Hei alle sammen,
Jeg skulle vært 10+3 i dag men desverre så gikk det ikke veien. Det går veldig opp og ned men er i bunn og grunn helt knust og kanskje aller mest j..irritert. De siste mnd føles helt fullstendig «waste» og nå er det desidert verste sommeren jeg har hatt. Man vinner i Lotto men så ringer de og sier du vant ikke likevel og alle drømmene, planleggingen og gleden bare brast...
Det som skjedde med meg var at jeg var på Tul i uke 7+ et eller annet og det var vanskelig for gyn å se Fosteret + hjerteslag men vi så et par hjerteslag før hun sa at jeg måtte bli henvist til sykehuset for der kunne de se bedre.. Okei? Ble ikke lite bekymret av det + hva jeg har lest så skulle jo fosteret vært mye større, og lett å se både det + hjerteslag.. Orket ikke se på de 7 gravid appene jeg har om hvor man er i svangerskapet etc de neste dagene da og ville bare at verden skulle stoppe i påvente av timen på sykehuset 1 uke etter denne Tul.
Jeg fikk forresten sutret meg til å ha med kjæresten på dette. Ja de er fortsatt streng på at man egentlig ikke får ha med noen på timer, men glad han fikk være med. Legen begynte å se lenge uten å si noe før hun sa at desverre var det dødt. Det kom inn en lege til for å bekrefte dette (gni det inn?!).. På en måte forventet (jeg er aldri heldig med noe og har følt at graviditeten var for god til å være sant..) men på samme tid bare helt utrolig trist.
Måtte i gang med medisinsk abort. Blødde mye de første dagene, mye blodslim, frisk blod og noen små klumper første dag. 4.dagen, forrige søndag, kom det jeg mistenker for morkaken ut samt den lille geléputen med fosteret inni. Etter det har det bare vært litt rødt og nå kun brunt på papiret.
Jeg hadde brunt på papiret tidligere i svangerskapet også. Ingen smerter men ble jo nervøs og var hos fastlege for HCG måling. Den viste stor oppgang så ingen grunn til bekymring. Fastlegen var ikke bekymret i det hele tatt fordi det er vanlig og ofte helt ufarlig med blødninger, selv noe mensenlignende blødninger (@Snooze
) Om det brune jeg hadde i overkant av 1 uke hadde noe med at fosteret døde vet jeg ikke men i et evt neste svangerskap blir man jo bare veldig nervøs for alt som kommer til å skje da.. :-( Nesten som det er bedre å bare ikke utsette seg for det men vil jo så gjerne ha barn da
Har brukt siste 1.5 uken (siden start av medisinsk abort forrige torsdag) på å deppe litt men har så smått begynt å tempe igjen for er klar for å prøve så fort det lar seg gjøre. De sa det er ok med sex når blødning har gitt seg. Men om det brune på papiret er «blødning» i den forstand er jeg usikker på, men håper uansett det gir seg snart :-(
En ting til.. den uken dette skjedde meg fikk jeg vite om 3 venninners graviditeter. Første var før jeg visste om at min gikk til H og ble kjempeglad for å kunne ha permisjon samtidig som denne venninnen. De to andre nyhetene kom etterpå, og jeg som sitter her helt forbanna bitter og sur klarer ikke bli oppriktig glad og det i seg selv irriterer fordi det er jo kjempegode nyheter (for dem..) men hvorfor får DE baby og ikke jeg?!?! Hater å måtte være tilbake til start og «bak» alle de andre . Livet er så forbanna urettferdig. Men for all del, alt er relativt.. men for meg nå føltes dette bare helt j :-(
drysser masse babystøv på de som fortsatt prøver 
