Vi som bruker fertilitetsmonitor! <3

Satser på jeg også når maks første pp :) Bare lest at flere her skriver og opplever å ikke nå maks første runden :)
Okei. Ja, det kan vel hende den trenger en syklus på å forstå kroppen kanskje. Men det virker som om mange fåe maksimal også. Jeg tester med strips i tillegg, så jeg vet at monitoren hadde riktig da den viste maksimal :)
 
Monitor viser fremdeles høy, og «ingen lh økning oppdaget», men begynner å nærme seg noe på strips testene! krysser fingrene
 

Vedlegg

  • IMG_2673.jpeg
    IMG_2673.jpeg
    285,7 KB · Visninger: 15
Hei! (Opprettet egen tråd på dette, men spør her også).

Bruker CBM for første gang denne pp, og tok da eggløsningstest på morgenen som viser lav (ca. 6 dager til eggløsning i følge kalenderen jeg har brukt i mange år). Men i dag har jeg hatt ganske murringer/kramper akkurat som jeg kan få dagen før mensen, men er jo ca. en uke etter mensen og en uke før eggløsning? Noen som har erfart det samme? Burde vi ligge i dag selvom monitor viser lav? Den viser kanskje ikke forhøyning før i morgen uansett siden krampene startet i dag. Aldri lagt merke til eggløsningskramper tidligere så er litt i stuss her….
 
Jeg prøve monitor for første gang denne perioden. Fikk maks på dag 12 (i går) og var fortsatt maks i dag. Var hos legen tidligere i dag (skulle egentlig få el-sprøyte) og sjekket, og da hadde el akkurat vært. Så virker som monitoren er veldig presis!
 
Jeg prøve monitor for første gang denne perioden. Fikk maks på dag 12 (i går) og var fortsatt maks i dag. Var hos legen tidligere i dag (skulle egentlig få el-sprøyte) og sjekket, og da hadde el akkurat vært. Så virker som monitoren er veldig presis!
Den er presis. Har vært hos gyn på ul. Og ble konstatert El på max. Egget ble målt. Stemte.
 
Hm, jeg testet fortsatt lavt i dag. Til tross for betydelige kramper i går. Og fortsatt litt murringer i dag, men man får kanskje eggl kramper flere dager i forveien? Eller så plukker ikke monitor opp så godt mine svingninger siden det er første syklus jeg bruker den. Kan godt være det er noe helt urelatert også, men som sagt kan ikke huske å lagt merke til dette så langt i forkant tidligere… menmen, får bare ha is i magen å se. Er kanskje bra egget ikke er klart så tidlig også? (CD 12 om jeg forstår riktig at det er fra første mensdag).
 
Det kan og være at kroppen din har forsøkt på EL men ikke fått det til og at monitor derfor viser korrekt. At det er første syklus skal i utgangspunktet ikke ha spesielt mye å si. Har du strimler liggende kan du feks ta de parallellt og sammenligne likeheter og ulikheter
 
Det kan og være at kroppen din har forsøkt på EL men ikke fått det til og at monitor derfor viser korrekt. At det er første syklus skal i utgangspunktet ikke ha spesielt mye å si. Har du strimler liggende kan du feks ta de parallellt og sammenligne likeheter og ulikheter
Ja det kan være. Har vurdert det, men håper liksom jeg skal slippe å «styre» for mye også siden vi er bare i pp 2-3, og vi vil nok bruke litt tid på at det skal klaffe, da vi har et litt spesielt tilfelle. Så prøver å ikke få for mye forhåpninger og bli for mye investert for min egen psyke…Vi vet at det mest sannsynlig ikke vil klaffe før om en del måneder tidligst, men man har håpet selvfølgelig, så er vanskelig. Men om dette strekker ut så blir jeg nok å prøve litt mer seriøst med tappetafsing, strimler, temping og hele pakken:smiley-ashamed008:nailbiting: Håper vi har alderen med oss, selv om mannen sannsynligvis er relativt steril en stund til… Usj litt kjedelig at jeg allerede er så investert, da vi fikk mange kontrabeskjeder og trodde egnt dette skulle gå relativt fort i starten, så omstillingen er litt vanskelig for meg kjenner jeg.
 
