Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Du må da ikke tilbake i jobb før barnet er 6 mnd.
Du har med den nye ordningen 15 uker mammaperm etter barnet er født, i tillegg til at du kan ta alle 16 ukene fra felles-delen. Altså kan du ha perm i 31 uker etter at barnet er født. Det blir over 7 mnd med perm, altså må du tidligst i jobb når barnet er 7 mnd. Husk at de 3 ukene FØR termin ikke er med i de 15 ukene med mammaperm.
Jeg ser ikke helt problemet. Vi skal også ha 100%, og vi har planlagt at mannen skal ha 15 uker, så vi kommer til å ha det nøyaktig slik også, med viten og vilje.
Jeg skal ta 4 ukers ferie i permen, så jeg kommer til å begynne i jobb når barnet er 8 mnd.
Man trenger jo ikke å reise hjem i ammepausen, med mindre barnet ikke tar flaske. Man kan helt fint pumpe, og så kan far gi flaske hjemme. Når barnet er 7-8 mnd har det også begynt med fast føde.
Jeg synes det er kjempebra med den nye ordningen. Grunnen til at den innføres er nettopp fordi så mange menn ikke tar mer enn fedrekvoten, selv om det hadde latt seg gjøre. Enten fordi mor setter seg på bakbeina, arbeidsgiver setter seg på bakbeina, eller de ikke vil selv.
Jeg pumpet på jobb fra barnet var 6.5 måneder til litt over 9 måneder. Det var et stort stressmoment for meg og gjorde overgangen til jobb enda vanskeligere. Utslitt på jobb og utslitt hjemme. Neste gang skal jeg gi blanke faen i de "så viktig å komme tilbake på jobb"-folkene som fikk oss til å gå for den delingen vi hadde og i stedet bli hjemme til ungen er 9 måneder og klarer seg en hel dag uten morsmelk eller MME. Pappaen kan få like lang permisjon han, men den skal starte senere.
Jeg har termin i begynnelsen av juli, og har tenkt å ta betalt ferie etter permisjonen før mannen går ut i sin. Dvs årets ferie på 5 uker (som overføres) pluss neste års ferie på 5 uker -> totalt 10 uker med ferie direkte etter permisjonen. Kan noe sånt være aktuelt for deg også? Da får du 44 uker hjemme i stedet for 34. Siden jeg har termin helt i begynnelsen av juli håper jeg på å føde i juni, da vi hadde regnet med 10 uker pappaperm som sist...
Det er ikke alle som kan pumpe. Jeg prøvde flere typer, også elektriske, og fikk aldri ut en dråpe melk med noen pumpe. Men babyen min klarte jo å få det ut. Og jeg er helt uenig med deg i at den nye ordningen er bra. Det var fult mulig for far å ta masse pappaperm før også, om han/de ville det. Nå er det tvang. Greit å være klar over at vi alle er forskjellige og har forskjellige behov. Det er bra for barnet å ha mor tilstedet hele første året, det er vel ingen uenige i.. vi kommer til å strekke det maksimalt så jeg tar 10 uker ferie (årets (2018) pluss neste års ferier) og vi kommer da til 44 uker. Men om jeg klarer å klemme ut ungen før 1. juli (har termin 4. og fødte fire dager før termin sist), får jeg 49 uker, enda bedre.
Jeg trives med å være hjemme, og har en jobb jeg har av økonomiske hensyn, ikke en jobb jeg lever og ånder for. Mannen min får jobbe med sin største hobby og interesse, han er en av de flinkeste i Norge på det han driver med. Til og med 10 uker var litt vel lenge for han å være hjemme sist. Han er verdens beste pappa og gjorde en knalljobb de ti ukene og koste seg jo, og han henter i barnehagen flere dager enn jeg henter, smører matpakke hver dag og er minst like involvert på kvelder/helger (han er ALLTID med
på legginga, hver kveld, på tannpuss og godnattasang), og er en tilstedeværende, rolig og god pappa, selv om han lever og ånder for jobben sin også. Så om noen tror at de som vil ha kortest mulig pappaperm er dårlige fedre kan de komme på studietur hjem til oss hehe..
Han hadde tenkt å bruke året jeg skal være i permisjon til å ha en stilling med enda mer ansvar, der jeg må hente i barnehagen hver dag. Dette er er noe han har drømt om lenge, og jeg støtter han i det (ellers hadde han aldri gjort det). Det vil både innebære mer lønn, men også flere utfordringer og mye mer interessant for han. Men om han MÅ ut i 15 uker perm på våren til neste år er det ikke spesielt forenelig med den jobben. Som sagt er han den flinkeste til det han gjør. Han er ikke en lærer som de bare kan få inn vikar for.. så han kommer nok til å sitte oppe om kvelder og helger for å jobbe når han har pappaperm, ellers vil de tingene han kan og gjør måtte vente i 15 uker.
Dette er ikke press og mas og jag fra jobben. Dette er ekte entusiasme og glede over å være med på å lage noe bra.
Alle er vi forskjellige. De fleste kvinner OG menn (inkludert meg, jeg er kvinne forresten, haha) har jobber der vi kan erstattes av noen (etter en kort opplæring kan noen steppe inn i mine sko). Men så er det noen få som er så heldige at de får jobbe med det de brenner for, og der deres bidrag er uerstattelig. Også er det noen av oss, kvinner som menn, men ofte kvinner, som synes det er hyggelig og meningsfylt å gå hjemme, mens andre, både kvinner og menn, brenner etter å komme tilbake til jobben de elsker. Hvorfor skal ikke alle få ta det valget selv?
Mer fleksibilitet (som vi har hatt hittil) lar deg og hvem som helst annen mamma gå tilbake til jobb etter 2-3 måneder OM man vil det, eller være hjemme i 39 uker (+ferier) OM man vil det.
Tommel opp for valgfrihet, fleksibilitet og å tilrettelegge for den enkelte familie. For det er faktisk ikke sånn at alle menn som velger å kun være i pappaperm i 10 uker er noen «faens svin», også kan Erna være så «skuffet over norske menn» hun bare vil. Jeg er særs skuffet over henne og øvrige politikere.
Edit: må også legge til at selv om mannen min jobber mest, og tok og skal ta minst pappaperm er det han som gjør mest husarbeid. Han rydder mest, vasker mest, rydder etter meg og dattera mi, han jobber hjemmefra av og til og da kjører han vaskemaskiner og får unna en del husarbeid mens han jobber (han er særs effektiv). Han passer nok ikke inn i noens fordommer, som verdens beste mann som han er (helt objektiv der selvfølgelig ) men systemet med tvang passer ikke for han/oss. Dumt at vi skal straffes for at noen menn/arbeidsgivere er udugelige.
Bare evig glad far er student og dermed overfører permisjonen til meg Da får barnet vårt begge hjemme store deler av permisjonen (de dagene han ikke er på skolen eller jobber). Vinn vinn for alle parter!
Misunnelig! Slik systemet er nå, kjenner jeg virkelig at jeg føler meg straffet for at vi begge er i jobb!!
Og dette nye innføres med tilbakevirkende kraft på oss som allerede er gravide nå, og har planlagt etter den ordningen som finnes nå. Skjønner ikke at dette kan være lov!! Det bør i allefall komme mulighet for å søke om unntak... skal man virkelig være nødt til å flytte fra far, eller tvinge far til å si opp jobben eller bli student for å få være hjemme med sitt eget barn?
Som jeg skrev i innlegget over, har jeg ikke mulighet til å pumpe/amme på jobb, og må derfor være ferdig med amming når jeg begynner på jobb.
Vi har også felles ferie der jeg jobber, så jeg har ikke mulighet til å forlenge ferien, siden jeg får augustbarn, og ferien min i år vil være i ukene før permisjonsstart...
31 uker er hvis barnet blir født til termin. Går man over, risikerer man 29 uker... da er ungen så vidt over 6 mnd. Ingen av mine tidligere barn har vært interessert i større mengder mat før de var over 8 mnd gamle.
Vi har ikke råd til å ta ulønnet permisjon. Ender vel opp med at jeg blir gående sykemeldt eller får pleiepenger pga spisenekt hos den lille. Så må jeg bruke flere måneder av sykepengene mine på tull...
Du har lovfestet rett til ammefri som kan brukes til å forkorte arbeidsdagen i to timer. Å være uten pupp i sju timer (seks timer arbeidsdag + gjennomsnittlig reisetid er ikke det samme som å måtte være ferdig med amming. I tillegg finnes det flasker og mme, og barn på 6mnd kan drikke fra sugerør, kopp, tutekopp, skje - mye mer enn bare fra flaske om den er problemet. For et barn på 6mnd er ikke fullammingseffekten lenger vesentlig: tarmen er ferdig dannet og barnet har brutt den potensielle beskyttende barrieren i tarmen gjennom støvdotter og andre smuler den finner på gulvet, eventuelt smaksprøver om barnet vil ha.
Jeg kjenner mange menn med bratte karrierer i det private. Pappaperm har likevel gått greit å få gjennomført. Hva om barnet hadde blitt alvorlig syk og begge foreldrene måttet få pleiepenger? Da hadde far sluppet det han har i hendene og bedriften hadde nok klart seg likevel.
Etter å ha sett hvor mange som klager på dårlig likestilling i hjemmet og sett statistikken på at de fleste menn (gruppenivå, jeg snakker ikke om den enkelte her) kun tar akkurat det de må, så synes jeg dette er en lur ordning.
Du har lovfestet rett til ammefri som kan brukes til å forkorte arbeidsdagen i to timer. Å være uten pupp i sju timer (seks timer arbeidsdag + gjennomsnittlig reisetid er ikke det samme som å måtte være ferdig med amming. I tillegg finnes det flasker og mme, og barn på 6mnd kan drikke fra sugerør, kopp, tutekopp, skje - mye mer enn bare fra flaske om den er problemet. For et barn på 6mnd er ikke fullammingseffekten lenger vesentlig: tarmen er ferdig dannet og barnet har brutt den potensielle beskyttende barrieren i tarmen gjennom støvdotter og andre smuler den finner på gulvet, eventuelt smaksprøver om barnet vil ha.
