Vi som prøver for første gang

[Snooze]

Ja, helt enig. Det er virkelig ikke lett, og jeg er en planlegger av natur så jeg klør jo i fingrene etter å begynne research på utstyr og svangerskap og ALT! Jeg har ikke en gang ei liste over det mest basic greiene man trenger nå! Det er godt jobba litt å være meg altså

Hehe ja, vi har virkelig venta en goood stund med å prøve. Begge har alltid vært glad i jobben, å reise og å styre dagene selv, og vi har nok vært stort sett enige om å vente - men nå har vi faktisk vært sammen i snart 11 år, og gift i 2, og vi blir ikke yngre.. så klokka tikker. Jeg takler ikke tanken på at vi bare utsatte og utsatte og at jeg ender opp med å angre på å aldri ha prøvd, så nå er vi endelig i gang. Har alltid sett for meg å ha barn egentlig, men det er jo et stort steg i livet som du sier, så det har vært lett å si "ikke heeelt ennå" til nå.

Er mange som er yngre enn meg/oss her ja - men jeg ser at tankene og følelsene folk beskriver er temmelig like uansett! Det er fint å vite Hvor gamle er dere selv da? Har dere vært i lag lenge?

Mye av det samme her. Vi har vært sammen i tolv år, men 2020 var feil år å ha bryllupsplaner så enn så lenge er ikke det formelle i boks sånn sett. Uansett, en stabil relasjon, vi trives bare bedre sammen for hvert år som går, og det er ingen utsikter til at økonomien kommer til å bli spesielt mye mer stabil eller noen andre sånne grunner til å vente. Det er så mye jeg egentlig gjerne skulle gjort før jeg starter denne fasen i livet, jeg føler meg ikke ferdig! Det livet jeg har hatt de siste årene har vært så bra, kan jeg få ti til? Ikke det, nei? Takk, klokka :/

Ironisk nok var det corona som ga meg det svære hullet i planene som stemte med at klokka tikker. Jeg har gått og håpet at det ville passe, at jeg ville få lyst. Og om det ikke var for at vi begge er 34 nå og ikke kommer til å bli yngre, hadde jeg gjerne utsatt det fem år til. Er bare redd vi ville angret på det når vi endelig kom til det punktet at vi faktisk syntes det passet inn i livet.

Men nå vil jeg naturligvis gjerne utnyttet det hullet vi har fått i kalenderen så raskt som mulig, før det tighter seg til igjen. Hadde jeg visst hvordan 2020 ville bli, hadde jeg startet prøvingen for et år siden!

Jeg er også planlegger av natur. Ærlig talt tror jeg planlegging er en slags mestringsstrategi for alt som grenser til angstfylt for meg. Hvis jeg bare har alle alternativer klart for meg i hodet og en plan for hvordan jeg kan gjør det beste ut av hvert eneste scenario, trenger jeg ikke være redd. Så helst ville jeg bygd, malt, sydd, kjøpt og fikset NÅ, og vært klar for babyens ankomst et år før tiden bare for å ikke føle at jeg ikke er klar. Den lille detaljen at man kan rekke en del av det under graviditeten og at man uansett aldri kommer til å være forberedt på hva som helst og mestre alle situasjoner som oppstår perfekt, velger jeg å ikke forholde meg til

 

[PM88]

Ja, helt enig. Det er virkelig ikke lett, og jeg er en planlegger av natur så jeg klør jo i fingrene etter å begynne research på utstyr og svangerskap og ALT! Jeg har ikke en gang ei liste over det mest basic greiene man trenger nå! Det er godt jobba litt å være meg altså

Hehe ja, vi har virkelig venta en goood stund med å prøve. Begge har alltid vært glad i jobben, å reise og å styre dagene selv, og vi har nok vært stort sett enige om å vente - men nå har vi faktisk vært sammen i snart 11 år, og gift i 2, og vi blir ikke yngre.. så klokka tikker. Jeg takler ikke tanken på at vi bare utsatte og utsatte og at jeg ender opp med å angre på å aldri ha prøvd, så nå er vi endelig i gang. Har alltid sett for meg å ha barn egentlig, men det er jo et stort steg i livet som du sier, så det har vært lett å si "ikke heeelt ennå" til nå.