Ja det kan være. Har vurdert det, men håper liksom jeg skal slippe å «styre» for mye også siden vi er bare i pp 2-3, og vi vil nok bruke litt tid på at det skal klaffe, da vi har et litt spesielt tilfelle. Så prøver å ikke få for mye forhåpninger og bli for mye investert for min egen psyke…Vi vet at det mest sannsynlig ikke vil klaffe før om en del måneder tidligst, men man har håpet selvfølgelig, så er vanskelig. Men om dette strekker ut så blir jeg nok å prøve litt mer seriøst med tappetafsing, strimler, temping og hele pakken:smiley-ashamed008:nailbiting: Håper vi har alderen med oss, selv om mannen sannsynligvis er relativt steril en stund til… Usj litt kjedelig at jeg allerede er så investert, da vi fikk mange kontrabeskjeder og trodde egnt dette skulle gå relativt fort i starten, så omstillingen er litt vanskelig for meg kjenner jeg.
Vi gikk inn med forventning om at det kom til å ta lang tid og for min del gav det mer ro i sjelen å kartlegge mine sykluser mest mulig - det gir rom for tolkning basert på målinger og ikke kun synsing om hva om hva hvis osv. - så tidlig som mulig, slik at prøveperiodene skulle føles mer overkommelige. Samtidig så var tankegangen at mest mulig data om mine sykluser gav mye grunnlag for svar på ulike ting jeg lurte på underveis. Jeg brukte forumet her mye og det hjalp. For min del tenker jeg det er en fordel å vite så mye som mulig om ståen i egen kropp dersom vi også etterhvert har behov for å oppsøke hjelp. Å kjenne på tappen er for min del helt uaktuelt ettersom det er en steril prosedyre i helsevesenet hvor usterile fingre ikke noe å gjøre (jeg er farget av å jobbe i helsen selv), men jeg vet at mange gjør det som en del av sin prøveprosess. Uansett hva du/dere velger å gjøre av diverse tiltak, så gjør det som føles riktig for deg/dere i deres prøveprosess. Jeg kartla mye før, under og etter og syntes etterhvert det ble veldig interessant og lærte mye om egen kropp på veien. Nå klaffet det fort for vår del men jeg hadde initielt innstilt meg på at det kom til å ta et års tid med prøving. I tillegg er det ikke sikkert det blir like lett å få flere barn, det er jo tross alt ingen garanti. På mange måter hadde det jo vært veldig fint om en bare kunne bestemt seg for når en skulle lage barn og vipps så ble man gravid. Det hadde hvertfall spart meg og mange andre for stresset som følger med en slik prosess. Poenget er uansett at kun du/dere vet hva som er fasit på hva som er riktig for dere å gjøre. Et tips som jeg syntes var greit og som mange andre også benytter er å skrive dagbok her inne. Da får en ofte luftet tanker og idéer på et og samme sted og her inne er det heldigvis mye støtte å finne. Ville også sagt at forum som Kvinneguiden er bare å holde seg unna for der blir en jo flådd om en skriver noe som helst. Lykke til skal dere uansett ha!
 
Jeg hadde aldri klart meg. Uten monitor. Jeg pleier å være høy 3 - 4dager max og så er det rett i MAx.
Jeg har sluttet å styre med graviditeten.
Jeg tar medisiner. Og håper bare at ting klaffe
 
Vi gikk inn med forventning om at det kom til å ta lang tid og for min del gav det mer ro i sjelen å kartlegge mine sykluser mest mulig - det gir rom for tolkning basert på målinger og ikke kun synsing om hva om hva hvis osv. - så tidlig som mulig, slik at prøveperiodene skulle føles mer overkommelige. Samtidig så var tankegangen at mest mulig data om mine sykluser gav mye grunnlag for svar på ulike ting jeg lurte på underveis. Jeg brukte forumet her mye og det hjalp. For min del tenker jeg det er en fordel å vite så mye som mulig om ståen i egen kropp dersom vi også etterhvert har behov for å oppsøke hjelp. Å kjenne på tappen er for min del helt uaktuelt ettersom det er en steril prosedyre i helsevesenet hvor usterile fingre ikke noe å gjøre (jeg er farget av å jobbe i helsen selv), men jeg vet at mange gjør det som en del av sin prøveprosess. Uansett hva du/dere velger å gjøre av diverse tiltak, så gjør det som føles riktig for deg/dere i deres prøveprosess. Jeg kartla mye før, under og etter og syntes etterhvert det ble veldig interessant og lærte mye om egen kropp på veien. Nå klaffet det fort for vår del men jeg hadde initielt innstilt meg på at det kom til å ta et års tid med prøving. I tillegg er det ikke sikkert det blir like lett å få flere barn, det er jo tross alt ingen garanti. På mange måter hadde det jo vært veldig fint om en bare kunne bestemt seg for når en skulle lage barn og vipps så ble man gravid. Det hadde hvertfall spart meg og mange andre for stresset som følger med en slik prosess. Poenget er uansett at kun du/dere vet hva som er fasit på hva som er riktig for dere å gjøre. Et tips som jeg syntes var greit og som mange andre også benytter er å skrive dagbok her inne. Da får en ofte luftet tanker og idéer på et og samme sted og her inne er det heldigvis mye støtte å finne. Ville også sagt at forum som Kvinneguiden er bare å holde seg unna for der blir en jo flådd om en skriver noe som helst. Lykke til skal dere uansett ha!
Tusen takk for tanker og råd! Hjelper mye å bare lufte hodet innimellom. Tror mye av stressmomentet mitt er at (så langt vi vet foreløpig) er det kun mannen som gjør at dette kan ta tid, og er så kjedelig om vi prøver mnd etter mnd om vi tror han produserer og at sjangsen er der, også får vi vite etter lang tid at kanskje alt har vært dødt hele veien.. Men er ikke vits å teste sædkvaliteten før etter sommeren uansett.. er så livredd for at vi prøver i et halvt år ++, med masse skuffelser, også kunne vi egentlig «spart» oss for det om vi visste han fortsatt er steril. Men for alt vi vet er ting oppe å går og alt som det skal nå også, men er det å ikke vite som gir det ekstra lille uroen og nedstemthet. Men prøver å ikke bekymre meg unødvendig også, men fikk nylig vite at det for noen få etter slike medisiner min mann har tatt at noen blir sterile for alltid, og da raste hele verden min.. Prøver å leve i håpet!
 
