Vi skravler videre i august.

"Mamma. Når skal vi egentlig begynne å forberede bursdagen min?
Og da mener jeg...." Han ser seg rundt i stua som på magisk vis er full av leker igjen etter at den var ryddet til min bursdag for en uke siden. Men det var visst ikke det han tenkte på.

"Og da mener jeg.... Pizzabollene!"

"Noen med pepperoni" , skyter søsteren inn.

"Åja.det var sant. Vi må få tak i pepperoni mamma. Jeg liker pepperoni."


Det går opp for meg under denne samtalen for et ansvar jeg har. Jeg er mor til disse ungene. Sammen med min mann er jeg ansvarlig for dem. Og for den bursdagen neste søndag.

Ja, vi må rydde stua for det skal være en del folk her. Men det viktige er. Vi må skaffe pepperoni. Vi må avklare hva det var han ville ha, pixzaboller med pepperoni, noen med kjøttdeig og noen med skinke tror jeg. Det er middagen altså.

Kaka vet jeg. Sjokoladekake med marsipan trekk og på et eller annet vis pokemon-pynt. En pokeball tror han. Vi får se.

Trolig muffins og gele, mannen lager kanskje sveler, farmor kjøper en marsipankake om vi vil eller ei og mamma baker trolig en rullekake med bringebærkrem, minimalt med sukker, pga diabetes

Og jeg husket pixzaboller. Men jeg hadde helt glemt at det var noe annet enn å steke et par pakker kjøttdeig.

Eldstemann blir altså snart ti år gammel. Jeg har snart vært mamma i ti år men inni meg er jeg fortsatt ei ungjente tror jeg. Hvordan kan jeg ta ansvar for tre barn og deres vel og ve?

Vel. Vi skal rydde stua så det blir plass til alle gjestene, finne frem bursdagsvoksduken og ha på det tre meter lange spisebordet. Jeg skal på et eller annet vis få pyntet en kake og huske å kjøpe pepperoni og skinke til pizzaboller til middag. Kan med fordel lages for mange fint å ha i fryseren til matpakker. Og gave. Men viktigst av alt for ham. Kos og kjærlighet og familie og slekt. Det betyr mye, så selskap skal vi ha.

Og på et merkelig vis så klarer vi nå å ta vare på dem, selv om vi føler oss inkompetent. Jeg lurte på det da vi tok ham med oss hjem fra sykehuset, lar de oss virkelig ta ham med oss hjem??? Jeg ante ikke da hva som lå forran meg, og det er nok like greit.

For å huske å skaffe pepperoni til Pizzabollene er nå faktisk ikke det vanskeligste.
 
Juliii skrev:
Tidligst september da, men er vandt med snøen kommer i Oktober eller sent i september [emoji28][emoji28]
Klikk for å utvide …
Vant til at det kanskje kommer noe slaps i november jeg...
 
Musemor med tre søte små skrev:
Jeg tror ikke man kan "finne en formel" (uansett hvor mye realist jeg er) for hvilken trening som er best for psyken.
Tror hva som hjelper en best varierer veldig fra person til person.
Løping fungerer veldig bra for meg, aerobic er veldig bra for det.
For meg derimot fungerer ikke aerobic i det hele tatt, heller den andre veien..
Man må rett og slett teste litt ut og finne ut hva som fungerer best for en selv
Klikk for å utvide …

Joda, men dette var altså fra en studie. Samtidig så er trening bedre enn ingen trening uansett type.
 
Sara skrev:
"Mamma. Når skal vi egentlig begynne å forberede bursdagen min?
Og da mener jeg...." Han ser seg rundt i stua som på magisk vis er full av leker igjen etter at den var ryddet til min bursdag for en uke siden. Men det var visst ikke det han tenkte på.

"Og da mener jeg.... Pizzabollene!"

"Noen med pepperoni" , skyter søsteren inn.

"Åja.det var sant. Vi må få tak i pepperoni mamma. Jeg liker pepperoni."


Det går opp for meg under denne samtalen for et ansvar jeg har. Jeg er mor til disse ungene. Sammen med min mann er jeg ansvarlig for dem. Og for den bursdagen neste søndag.

Ja, vi må rydde stua for det skal være en del folk her. Men det viktige er. Vi må skaffe pepperoni. Vi må avklare hva det var han ville ha, pixzaboller med pepperoni, noen med kjøttdeig og noen med skinke tror jeg. Det er middagen altså.