Er mange som er yngre enn meg/oss her ja - men jeg ser at tankene og følelsene folk beskriver er temmelig like uansett! Det er fint å vite Hvor gamle er dere selv da? Har dere vært i lag lenge?

Kjenner meg igjen i deg. Her har vi levd sammen og alltid tenkt at barn skal vi ha men aldri tenkt på det konkret/praktisk fordi det virker så lenge til og et veldig voksent steg.. Man mister litt av den friheten vi setter så pris på og nå forholde oss til så mye nytt !

Jeg er 32 (sambo er 34), har vært sammen i 5 år. Føler alle i omgangskrets akkurat har fått eller har barn på vei..

 

[PM88]

Mye av det samme her. Vi har vært sammen i tolv år, men 2020 var feil år å ha bryllupsplaner så enn så lenge er ikke det formelle i boks sånn sett. Uansett, en stabil relasjon, vi trives bare bedre sammen for hvert år som går, og det er ingen utsikter til at økonomien kommer til å bli spesielt mye mer stabil eller noen andre sånne grunner til å vente. Det er så mye jeg egentlig gjerne skulle gjort før jeg starter denne fasen i livet, jeg føler meg ikke ferdig! Det livet jeg har hatt de siste årene har vært så bra, kan jeg få ti til? Ikke det, nei? Takk, klokka :/

Ironisk nok var det corona som ga meg det svære hullet i planene som stemte med at klokka tikker. Jeg har gått og håpet at det ville passe, at jeg ville få lyst. Og om det ikke var for at vi begge er 34 nå og ikke kommer til å bli yngre, hadde jeg gjerne utsatt det fem år til. Er bare redd vi ville angret på det når vi endelig kom til det punktet at vi faktisk syntes det passet inn i livet.

Men nå vil jeg naturligvis gjerne utnyttet det hullet vi har fått i kalenderen så raskt som mulig, før det tighter seg til igjen. Hadde jeg visst hvordan 2020 ville bli, hadde jeg startet prøvingen for et år siden!

Jeg er også planlegger av natur. Ærlig talt tror jeg planlegging er en slags mestringsstrategi for alt som grenser til angstfylt for meg. Hvis jeg bare har alle alternativer klart for meg i hodet og en plan for hvordan jeg kan gjør det beste ut av hvert eneste scenario, trenger jeg ikke være redd. Så helst ville jeg bygd, malt, sydd, kjøpt og fikset NÅ, og vært klar for babyens ankomst et år før tiden bare for å ikke føle at jeg ikke er klar. Den lille detaljen at man kan rekke en del av det under graviditeten og at man uansett aldri kommer til å være forberedt på hva som helst og mestre alle situasjoner som oppstår perfekt, velger jeg å ikke forholde meg til

Velvalgte ord ift planlegging av hver minste lille detalj! Jeg er også planlegger av natur og føler at hvis jeg har alt jeg kan kontrollere på stell blir det lettere å håndtere en baby

 

[Ciri]

Mye av det samme her. Vi har vært sammen i tolv år, men 2020 var feil år å ha bryllupsplaner så enn så lenge er ikke det formelle i boks sånn sett. Uansett, en stabil relasjon, vi trives bare bedre sammen for hvert år som går, og det er ingen utsikter til at økonomien kommer til å bli spesielt mye mer stabil eller noen andre sånne grunner til å vente. Det er så mye jeg egentlig gjerne skulle gjort før jeg starter denne fasen i livet, jeg føler meg ikke ferdig! Det livet jeg har hatt de siste årene har vært så bra, kan jeg få ti til? Ikke det, nei? Takk, klokka :/

Ironisk nok var det corona som ga meg det svære hullet i planene som stemte med at klokka tikker. Jeg har gått og håpet at det ville passe, at jeg ville få lyst. Og om det ikke var for at vi begge er 34 nå og ikke kommer til å bli yngre, hadde jeg gjerne utsatt det fem år til. Er bare redd vi ville angret på det når vi endelig kom til det punktet at vi faktisk syntes det passet inn i livet.