Jeg kjenner mange menn med bratte karrierer i det private. Pappaperm har likevel gått greit å få gjennomført. Hva om barnet hadde blitt alvorlig syk og begge foreldrene måttet få pleiepenger? Da hadde far sluppet det han har i hendene og bedriften hadde nok klart seg likevel.
Etter å ha sett hvor mange som klager på dårlig likestilling i hjemmet og sett statistikken på at de fleste menn (gruppenivå, jeg snakker ikke om den enkelte her) kun tar akkurat det de må, så synes jeg dette er en lur ordning.
Det er mye som er lovfestet som likevel ikke blir fulgt. For eksempel er det ikke lov å unnlate å ansette noen grunnet svangerskap eller diskriminere gravide. Likevel skjer det ofte.
Så ikke alle jobber som er like glad for eller ønsker og tilrettelegge for ammefri.
Rett eller ikke rett, det lar seg ikke gjennomføre med pumpepauser regelmessig, og jeg kan ikke utføre jobben min med melkespreng. Kan ikke forkorte arbeidsdagen med to timer, når jobben ikke er ferdig utført, og ingen kan overta. Kan heller ikke utføre jobben min hvis jeg har vært oppe på natten med amming/mating, for jeg trenger å være 100% fokusert på jobb og kan ikke møte i halvsøvne. Kan ikke utdype det nærmere, uten å avsløre hvem jeg er, for det er ikke så mange kvinner med min jobb...
Jeg tjener mye mer enn min mann, og har kommet lenger karrieremessig enn det han har, så det er ikke grunnen til at det blir vanskelig for oss. Det er MIN jobb som gjør det vanskelig at jeg kommer tilbake for tidlig, og siden jeg er den som tilfører familien definitivt mest økonomisk, har vi ikke råd til at jeg tar ulønnet permisjon. Hvis dette blir en realitet, blir jeg nok sykemeldt fra permisjonsslutt til barnet er ca 10 mnd, så kan pappaen overta derfra. Skikkelig bortkastede skattepenger...
Hva var din opprinnelige plan? Nå snakker du om å sykemeldes til 10mnd. Den nye ordningen er fem uker ekstra til far.
At det ikke er mange kvinner med din jobb gjør det nok vanskeligere for en leder å fortstå at det er dens ansvar å dekke inn to timer når du har ammefri. Hvis du kan sykemeldes og ha permisjon, men ikke ha kortere arbeidsdag, så har arbeidsgiver en dårlig sak mot lovverket.
Enhver ordning har fordeler og ulemper. Personlig tror jeg fortsatt at dette er en god ordning og en lur endring.
Opprinnelig plan var å være hjemme med lille til 9-10 mnd. Deretter overtar pappaen.
I min jobb er vi unntatt arbeidstidsbestemmelser i stor grad. Jeg er kirurg innen et ganske snevert felt. Operasjonene jeg gjør varer ofte 6-8 timer, og det er ikke anledning til å ta ammepauser underveis. Det går heller ikke å be kolleger overta forarbeid, hoppe inn midt i en operasjon og overta, eller ta seg av etterarbeidet. Enten er man på jobb, eller så er man ikke på jobb. Kortere dager er ikke et alternativ. Det handler ikke om hva leder er villig til å tilrettelegge, men hva som er praktisk mulig/forsvarlig å få til.
Ville du latt deg operere av en kirurg som hadde søvnmangel fordi hun var tvunget tilbake i jobb mens ungen ennå trengte mat på natt?
Som jeg skrev i innlegget over, har jeg ikke mulighet til å pumpe/amme på jobb, og må derfor være ferdig med amming når jeg begynner på jobb.
Vi har også felles ferie der jeg jobber, så jeg har ikke mulighet til å forlenge ferien, siden jeg får augustbarn, og ferien min i år vil være i ukene før permisjonsstart...
31 uker er hvis barnet blir født til termin. Går man over, risikerer man 29 uker... da er ungen så vidt over 6 mnd. Ingen av mine tidligere barn har vært interessert i større mengder mat før de var over 8 mnd gamle.
Vi har ikke råd til å ta ulønnet permisjon. Ender vel opp med at jeg blir gående sykemeldt eller får pleiepenger pga spisenekt hos den lille. Så må jeg bruke flere måneder av sykepengene mine på tull...
Mange yrker som man trenger å være uthvilt i, mitt blant annet. Men vet du uthvilt har jeg ikke vært siden jeg ble mamma. Det er først nå etter 9 år jeg får sove hele natten. Og jobbe har jeg måtte gjøre likevel.
Og klarer kirurgene å ha nattevakt fra 16-10 som er helt vanlig for kirurger og leger på sykehusene rundt om og mange ganger uten hvile så klarer man å jobbe etter å lagt ungen på puppen engang i løpet av natten også
Jeg synes du lager ett veldig stort problemer ut av 5 uker. Hvorfor sykemelde seg i 10 måneder når det i realiteten faktisk er kun 5 uker du mister? Det er jo litt rart for permisjonen har ikke sammenlagt blitt kortere, den er like lang.