Kaka vet jeg. Sjokoladekake med marsipan trekk og på et eller annet vis pokemon-pynt. En pokeball tror han. Vi får se.

Trolig muffins og gele, mannen lager kanskje sveler, farmor kjøper en marsipankake om vi vil eller ei og mamma baker trolig en rullekake med bringebærkrem, minimalt med sukker, pga diabetes

Og jeg husket pixzaboller. Men jeg hadde helt glemt at det var noe annet enn å steke et par pakker kjøttdeig.

Eldstemann blir altså snart ti år gammel. Jeg har snart vært mamma i ti år men inni meg er jeg fortsatt ei ungjente tror jeg. Hvordan kan jeg ta ansvar for tre barn og deres vel og ve?

Vel. Vi skal rydde stua så det blir plass til alle gjestene, finne frem bursdagsvoksduken og ha på det tre meter lange spisebordet. Jeg skal på et eller annet vis få pyntet en kake og huske å kjøpe pepperoni og skinke til pizzaboller til middag. Kan med fordel lages for mange fint å ha i fryseren til matpakker. Og gave. Men viktigst av alt for ham. Kos og kjærlighet og familie og slekt. Det betyr mye, så selskap skal vi ha.

Og på et merkelig vis så klarer vi nå å ta vare på dem, selv om vi føler oss inkompetent. Jeg lurte på det da vi tok ham med oss hjem fra sykehuset, lar de oss virkelig ta ham med oss hjem??? Jeg ante ikke da hva som lå forran meg, og det er nok like greit.

For å huske å skaffe pepperoni til Pizzabollene er nå faktisk ikke det vanskeligste.
Klikk for å utvide …

Ja det er egentlig helt rart det der :)
Jeg har kjent på det samme selv, og skjønte ikke at de faktisk lot oss ta med ungen hjem fra sykehuset første gang. Det var jo komplett galskap! Høres ut som at han vil få en fin bursdag da :)
 
Å strikke med et tynt garn i dårlig lys er litt slitsomt. Jeg har fått til noen omganger til nå. Holder på med en klut med et mønster. Litt usikker på om det faktisk vil vises hva det skal være, men det finner jeg ut. Er nesten en prøvelapp dette. Jeg kjøpte like greit 6 nøster, så jeg kan lage flere :P
Å strikke fram å tilbake er forholdsvis kjedelig da, så jeg håper det går kjapt.
 
Sara skrev:
"Mamma. Når skal vi egentlig begynne å forberede bursdagen min?
Og da mener jeg...." Han ser seg rundt i stua som på magisk vis er full av leker igjen etter at den var ryddet til min bursdag for en uke siden. Men det var visst ikke det han tenkte på.

"Og da mener jeg.... Pizzabollene!"

"Noen med pepperoni" , skyter søsteren inn.

"Åja.det var sant. Vi må få tak i pepperoni mamma. Jeg liker pepperoni."


Det går opp for meg under denne samtalen for et ansvar jeg har. Jeg er mor til disse ungene. Sammen med min mann er jeg ansvarlig for dem. Og for den bursdagen neste søndag.

Ja, vi må rydde stua for det skal være en del folk her. Men det viktige er. Vi må skaffe pepperoni. Vi må avklare hva det var han ville ha, pixzaboller med pepperoni, noen med kjøttdeig og noen med skinke tror jeg. Det er middagen altså.

Kaka vet jeg. Sjokoladekake med marsipan trekk og på et eller annet vis pokemon-pynt. En pokeball tror han. Vi får se.

Trolig muffins og gele, mannen lager kanskje sveler, farmor kjøper en marsipankake om vi vil eller ei og mamma baker trolig en rullekake med bringebærkrem, minimalt med sukker, pga diabetes

Og jeg husket pixzaboller. Men jeg hadde helt glemt at det var noe annet enn å steke et par pakker kjøttdeig.

Eldstemann blir altså snart ti år gammel. Jeg har snart vært mamma i ti år men inni meg er jeg fortsatt ei ungjente tror jeg. Hvordan kan jeg ta ansvar for tre barn og deres vel og ve?