Men nå vil jeg naturligvis gjerne utnyttet det hullet vi har fått i kalenderen så raskt som mulig, før det tighter seg til igjen. Hadde jeg visst hvordan 2020 ville bli, hadde jeg startet prøvingen for et år siden!

Jeg er også planlegger av natur. Ærlig talt tror jeg planlegging er en slags mestringsstrategi for alt som grenser til angstfylt for meg. Hvis jeg bare har alle alternativer klart for meg i hodet og en plan for hvordan jeg kan gjør det beste ut av hvert eneste scenario, trenger jeg ikke være redd. Så helst ville jeg bygd, malt, sydd, kjøpt og fikset NÅ, og vært klar for babyens ankomst et år før tiden bare for å ikke føle at jeg ikke er klar. Den lille detaljen at man kan rekke en del av det under graviditeten og at man uansett aldri kommer til å være forberedt på hva som helst og mestre alle situasjoner som oppstår perfekt, velger jeg å ikke forholde meg til

Haha, er så enig i alt dette!! Og skjønner deg SÅ godt! Jeg jobber hardt med å dempe den der "må ha en plan"-sida av meg. Jeg har blitt littegranne bedre med åra, men vi får se nå da, når "redebyggingshormonene" forhåpentligvis slår til en gang ila. ikke alt for lang tid Tipper jeg må svelge mine egne ord og bare la det som komme, kommer.

Ja, jeg tror egentlig at det er litt framskyndet av coronasituasjonen hele dette - vi hadde snakket om å begynne ila. våren men hadde nok ikke kommet i gang før kanskje på høsten kjenner jeg oss rett. Alltid alt for mye som skjer. Vil ikke være edru på venners 40-årsdager, felles turer vi skulle vært på og så videre, men nå er jo kalenderen stort sett åpen utenom jobb plutselig!
Og uff, så leit med bryllupsplanene deres. Var alt ferdig planlagt? Det er jo masse jobb og styr det også, men utrolig koselig når det først er i gang! Har dere funnet ny dato eller er alt litt på vent?

 

[Ciri]

Kjenner meg igjen i deg. Her har vi levd sammen og alltid tenkt at barn skal vi ha men aldri tenkt på det konkret/praktisk fordi det virker så lenge til og et veldig voksent steg.. Man mister litt av den friheten vi setter så pris på og nå forholde oss til så mye nytt !

Jeg er 32 (sambo er 34), har vært sammen i 5 år. Føler alle i omgangskrets akkurat har fått eller har barn på vei..

Så herlig å høre at det ikke bare er jeg som tenker sånn. Enig i at det er et stort steg å ta og at man sikkert vil føle at man er mer bundet til god planlegging i kalenderen for å få ting til osv. Jeg VIL ha barn, men som Snooze også var inne på - hvis jeg kunne få fem år til med sånn det er nå, så hadde jeg sagt ja Når det er sagt, så håper jeg veldig på at det skjer når vi først er i gang, og jeg er helt sikker på at dette er riktig tid for oss sånn alt i alt.

Krysser fingrene for at det skjer fort og at alt går bra, sånn at jeg tør å begynne å google barnevogner jeg også, haha!

 

[Snooze]

Haha, er så enig i alt dette!! Og skjønner deg SÅ godt! Jeg jobber hardt med å dempe den der "må ha en plan"-sida av meg. Jeg har blitt littegranne bedre med åra, men vi får se nå da, når "redebyggingshormonene" forhåpentligvis slår til en gang ila. ikke alt for lang tid Tipper jeg må svelge mine egne ord og bare la det som komme, kommer.

Ja, jeg tror egentlig at det er litt framskyndet av coronasituasjonen hele dette - vi hadde snakket om å begynne ila. våren men hadde nok ikke kommet i gang før kanskje på høsten kjenner jeg oss rett. Alltid alt for mye som skjer. Vil ikke være edru på venners 40-årsdager, felles turer vi skulle vært på og så videre, men nå er jo kalenderen stort sett åpen utenom jobb plutselig!
Og uff, så leit med bryllupsplanene deres. Var alt ferdig planlagt? Det er jo masse jobb og styr det også, men utrolig koselig når det først er i gang! Har dere funnet ny dato eller er alt litt på vent?

Jeg har lurt på om jeg skal utfordre kontrollfreak-delen av meg selv eller om jeg skal fortsette å la den styre fordi det tross alt gjør livet mitt ganske ordnet og trygt. Jeg ligger liksom alltid noen skritt i forkant, og trives med det. Samtidig er det ikke helt sunt å hele tiden følge det behovet, tror jeg...

Bryllupet var relativt ferdig planlagt, noen detaljer igjen men vi hadde sett for oss alt og tatt de viktige beslutningene. Gjestelisten var klar. Veldig kjipt at det blir sånn her (men på den annen side slipper jeg å late som jeg ikke drikker alkoholfritt fordi det ville vært for tidlig å fortelle om en eventuell graviditet, og jeg slipper å bekymre meg for begynnende mage i brudekjole). Hvis det blir mulig å gjennomføre vielsen på den dagen vi hadde tenkt, tror jeg vi gjør det. Så får heller festen bli en egen greie senere. Har ikke satt noen ny dato siden vi ikke vet når det blir mulig (og med dette babyprosjektet er det også litt vanskelig å si om vi har lyst til å ha en stor fest neste sommer, tenk om vi har en fire måneder gammel baby på det tidspunktet, for eksempel?). Så den er rett og slett utsatt på ubestemt tid, og vi må invitere på nytt. Har lurt på å livestreame vielsen hvis den kan gjennomføres, da. Så kan vennene våre se den på Facebook eller noe sånt

 

[Tinien]

Er dette en veldig populær tid av året å være gravid på? For jeg ser gravide over alt! På Instagram, se og hør, flere kjendiser som venter barn, i går fikk jeg vite om 2 til jeg kjenner som er gravide..
Roen varte ikke så lenge, nå er jeg utålmodig igjen.
Vi har heldigvis fått lagt inn en hel del aksjer allerede, el i morgen (håper jeg), hvertfall ifølge flo.
Håper så inderlig mai blir måneden
Har også undret litt på om jeg skal ta en legesjekk/gynekolog, har aldri sjekket meg der nede før. Har dere vært hos gynekolog, eller venter dere til det er gått en stund med prøving?

 

[Maho94]

Er dette en veldig populær tid av året å være gravid på? For jeg ser gravide over alt! På Instagram, se og hør, flere kjendiser som venter barn, i går fikk jeg vite om 2 til jeg kjenner som er gravide..
Roen varte ikke så lenge, nå er jeg utålmodig igjen.
Vi har heldigvis fått lagt inn en hel del aksjer allerede, el i morgen (håper jeg), hvertfall ifølge flo.
Håper så inderlig mai blir måneden
Har også undret litt på om jeg skal ta en legesjekk/gynekolog, har aldri sjekket meg der nede før. Har dere vært hos gynekolog, eller venter dere til det er gått en stund med prøving?

DET føler jeg også!! OVERALT. Prater med ei kollega av meg, og vi ser det heeele tiden! Popper opp på sosiale medier av bekjente også hele tiden..
Håper også at mai blir måneden!!
Jeg tenker jeg går å sjekker meg når det har gått over 6 mnd tror jeg, men håper selvfølgelig at det kommer en spire innen den tid

 

[Snooze]

Er dette en veldig populær tid av året å være gravid på? For jeg ser gravide over alt! På Instagram, se og hør, flere kjendiser som venter barn, i går fikk jeg vite om 2 til jeg kjenner som er gravide..
Roen varte ikke så lenge, nå er jeg utålmodig igjen.
Vi har heldigvis fått lagt inn en hel del aksjer allerede, el i morgen (håper jeg), hvertfall ifølge flo.
Håper så inderlig mai blir måneden
Har også undret litt på om jeg skal ta en legesjekk/gynekolog, har aldri sjekket meg der nede før. Har dere vært hos gynekolog, eller venter dere til det er gått en stund med prøving?

