske sammen, ikke noe min mann eller hans arbeidsgiver presser oss til å gjøre.
Og med all respekt for pappapermer. Jeg har klart å få et utrolig nært og fint bånd med min far, uten at han hadde en eneste dag pappaperm... Én sko passer ikke alle...
Bare evig glad far er student og dermed overfører permisjonen til meg
Misunnelig! Slik systemet er nå, kjenner jeg virkelig at jeg føler meg straffet for at vi begge er i jobb!!
Og dette nye innføres med tilbakevirkende kraft på oss som allerede er gravide nå, og har planlagt etter den ordningen som finnes nå. Skjønner ikke at dette kan være lov!! Det bør i allefall komme mulighet for å søke om unntak... skal man virkelig være nødt til å flytte fra far, eller tvinge far til å si opp jobben eller bli student for å få være hjemme med sitt eget barn?
Ja, jeg er veldig takknemlig for det nå. Vi vurderte jo pappaperm 10 uker (han kan tjene opp om han vil), men blir det ikke nå med krav om minst 14 uker.
Vi er alle forskjellige. Mange mammaer brenner for jobben og synes det er vanskelig uten å snakke med andre voksne. Sånne r der jo for menn også. Synes det er fint å tvinge folk til noe som ikke passer dem. Jeg og mannen holdt på å bli skilt i 2013 pga pappapermen som var ganske lang da . Jeg har barna om morran og sender eldste i bhg. Yngste er hjemme med meg frem til 1 mars. Pappaen starter på jobb kl 06 så jeg må nesten gjøre alt på morran. Men han er ferdig kl 14 og lager middag hver eneste dag. Han leker også med barna etter middag. Jeg henter eldste i bhg mens mannen og yngste begynner på middagen. Om man er en god far eller ikke har ikke noe med om man vil ha pappaperm eller ikke. Jeg henter og leverer i bhg før jeg hater å miste kø teollen over hva som er der av klær osv. Men må nok se meg slått på det etterhvert siden jeg nok må ha en jobb hvor jeg kommer hjem etter middag. Middag her i huset er kl 16 for at yngste ikke skal få smerter og skrike hele natten. Barna kommer til å være mest med pappaen sin resten av livet. Så at jeg da har fått hatt 3.5 år med eldste hjemme og 2 år med yngste hjemme ser jeg ikke noe galt med. Mannen er her når barna kommer hjem fra skolen når den tid kommer osv. Så ja jeg er litt egoistisk de fleste leveårene til mine barn siden pappaen får de neste årene til de flytter ut. Ikke alle situasjoner passer inn i en graf eller likestilling.
Du har lovfestet rett til ammefri som kan brukes til å forkorte arbeidsdagen i to timer. Å være uten pupp i sju timer (seks timer arbeidsdag + gjennomsnittlig reisetid er ikke det samme som å måtte være ferdig med amming. I tillegg finnes det flasker og mme, og barn på 6mnd kan drikke fra sugerør, kopp, tutekopp, skje - mye mer enn bare fra flaske om den er problemet. For et barn på 6mnd er ikke fullammingseffekten lenger vesentlig: tarmen er ferdig dannet og barnet har brutt den potensielle beskyttende barrieren i tarmen gjennom støvdotter og andre smuler den finner på gulvet, eventuelt smaksprøver om barnet vil ha.
Jeg kjenner mange menn med bratte karrierer i det private. Pappaperm har likevel gått greit å få gjennomført. Hva om barnet hadde blitt alvorlig syk og begge foreldrene måttet få pleiepenger? Da hadde far sluppet det han har i hendene og bedriften hadde nok klart seg likevel.
Etter å ha sett hvor mange som klager på dårlig likestilling i hjemmet og sett statistikken på at de fleste menn (gruppenivå, jeg snakker ikke om den enkelte her) kun tar akkurat det de må, så synes jeg dette er en lur ordning.
Det er mye som er lovfestet som likevel ikke blir fulgt. For eksempel er det ikke lov å unnlate å ansette noen grunnet svangerskap eller diskriminere gravide. Likevel skjer det ofte.
Så ikke alle jobber som er like glad for eller ønsker og tilrettelegge for ammefri.
Rett eller ikke rett, det lar seg ikke gjennomføre med pumpepauser regelmessig, og jeg kan ikke utføre jobben min med melkespreng. Kan ikke forkorte arbeidsdagen med to timer, når jobben ikke er ferdig utført, og ingen kan overta. Kan heller ikke utføre jobben min hvis jeg har vært oppe på natten med amming/mating, for jeg trenger å være 100% fokusert på jobb og kan ikke møte i halvsøvne. Kan ikke utdype det nærmere, uten å avsløre hvem jeg er, for det er ikke så mange kvinner med min jobb...
Jeg tjener mye mer enn min mann, og har kommet lenger karrieremessig enn det han har, så det er ikke grunnen til at det blir vanskelig for oss. Det er MIN jobb som gjør det vanskelig at jeg kommer tilbake for tidlig, og siden jeg er den som tilfører familien definitivt mest økonomisk, har vi ikke råd til at jeg tar ulønnet permisjon. Hvis dette blir en realitet, blir jeg nok sykemeldt fra permisjonsslutt til barnet er ca 10 mnd, så kan pappaen overta derfra. Skikkelig bortkastede skattepenger...
Det er faktisk ikke alle jobber hvor det er mulig å gjennomføre reell ammefri heller... Hvis arbeidet man utfører tar over 8 timer, og man ikke kan ta pauser den tiden, blir hvertfall mine pupper relativt melkesprengte og vonde.
Det finnes mange jobber som har unntak fra arbeidstidsbestemmelser...
Hva var din opprinnelige plan? Nå snakker du om å sykemeldes til 10mnd. Den nye ordningen er fem uker ekstra til far.
At det ikke er mange kvinner med din jobb gjør det nok vanskeligere for en leder å fortstå at det er dens ansvar å dekke inn to timer når du har ammefri. Hvis du kan sykemeldes og ha permisjon, men ikke ha kortere arbeidsdag, så har arbeidsgiver en dårlig sak mot lovverket.
Enhver ordning har fordeler og ulemper. Personlig tror jeg fortsatt at dette er en god ordning og en lur endring.
Opprinnelig plan var å være hjemme med lille til 9-10 mnd. Deretter overtar pappaen.
I min jobb er vi unntatt arbeidstidsbestemmelser i stor grad. Jeg er kirurg innen et ganske snevert felt. Operasjonene jeg gjør varer ofte 6-8 timer, og det er ikke anledning til å ta ammepauser underveis. Det går heller ikke å be kolleger overta forarbeid, hoppe inn midt i en operasjon og overta, eller ta seg av etterarbeidet. Enten er man på jobb, eller så er man ikke på jobb. Kortere dager er ikke et alternativ. Det handler ikke om hva leder er villig til å tilrettelegge, men hva som er praktisk mulig/forsvarlig å få til.
Ville du latt deg operere av en kirurg som hadde søvnmangel fordi hun var tvunget tilbake i jobb mens ungen ennå trengte mat på natt?
Krösa Maja
Forumet er livet
Mange yrker som man trenger å være uthvilt i, mitt blant annet. Men vet du uthvilt har jeg ikke vært siden jeg ble mamma. Det er først nå etter 9 år jeg får sove hele natten. Og jobbe har jeg måtte gjøre likevel.
Og klarer kirurgene å ha nattevakt fra 16-10 som er helt vanlig for kirurger og leger på sykehusene rundt om og mange ganger uten hvile så klarer man å jobbe etter å lagt ungen på puppen engang i løpet av natten også
Jeg synes du lager ett veldig stort problemer ut av 5 uker. Hvorfor sykemelde seg i 10 måneder når det i realiteten faktisk er kun 5 uker du mister? Det er jo litt rart for permisjonen har ikke sammenlagt blitt kortere, den er like lang.
Last edited:
I
Ingenbruker
Guest
Staten hadde ikke trengt å bestemme dette om folk flest hadde klart å dele dette selv, rart at fedre gir utrykk for å ville være hjemme i perm men når de «selv» får velge (les: når mødrene velger) så tar de færreste menn ut permisjon. Jeg tror denne «tvangsordningen» kan få far på banen for fler familier, så håper jeg det blir slutt på at mor vifter med ammekortet hver gang det er snakk om deling av permisjonen[emoji5]
I
Ingenbruker
Guest
Når man får barn må man tenke på økonomien, man kan ikke bare slenge med armene og regne med at andre tar regningen, vi har topp permisjonsordnimger i norge. Er du ikke fornøyd med det du får (ja for du får faktisk mye) så har du KRAV på 12 mnd ulønnet perm, noe jeg har benyttet meg av med mine 2 snart 3 barn[emoji5]
Sykemelde deg pga spisenekt? Hmmm... jaha? Er du syk så kan du sykemelde deg noe annet vil være å svindle til seg trygdegoder.
En annen ting, du ønsker inderlig å amme og setter det høyt? Veldig rart at du da noen setninger nedenfor beskriver ammingen som «å bruke sykepenger på tull»
Mange yrker som man trenger å være uthvilt i, mitt blant annet. Men vet du uthvilt har jeg ikke vært siden jeg ble mamma. Det er først nå etter 9 år jeg får sove hele natten. Og jobbe har jeg måtte gjøre likevel.
Og klarer kirurgene å ha nattevakt fra 16-10 som er helt vanlig for kirurger og leger på sykehusene rundt om og mange ganger uten hvile så klarer man å jobbe etter å lagt ungen på puppen engang i løpet av natten også
Jeg synes du lager ett veldig stort problemer ut av 5 uker. Hvorfor sykemelde seg i 10 måneder når det i realiteten faktisk er kun 5 uker du mister? Det er jo litt rart for permisjonen har ikke sammenlagt blitt kortere, den er like lang.
Jeg sa ikke at jeg skulle sykemelde meg ti mnd. Jeg skrev at jeg trolig ender som sykemeldt fra min permisjon slutter og frem til ungen er 10 mnd, det blir vel 6-8 uker hvis jeg tar perm med 100% dekning.
Jeg har vært kirurg i mange år nå, og vaktarbeid er ikke det samme som man gjør i høyspesialisert arbeid på dagtid. Det utfører man ikke etter en nattevakt uten tilstrekkelig søvn, da avlyser man operasjonen. Og som du sier, med lange vakter uten hvile, hvordan skal jeg da presse inn pumpepauser når det knapt er tid til toalettbesøk? Tror kanskje man kjenner sin egen arbeidssituasjon best...
Jeg har to barn fra før, og har virkelig vært uthvilt fra de sluttet med nattamming, så folk er forskjellige...
Konklusjonen blir vel at med et mer rigid system, blir det nødvendigvis mindre valgfrihet og flere som blir presset ut i ulønnet permisjon eller andre ordninger for å få hverdagen til å gå opp. Synd at jeg må være en del av forsøksprosjektet til overformynderiet. Skulle tro vi som voksne folk kunne finne ut selv hvordan ordning som passer best for akkurat vår familie.