Vel. Vi skal rydde stua så det blir plass til alle gjestene, finne frem bursdagsvoksduken og ha på det tre meter lange spisebordet. Jeg skal på et eller annet vis få pyntet en kake og huske å kjøpe pepperoni og skinke til pizzaboller til middag. Kan med fordel lages for mange fint å ha i fryseren til matpakker. Og gave. Men viktigst av alt for ham. Kos og kjærlighet og familie og slekt. Det betyr mye, så selskap skal vi ha.

Og på et merkelig vis så klarer vi nå å ta vare på dem, selv om vi føler oss inkompetent. Jeg lurte på det da vi tok ham med oss hjem fra sykehuset, lar de oss virkelig ta ham med oss hjem??? Jeg ante ikke da hva som lå forran meg, og det er nok like greit.

For å huske å skaffe pepperoni til Pizzabollene er nå faktisk ikke det vanskeligste.
Klikk for å utvide …
Omg.. skriv dagbok..
 
Sylvanas skrev:
Å strikke med et tynt garn i dårlig lys er litt slitsomt. Jeg har fått til noen omganger til nå. Holder på med en klut med et mønster. Litt usikker på om det faktisk vil vises hva det skal være, men det finner jeg ut. Er nesten en prøvelapp dette. Jeg kjøpte like greit 6 nøster, så jeg kan lage flere :p
Å strikke fram å tilbake er forholdsvis kjedelig da, så jeg håper det går kjapt.
Klikk for å utvide …
Hva strikker du? :) og sett på lyset ;)
 
Sylvanas skrev:
Ja det er egentlig helt rart det der :)
Jeg har kjent på det samme selv, og skjønte ikke at de faktisk lot oss ta med ungen hjem fra sykehuset første gang. Det var jo komplett galskap! Høres ut som at han vil få en fin bursdag da :)
Klikk for å utvide …
Jentene har jeg ikke hatt den følelsen med. Om det er fordi jeg tross alt hadde barn fra før eller om det er fordi jeg jo ikke tok dem med hjem. Jeg var hjemme. Jordmor dro.

Med tredje var jeg såpass rolig og avslappet med kontroll at jeg klarte berolige den stakkars helsesøstra som hadde vakt i romjula og fikk melding om at jeg hadde født. Jeg hadde hatt oppfølging av jordmor, jenta var veid og hadde tatt igjen fødselsvekta, ammingen fungerte og jeg hadde ammet to barn før og visste at dette skulle gå bra. Slapp av. Du skal få slippe å komme på et hjemmebesøk nå. Helsesøsteren vi skal ha kan komme over nyttår. Det går fint.
Babyer går greit nå.

Men ansvaret for en tiåring.

Jeg fikser medisinering. Jeg ordner resepter og holder kontroll på opp og ned trapping av astmamedisin og noterer meg bak øret at det står at barn ved langvarig bruk bør følges opp med tanke på vekst. 7,5 år av 10 anses trolig som langvarig men etter at han ble stor tok det jo slutt på å veie og måle på helsestasjonen så det skal jeg ta opp med legen neste gang.

Jeg kjemper med og mot skolen og mobbing og for trivsel og gråter mine modige tårer for at han må gjennom denne dritten og kan ikke se ham i øynene og si det sikkert snart slutter, smertefull erfaring tilsier at disse opplevelsene vil prege livet hans. Bank i bordet så har skolens grep virket og det er ikke lenger så ille. Men han er preget og tolker ting i det lys.

Jeg funderer på hvor vi feilet, han kan ikke og vil ikke lære å sykle. Han eier ikke interesse for det. Søstera på 7,5 lærte det i fjor eller var det året før.

Jeg følger opp lekser og er glad for at han er faglig sterk, det gjør den delen enklere for oss alle.
Jeg støtter oppunder sosiale relasjoner og vennskap jeg ser er bra for ham, han har ikke mange venner men han har det greit.
Mellomste, der ser jeg noen år med mulige gnisninger, de er tre jenter i klassen som er en del sammen på fritiden. Hun var del av en trio i bhg også men det gikk bra. I denne trioen ser jeg klare utfordringer.
Eldstemann er roligere sånnsett.

Jeg oppfordrer til å lese, leke, gå ut, besøke noen og ikke bare glo i en skjerm.

Men ti altså. Tweens, between barn og teens. Vi har heldigvis noen år til tenårene enda, men merker at han ikke er et lite barn lenger.