Jeg har inntrykk av at det vanligste er å være født på våren, med andre ord at man har blitt laget om sommeren.
Pågående pandemi kan jo påvirke begge veier - økonomisk nedgang, mer hjemmetid, avlyste planer, osv. Håper ærlig talt ikke vi havner midt i en babyboom med overfylte fødeavdelinger og dårligere oppfølging etc...
Jeg har vært hos gynekolog i forbindelse med innsett/uttak av spiral og livmorhalsprøver, men ikke for spesifikk kartlegging. Eneste jeg har fått beskjed om var at det så normalt ut, men det sier jo ikke så veldig mye (og er lenge siden, gjorde ingen spesielle undersøkelser ved uttak av den siste spiralen).
Siden jeg er 34 og prøver på første barn tror jeg ikke jeg kommer til å la det gå så mange måneder før jeg går videre for å finne ut mer hvis det ikke klaffer av seg selv, enn om jeg hadde vært ti år yngre... Men litt prøving kan man jo gjøre på egenhånd først

 

[Panda2013]

Babyboom føler jeg også at det blir korona-babyene
Har veldig mange venninner som venter barn nå i løpet av året og tidlig 2021. Jeg vil ogsåå!

 

[Snooze]

Babyboom føler jeg også at det blir korona-babyene
Har veldig mange venninner som venter barn nå i løpet av året og tidlig 2021. Jeg vil ogsåå!

Har sett teorier i begge retninger, krysser fingrene for at det ikke blir så ekstremt at våre (eventuelle) 2021-barn får dårligere oppfølging enn ellers...

 

[Tinien]

DET føler jeg også!! OVERALT. Prater med ei kollega av meg, og vi ser det heeele tiden! Popper opp på sosiale medier av bekjente også hele tiden..
Håper også at mai blir måneden!!
Jeg tenker jeg går å sjekker meg når det har gått over 6 mnd tror jeg, men håper selvfølgelig at det kommer en spire innen den tid

Hahah ja, tenker at det kanskje kan være en mening i det - overtroiske meg Ja, da tar jeg det rolig med sjekk inntil videre! Håper på en spire før den tid ja

 

[Tinien]

Jeg har inntrykk av at det vanligste er å være født på våren, med andre ord at man har blitt laget om sommeren.
Pågående pandemi kan jo påvirke begge veier - økonomisk nedgang, mer hjemmetid, avlyste planer, osv. Håper ærlig talt ikke vi havner midt i en babyboom med overfylte fødeavdelinger og dårligere oppfølging etc...
Jeg har vært hos gynekolog i forbindelse med innsett/uttak av spiral og livmorhalsprøver, men ikke for spesifikk kartlegging. Eneste jeg har fått beskjed om var at det så normalt ut, men det sier jo ikke så veldig mye (og er lenge siden, gjorde ingen spesielle undersøkelser ved uttak av den siste spiralen).
Siden jeg er 34 og prøver på første barn tror jeg ikke jeg kommer til å la det gå så mange måneder før jeg går videre for å finne ut mer hvis det ikke klaffer av seg selv, enn om jeg hadde vært ti år yngre... Men litt prøving kan man jo gjøre på egenhånd først

Ja jeg har tenkt tanken selv, sikkert mange som har fremskøvet babyplanene nå som ferier og andre planer er avlyst.. Men sikkert også veldig mange som utsetter det pga corona, så håper det jevner seg litt ut.
Det skjønner jeg veldig godt, håper vi alle klarer det på egenhånd Men så glad for at det finnes hjelp og andre muligheter der ute om man skulle trenge det!

 

[Snooze]

Ja jeg har tenkt tanken selv, sikkert mange som har fremskøvet babyplanene nå som ferier og andre planer er avlyst.. Men sikkert også veldig mange som utsetter det pga corona, så håper det jevner seg litt ut.
Det skjønner jeg veldig godt, håper vi alle klarer det på egenhånd Men så glad for at det finnes hjelp og andre muligheter der ute om man skulle trenge det!

Det var alle avlyste planer som fikk meg til å tenke "hva rekker jeg på et tomt år i kalenderen?" så jeg skal på ingen måte si at ikke Corona kan få folk til å velge å få barn heller... Håper bare ikke ALLE tenker det samme

 

[Kelsey]

Har veldig liten tro på at det skal gå jeg... Vurderer litt å fremskynde planene med utredning til 4 mnd istedenfor 6 mnd. Jeg leser flere steder at det anbefales å ta kontakt tidligere dersom man har grunn til å tro at ikke alt er som det skal, noe jeg har. Samtidig føler jeg ikke at jeg har "rett" til å tenke sånn, siden vi bare har vært aktive prøvere i 2 sykluser.

 

[Snooze]

Har veldig liten tro på at det skal gå jeg... Vurderer litt å fremskynde planene med utredning til 4 mnd istedenfor 6 mnd. Jeg leser flere steder at det anbefales å ta kontakt tidligere dersom man har grunn til å tro at ikke alt er som det skal, noe jeg har. Samtidig føler jeg ikke at jeg har "rett" til å tenke sånn, siden vi bare har vært aktive prøvere i 2 sykluser.

Jeg tenker (etter å ha hørt det fra fertilitetsspesialist i en podcast) at hvis jeg kan se av tester og temp at jeg har hatt eggløsning tre sykluser og alt annet med jevn syklus osv ser normalt ut, er det egentlig ingen grunn til å vente. Vet man at man har eggløsning og at man legger inn aksjer på riktig tidspunkt, har man jo allerede utelukket veldig mange av de faktorene som gjør det vanskelig for folk.
Har også gjort hjemmetest av svømmerne, for å i alle fall ha en liten idé om hvordan det står til med den halvdelen av det. Tenkte at om hjemmetest ga dårlig resultat ville det vært lett å sende ham til sjekk med én gang

 

[Tinien]

Har veldig liten tro på at det skal gå jeg... Vurderer litt å fremskynde planene med utredning til 4 mnd istedenfor 6 mnd. Jeg leser flere steder at det anbefales å ta kontakt tidligere dersom man har grunn til å tro at ikke alt er som det skal, noe jeg har. Samtidig føler jeg ikke at jeg har "rett" til å tenke sånn, siden vi bare har vært aktive prøvere i 2 sykluser.

Om man føler det er nødvendig, og man har en vond følelse, så syntes ikke jeg det skal stoppe deg i å få tatt en sjekk.. Det kan ikke være godt å gå rund med den tanken. Da vil det sikkert gjøre prøvingen bedre og mer avslappet etterpå, evt få den hjelpen man trenger om det skulle være noe Det ville jeg hvertfall gjort selv!

 

[PM88]

Hei jenter

Flere enn meg som er glad for dagens nyheter om at det fra 1.juli blir tilbud om TUL for alle, samt også nipt-test fra uke 9? Har planlagt (mange) TUL uansett hehe men er jo ekstra fint når man kan få det via det offentlige. Og slippe å tenke på om grensene åpnes slik at man kan få tatt nipt test Vet det er kontroversielt for noen men for meg er dette en no brainer..

Dette er en del av bioteknologiforliket mellom ulike partier. Jeg er glad det går i den retningen det gjør og ikke motsatt.. Mye annet bra også, som feks st enslige kan få assistert befruktning

Ellers ikke noe nytt hos meg, har bedt mannen gjøre seg klar for aksje-marathon fra helgen av og en god uke fremover. Får virkelig ikke sove om natten pga så mye tankekjør om dette, jeg er helt overbevist at jeg blir gravid på første forsøk pga ønsket er så stort så redd for hvordan jeg skal klare å takle negativ test. Helt forbanna umulig å tenke på noe annet, klarer ikke konsentrere meg om jobb heller :-(

Vet vi har diskutert dette før men ER det mulig å ikke gjøre baby-prosjekt til noe altoppslukende ??

