Minisjansen
Glad i forumet
Oppdatering herfra! Var på ultralyd på tirsdag. Ble satt frem 4 dager, så er idag 18+1! Bare normale funn når jordmor gikk over anatomien. Eggbertine er aktiv og trives og utvikler seg som HUN skal, for det er visst ei jente jeg venter. Jeg som var skråsikker på at det er gutt. Har hatt følelse av at det blir gutt siden jeg fant ut av graviditeten i uke 8, og på privat ultralyd i uke 14 spurte jeg om det var mulig å si noe om kjønn Gynekologen var da veldig usikker, men skulle hun tippe mente hun det så an til å bli gutt.
Men på UL på sykehuset på tirsdag, med ei erfaren jordmor, var det ifølge henne ingen tvil om at det er ei jente. Veldig rart å gå så lenge og tenke på barnet i magen som gutt, og så plutselig omstille seg! Men jeg er kjempeglad uansett selvfølgelig. Gleder meg til å få ei lita tulle. Neste ultralyd er 16. september, så ikke lenge til. Dette er helt magisk, jeg føler jeg lever i en slags drøm. Klarer nesten ikke tro på at jeg skal ha barn, så noe i meg er fortsatt innstilt på at et eller annet kan gå galt. Men blir litt tryggere for hver uke som går, kjenner jeg
Gratulerer så mye med ei gulljente i magen! Er det ikke fantastisk? Nå kan du senke skuldrene litt og glede deg skikkelig. Har du begynt « redebyggingen» ? Jeg syns det er noe av det kjekkeste i ventetiden når man føler man kan stole på at det skal gå braOppdatering herfra! Var på ultralyd på tirsdag. Ble satt frem 4 dager, så er idag 18+1! Bare normale funn når jordmor gikk over anatomien. Eggbertine er aktiv og trives og utvikler seg som HUN skal, for det er visst ei jente jeg venter. Jeg som var skråsikker på at det er gutt. Har hatt følelse av at det blir gutt siden jeg fant ut av graviditeten i uke 8, og på privat ultralyd i uke 14 spurte jeg om det var mulig å si noe om kjønn Gynekologen var da veldig usikker, men skulle hun tippe mente hun det så an til å bli gutt.
Men på UL på sykehuset på tirsdag, med ei erfaren jordmor, var det ifølge henne ingen tvil om at det er ei jente. Veldig rart å gå så lenge og tenke på barnet i magen som gutt, og så plutselig omstille seg! Men jeg er kjempeglad uansett selvfølgelig. Gleder meg til å få ei lita tulle. Neste ultralyd er 16. september, så ikke lenge til. Dette er helt magisk, jeg føler jeg lever i en slags drøm. Klarer nesten ikke tro på at jeg skal ha barn, så noe i meg er fortsatt innstilt på at et eller annet kan gå galt. Men blir litt tryggere for hver uke som går, kjenner jeg
Det føles fortsatt veldig uvirkelig, Tør nesten ikke glede meg, for bak i hodet ligger alle tingene jeg har lest om svangerskap som brått tar slutt av ulike årsaker, selv om man har kommet seg forbi de 12 ukene hvor risikoen er størst. Nå har jeg pådratt meg forkjølelse, antakelig fikk immunfosvaret seg en knekk etter 3 uker med søvnmangel pga. rastløse bein, så håper det ikke eskalerer til noe mer alvorlig. Tror ikke det er korona, men hva vet vel jeg. Får håpe det går over iløpet av noen dager, ikke feber heldigvis.
når jordmor insisterte på at "dette er ei jente". Skal på ny ul 16. september, samme jordmor, så jeg føler jeg holder en liten knapp fortsatt på gutt her, følelsen slipper ikke helt taket, så skal spørre og grave etter kjønn da også.
Men er jo bare å hoppe i det!