No er det snart mandag og tid for OUL.
Eg må ærleg innrømme at eg grur meg meir enn eg gler meg. Er så innmari redd for kva som kan kome.. Har tre friske og raske frå før, aldri hatt noko alvorlige komplikasjoner ifht svangerskapa eller noko slikt.. Denne gongen føles det så annleis, eg kjenner bevegelser men det er svakt og sjeldent (18+4). Eg tenker mykje på eigen alder sidan eg blir 38 neste år.. Ikkje gamalt men eldste blir 18 neste år så eg er gamal i forhold til den gong då... Tankane er monge så det er bra dagen nærmar seg!!
Jeg merker også at jeg er mer nervøs denne gangen enn med de to første. Alderen har nok litt å si, man hører så mange skrekk eksempler. Blir jo ikke mer enn 35, men det er 10 år siden første og man har jo lært litt av hvert siden den gang (da ante jeg ingenting egentlig). Har i tillegg morkake i front denne gangen så bevegelsene har vært svakere enn med de to eldste.
Fikk jo helt hjertet i halsen da de på UL sa at magesekken til vesla var litt liten. De sa det mest sannsynlig var fordi hun hadde tømt den (noe de gjør hvert 40 min), men de ramset opp ting som kunne være galt alt fra kromosomer til tett spiserør (som både jeg og mannen syns de kunne spart seg for). Og jeg så for meg at hun måtte rett fra føden til operasjonsbordet. Ble ei lang uke før neste UL, men heldigvis var alt som det skulle.
Håper at alt går strålende på mandag!