 

[Maho94]

Hei jenter

Flere enn meg som er glad for dagens nyheter om at det fra 1.juli blir tilbud om TUL for alle, samt også nipt-test fra uke 9? Har planlagt (mange) TUL uansett hehe men er jo ekstra fint når man kan få det via det offentlige. Og slippe å tenke på om grensene åpnes slik at man kan få tatt nipt test Vet det er kontroversielt for noen men for meg er dette en no brainer..

Dette er en del av bioteknologiforliket mellom ulike partier. Jeg er glad det går i den retningen det gjør og ikke motsatt.. Mye annet bra også, som feks st enslige kan få assistert befruktning

Ellers ikke noe nytt hos meg, har bedt mannen gjøre seg klar for aksje-marathon fra helgen av og en god uke fremover. Får virkelig ikke sove om natten pga så mye tankekjør om dette, jeg er helt overbevist at jeg blir gravid på første forsøk pga ønsket er så stort så redd for hvordan jeg skal klare å takle negativ test. Helt forbanna umulig å tenke på noe annet, klarer ikke konsentrere meg om jobb heller :-(

Vet vi har diskutert dette før men ER det mulig å ikke gjøre baby-prosjekt til noe altoppslukende ??

Åå, hvor har du lest det, kan du sende en link? Har kun lest at enslige kan få assistert befrukning!

Jeg prøver alt jeg kan å ikke tenke på det, men det er kjempe vanskelig.. Er det meste jeg tenker på og det jeg ønsker å prate om - men har ingen å snakke om det med nesten Jeg er motsatt med deg då - mer overbevist om at det kommer til å ta laaang tid - håper det ikke gjør det, men er noe i meg som sier jeg ikke kommer til å klare det lett Men skuffelsen var der virkelig for to uker siden da TR meldte sin ankomst og gt ikke var positiv.. Så håper du er heldig og at det klaffer slik du ønsker

 

[PM88]

Åå, hvor har du lest det, kan du sende en link? Har kun lest at enslige kan få assistert befrukning!

Jeg prøver alt jeg kan å ikke tenke på det, men det er kjempe vanskelig.. Er det meste jeg tenker på og det jeg ønsker å prate om - men har ingen å snakke om det med nesten Jeg er motsatt med deg då - mer overbevist om at det kommer til å ta laaang tid - håper det ikke gjør det, men er noe i meg som sier jeg ikke kommer til å klare det lett Men skuffelsen var der virkelig for to uker siden da TR meldte sin ankomst og gt ikke var positiv.. Så håper du er heldig og at det klaffer slik du ønsker

Her er linken til en av artiklene, de fleste fokuserer på litt andre problemstillinger enn hva jeg er opptatt av i denne prosessen men hvis du ser i faktaboksen om bioteknologiforliket så står det om TUL og Nipt! Og for de av oss her inne (ikke meg enda), så er det nå risikosvangerskap når man er 36 år.. Tror det betyr mer oppfølgning?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AdyQrz/tillater-eggdonasjon-i-norge


Jeg er redd det skal ta lang tid med meg og men vil liksom ikke innse det eller tenke på det. Jeg blir svært overrasket om det klaffer slik jeg prøver å planlegge. I alle år føler jeg kroppen har «jobbet imot» meg. Kronisk sykdom siden barndommen med flere operasjoner (ja, har et svært arr over hele magen som jeg er spent på kommer til å sprekke med gravidmage?!), spiseforstyrrelser i 12 + år (aldri «fornøyd» med kroppen) og aldri heller vært så god i diverse sport og aktiviteter jeg har bedrevet. Kroppen vil meg liksom ikke vel..? Så hvorfor skal den da lage en baby for oss? Hehe litt mange tanker

Håper det klaffer for deg snart Maho94, du er så positiv og oppmuntrende til alle andre her inne! Kanskje du får deg en positiv overraskelse dersom det går fortere enn antatt da Husker ikke om det var du som skrev det eller en annen men at nervene er litt lavere nå etter første prøving? Jeg håper det blir sånn for oss/meg også, jo mer «normalt» det å være i prøveperioder blir, jo bedre takler man det, det blir rutine inntil verden plutselig snus oppned ved en positiv g test!