Last edited:
Tusen takk for tanker og råd! Hjelper mye å bare lufte hodet innimellom. Tror mye av stressmomentet mitt er at (så langt vi vet foreløpig) er det kun mannen som gjør at dette kan ta tid, og er så kjedelig om vi prøver mnd etter mnd om vi tror han produserer og at sjangsen er der, også får vi vite etter lang tid at kanskje alt har vært dødt hele veien.. Men er ikke vits å teste sædkvaliteten før etter sommeren uansett.. er så livredd for at vi prøver i et halvt år ++, med masse skuffelser, også kunne vi egentlig «spart» oss for det om vi visste han fortsatt er steril. Men for alt vi vet er ting oppe å går og alt som det skal nå også, men er det å ikke vite som gir det ekstra lille uroen og nedstemthet. Men prøver å ikke bekymre meg unødvendig også, men fikk nylig vite at det for noen få etter slike medisiner min mann har tatt at noen blir sterile for alltid, og da raste hele verden min.. Prøver å leve i håpet!
Skjønner godt at det er vanskelig å holde håpet i livet med en slik 'hump i veien' som spiller med i bildet, det er jo ingen tvil om at det er stressende. Jeg hadde nok også vært stresset og kjenner nok egentlig på stress innerst inne den dag i dag med å klare å bli gravid igjen siden jeg ønsker flere selv om jeg er veldig takknemlig for det ene barnet jeg har.

En solskinnshistorie er dog om en venninne av meg som ønsket seg barn da hun var tidlig i tjueårene. Det gikk ikke etter lang tids prøving og etter lang tids utredning viste det seg at mannen hennes var tilnærmet steril. De måtte til med IVF og fikk det heldigvis til med hjelp, men det tok lang tid og hun var sykemeldt lenge. Dette sto på under pandemien og som hun beskrev det selv var det kjempetung å sitte med det alene hjemme når alt var nedstengt. Hennes første ble født i mai 21 og hun har nå vært heldig å bli gravid med nummer to og har termin i juli 24. Dette også etter lang tid med IVF. Det er dog ingen tvil om at det det er både fysisk og psykisk belastende for enhver som står i det.
 
Skjønner godt at det er vanskelig å holde håpet i livet med en slik 'hump i veien' som spiller med i bildet, det er jo ingen tvil om at det er stressende. Jeg hadde nok også vært stresset og kjenner nok egentlig på stress innerst inne den dag i dag med å klare å bli gravid igjen siden jeg ønsker flere selv om jeg er veldig takknemlig for det ene barnet jeg har.

En solskinnshistorie er dog om en venninne av meg som ønsket seg barn da hun var tidlig i tjueårene. Det gikk ikke etter lang tids prøving og etter lang tids utredning viste det seg at mannen hennes var tilnærmet steril. De måtte til med IVF og fikk det heldigvis til med hjelp, men det tok lang tid og hun var sykemeldt lenge. Dette sto på under pandemien og som hun beskrev det selv var det kjempetung å sitte med det alene hjemme når alt var nedstengt. Hennes første ble født i mai 21 og hun har nå vært heldig å bli gravid med nummer to og har termin i juli 24. Dette også etter lang tid med IVF. Det er dog ingen tvil om at det det er både fysisk og psykisk belastende for enhver som står i det.
Solskinnshistorier er alltid fint, litt håp kommer alltid godt med. Er veldig takknemlig for at IVF ++ eksisterer, så om intet annet så er det hvert fall håp der. Selv om man så gjerne ønsker det skal skje av seg selv/naturlig. Tusen takk for historien, og jeg krysser fingrene masse for deg, og et søsken til lille!:Heartbigred
 
Back
Topp