Og det ansvaret er langt mer skremmende enn å ta vare på en baby.

De trenger jo bare pupp og rene bleier egentlig.
 
**Solsikka** skrev:
Omg.. skriv dagbok..
Klikk for å utvide …
Hva tenker du på?

Jeg er nok Deverre ganske notorisk dårlig på å følge opp dagbok, både den jeg jo faktisk har her en plass og de mer private.

Og akkurat nå innså jeg at du trolig mente at jeg burde skive dagbok i stedet for her.

Og da sier jeg bare.
Nei. Heldigvis er skrsvletråden åpen for skravling.
 
Last edited:
Sara skrev:
"Mamma. Når skal vi egentlig begynne å forberede bursdagen min?
Og da mener jeg...." Han ser seg rundt i stua som på magisk vis er full av leker igjen etter at den var ryddet til min bursdag for en uke siden. Men det var visst ikke det han tenkte på.

"Og da mener jeg.... Pizzabollene!"

"Noen med pepperoni" , skyter søsteren inn.

"Åja.det var sant. Vi må få tak i pepperoni mamma. Jeg liker pepperoni."


Det går opp for meg under denne samtalen for et ansvar jeg har. Jeg er mor til disse ungene. Sammen med min mann er jeg ansvarlig for dem. Og for den bursdagen neste søndag.

Ja, vi må rydde stua for det skal være en del folk her. Men det viktige er. Vi må skaffe pepperoni. Vi må avklare hva det var han ville ha, pixzaboller med pepperoni, noen med kjøttdeig og noen med skinke tror jeg. Det er middagen altså.

Kaka vet jeg. Sjokoladekake med marsipan trekk og på et eller annet vis pokemon-pynt. En pokeball tror han. Vi får se.

Trolig muffins og gele, mannen lager kanskje sveler, farmor kjøper en marsipankake om vi vil eller ei og mamma baker trolig en rullekake med bringebærkrem, minimalt med sukker, pga diabetes

Og jeg husket pixzaboller. Men jeg hadde helt glemt at det var noe annet enn å steke et par pakker kjøttdeig.

Eldstemann blir altså snart ti år gammel. Jeg har snart vært mamma i ti år men inni meg er jeg fortsatt ei ungjente tror jeg. Hvordan kan jeg ta ansvar for tre barn og deres vel og ve?

Vel. Vi skal rydde stua så det blir plass til alle gjestene, finne frem bursdagsvoksduken og ha på det tre meter lange spisebordet. Jeg skal på et eller annet vis få pyntet en kake og huske å kjøpe pepperoni og skinke til pizzaboller til middag. Kan med fordel lages for mange fint å ha i fryseren til matpakker. Og gave. Men viktigst av alt for ham. Kos og kjærlighet og familie og slekt. Det betyr mye, så selskap skal vi ha.

Og på et merkelig vis så klarer vi nå å ta vare på dem, selv om vi føler oss inkompetent. Jeg lurte på det da vi tok ham med oss hjem fra sykehuset, lar de oss virkelig ta ham med oss hjem??? Jeg ante ikke da hva som lå forran meg, og det er nok like greit.

For å huske å skaffe pepperoni til Pizzabollene er nå faktisk ikke det vanskeligste.
Klikk for å utvide …
Oj så mye dere serverer , ser vi har lite kaker
 
God morgen
Bursdagsfeiring på planen her i dag å jeg tror vi har litt lite kaker men shit au
 
Kengu skrev:
Oj så mye dere serverer , ser vi har lite kaker
Klikk for å utvide …
Pizzabollene er til middag og dette er familieselskap med rundt 20 gjester hvor flere er over gjennomsnittet glade i kaker og sunnmøringer er vi også. Farmor som kjøper kake kommer vi ikke utenom desverre. Det er ikke nødvendig. Min mor har med noe hun kan spise. Og ellers altså litt av hvert ja. Men det er en del folk også da.
 
Kengu skrev:
Hvorfor i all verden skal hun det IG hvorfor kommer du inn her for å skrive det ?
Klikk for å utvide …
Ikke alle som synes det skal være lov til å ha lange utgreiinger om det man tenker på i den skrsvletråden de selv uansett ikke liker å delta i. Ikke første gangen slikt påpekes om mine poster. Heldigvis gidder jeg ikke ta meg nær av det og elsker når andre skiver sånne :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp